RSS

Stikkordarkiv: johnson

Julekalender 2018: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

4. Star Wars: Episode VIII – The Last Jedi

Regi: Rian Johnson

Manus: Rian Johnson

Med: Daisy Ridley, Adam Driver, John Boyega, Mark Hamill, Carrie Fisher, Oscar Isaac, Domhnall Gleeson, Kelly Marie Tran og Laura Dern.

Land: USA

Spilletid: 152 min.

Premiere: 13.12.17

Den siste episoden i Star Wars-universet er altså den åttende i rekken, og den andre filmen i den nye trilogien med filmer som startet med The Force Awakens i 2015. Den originale trilogien ble gitt ut mellom 1977 og 1983, mens den neste trilogien kom ut mellom 1999 og 2005. Denne gangen står Rian Johnson bak regi og manus. Han lagde sin første langfilm med Brick tilbake i 2005. I tillegg har han laget svindler-filmen The Brothers Bloom, og den ganske fiffige tidsreisethrilleren Looper. For de som liker TV-serier bedre, så kan han slå i bordet med regien på noen episoder av Breaking Bad.

General Leia Organa (Fisher) organiserer en flukt fra The First Order, og blir forskrekket når hun finner ut at de som jakter på dem kan spore dem gjennom hyperspace. De har ingen måte å rømme fra overmakten, og følget med skip ser ut til å være dømt til å bli skutt ned ett etter ett. Samtidig kommer Rey (Ridley) frem til Luke (Hamill) på den avsidesliggende øya på Ahch-To for å be ham lære henne om Kraften. Han nekter, på tross av nyheten om at Kylo Ren (Driver) har drept sin far, og Lukes beste venn, Han Solo. Rey klarer etter hvert å overtale ham til å trene henne, og reiser så for å konfrontere Kylo Ren og hans herre, Snoke (Andy Serkis).

the last jedi.jpg

Så var vi her igjen. Det er få filmserier som skaper like mye forventninger hos meg som Star Wars, og stemningen legger seg ikke akkurat etter at forrige episode (The Force Awakens) var så bra som den var (den tok 1. plass i kalenderen 2016). Men The Force Awakens fikk også mye kritikk, hovedsaklig for å gå stegene fra den første filmen om igjen, men også fra tullebukker som slet med å akseptere en kvinne i hovedrollen og en svart stormtrooper. The Last Jedi har, så vidt jeg kan forstå, splittet fansen enda litt mer enn forrige film. Her er det folk som påstår at filmen er feministisk og multikulturell propaganda, og andre igjen som ikke er fornøyd med at filmen ikke følger historien som er lagt i bøker som er skrevet som utvidelse av filmuniverset.

Jeg skal ikke påstå at The Last Jedi er en perfekt film, for det er den ikke. Det finnes enkelte logiske brister, og til tider kan det være noen litt unødige vitser som føles tvunget inn. Men de gode delene overdøver lett de jeg har problemer med.

Visuelt er kanskje dette den mest imponerende filmen i serien. Effektene blir såklart bedre og bedre, av den enkle grunn at det legges massive mengder penger inn i dem. Men jeg syns at filmen bygger fint videre på design-konsepter vi har sett tidligere, på alt fra kostymer og romskip til forskjellige vesener vi møter på de ulike planetene. Kinematografien er passende til det storslåtte uttrykket vi er vant til med Star Wars. Her handler alt om de store, episke øyeblikkene, enten det er ute i rommet eller nede på en av planetene. Mineralplaneten Crait, som du ser på bildet over, virker som å være en fargebasis for filmen, med den skarpe rødfargen som går igjen, for eksempel også i Supreme Leader Snokes tronerom.

Actionsekvensene er gripende. Vi får dramatiske romkamper og en nydelig koreografert lightsaberduell. Vi får også et hyperspace-øyeblikk som skiller seg ut fra alt annet vi har sett i serien til nå, og som målbandt hele kinosalen jeg satt i.

Skuespillet er også solid, men det er gjerne å forvente at for eksempel Mark Hamill skal kunne gå inn i Luke-karakteren ganske greit. Jeg setter pris på hvordan de har utviklet karakteren hans og gitt ham muligheten til å gjøre feil. Adam Driver er fremdeles meget bra som antagonisten Kylo Ren, og også her liker jeg at karakteren har grunnleggende feil, som gjør at han mister kontrollen over temperamentet. Det er selvsagt nokså vemodig å se Carrie Fisher levere sin siste tolkning av Leia før hun gikk bort, men hun gjør ikke skam på karakteren sin, tvert imot.

For de som setter pris på morsomme dyre-sidekicks, så får vi en ny variant i porgene. Disse små fuglene fungerer godt som komiske innslag, og trer inn i rekken med mer eller mindre søte dyr som lager krøll for karakterene.

The Last Jedi ble nominert for Oscar i kategoriene Beste Visuelle Effekter, Beste Filmmusikk, Beste Lydmiks og Beste Lydredigering, men vant ingen av dem. Likevel har vi altså igjen en Star Wars-film som gav meg det jeg ville ha: En utvidelse av kjente karakterer, storslåtte øyeblikk, fargesprakende fortellinger på fjerne verdener og episke dueller mellom godt og ondt.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,2/10 (431 874 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 91% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project (5)

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2 (7)

Martin: Deadpool 2 (7) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Hereditary (6)

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 (7) – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2 (7)

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 (7) – The Florida Project (5)

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project (5)

Og da har vi altså avslørt den første poenggivende filmen i årets konkurranse. Jeg hadde trodd på flere tips på The Last Jedi, spesielt siden The Force Awakens tok førsteplassen for to år siden. Dagi, DenFattigeMann, Inge, Martin, Miranda og Toejam hadde filmen med, og sanker dermed offisielt ett poeng og er i ledelsen.

Samtidig ødela The Last Jedi håpet til Kim og HKH om fire riktige, og nå er det rett og slett ingen som har mulighet på fire riktige lenger. Neste mål blir da tre riktige, og der er det fremdeles ni stykker som er med i dansen. Spenningen lever!

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 20, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

22. Anomalisa

Regi: Duke Johnson og Charlie Kaufman.

Manus: Charlie Kafuman, basert på hans eget teaterstykke.

Med: David Thewlis, Jennifer Jason Leigh og Tom Noonan.

Land: USA

Spilletid: 90 min

Premiere: 08.01.16

Først en avklaring: Anomalisa ble ikke satt opp på vanlig kino i Norge, men ble vist på Cinemateket. Der viser de stort sett hver uke enten en eldre klassiker, eller en ny film som ikke blir satt opp på kino. De gamle jeg eventuelt skulle se blir ikke med i konkurransen, mens de nye får en sjanse.

Regissøren Duke Johnson er et nokså ubeskrevet blad, men til gjengjeld er Charlie Kaufman muligens en av de mest profilerte manusforfatterene i Hollywod. Som traileren minner oss på, står han bak noen av de mest fantasifulle filmene fra de siste årene. Being John Malkovich, Confessions of a Dangerous Mind, Eternal Sunshine of the Spotless Mind og selvfølgelig Adaptation, en nærmere genial meta-film om en manusforfatter kalt Charlie Kafuman som prøver å skrive en film basert på en bok. Det at det står Kaufman på en film gir etter hvert høye forventninger om originalitet.

anomalisa.jpg

Den ensomme kundeservice-eksperten Michael Stone (David Thewlis) reiser til Cincinnati for å promotere boken sin. Han sliter med å relatere til andre mennesker, og for ham har de alle samme ansikt og stemme. Men så treffer han to kvinner på hotellet, og blir fascinert av Lisa (Leigh). Hun har lav selvtillit, men Michael insisterer på at hun er noe helt unikt, og de starter en affære sammen.

Anomalisa må være en av de mer seriøse dukkefilmene noensinne laget, og det fungerer overraskende bra. Selve dukkene ser rimelig realistiske ut, og filmen kan ved hjelp av dukkene på en enkel måte vise oss hvordan hovedpersonen ser resten av verden som like mennesker. Alle karakterene i filmen har samme ansikt (og stemme, levert av Tom Noonan), med unntak av Michael og Lisa.

I tillegg får vi ting du sjelden har sett i en dukkefilm, som en romantisk og realistisk sex-scene (nei, Team America teller ikke…) og forstyrrende mareritt-skildringer. Det hele er oppfinnsomt og fint filmet, og historien bekrefter også at Charlie Kaufman fremdeles kan skrive en gode, personlige historier.

Anomalisa ble nominert til Oscar for Beste animerte film, og var den første filmen med 17 års aldersgrense som ble nominert i den kategorien. Den ble også nominert til en Golden Globe, og fem Annie Awards (animasjonsfilmens Oscar). Vant overraskende nok ingen av dem.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (37 401 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 6/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 4, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

19. Godzilla

Regi: Gareth Edwards

Manus: Max Borenstein og Dave Callaham.

Med: Aaron Taylor-Johnson, Ken Watanabe, Bryan Cranston, Elizabeth Olsen og Juliette Binoche.

Land: USA/Japan

Spilletid: 123 min

Premiere: 16.05.14

Godzilla har vært en av de mest kjente figurene fra japansk populærkultur siden den dukket opp i sin første film i 1954. Opprinnelig tenkt på som en metafor for atomvåpnene som bare 9 år tidligere hadde ødelagt Hiroshima og Nagasaki, og atom-aspektet har fulgt tett ved monsteret de neste 60 årene. I 1998 kom den første amerikanske versjonen, til elendige kritikker. Storfilm-regissør Roland Emmerichs visjon fikk slakt over hele linja, selv om 11-årige meg ikke helt så problemet. Ved senere gjensyn har jeg innsett at det kanskje ikke er helt på nivå med annen kvalitetsfilm… Uansett, den dårlige mottakelsen gjorde at Godzilla-fenomenet ble lagt på is i statene en stund, før vi nå i år endelig fikk et nytt møte med kjempeøglen. Dene gang var det regissør Gareth Edwards som fikk sjansen, etter at han viste hva han kunne gjøre i sin lavbudsjetts-monsterfilm passende titulert Monsters.

Joe Brody (Cranston) befinner seg i Japan på et atomkraftverk i 1999. Ved mystiske omstendigheter blir kraftverket ødelagt. Joe trekker seg tilbake, og blir besatt ved tanken på å finne sannheten bak ulykken. 15 år senere blir sønnen Ford (Taylor-Johnson), nå voksen og marinesoldat, tvunget til å hjelpe ham. Sammen blir de vitne til gjenvåkningen av en enorm trussel til hele menneskeheten, og det viser seg at den eneste løsningen kan være å slippe løs en like stor trussel som motvekt, nemlig Godzilla.

Good choice.

Good choice.

Jeg skal ikke stikke det under en stol: Det er ikke vanntett manus her. Skuespillet er variabelt, men stort sett bra. Bryan Cranstons noe reduserte rolle i forhold til hva du kunne forvente fra traileren er nok det beste på den fronten, men Taylor-Johnson gjør det godt, og ikke-tvilling Elizabeth Olsen er en fire-fem steg foran søstrene sine. Det japanske alibiet Ken Watanabe er også et trygt kort å falle tilbake på når du trenger en asiatisk mann i en birolle i action-filmen din (se Batman Begins, Inception).

Men det Gareth Edwards er vanvittig god på, er å skape følelsen av størrelse. Godzilla er nærmest perfekt, og ikke en oppgradert versjon, men herlig likt den gode gamle japanske versjonen. Jeg liker også måten de har dratt inn andre monstre her, sånn at vi slipper den unaturlige motsetningen mellom kjempemonsteret Godzilla og mennesker. I stedet blir menneskene hjelpeløse tilskuere som desperat prøver å påvirke noe som er helt ute av kontroll. Du kan si hva du vil, men enorme skrekk-skapninger som slåss på liv og død mens de knuser seg gjennom storbyer er noe av det mest cinematiske jeg vet om, og det gjør seg utrolig bra på lerretet.

Jeg syns historien er godt lagt opp, visuelt ser det som sagt glitrende ut, og med flere intense spennings-øyeblikk er dette en selvsagt film i årets kalender. En film som kan ta opp konkurransen med fjorårets fantastiske Pacific Rim! Når det gjelder regissør Edwards, så er visstnok hans neste prosjekt en Star Wars-spin off som kommer ut i desember 2016. Skal bli spennende å se om han klarer å la vær å putte noen svære monstre i den…

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.6/10 (215 889 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 3

Dagbladet: –

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 2. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

23. Kick-Ass 2

Regi: Jeff Wadlow

Manus: Jeff Wadlow, basert på en tegneserie av Mark Millar og John Romita Jr.

Med: Aaron Johnson, Chloë Grace Moretz, Christopher Mintz-Plasse og Jim Carrey.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 103 min.

Premiere: 23.08.13

Den andre innslaget i serien. Følger opp etter en overraskende hit fra 2010 (kom på tredjeplass i kalenderen), fylt med gladvold, humor og superheroisme på lavt nivå. Den første filmen var også et deilig avbrekk i Nicholas Cages rekke av elendige prestasjoner i forferdelige filmer. Dessverre følger av naturlige årsaker (spoilers for deg som ikke har sett den første ennå) ikke Cage sin karakter med til denne filmen.

Etter at verden fikk seg en smak på ekte superhelter i den første filmen, har trenden blitt et faktum. Maskerte helter og hevnere har dukket opp bak envher busk, mens Kick-Ass (Johnson) og Hit Girl (Moretz) selv prøver å tilpasse seg et liv som vanlige skoleelever igjen. Men trangen til å superhelte kan fort bli for stor. Når Red Mist (Mintz-Plasse), sønnen til gangsteren Kick-Ass drepte sist, skifter navn til The Motherfucker og samler seg et vaskeekte lag med superskurker, ser Kick-Ass og Hit Girl seg nødt til å trekke fram kostymene igjen. Med på laget får de også Colonel Stars and Stripes (Carrey), og hans gjeng av mer eller mindre kapable hjelpere.

"Ta ut de mindre kapable hjelperne først."

«Ta ut de mindre kapable hjelperne først.»

Actionscenene har blitt hakket mer intense enn sist, på den måten at det er mer grafisk vold. Ikke for det, det er fremdeles mange fine og fantasifulle slåsskamper å underholdes av her, men vi får aldri scener som strekker seg helt opp til de beste fra forrige film. Når det er sagt, så er det en styrke at universet utvides med flere helter og skurker, og bare de forskjellige aliasene er morsomme nok til at det er verdt det.

De tre hovedkarakterene som går igjen fra eneren, Kick-Ass, Hit Girl og Red Mist –> The Motherfucker, vokser alle tre, og det føles som om de gjør naturlige valg. Moretz har en bratt stigende kurve på skuespillerdyktigheten, mens de andre to spiller rollene sine med en viss troverdighet, til tross for den innebygde overdrivelsen som ligger i konseptet. Den som skuffer litt er derimot Jim Carrey, som kanskje har fått en for dårlig karakter å jobbe med.

Kick-Ass 2 lever nok ikke helt opp til forgjengeren, men det skulle jo noe til, og det er fremdeles en herlig underholdende heisatur å følge disse halvgode supringene.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.9/10 (69 791 stemmer)

VG: Terningkast 2

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

 
4 kommentarar

Posta av den desember 2, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 22. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

3. Kick-Ass

Regi: Matthew Vaughn

Manus: Jane Goldman og Matthew Vaughn, basert på en tegneserie av Mark Millar og John Romita Jr.

Med: Aaron Johnson, Chloe Moretz, Nicolas Cage, Christopher Mintz-Plasse, Mark Strong og Lyndsy Fonseca.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 09.04.10

Matthew Vaughn begynte som produsent, og slo rett til med to av mine favorittfilmer, nemlig Guy Ritchies Lock, Stock and Two Smoking Barrels, og Snatch. Fire år senere var han klar med sin regidebut, nok en britisk gangsterfilm, Layer Cake. Kanskje ikke fullt på høyde med Ritchie-standarden, men veldig underholdende likevel. Den var også en viktig film i Daniel Craigs karriere, og han har kanskje Vaughn litt å takke for at han endte opp som James Bond. Men Vaughn byttet sjanger, og laget i 2007 den morsomme og interessante eventyrfilmen Stardust, en film som for øvrig havnet på en respektabel 16. plass på min julekalender det året. Og nå har han byttet sjanger igjen, til tegneserie-basert action i Kick-Ass.

Dave bestemmer seg for å bli en superhelt. Han har ingen krefter, men vil likevel kle seg ut i kostyme og slåss mot kriminalitet. Det går både bra og dårlig. Han oppnår ganske raskt heltestatus, men ikke uten å få nok av skader på veien. Så blir han kontaktet av Hit-Girl og Big Daddy, far og datter som tar superheltjobben mye mer seriøst enn ham. De slår seg sammen for å prøve å ta knekken på en høytstående gangster.

Et av de mest underholdende konseptene på papiret dette året, og det er herlig at filmen innfrir i så stor grad som den gjør. Her får vi vold til det tyter ut av ørene, stilfulle actionscener og en liten jente som nådeløst tar knekken på voksne skurkemenn. Akkurat så friskt og ukorrekt som det burde være.

Teenage normal fighting person, teenage normal fighting person, teenage normal fighting person, hero in some green tights! Geeky power!

Alle har noe å si om hvor fantastisk karakteren Hit-Girl er, og Chloe Moretz skal absolutt ha skryt for sin rolletolkning. Men den virkelige stjernen for meg blir Nicolas Cage. Etter så mange elendige filmer de siste årene, der han går i søvne gjennom dem, åpenbart ute etter penger, så slår han til med dette kunststykket her. Akkurat passe selvironisk, med akkurat nok overdreven roping og tåpelig overspilling. Dette er det beste han har gjort siden Adaptation, og det mest underholdende han har vært siden Face/Off (du kan si mye om Face/Off, men det er en veldig underholdende film, og Nicolas Cage er genial i den). Aaron Johnson gjør ting helt fint i hovedrollen, men det ligger ikke så mye press på han, egentlig. Mark Strong er etter hvert blitt et kjent skurkefjes (som nevnt i innlegget mitt om Sherlock Holmes, der han også spiller skurken), og spiller rollen sin herlig.

Hovedgrunnen til at filmen havner så høyt opp, er som sagt det utrolige underholdningspotensialet vi får servert her. Actionscenene er rett og slett imponerende, og det var ikke sjelden jeg satt og lo i vantro over hvor stilig dette her er. Vaughn har teken på regi av action, og gjør at det i tillegg til å være tett og effektivt også blir en fargesprakende nytelse av bilder.

Herlig med en film som ikke holder noe tilbake, og bare går helt inn i actionhimmelen. Sjelden har jeg følt meg så underholdt for pengene, og filmen har en enorm gjensynsverdi. Målgruppen får bare kjenne sin besøkelsestid! Og ja, jeg er vel nokså klar over at det er en definert målgruppe her, og om du faller utenfor den, kan det bli vanskelig å sette pris på Kick-Ass. Men nå er nå dette min egen julekalender, og jeg faller nok midt i målgruppen for denne. Kick-Ass 2: Balls to the Wall er på vei, og kommer etter planen i 2012. Jeg gleder meg.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (106 832 stemmer, plassert som den 227. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 3 (!!!)

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Bush, Eirik og Maria tippet Kick-Ass, og får velfortjente poeng! Audun har vel i en tidligere kommentar uttalt sin avsky for Kick-Ass, så han får komme med sin klage når han er klar for det. Ellers er jeg klar for synspunkter fra både de fornøyde som har tippet rett, og de misfornøyde som ikke kan forstå hva jeg tenker på.

 
16 kommentarar

Posta av den desember 22, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 3. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden i går har det kommet inn ett nytt tips, fra fjorårets vinner Audun.

22. The Other Guys

Regi: Adam McKay

Manus: Adam McKay og Chris Henchy

Med: Will Ferrell, Mark Wahlberg, Michael Keaton, Eva Mendes, Steve Coogan, Dwayne Johnson og Samuel L. Jackson.

Land: USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 12.11.10

Samarbeid mellom Adam McKay og Will Ferrell pleier å gi morsomme resultater. Både Step Brothers og Talladega Nights har sine øyeblikk, mens kortfilmen The Landlord for øyeblikket har mer enn 74 millioner views og nærmest på egenhånd lanserte nettstedet funnyordie.com. Men ingenting når opp til den absurde genialiteten vi finner i Anchorman: The Legend of Ron Burgundy, en av de aller morsomste komediene fra forrige tiår.

I The Other Guys følger vi Gamble (Ferrell) og Hoitz (Wahlberg), to politimenn som sitter mest på kontoret. De ser andre kollegaer være helter, og Gamble er rimelig fornøyd med det. Hoitz, derimot, har ambisjoner om å bli en heltepolitimann selv, og irriterer seg kraftig over hvor glad partneren er i kontorarbeidet. Så når de endelig får muligheten til å ta en sak, (som viser seg å være mye større en først antatt) tvinger Hoitz med seg Gamble ut på de usikre gatene.

 

Can you stop asking me to say hi to my mother for you?

Først og fremst fortjener denne filmen skryt for et bra cast. Dwayne «The Rock» Johnson og Samuel L. Jackson spiller herlige parodier på seg selv, og smører virkelig tykt på. De får leke seg i akkurat passe overdrevne action-scener. Mark Wahlberg er kanskje ingen allsidig skuespiller, men akkurat det å være en irritert mann som skjeller folk ut mye, er han en av de beste på i Hollywood. I tillegg har vi Michael Keaton, eks-Batman. Han stjeler nesten showet i rollen som politisjefen som konstant siterer 90-tallsgruppa TLC, men nekter for å ha et forhold til dem.

Såklart står og faller mye på om du har sansen for Will Ferrell. Det har jeg. Han treffer kanskje ikke alltid like bra, men når han treffer, så sitter det også skikkelig. Her er Ferrell i form. Fremdeles ikke i Ron Burgundy-klasse, men det er jo også vanskelig, for ikke å si umulig, å nå opp på et sånt nivå i hver film. Et fint eksempel på Ferrell-humoren får vi i monologen der han forteller Mark Wahlberg om hvordan en flokk med tunfisk kunne overvunnet en løvefamilie i Sør-Afrika.

The Other Guys leverer det den bør, nemlig god komedie og underholdende action. En film som kan sees flere ganger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (22 318 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Kommentarer er classy, San Diego.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 3, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,