Akkurat det å fullføre filmer er jeg ganske sta på. Jeg lever etter regelen at om jeg skal kunne kritisere noe, så må jeg ha sett det ferdig. For hvem vet om det kom en fantastisk avslutning på årets mest håpløse film? Kanskje dukker Meryl Streep opp etter 64 minutter og bare redder hele greia?
Selvfølgelig gjør hun ikke det. Meryl gjør aldri det. Men hvis jeg ikke hadde fullført filmene mine, så kunne jeg ikke vært sikker. Jeg måtte levd med en slags Schrödinger’s Meryl hele livet, og det orker jeg ikke. Så jeg ser ferdig, uansett hvor elendig det måtte være. Det positive med det, er jo at jeg med ganske god samvittighet kan sette sammen den listen du er i ferd med å lese nå. Alle filmene jeg har sett siden 1. desember 2021 kan dessverre ikke få plass i årets kalender, men noen er ekstra langt unna. La oss telle ned de ti dårligste filmene fra året som har gått.
10. Ambulance
Michael Bay er tilbake i velkjent stil. Forvent eksplosjoner, kjøretøy som slenges i alle slags retninger, konstant bevegende kamera og lite vekt lagt på logikk i fortellingen. På tross av gode skuespillere, så blir det for mange latterlige øyeblikk som tar deg ut av spenningen. Action-scenene er imponerende, men Bay klarer godt å distrahere deg med solid bruk av sitt nyeste leketøy; drone-kameraer som snurrer i alle slags retninger. 4/10
9. Fall
En slags overlevelses-thriller som egentlig har blitt bedre mottatt av publikum generelt enn meg, med 6,4/10 på IMDb.com. To venninner bestemmer seg for å klatre til toppen av et 600 meter høyt radiotårn, men setter seg fast på toppen og har ingen vei ned igjen. Dette konseptet burde fungert godt på meg, da jeg bokstavelig talt har hatt mareritt om en slik situasjon, men det er ikke nok fortelling her til en film. Dette er noe filmen har til felles med mange thrillere der karakterene er fanget på et begrenset sted gjennom hele spilletiden, men når det kombineres med irriterende dårlige valg, dårlig skuespill og dårlige effekter, så er det begrenset hva man kan få ut av det hele. 3/10
8. Cheaper by the Dozen
En remake av Steve Martin-filmen fra 2003, med Zach Braff og Gabrielle Union i rollene som to foreldre med 12 barn. Klassisk familiefilm i Disney-stil, med så negativt fortegn som mulig. Ingenting er feil, men ingenting er liksom riktig heller. Kanskje gøy for barn, men for voksne blir det kjedelig og umorsomt hele tiden. 3/10
7. The Bubble
Utvilsomt en av årets større skuffelser. Judd Apatow ble raskt et navn som betydde kvalitetskomedie for rundt 15 år siden, og her har han virkelig samlet et lag med veldig morsomme folk på rollelisten. I The Bubble blir vi med på filmproduksjon under pandemien, da dette crewet må isolere seg mens de spiller inn en dårlig actionfilm. Det som kunne vært et fint skråblikk på livet i boblen (som mange av oss fikk mer eller mindre kjennskap til i løpet av de siste par årene), faller dessverre gjennom pga det som føles som mangel på komisk timing. Karakterene prøver for hardt, på en måte. 3/10
6. Jurassic World: Dominion
Den tredje filmen i Jurassic World-serien, og den sjette filmen i hele Jurassic Park-franchiset. Hvorfor ikke lokke oss med tilbakekomsten til de originale skuespillerne Sam Neill, Laura Dern og Jeff Goldblum? Det kunne kanskje vært en god ide å lage denne filmen om til en såkalt Legacy-film (der man kombinerer forskjellige generasjoner av samme serie), men ikke hvis man slår den ideen sammen med så mange andre dårlige ideer. Som å ha mer fokus på noen forvokste insekter enn på dinosaurene som er sluppet ut i verden? Som å ha laget noen håpløse dinosaurer som tydeligvis kan jakte på et menneske som du «tagger» med en laserpenn? Som å ha noen skurker som kidnapper noen, flyr offeret til Malta slik at vi kan ha en action-sekvens der, før de flyr offeret til endestasjonen, som var et annet sted i USA?? Det er mye dumme greier i denne filmen… Noen fine dinosaurer drar litt opp. 3/10
5. Uncharted
Omsider kommer en filmversjon av spill-serien Uncharted, men dessverre er det mye som kan forbedres her. Tom Holland fungerer greit i hovedrollen, mens Mark Wahlberg ikke kan skryte på seg det samme i rollen som den eldre Sully. Kjemien mellom de to er ikke tilstede i det hele tatt. Historien tar mer eller mindre ulogiske steg for de fleste karakterene, og på det verste blir hullene i fortellingen skikkelig irriterende. Skuffende greier. 3/10
4. Moonfall
Tittelen forteller kanskje litt om at denne filmen er nokså sprø, men tro meg; konseptet er sprøere enn det du så for deg. Roland Emmerich har hatt noen suksesser, kanskje først og fremst Independence Day, mens andre katastrofefilmer som 2012 og 10000 BC (som ikke omhandler en katastrofe, men bare var en katastrofe) har blitt verre tatt imot. Moonfall har hvert fall en svært ambisiøs historie å fortelle, men for meg blir det for rare greier… 3/10
3. Big Gold Brick
Nok en film som har massevis av talentfulle folk involvert, både skuespillere og produsenter. Men som svart komedie feiler den grundig. For det meste skal komikken komme fra de absurde situasjonene hovedpersonen omgis med, hovedsaklig eksentriske karakterer og hans egen ustabile psyke som spiller ham puss. Problemet at hovedpersonen spilles av en mindre god skuespiller, og de konstante rare utviklingene blir etter hvert veldig trøttende. Når du har sett 90 minutter av dette, og innser at det nesten er 45 minutter igjen, så krever det viljestyrke å gjennomføre. 2/10
2. The Requin
Alicia Silverstone hadde sin storhetstid på 90-tallet, men er hentet inn for å være trekkplaster i The Requin (Requin betyr «hai» på fransk, hvis det var andre enn meg som lurte). Hun og mannen er på ferie i Vietnam, men da en storm uheldigvis skyller huset deres til sjøs, så blir det å slåss mot overraskende hevngjerrige og sinte haier. Hai-filmer har med rette fått et litt frynsete rykte (med unntak av Haisommer, såklart), og The Requin lever fint opp til det. I tillegg har filmen helt drøyt dårlige visuelle effekter. Ironisk nok så gjør disse elendige effektene at det nesten blir verdt å se filmen likevel. 2/10
1. Pursuit
Igjen, en film med det som vanligvis er flinke skuespillere. Emile Hirsch var helt genial i Into the Wild, og John Cusack har jo masse bra i filmografien! Men her håper jeg de har fått godt betalt, for dette er absolutt lavmål. Det er da også lett å merke at de ikke legger sjelen i rollene, akkurat. Begge fortjener likevel heder, ære og priser i sammenligning med Jake Manley, som deler hovedrollene med Hirsch. Hans karakter skal ikke være morsom, men er latterlig stort sett hele spilletiden. Her er alt dårlig. Manuset er klisjefylt og kleint, og action-scenene er støvsugd for fart og spenning, kun med sakte film-bilder uten stil igjen. Årets verste film. 1/10
I morgen kan vi heldigvis få starte på ferden mot de beste filmene året har bydd på!
denhoyefotograf.wordpress.com 