RSS

Månadleg arkiv: november 2010

De 10 dårligste kinofilmene 2010

Hei hei! Nå begynner julekalenderen min med nedtelling av årets beste filmer etter hvert å bli til en tradisjon. Javel, sier du, og spør hvor mange folk som må gjøre noe for at det skal regnes som en tradisjon. En, svarer jeg. Og i år som i tidligere år, så tjuvstarter jeg kalenderen med en liste over de dårligste filmene jeg har sett på kino i løpet av året, en nedtelling som begynner med minst verst og slutter med verst verst. Som vanlig finner jeg ut på slutten av året at jeg egentlig har vært rimelig fornøyd med de fleste filmene jeg har sett. Om det betyr at jeg er flink til å nesten bare se de gode filmene, eller om jeg er uhyre lite kresen, har jeg ikke bestemt meg for. Men nå begynner vi. Tjohei!

10. Four Lions

En av tre selvmordsbombere syntes faktisk at Muhammed-tegningene var litt morsomme.

En komedie om selvmordsbombere høres kanskje for svart ut. Og det er vel nettopp det det blir. Filmen begynner ganske greit, og gir oss en del morsomme situasjoner og karakterer. Men etter hvert sklir det ut i nesten kun slapstick. Og når filmen mot slutten lar både skyldige og uskyldige dø i allsalgs eksplosjoner, så passer det heller dårlig sammen med den tøysete følelsen som er satt opp.

Jeg er veldig glad i svart humor, men her ble det for svart, og for lite humor. Og humoren som var, blir jeg lei lenge før filmen faktisk er ferdig. Men den får poeng for å være original, og å ha en underholdende første halvdel.

Svak 5/10

9. Das Weisse Band

 

I am a zerious german boy. Let me tell you a long story.

Det kommer vel kanskje som en overraskelse at denne filmen havner på denne listen, og ikke i kalenderen. 7.9/10 på IMDb, nominert til 2 Oscar, blant annet Beste utenlandske film og regissert av den respekterte Michael Haneke. Jeg har bare sett en annen film av Michael Haneke. Det var den utrolig kjedelige og overtydelige Funny Games US. Og etter Das Weisse Band, er jeg slett ikke overbevist om at jeg bør respektere han noe særlig.

For jada, det ser flott ut. Det er bra skuespill, og det fanger sikkert opp både stemningen og tidsfølelsen fra merkelige Tyskland. Men selv om jeg husker at det handlet om noen mystiske dødsfall, så har jeg egenlig glemt ut hva som skjer i filmen, for den er så slitsomt saktegående og rett og slett kjedelig. Nesten 2,5 timer med gravalvorlige tyskere fra tidlig 1900-tall. Nei, det blir for mye.

Svaaaak 5/10

8. Predators

 

Ikke lag en oppfølger til dette…

Jeg hadde noen forhåpninger til den nyeste filmen i Predator-franchiset. En filmrekke som liksom ikke fikk blitt en trilogi en gang før den skulle suges inn i Alien vs. Predator-greiene. Og når Robert Rodriguez (Sin City, Planet Terror) plutselig var i produsent-rollen ble jeg enda mer optimistisk. Men når du ser rollelisten forstår du at det umulig kan leve opp til originalen fra 80-tallet. En film der han som spilte Apollo Creed i Rocky-filmene var pingla i gjengen. I denne nye versjonen har vi Adrien Brody, Eric Forman fra That ’70s Show og en mann med det snurrige navnet Mahershalalhashbaz Ali.

Til tross for noen fine action-scener, blir denne filmen lett å glemme. Jeg føler meg i hvert fall sikker på at det ikke fins noen som foretrekker den nye over originalen. Ingen jeg har lyst til å se film med, i det minste…

4/10

7. From Paris With Love

 

Tyst! Jeg ER ung og kul!

Enda en actionfilm fra hjernen til Luc Besson. Mannen som nylig gav oss den fantastiske Taken sliter med å forstå hva vi faktisk liker. John Travolta er vel en av de skuespillerne jeg syns funker aller minst som hardbarka. Ja, han kan dra i land en playboy-aktig bad guy, som i Pulp Fiction, Get Shorty eller Swordfish, for den saks skyld, men skikkelig hard? Stemmer bare ikke. Han prøvde seg som skurk i fjorårets The Taking of Pelham 123, og fungerer like dårlig som antihelten her.

Der Taken hadde en glimrende hevnhistorie, en skikkelig skuespiller i hovedrollen og skikkelig hardtslående action-scener, stiller From paris With Love opp med en latterlig klisjehistorie, desperate skuespillere som nekter å gi slipp på roller de burde slutte med og action-scener som er så overdrevne at det bare blir teit. Og tittelen er bare lov hvis du parodierer Bond-filmer. From paris With Love tar dessverre seg selv mer eller mindre seriøst.

Svak 4/10

6. The Last Airbender

 

"Hva brenner du, Slumdog Millionaire?" "Karrieren min."

Ryktene kom fra USA lenge før filmen ble satt opp på kino i Norge. Dette var en av de dårligste filmene noensinne. Siden jeg gikk inn med det i tankene, så endte den nok opp bedre i mitt syn enn den kunne gjort. En ting er i hvert fall klart: Shyamalan har mistet grepet. The Sixth Sense er en av favorittfilmene mine. Jeg er også stor fan av både Unbreakable og Signs. Jeg syns til og med The Village var ganske ok. Han er jo utvilsomt en teknisk flink regissør. Men at han fremdeles får lov å skrive sine egne manus etter The Happening er jo et mye mer interessant mysterium enn det vi fikk presentert i nettopp The Happening.

The Last Airbender har et utrolig dårlig manus. Det er det ingen tvil om. Det virker heller ikke som om Shyamalan har vært særlig kresen når det kommer til skuespillerprestasjoner. Hvis de har satt sammen de rette stavelsene, så trengs ikke noe særlig med verken følelse eller innlevelse. Og selv om det høres veldig spennende ut med kamp mellom folk som kontrollerer hvert sitt element, så klarer filmen lett å gjøre det kjedelig. Av alle mulighetene som åpnes, så velges nesten kun de enkleste løsningene.

I Shyamalans neste prosjekt, Devil, har han kun kommet opp med historien, og latt noen andre regissere. Hadde det vært opp til meg, hadde han gjort det motsatte. Uansett, The Last Airbender seiler lett inn som hans dårligste og kjedeligste film.

3/10

5. Valhalla Rising

 

One-Eye just realized he forgot the safety word.

En viking-film om den voldelige krigeren One-Eye (spilt av Mads Mikkelsen), som holdes som fange av noen andre vikinger, og brukes til gladiatorkamper. Han bryter seg fri, og slår seg sammen med noen kristne vikinger på en reise.

Denne filmen sanker alle poengene sine på at den ser helt fantastisk ut visuelt. Helt glimrende foto. Men, det skjer jo så og si ingenting! Mads Mikkelsen sin karakter er stum, men det betyr ikke at de andre står for mye snakking. Her er det helt stille for det meste av tiden, mens folk ser utover, innover, oppover og nedover. Av og til slåss noen, med ultravoldelige bilder. Men så går de igjen. Vi får nesten ingen informasjon. Ingen karakterer å bli kjent med eller identifisere oss med. Dette er den filmen jeg har hatt mest problemer med å holde meg våken gjennom i løpet av hele året. Og den er ikke lang, kun 93 minutter.

3/10

4. Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse

 

Ikke si det. Benedicte Adrian er rett bak meg, er hun ikke?

Som stor fan av i hvert fall de tre første seriene med Brødrene Dal, var jeg litt bekymret når jeg hørte om denne filmen. En filmatisering av et scene-show på Tusenfryd? Som ventet, så ble det ikke særlig bra. Trond Kirkvaag er med på storskjerm, og prøver å hjelpe de to andre med å komme seg hjem fra vikingtiden.

Humoren fungerer mye dårligere når det er på scene. Borte er de tørre ordspillene som jeg liker best. Igjen er det barre de mest tydelige vitsene, åpenbart siktet inn mot barn. I tillegg blir det ikke bedre av at de har kuttet vekk alt latteren fra publikum i etterarbeidet, sånn at det er masse merkelige pauser etter en del av replikkene.

I tillegg ser det ikke særlig fint ut med en flerkameraproduksjon på film. Det hadde nok kanskje vært bedre å ikke gi ut dette på kino i det hele tatt. Jeg foretrekker å huske tilbake til de gamle tv-seriene.

Svak 3/10

3. The Switch

 

Jason Bateman klarer ikke å huske hvorfor han sa ja til dette. Pengene var det ja. Pengene.

Uffameg. For en slitsom komedie. Jennifer Aniston begynner vi vel å bli vant med at skal være med i alle de kjedeligste romantiske komediene. Men at Jason Bateman, den geniale «straight face»-karakteren fra Arrested Development, skal fanges inn i sånne ting, er synd. Konseptet er at Jennifer skal få barn med en sæd-donor. Og så tar bestevennen Bateman og søler ut sæd-prøven. Og så tar han bare og bytter ut prøven med sine egne små soldater! Uten å fortelle Jennifer om det! Hahaaaa! Tipp om ungen ender opp med å ligne på bateman sin karakter? Både fysisk og psykisk! Hysterisk!

Det føles ikke som det er noe originalt i dette i det hele tatt, og alle involverte ser ut til å være klar over det. I tillegg er ikke vitsene særlig morsomme, og derfor er det ikke noen grunn til å se filmen lenger.

2/10

2. Kommandør Treholt og Ninjatroppen

 

"Fint å lene seg på en statue?" "Ja, bevares. Fint det."

En utrolig absurd komedie-aktig film om Arne Treholt, norsk ninja i kong Olavs tjeneste. Sammen med resten av ninjatroppen, beskytter Treholt oss mot skumlinger under den kalde krigen.

Det som redder dette fra bånnkarakter er mest Trond-Viggo Torgersen i rollen som kong Olav. Han er helt fantastisk, og det er nesten verdt å se filmen bare på grunn av ham. Men resten av filmen er bare veldig rar. Det er vanskelig å forstå hvordan de tenkte seg dette. Det ser lavbudsjett-aktig ut, men åpenbart med vilje. Humoren er en blanding av å sette disse fiktive karakterene inn i ekte historiske hendelser, og bare helt vilt tilfeldige ting. Men det fungerer dessverre ikke. At en person er rar, gjør ikke at han automatisk blir morsom.

Jeg er tilhenger av galskapshumor, og alt det absurde Monty Python har kommet opp med, men dette her gikk enten langt over hodet på meg, eller så falt det helt flatt. Og om det er meningen at det skal gå an å engasjere seg i historien, så er det i hvert fall helt umulig.

2/10

1. Kurt Josef Wagle og Legenden om Fjordheksa

 

Hvorfor ler du ikke? Ser du ikke den psykisk utviklingshemmede nordlendingen i badekaret?

Jeg har aldri vært noen fan av disse karene her. Kill Buljo var ikke morsom. Død Snø var et kult konsept, men komidelen var også der veldig lite morsom. Og denne mockumentary’en var heller ikke morsom. Den er teit. De har tidligere sagt at de har hentet inspirasjon fra filmer som Airplane! og lignende, men det kan jeg ikke se igjen i humoren. Her går det mest i underbukse-humor og dårlige ordspill.

Det eneste lyspunktet i filmen er Kristoffer Joner, som spiller en pedofil lærer. Han har noen små artige øyeblikk. Ellers er dette bare sorgen, og nok et bevis på at kulturforskjellen er for stor mellom nord og sør til at jeg skal synes dette er morsomt. Jeg kårer det til den dårligste kinofilmen jeg så i 2010.

Svak 2/10

Heldigvis har jeg altså unngått rene 1/10-filmer i år, så det er jo fint å tenke på på sene høstkvelder. I morgen kommer jeg tilbake med den 24. beste filmen fra kinoåret 2010. Håper du er tilbake da!

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2010 in Film, Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Filmliste 2010

Her følger en liste over alle filmene jeg har sett på kino i 2010. For de som har lyst til å være med å tippe på hvilke filmer jeg har på topp fire i kalenderen, så vil denne listen bli et nyttig hjelpemiddel. Kanskje jeg ikke så akkurat den filmen du hadde tenkt å tippe? Kanskje du hadde glemt ut noen filmer fra året som har vært? Mye kan skje. Uansett, her følger alle filmene som kan ende opp i årets julekalender:

The A-Team

Alice in Wonderland

The American

Armadillo

Avatar

Brothers

Brødrene Dal og Vikingsverdets Forbannelse

Buried

Clash of the Titans

Crazy Heart

Date Night

Daybreakers

Edge of Darkness

En ganske snill mann

En helt vanlig dag på jobben

The Expendables

Fantastic Mr. Fox

Fish Tank

Four Lions

Fritt Vilt III

From Paris With Love

The Ghost Writer

Green Zone

Hot Tub Time Machine

I Love You Phillip Morris

The Imaginarium of Doctor Parnassus

Inception

Invictus

Iron Man 2

The Karate Kid

Keeper’n til Liverpool

Kick-Ass

The Kids Are All Right

Kikkerdril

Kommandør Treholt og ninjatroppen

Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa

The Last Airbender

Lebanon

The Lovely Bones

The Men Who Stare at Goats

Moon

New York, I Love You

Nokas

The Other Guys

Precious

Predators

Prince of Persia: The Sands of Time

Un Prophete

Red

The Road

Robin Hood

The Runaways

Salt

Scott Pilgrim vs. The World

She’s Out of My League

Sherlock Holmes

Shutter Island

Snøhulemannen

The Social Network

The Switch

Sykt Lykkelig

Tomme Tønner

Triage

Trolljegeren

Up in the Air

Valhalla Rising

Wall Street: Money Never Sleeps

Das Weisse Band

Youth in Revolt

69 titler i alt. Det kan være jeg ser noen flere i løpet av desember, og da vil listen oppdateres. Om noen av disse nye filmene sniker seg inn i kalenderen, vil jeg sannsynligvis gi beskjed om det på forhånd. Ha en fin letetur, og husk å ha min filmsmak i hodet!

 
3 kommentarar

Posta av den november 30, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , ,

Årets nye tv-serier: Hva bør du se?

I år har jeg begynt å se på en hel bråte med nye serier fra den andre siden av Atlanterhavet. Og selv om de beste seriene etter hvert vil få ryktet sitt spredd, så syns jeg det er på sin plass å gi deg beskjed om hva som faktisk er, eller har potensiale til å bli, skikkelig bra. Så kan nettopp du for en gangs skyld være den overlegne drittsekken som skryter av at du har følgt med på den serien siden den begynte, og ikke bare har slengt deg med strømmen som en annen anti-laks i gytetiden.

I tillegg til disse seriene, vil jeg absolutt anbefale det utrolig festlige norske programmet Radioresepsjonen på TV. Klukkbart i aller høyeste grad!

Rubicon

http://www.imdb.com/title/tt1389371/

Antall episoder sendt: 13

Antall episoder igjen av sesongen: 0

Kanal: AMC

Jeg begynte på denne serien med en god del skepsis, til tross for at det kom fra samme  kanal som kvalitetsseriene Mad Men og Breaking Bad. For med unntak av James Badge Dale (kjent fra The Pacific og 24) var det en rekke ukjente fjes, og de første episodene holdt et veldig bedagelig tempo. Men det varte ikke lenge før tempoet var det jeg likte aller best med serien. Den tar seg tid til å bygge opp ting grundig, sånn at når det utover i sesongen begynner å skje mer dramatiske ting, så kjenner du karakterene veldig godt. Det er sånn det blir engasjerende spenningsscener av. Og så skader det jo heller ikke at det ikke finnes et eneste svakt ledd blant skuespillerne.

Serien dreier seg om etterretningsbyrået API, og de som jobber der. De har den tunge jobben med å lete gjennom alle dokumentene etter spor for å finne ut hvor terrorister skal slå til neste gang. De er eksperter på hemmelige koder, mønstre og lignende. I tillegg må hovedpersonen Will Travers (Dale) finne ut av hvorfor mentoren hans drepte seg selv.

Rubicon dummer seg ikke på noen måte ned for publikum, og det gjør at vi egentlig er like uvitende om hva som foregår og sammenhengene i det hele som karakterene i serien. Det er noe jeg setter pris på. I de første episodene følte jeg det meste foregikk over hodet på meg, men sakte men sikkert får vi nye hint, og nå, som jeg har sett den ferdig, er det kanskje den beste nye serien i år.

Dessverre er Rubicon ferdig, det ble med den ene sesongen. Men det er en usedvanlig bra sesong, så fans av konspirasjons-thrillere bør kjenne sin besøkelsestid.

Terriers

http://www.imdb.com/title/tt1493239/

Antall episoder sendt: 12

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: FX

To kamerater driver et privatetterforskningsbyrå, men involveres i en større sak der kameraten til den ene tar «selvmord» ved overdose. De bestemmer seg for å ta hevn, men det kan virke som om det er viktigere folk enn de hadde trodd som drar i trådene på toppen. Samtidig sliter begge med sine problemer i kjærlighets- og familieliv. Hovedrollene bekles av Donal Logue og Michael Raymond-James, to stykker film- og tv-nerder vil kjenne igjen fra henholdsvis Blade og True Blood, uten at det handler noe særlig om vampyrer i denne serien.

Terriers balanserer perfekt mellom humor og alvor. Logue og James har veldig god kjemi, og de morsomme dialogene flyter lett. Samtidig er de begge solide skuespillere, og gir det hele en skikkelig tyngde når det trengs. Det blir en slags blanding mellom sesongbasert og episodebasert historie, siden de tar forskjellige saker, men til stadighet kommer tilbake til de sentrale problemene som driver serien framover.

Med en episode igjen av sesongen, er det liten tvil om at dette er kvalitets-tv. Noen ganger klikker bare ting sammen, og dette er en serie som griper deg, og holder på oppmerksomheten, gjennom både dramatikken og småpratet. For øyeblikket er det usikkert om det kommer til å komme en ny sesong. Men jeg skal utvilsomt følge med om de lager flere episoder om disse to karene.

The Walking Dead

http://www.imdb.com/title/tt1520211/

Antall episoder sendt: 5

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: AMC

AMC slår til igjen, og har altså to av årets beste nye serier. De setter seg virkelig i respekt hos meg, og seiler opp sammen med HBO som en av kanalene som nesten kun har laget kvalitetsserier. The Walking Dead er, som navnet antyder, en zombie-serie. Det har ikke jeg sett før, og jeg merker jeg har savnet det. Jeg er stor fan av zombie-filmer, og det var på høy tid at de tok steget inn i tv-verdenen. Serien er basert på en tegneserie, eller grafisk roman, om du vil. Den første episoden ble regissert av Frank Darabont, mannen bak såpass gode filmer som The Shawshank Redemption og The Green Mile.

En postapokalyptisk verden er en fantastisk plass for å lage dramatiske situasjoner og interessante karakterer. Vi har familier som finner hverandre, mister hverandre. Den velkjente problemstillingen med folk i gruppen som blir bitt, osv. I tillegg er zombiene en fin blanding av fysisk sminke og effekter, og de ser usedvanlig bra ut. Noen av spenningsscenene i denne serien er blant de mest intense jeg har sett innen sjangeren.

Serien er allerede fornyet med en sesong til, noe som betyr 13 nye episoder, sannsynligvis en gang neste år.

Boardwalk Empire

http://www.imdb.com/title/tt0979432/

Antall episoder sendt: 12

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: HBO

Dette er en storsatning fra HBO om Nucky Thompson, en politisk leder i Atlantic City i 1920-årene. Alkohol blir forbudt, uten at det stopper alkoholsalg eller -handel. Serien følger begge sider av loven i denne kaotiske tiden i USAs historie. Nucky er basert på en ekte person, og møter mange historiske personer i serien, for eksempel den legendariske gangsteren Al Capone.

Serien har ikke overbevist meg helt i løpet av den første sesongen, men historien er interessant, og med jevne mellomrom glimter den til med genialitet. Dessuten er det helt på sin plass å endelig ha Steve Buscemi i en hovedrolle. Han spiller som alltid veldig godt. Den første episoden ble i tillegg regissert av Martin Scorsese, noe som ikke akkurat trekker ned kvaliteten. Scorsese har også ytret interesse om å regissere flere episoder om serien fortsetter.

Det gjør den, for HBO har allerede fornyet serien med en sesong til.

Hawaii Five-0

http://www.imdb.com/title/tt1600194/

Antall episoder sendt: 10

Antall episoder igjen av sesongen: 12

Kanal: CBS

Her har vi en serie som kanskje kan minne litt om Pacific Blue. En politiserie satt til et konstant sommerlig klima og med en utrolig catchy kjenningsmelodi. Men selv om hawaii Five-0 definitivt er en slags guilty pleasure, så stikker den en god del dypere enn Pacific Blue, som nå nærmest kun har nostalgi-effekt.

Jeg ble i første episode overrasket over hvor storslått action-scenene var. Det har til en viss grad fortsatt, samtidig som de har fått noen gode skuespillere med. Scott Caan er glimrende som den alltid klagende «Dano», også er det koselig med gjensyn med Daniel Dae Kim (fra Lost). Og i tillegg til å klare å gi meg engasjerende action-historier, så har de til og med vartet opp med et og annet mellom-menneskelig øyeblikk.

Serien er jo en nytenkning av en serie med nesten samme navn fra 1968 (Den gamle het Five-O med bokstav i stedet for tall). Jeg har sett veldig lite av den gamle, men kjente likevel igjen den gjengående replikken «Book ’em, Dano!» når den dukket opp i slutten av en episode. Serien er jo gjennomført episodisk, så om du har lyst på en historie som utspiller seg over en hel sesong, er ikke dette serien for deg. Men jeg kommer til å se på, helt til de ikke klarer å engasjere meg lenger.

Blue Bloods

http://www.imdb.com/title/tt1595859/

Antall episoder sendt: 9

Antall episoder igjen av sesongen: ?

Kanal: CBS

Til sist kommer nok en episode-basert serie. I hvert fall har det vært det stort sett til nå, med noen små hint om en større historie som kanskje kommer. Serien handler om en familie med tre generasjoner politimenn. Bestefaren er pensjonert og faren er politisjef i New York. Han har to sønner i politiet og en datter som er advokat. I tillegg viser det seg etter hvert at han hadde en tredje sønn, såklart også politimann, som ble drept i tjeneste. Så de er altså en familie fylt med politimenn, derav navnet Blue Bloods.

Her snakker vi nærmest om et stjernecast. Tom Selleck som politisjefen, kanskje mer kjent her i Norge som bartekjæresten til Monica i Friends. Donnie Wahlberg (broren til Marky Mark) og Bridget Moynahan er to andre som kommer til fra filmens verden, og spiller solid i hver eneste episode.

mange av episodene avsluttes rundt middagsbordet, der familien diskuterer mer eller mindre viktige etiske problemer rundt politiyrket. Det blir vanligvis en blanding av litt belærende og effektivt. Uansett, serien fungerer bra, og med tegn i kulissene til at den avdøde broren var innblandet i en hemmelig organisasjon innad i politiet, så kan dette bli desto mer interessant. Men er du lei av CSI og lignende, så kan dette gi et friskt blikk på politiseriene.

Håper du fant noe interessant, og lykke til med tv-tittingen! Og så er det bare å følge med på bloggen framover, for nå setter jeg i gang med årets julekalender. Årets beste film skal kåres, og du kan få være med og tippe hvilken det blir!

 
2 kommentarar

Posta av den november 29, 2010 in skryt, tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,