RSS

Stikkordarkiv: episode

Julekalender 2018: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

4. Star Wars: Episode VIII – The Last Jedi

Regi: Rian Johnson

Manus: Rian Johnson

Med: Daisy Ridley, Adam Driver, John Boyega, Mark Hamill, Carrie Fisher, Oscar Isaac, Domhnall Gleeson, Kelly Marie Tran og Laura Dern.

Land: USA

Spilletid: 152 min.

Premiere: 13.12.17

Den siste episoden i Star Wars-universet er altså den åttende i rekken, og den andre filmen i den nye trilogien med filmer som startet med The Force Awakens i 2015. Den originale trilogien ble gitt ut mellom 1977 og 1983, mens den neste trilogien kom ut mellom 1999 og 2005. Denne gangen står Rian Johnson bak regi og manus. Han lagde sin første langfilm med Brick tilbake i 2005. I tillegg har han laget svindler-filmen The Brothers Bloom, og den ganske fiffige tidsreisethrilleren Looper. For de som liker TV-serier bedre, så kan han slå i bordet med regien på noen episoder av Breaking Bad.

General Leia Organa (Fisher) organiserer en flukt fra The First Order, og blir forskrekket når hun finner ut at de som jakter på dem kan spore dem gjennom hyperspace. De har ingen måte å rømme fra overmakten, og følget med skip ser ut til å være dømt til å bli skutt ned ett etter ett. Samtidig kommer Rey (Ridley) frem til Luke (Hamill) på den avsidesliggende øya på Ahch-To for å be ham lære henne om Kraften. Han nekter, på tross av nyheten om at Kylo Ren (Driver) har drept sin far, og Lukes beste venn, Han Solo. Rey klarer etter hvert å overtale ham til å trene henne, og reiser så for å konfrontere Kylo Ren og hans herre, Snoke (Andy Serkis).

the last jedi.jpg

Så var vi her igjen. Det er få filmserier som skaper like mye forventninger hos meg som Star Wars, og stemningen legger seg ikke akkurat etter at forrige episode (The Force Awakens) var så bra som den var (den tok 1. plass i kalenderen 2016). Men The Force Awakens fikk også mye kritikk, hovedsaklig for å gå stegene fra den første filmen om igjen, men også fra tullebukker som slet med å akseptere en kvinne i hovedrollen og en svart stormtrooper. The Last Jedi har, så vidt jeg kan forstå, splittet fansen enda litt mer enn forrige film. Her er det folk som påstår at filmen er feministisk og multikulturell propaganda, og andre igjen som ikke er fornøyd med at filmen ikke følger historien som er lagt i bøker som er skrevet som utvidelse av filmuniverset.

Jeg skal ikke påstå at The Last Jedi er en perfekt film, for det er den ikke. Det finnes enkelte logiske brister, og til tider kan det være noen litt unødige vitser som føles tvunget inn. Men de gode delene overdøver lett de jeg har problemer med.

Visuelt er kanskje dette den mest imponerende filmen i serien. Effektene blir såklart bedre og bedre, av den enkle grunn at det legges massive mengder penger inn i dem. Men jeg syns at filmen bygger fint videre på design-konsepter vi har sett tidligere, på alt fra kostymer og romskip til forskjellige vesener vi møter på de ulike planetene. Kinematografien er passende til det storslåtte uttrykket vi er vant til med Star Wars. Her handler alt om de store, episke øyeblikkene, enten det er ute i rommet eller nede på en av planetene. Mineralplaneten Crait, som du ser på bildet over, virker som å være en fargebasis for filmen, med den skarpe rødfargen som går igjen, for eksempel også i Supreme Leader Snokes tronerom.

Actionsekvensene er gripende. Vi får dramatiske romkamper og en nydelig koreografert lightsaberduell. Vi får også et hyperspace-øyeblikk som skiller seg ut fra alt annet vi har sett i serien til nå, og som målbandt hele kinosalen jeg satt i.

Skuespillet er også solid, men det er gjerne å forvente at for eksempel Mark Hamill skal kunne gå inn i Luke-karakteren ganske greit. Jeg setter pris på hvordan de har utviklet karakteren hans og gitt ham muligheten til å gjøre feil. Adam Driver er fremdeles meget bra som antagonisten Kylo Ren, og også her liker jeg at karakteren har grunnleggende feil, som gjør at han mister kontrollen over temperamentet. Det er selvsagt nokså vemodig å se Carrie Fisher levere sin siste tolkning av Leia før hun gikk bort, men hun gjør ikke skam på karakteren sin, tvert imot.

For de som setter pris på morsomme dyre-sidekicks, så får vi en ny variant i porgene. Disse små fuglene fungerer godt som komiske innslag, og trer inn i rekken med mer eller mindre søte dyr som lager krøll for karakterene.

The Last Jedi ble nominert for Oscar i kategoriene Beste Visuelle Effekter, Beste Filmmusikk, Beste Lydmiks og Beste Lydredigering, men vant ingen av dem. Likevel har vi altså igjen en Star Wars-film som gav meg det jeg ville ha: En utvidelse av kjente karakterer, storslåtte øyeblikk, fargesprakende fortellinger på fjerne verdener og episke dueller mellom godt og ondt.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,2/10 (431 874 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 91% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project (5)

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2 (7)

Martin: Deadpool 2 (7) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Hereditary (6)

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 (7) – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2 (7)

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 (7) – The Florida Project (5)

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project (5)

Og da har vi altså avslørt den første poenggivende filmen i årets konkurranse. Jeg hadde trodd på flere tips på The Last Jedi, spesielt siden The Force Awakens tok førsteplassen for to år siden. Dagi, DenFattigeMann, Inge, Martin, Miranda og Toejam hadde filmen med, og sanker dermed offisielt ett poeng og er i ledelsen.

Samtidig ødela The Last Jedi håpet til Kim og HKH om fire riktige, og nå er det rett og slett ingen som har mulighet på fire riktige lenger. Neste mål blir da tre riktige, og der er det fremdeles ni stykker som er med i dansen. Spenningen lever!

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 20, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

18. Rogue One

Regi: Gareth Edwards

Manus: Chris Weitz og Tony Gilroy.

Med: Felicity Jones, Diego Luna, Alan Tudyk, Donnie Yen, Riz Ahmed, Ben Mendelsohn, Forest Whitaker og Mads Mikkelsen.

Land: USA

Spilletid: 133 min

Premiere: 14.12.16

Star Wars er tilbake, og nå blir tidslinjene mer forvirrende enn noen gang, spesielt for de uinnvidde. For etter de tre første filmene, som som kjent er film nr 4-6 i historien, så ble det laget en prequel-trilogi til nokså middelmådig mottakelse. Så, etter at den sjette filmen i serien (Episode III) hadde fått seget inn i den kollektive bevisstheten, så solgte George Lucas Star Wars til Disney, og de startet produksjonen på en ny trilogi. Endelig var ting på stell. Episode VII (fjorårets kalendervinner) var også den sjuende filmen kronologisk. Men det var bare en falsk trygghet. Her kommer Rogue One, en film som står på egne bein, men som utvider universet med en fortelling fra hendelsene mellom Episode III og Episode IV i den originale serien. Altså en slags Episode 3,5, som fyller inn litt tomrom mellom de to filmene som kom ut i 2005 og 1977. Henger du med?

Gareth Edwards fikk ansvaret for regien, på tross av litt lite erfaring med spillefilmer. Til hans forsvar så er de to filmene han har laget sci-fi-filmer med mye visuelle effekter; Monsters og Godzilla.

Den geniale vitenskapsmannen Galen Erso (Mads Mikkelsen) blir oppsøkt av Imperiets våpenutviklere. Han trengs for å fullføre Dødsstjernen (universets mektigste våpen fra episode IV, en romstasjon som kan utslette hele planeter), og blir i praksis kidnappet og tvunget til å jobbe. Datteren hans Jyn (Felicity Jones) ser det hele skje, men klarer å rømme. 15 år senere befrir Opprørerne Jyn fra fengsel og tar henne med til hovedkvarteret sitt. De trenger hennes hjelp til å finne faren, for dermed å lære seg nok om den snart fullførte Dødsstjernen til å eventuelt kunne ødelegge den.

rogue one.jpg

Etter fjorårets kalenderseier til The Force Awakens, så bør det være liten tvil om at jeg er tilhenger av denne filmserien. Men til tross for barnlig glede og forventning til de «offisielle» episodene i serien, så var jeg ikke udelt positiv til nyheten om at flere frittstående filmer fra Star Wars-universet var på vei. På den ene siden er jeg glad i historien, og nysgjerrig på hvordan alle detaljene henger sammen. På den andre siden vet jeg at med hver enkelt film blir sjansen større for feilskjær og kreativ stagnasjon.

La oss ta problemene jeg ser her først. Karakterene er ikke blant de mest interessante disse filmene har klart å skape. Når vi går inn i filmen, så vet vi allerede at den omhandler et vellykket oppdrag som utvilsomt også førte til store tap på opprørernes side. Det betyr at Rogue One må introdusere et nytt karakter-galleri, men siden det skal henge logisk sammen med Episode IV, så kan det ikke dukke opp karakterer som «burde» være til stede i de neste episodene med frihetskamp. Det betyr også at skurken er en slags mellom-leder i Imperie-hierarkiet, og selv om han spilles godt av Ben Mendelsohn, så er det godt at selveste Darth Vader lusker i kulissene.

Men det meste annet gjør Rogue One veldig bra. Felicity Jones er naturlig som opprørsk badass, og får nok action-sekvenser å bite tennene i. Faktisk er Rogue One det nærmeste vi har kommet en krigsfilm i Star Wars-filmene. Her er det bakketropper og militært samhold, og lite jedi-riddere som vandrer rundt med lyssverd og flytter ting med tankene. Det vil nok appellere mer til enkelte, mens andre savner litt mer nervær med «The Force».

På forhånd var mitt største spørsmål «Er det verdt det å lage en film for å fortelle hva som skjedde mellom to eksisterende filmer?». I Rogue One sitt tilfelle er svaret et klart ja! Filmens avslutning faller sammen med starten på den originale Star Wars-filmen fra 1977, med en litt annen innfallsvinkel. Og la en ting være klart: Scenen der Darth Vader tar seg inn i opprørernes romskip er helt fantastisk. Darth Vader har de siste 40 årene vært en av filmhistoriens beste skurker, men Rogue One gjør ham faktisk mer skremmende enn noensinne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (378 553 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

1. Star War: The Force Awakens

Regi: J.J. Abrams

Manus: Lawrence Kasdan, J.J. Abrams og Michael Arndt, basert på karakterer skapt av George Lucas.

Med: Daisy Ridley, John Boyega, Harrison Ford, Adam Driver, Oscar Isaac, Carrie Fisher, Lupita Nyong’o, Andy Serkis og Mark Hamill.

Land: USA

Spilletid: 136 min.

Premiere: 16.12.15

OBS! Dette innlegget kan inneholde spoilers, men du har hatt et år på deg…

Star Wars er et fenomen det nærmest er umulig å komme utenom i vår moderne verden. Selv de som aldri har sett noen av filmene vil kunne identifisere ikoner som Darth Vader, Yoda eller Han Solo. De tre første filmene er regnet som klassikere innen eventyr-sjangeren, men da George Lucas skulle lage tre filmer om forhistorien til Anakin Skywalker, gikk ting galt. Den nye trilogien fikk massiv kritikk, og selv om jeg definitivt kan finne positive sider, spesielt i Episode III, så har filmene mange store feil.

Når så George Lucas solgte fra seg rettighetene til Disney, så begynte ryktene å spre seg om en fortsettelse, en episode 7-8-9. Disney ville rett og slett ikke ha hjelp av Lucas (selv om han tilbydte seg), og ansatte i stedet J.J. Abrams som regissør. Abrams har hatt stor suksess som produsent, og står bak store TV-konsepter som Lost, Fringe, og nylig Westworld. Han har regissert noen spillefilmer: Først den vellykkede action-filmen Mission: Impossible III, før han lagde en ny start på Amerikas andre store rom-fortelling, nemlig Star Trek. Man kan nok trygt si at The Force Awakens er blant de høyest forventede filmene noensinne laget, med mengder av Star Wars-fans som håpte på en gjenoppreisning av favorittserien deres.

The Force Awakens finner sted 30 år etter hendelsene i Episode VI: Return of the Jedi. En ny makt har vokst frem i kjølvannet av Imperiet; First Order. Høyt oppe i systemet finner vi Kylo Ren (Driver), som er besatt av å fullføre planene til sin helt, Darth Vader. Den siste Jedi (Luke Skywalker, spilt av Hamill) er forsvunnet, og motstanden prøver desperat å finne ham. En pilot får tak i et kart som skal vise veien til Luke, men blir fanget. Han får sendt kartet av gårde med droiden BB-8, som videre treffer på Rey (Ridley). Det blir en vill jakt etter kartet, og underveis oppdager Rey at hun også kan bruke Kraften.

star wars.jpg

The Force Awakens er ikke en perfekt film. Jeg vil til og med plassere den så lavt som en 3.-4. plass i sin egen serie. Men med tanke på hvor god serien er, så er ikke det nen fornærmelse, men heller et kompliment. Filmen har fått mest kritikk fra de som legger mye vekt på gjentakelse av historie-elementer, spesielt fra den første filmen (altså Episode IV). Selv om jeg er enig i at historien følger mange av de samme plot-punktene, så forstår jeg ikke helt hvorfor det skal trekke filmen noe særlig ned. Star Wars har alltid vært et franchise med gjennomgående tema. Det handler om familie og de gode opprøreres kamp mot en uovervinnelig ond motstander.

Jeg fikk i det store og hele nøyaktig det jeg ville fra filmen. En historie som sveiper innom mange forskjellige følelser, store romopera-øyeblikk og store karakter-øyeblikk. Jeg liker hvordan filmen setter en dame i hovedrollen av et action-eventyr uten å tenke noe mer over det. Jeg liker hvordan «skurken» bygger på tidligere skurker (ved å bokstavelig talt være inspirert av dem), samtidig som han er noe nytt, en smålig wannabe-sith med sinneanfall og mye mindre kontroll over Kraften enn hans forgjengere. Jeg liker at Han Solo og Chewie, Leia og etter hvert Luke er tro mot sine tidligere filmversjoner. Jeg digger kostymedesign, planet-design, romskip-design og de forskjellige vesenene. Jeg elsker musikken.

J.J. Abrams har forstått det. Han bruker alle triksene i boken til å manipulere følelser, men det er greit. Han gav meg frysninger gjentatte ganger, mens jeg så på en fortelling fra et fiksjonelt univers. Star Wars er for meg det perfekte eksempelet på filmmagi, på å drømme seg bort i en kinosal. I det Han Solo blir drept av sin egen sønn, så sjokkerer det på ekte, jeg klarer ikke i øyeblikket å hente inn at disse menneskene ikke fins, men blir rett og slett inspirert til hevn. Den påfølgende sekvensen, som avsluttes med Rey som stjeler en lightsaber ut av løse luften og vinner over Kylo Ren i en duell, er den beste sekvensen jeg så på kino i år.

Filmen ble nominert til fem Oscar, men vant ingen. Kategoriene var Beste Klipp, Beste Filmmusikk, Beste Lydmiksing, Beste Lydredigering og Beste Visuelle Effekter. Vi kommer  utvilsomt til å se mye Star Wars fremover, vi har allerede fått den første spin-off-filmen nå nylig, og neste desember kommer Episode VIII. Men så lenge dette er kvalitetsnivået, så kommer det til å ta en stund før jeg går lei. May the Force be with you!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,2/10 (611 933 stemmer, rangert som den 185. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B

Rottentomatoes.com: 92% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars (1) – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange (25)

Casio: The Revenant (2) – Star Wars (1) – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei (33)

Snoop Dagi Dag: The Revenant (2) – Deadpool (10) – Room (4) – Creed (32)

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove (47)

Inge(n): Creed (32) – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars (1)

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars (1) – Dr. Strange (25) – Kongens Nei (33)

Oda to Joy: Star Wars (1) – Spotlight (9) – The Revenant (2) – Dr. Strange (25)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars (1) – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars (1) – Dr. Strange (25) – Captain America: Civil War (3) – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange (25) – Saul Fia (Son of Saul) (26) – Star Wars (1)– Spotlight (9)

Åtte av tipperne hadde altså fått med seg årets førsteplass i tipset sitt. En ekstra omtanke går til de som tippet Dr. Strange, og Toejam som tippet Saul Fia, to filmer jeg gav 8/10, men som havnet rett utenfor kalenderen. Hadde de klatret en-to plasser ville mange fått byttet ett av tipsene sine.

Men sånn er det, sånn ble det. Her er rekkefølgen:

  1. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2 rette, totalsum 21)
  2. Oda to Joy (2 rette, totalsum 37)
  3. Stein Galen (2 rette, totalsum 37)
  4. Casio (2 rette, totalsum 44)
  5. Snoop Dagi Dag (2 rette, totalsum 48)
  6. Audi Quattro (1 rett, totalsum 44)
  7. Inge(n) (1 rett, totalsum 50)
  8. Toejam (1 rett, totalsum 61)
  9. Maria-Manah (1 rett, totalsum 69)
  10. HKH (0 rette, totalsum 72)

Da er det bare å gratulere Dr. Hostesaft med sin andre seier på rad, og sin fjerde seier totalt! Han rangerer nå alene på toppen i statistikken. Hvis noen lurer på reglene, er tiebreaker-situasjonen mellom 2. og 3. plass som følger. Oda og Stein har begge 2 rette, begge har like totalsum, begge har tippet førsteplass, så det avgjørende blir at Oda også har andreplassen, mens Steing har tredjeplassen. Uhyre jevnt, med andre ord.

Totalt sett har dette vært et bra år for tipperne, selv om noen filmer kom utenfor kalenderen, så var det ikke helt krisetips å finne noen steder. Til og med HKH, som kommer siste med 0 rette, har klart å prikke inn tre av tipsene sine i topp ti. HKH står også dessverre for årets verste enkelt-tips, med En Mann ved Navn Ove, som endte på 47. plass på min liste. Men jeg gav den likevel 7/10, og syns det er en bra film.

Blant årets skandaler vil nok de fleste snakke om Toejams uforklarlige fall. Etter å ha vunnet tippekonkurransen i 2012, 2013 OG 2014, og en fin tredjeplass i fjor (med fire filmer innen topp ti), så har han i år bare en rett, og to tips utenfor kalenderen. Hva skjedde? Hele situasjonen føles som Ronaldo i VM-finalen 1998.

Ellers en hedersbetegnelse til Audi Quattro, som på tross av bare en riktig leverer et totaltips som er bedre enn Snoop Dagi Dag på plassen over.

Og med det vil jeg ønske alle mine lesere en fin jul. Jeg skal få med meg min faste julefilm, Die Hard. Håper dere også ser mye bra i romjulen! Vel hjem.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 24, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 5

Da er vi endelig inne i topp 5 på listen over favorittfilmene mine. Vi kutter småpraten, og går rett på. Dagens film er

Star Wars: Episode V – The Empire Strikes Back (1980)

http://www.imdb.com/title/tt0080684/

Regi: Irvin Kershner

Manus: George Lucas, Leigh Brackett og Lawrence Kasdan.

Med: Mark Hamill, Harrison Ford, Carrie Fisher, Billy Dee Williams, Anthony Daniels, David Prowse, Peter Mayhew, Kenny Baker, Frank Oz og Alec Guiness.

Spilletid: 124 min

Den andre filmen og femte episoden i den store sagaen om stjernekrigene, og også den beste av dem alle. George Lucas har i denne gitt fra seg regien til Irvin Kershner. Kershner har aldri laget en bedre film enn dette, av andre kan det nevnes Never Say Never Again, en uofisiell Bond-film, og RoboCop 2. Lucas stod bak historien, men gav selve manusskrivingen videre til folk som før og etter jobbet med filmer som Rio Bravo og Raiders of the Lost Ark.

Vi har stort sett det samme castet som i Star Wars (som kapret 15. plassen på denne listen), med unntak av Billy Dee Williams, som senere skulle spille i Episode VI og også dukke opp som Harvey Dent i Batman. Ellers har han kanskje i likhet med de fleste andre skuespillerne i Star Wars-filmene slitt litt med karrieren, og dukket opp i forskjellige gjesteroller og småting.

The Empire Strikes Back begynner på isplaneten Hoth, der opprørerne er under angrep av Imperiet, og må flykte. Luke Skywalker (Hamill) følger et råd han fikk av Obi-Wan Kenobi (Guiness) i et syn, og reiser til Dagobah for å få opplæring i jedi-kunsten av læremesteren Yoda (Oz). Han Solo (Ford) og prinsesse Leia (Fisher) klarer å flykte til Bespin, der Han’s gamle venn Lando Calrissian (Williams) styrer. Men det varer ikke lenge før de blir tatt til fange av Imperiet og Darth Vader (Prowse). Luke klarer å sanse det, og må velge mellom å fullføre treningen og å prøve å redde vennene sine.

Et ganske velkjent lite fun fact er at deler av scenene på isplaneten Hoth er spilt inn i Norge, på Finse. Disse scenene gir oss også en veldig god åpning på filmen, spennende og actionfylt. Vi blir introdusert for nye romskip og transportmidler på begge sider, hvor de aller gøyeste må kunne sies å være «vandrerne» til Imperiet.

Ellers er det veldig underholdende å få sitt første møte med Yoda, som er en velkjent karakter, sannsynligvis for folk som ikke har sett filmene også. Kanskje den mest kjente fra Star Wars-universet om man ser bort i fra Darth Vader, selvsagt. Selv om Yoda i denne filmen virker mye mer tøysete og barnslig enn han skal vise seg å være i de tre første episodene, så syns jeg det virker veldig bra. All ære til de som laget og styrte dokken, den er absolutt noe av det mest sjarmerende i filmene.

Det er faktisk vanskelig å dra fram det som er best med denne filmen uten å avsløre hele handlingen, men med tanke på at jeg er helt sikker på at alle kjenner til twisten i denne, tror jeg ikke det gjør noe å nevne den. Det bygges jo opp til en av de beste lyssaber-duellene mot slutten, mellom Darth Vader og Luke Skywalker. Og det er ved slutten av denne at vi får det som da sikkert er den mest kjente plot-twisten i filmhistorien. Darth Vader er faren til Luke. Hele verdenen hans raser sammen.

Den kjente replikken som alle siterer, «Luke, I am your father.», er jo faktisk en av de mest feilsiterte replikker også. Den egentlige replikken er jo «No, I am your father.». Men det har vel blitt sånn, sånn at alle tøysekoppene rundt omkring skal slippe å forklare den smarte referansen de nettopp gjorde til Star Wars. Jeg mener, en kan gjøre så mye etterligning av stemmen til Darth Vader en vil, folk forstår ikke hvor det er fra før man sier Luke.

I tillegg har vi den berømte scenen der Han Solo skal fryses i karbon av Darth Vader, for å lokke Luke i deres retning. Veldig stilig lagde kulisser, og en veldig god scene generelt. Der har vi også en godt kjent replikkveksling. Prinsesse Leia tar en sjanse og våger for første gang å si «I love you». Han ser tilbake og svarer: «I know.» Så blir han fryst fast i karbon. Nok en av yndlingsscenene mine der.

Stemningen i The Empire Strikes Back er mørkere enn i den forrige, og den slutter jo også på en ganske trist plass. Det var ikke akkurat noen hemmelighet at det skulle komme en tredje og avsluttende film etter hvert. Ellers gjelder mye av det samme som jeg skrev i innlegget om episode IV og III. Detaljrikdommen i planeter, folkeslag og vesen er fantastisk, og historien er innenfor det klassiske eventyret, gjort på en gjennomført bra måte.

The Empire Strikes Back vant Oscar for Beste lyd og en spesialpris for de visuelle effektene, samtidig som den ble nominert i kategoriene Beste Kulisser/Set-dekorasjon og Beste musikk. På IMDb har den 8.8/10 med 221 009 stemmer, og ligger dermed behaglig på 9. plass på top 250. Som alltid kan du se traileren nedenfor (med 80-talls-voice over. Frenetisk og lysere stemme enn du kanskje er vant med).

Viss du ikke har sett denne og resten av den originale trilogien, så må du faktisk få fingeren ut. Har du sett den, så kan du si hva du syns i kommentaren din nedenfor.

 
4 kommentarar

Posta av den oktober 29, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 22

Så var det på tide med et nytt innlegg igjen. Vi går bare rett på, plass nummer 22 holdes av:

Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (2005)

http://www.imdb.com/title/tt0121766/

Regi: George Lucas

Manus: George Lucas

Med: Hayden Christensen, Ewan McGregor, Natalie Portman, Ian McDiarmid, Samul L. Jackson, Jimmy Smits, Frank Oz, Anthony Daniels og Christopher Lee.

Spilletid: 140 min

George Lucas er mannen bak hele Star Wars universet. Elsket av science-fiction-fans over hele verden for den første trilogien, og hatet av minst like mange for den andre. Revenge of the Sith er da den sjette filmen kronologisk sett, og den filmen som skal binde sammen den nye trilogien og den gamle. Med unntak av å regissere Star Wars-episodene I, II, III og IV, har Lucas regissert THX 1138 og American Graffiti, samtidig som han står bak mye av Indiana Jones-filmene. God kompis med Steven Spielberg.

Skuespillerne er en blanding av etablerte stjerner og folk som har hele karrieren bygget på Star Wars. Ewan McGregor har vært med i gode filmer som Trainspotting og Big Fish, Natalie Portman i Leon, Heat og V for Vendetta, mens Hayden Christensen nylig har vært med i mindre gode filmer som Jumper.

Klonekrigene har vart i tre år, og problemene blir ikke mindre. Padme (Portman) er gravid med Anakins (Christensen) barn, og det virker som en svært mørk skjebne ligger foran dem. Anakin blir desperat, og lar seg lure av Palpatine (McDiarmid) til å nærme seg den mørke siden av kraften. Jeg tror ikke det er en spoiler å si at han gir seg helt over i forsøket på å redde Padme, svikter jedi-ordenen og læremester Obi-Wan Kenobi (McGregor), og ender opp som en av filmverdenens mest ikoniske skurker noensinne. Darth Vader.

Det er ca. 3,5 år siden jeg skulle se denne på kino for første gang. Forventningene var høye, men jeg var jo fullt klar over at episode I og II var ganske store skuffelser. Fremdeles ganske gøy, men enorme feilsteg (Jar Jar Binks) ødela mye. «A long time ago in a galaxy far, far away…» i blå skrift, og den velkjente musikken kommer sammen med åpningsteksten. Velkjent og bra, foreløpig fint. Teksten forsvinner inn i universet, kameraet tilter nedover, vi ser en oransje planet, som i fyr og flamme, og et stort romskip som svever over. To små, raske romskip kommer flyvende kjapt nedover. Kameraet følger dem i det de flyter langs overflaten av det store skipet, helt fram til de tipper over «kanten», og vi kan se ned mot bakken på planeten langt, langt der nede. En enorm romslagmark spekket med romskip av alle fasonger, et virvar uten like, laserskudd av alle farger som flyr til alle kanter. Fra det øyeblikket var jeg solgt. For et fantastisk syn! Hele åpningssekvensen fortsatte over all forventning, og endte med en spektakulær krasjlanding på planeten med et av de større skipene.

Utrolig underholdende actionscener som ser bedre ut enn noengang før. En tragisk historie som klarer å binde sammen de to trilogiene på en stort sett tilfredsstillende måte. En storslått slutt, med den beste lyssaberduellen av alle filmene, Anakin Skywalker mot sin mentor Obi-Wan Kenobi. Jeg vil ikke avsløre det store synet, som kommer mot slutten av denne, men jeg viser gjerne fram den nest beste, fra episode I:

Som alltid er Star Wars-universet en veldig fornøyelig plass å oppholde seg. Kostymene er flotte og varierte, akkurat som designet på de forskjellige vesnene som befinner seg på forskjellige planeter. Må jo også dra fram lyddesign, som Star Wars-filmene alltid har vært veldig gode på.

Dette er en film jeg er fullt klar over har en del feil. George Lucas har aldri vært noe særlig god til å skrive dialog, og Hayden Christensen er rett og slett en ikke særlig god skuespiller. Det kunne fort ødelagt for denne filmen også, men det funker faktisk mye bedre når Anakin skal gå mot den mørke siden. Kynisk sinne er mindre vanskelig å spille enn følsomhet, omtenksomhet og et forvirret sinn dratt mellom gode og onde krefter, så mot slutten er det en sann glede å se på spillet mellom Christensen og McGregor. I tillegg er det jo ikke å komme unna at det blir noen kontinuitetsfeil mellom de gamle og de nye filmene, mest merkbart ved at de to kjente og kjære droidene, C-3PO og R2-D2, også spiller store roller i den nye trilogien, og at for eksempel Obi-Wan Kenobi skal ha glemt ut R2-D2 ca. 20 år senere, til tross for at droiden har fått han ut av en vanskelig situasjon mang en gang. Men totalt sett så er de gode tingene med denne filmen mer enn nok for å oppveie de dårlige, og den fortjener absolutt sin plass blant mine favorittfilmer.

Filmen har en rating på 7.9/10 på IMDb, med 146 436 stemmer. Den ble kun nominert til en Oscar, for sminke. Burde vel kanskje ha fått nominasjoner for visuelle effekter, kostyme og lyddesign i det minste, men sånn er det. Som alltid, sjekk ut traileren til slutt, og se denne filmen!

Hvis du har sett filmen, så kan du jo kanskje si hva du syns om den i kommentarene nedenfor hvis du vil. Det kan du jo.

 
6 kommentarar

Posta av den september 7, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,