RSS

Månadleg arkiv: desember 2011

Julekalender 2011: 24. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

1. Black Swan

Regi: Darren Aronofsky

Manus: Mark Heyman, Andres Heinz og John McLaughlin.

Med: Natalie Portman, Mila Kunis, Vincent Cassell, Barbara Hershey og Winona Ryder.

Land: USA

Spilletid: 108 min

Premiere: 04.02.11

Darren Aronofsky har dystre og intense filmer som sitt varemerke. Jeg har ennå ikke sett spillefilmdebuten hans, Pi, fra 1998, men hans neste, Requiem for a Dream, er nok kanskje den aller beste dop-relaterte filmen jeg har sett. Så tok han et lite hvilskjær med den tungrodde og visuelt slående The Fountain, før han kom tilbake for fullt med den hyper-realistiske og tragiske The Wrestler.

Nina får endelig prøve seg på hovedrollen i Svanesjøen, den mest ettertraktede rollen i ballettverdenen. Men rollen er vanskelig, og består både av en hvit svane, som skal være pen og pyntelig, og den ville og sensuelle svarte svanen. Nina er perfeksjonist, og klarer fint den hvite delen, men sliter med å slippe seg løs og oppnå instruktørens visjoner for den svarte delen. Når det så dukker opp en ny danser i troppen, Lily, og hun er usedvanlig god på nettopp den svarte svanen sine egenskaper, blir Nina mer og mer paranoid. Etter hvert begynner hun å bli usikker på om det som skjer rundt og med henne er hallusinasjoner eller ikke.

Alltid utrolig gøy med skikkelig godt lagde psykologiske thrillere, der en sitter og lurer hele filmen på hva som er ekte eller ikke. Black Swan er en av de mest intense filmene jeg har sett på veldig lenge. Musikken er flott og overdøvende, mens lydbildet til tider er ekkelt og forsterker ubehaget. For det er faktisk hvor ukomfortabel jeg var i kinosalen som er denne filmens beste side. Satt med vondt i magen i store deler av spilletiden, der overraskende skumle scener og brutal og grotesk vold alltid holder deg på tå hev.

Natalie Portman har alltid vært en dyktig dame (og jente, for de som husker Leon og Heat), men gjør her sin til nå beste rolle. Desto bedre blir vi dratt inn i hennes mareritt ved at hun er så attraktiv og har et «snill-og-grei»-image. Du blir liksom alltid på lag med Portman i filmene hennes. Og dermed er det ikke vanskelig for Cassell, Kunis og Hershey å spille slemme, utspekulerte og skremmende. Spesielt Hershey som Ninas mor er en bra prestasjon.

Aronofsky viderefører mye av kamerastilen fra The Wrestler, med vandrende kameraer som ofte følger en person bakfra. Jeg har så og si ingen interesse for ballett, men syns likevel at ballettscenene i denne filmen er noen av høydepunktene.

Slutten er på mange måter perfekt for meg, nøster opp trådene på en måte som gjør at det skal bli like gøy å se denne filmen om igjen. Filmen vant en Oscar for Beste kvinnelige hovedrolle (Portman), og var også nominert til Beste film, Beste regi, Beste foto og Beste klipp.

Dom:

DHF: 9/10 (sterk)

IMDb.com: 8.3/10 (194 087 stemmer, plassert som den 124. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (2), The Fighter (3), Thor (26).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (40), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (38), The Fighter (3), Sucker Punch (54).

Maria: True Grit (2), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (31).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (39), Kong Curling (53), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (2), Black Swan (1), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (30).

Ottar var den eneste som hadde med Black Swan. Resultatene blir som følger, beste mulige verdi er 1+2+3+4=10:

1. Ottar Karsten Hostesaft: 2 rette, samlet verdi 16.

2. Audun: 2 rette, samlet verdi 37.

3. Maria: 1 rett, samlet verdi 49.

4. Inge: 1 rett, samlet verdi 101.

5. Stein Galen: Ingen rette, samlet verdi 53.

6. Bush: Ingen rette, samlet verdi 68.

7. Martin: Ingen rette, samlet verdi 122.

Siden det er en tippekonkurranse hovedsaklig om topp 4, kommer Inge høyere med sin ene rette, til tross for at både Stein og Bush tippet bedre totalt sett. Om dette er noe dere synes er blodig urettferdig får dere klage, så endres kanskje reglene til neste år. Men samtidig så er det jo ikke sånn at du premieres om du velger ut tallene ved siden av de som kommer i lotto-trekningen…

Det er bare å gratulere Ottar med sin andre seier i DHFs julekalender, en sterk prestasjon som ingen har klart før ham! Regner med de andre er hevnlystne til neste år, og da er det masse snadder å se frem til. Jeg vil ønske alle mine lesere en god jul, og takk for følget!

Advertisements
 
5 kommentarar

Posta av den desember 24, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 23. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

2. True Grit

Regi: Joel Coen og Ethan Coen.

Manus: Joel Coen og Ethan Coen, basert på en bok av Charles Portis.

Med: Jeff Bridges, Hailee Steinfeld, Matt Damon og Josh Brolin.

Land: USA

Spilletid: 110 min

Premiere: 18.02.11

At Coen-brødrene er blant mine absolutte favorittregissører bør etter hvert være ganske kjent. Både A Serious Man, Burn After Reading og No Country For Old Men har dukket opp i denne kalenderen de siste årene, og filmografien før kalenderens tid er ikke akkurat noe verre den heller. Høydepunktene inkluderer Fargo, The Big Lebowski og Barton Fink, og etter 15 filmer har de fremdeles ikke vært under 7/10 etter min mening. En svart humor, litt dumme karakterer og overraskende voldsom vold karakteriserer filmene deres.

True Grit er en gjeninnspilling av en film med samme navn fra 1969, den gang med godeste John Wayne i hovedrollen (en rolle han for øvrig vant sin eneste Oscar for). Mattie Ross er en 14 år gammel jente på hevntokt. Faren hennes ble drept av skurken Tom Chaney, og Mattie vil ansette en dusørjeger for å få has på ham. Hun blir anbefalt «Rooster» Cogburn, en forfyllet U.S. Marshal, men bestemmer seg for å bli med på jakten for å passe på at Cogburn gjør en skikkelig jobb. Etter hvert får de følge med Labeouf, en Texas Ranger som også er på jakt etter Chaney. I den ville vesten kan alle få prøvd seg for å se om de har det som trengs; True Grit.

This aggression will not stand, man!

Coen-brødrene har etter hvert fått prøve seg i mange forskjellige sjangre. Western var de litt bortpå med No Country For Old Men, som foregikk i en slags ville vesten, men i emr moderne tid. Med True Grit skal vi tilbake til slutten av 1800-tallet, og en er rendyrket western. Dette klarer de fint, samtidig som det ikke er vanskelig å identifisere dette som en Coen-film.

Hailee Steinfeld er perfekt castet som den bestemte jenta, mens Brolin har byttet rolle fra helt i No Country til skurk her. Det klarer han bra. Jeff Bridges og Matt Damon har mer humoristiske roller, med Bridges overdrevne fyllskap og sluretale og Damons relativt dumme Ranger-karakter. Begge to er folk jeg setter stor pris på, og de tar med seg stjernekvalitet, samtidig som de er rutinerte og flinke nok til å fremstå som troverdige karakterer.

Fotoet er som vanlig en drøm, sammen med lyssettingen. Fotografen Roger Deakins har jobbet med Coen-brødrene på hele 10 filmer før denne, og for kjennere som vet hvor fulle Coen-filmer er av fantasifulle løsninger når det gjelder kameraføring og -vinkler, så betyr det at han sannsynligvis skal ha sin del av æren for at disse filmene blir så visuelt interessante som de er.

Historien holder interessen hele veien gjennom, og slutten er tilfredsstillende. Ikke at det trengs i en god Coen-film, der nok mange har irritert seg over åpne slutter gjennom årene. I tillegg holder selvfølgelig manuset den høye kvaliteten vi er vant til fra disse brødrene.

True Grit ble nominert til 10 Oscar-priser, uten å vinne en eneste (!). Nominasjonene var for Beste film, Beste regi, Beste mannlige hovedrolle, Beste kvinnelige birolle, Beste manus basert på annet materiale, Beste foto, Beste art direction, Beste kostymer, Beste lydredigering og Beste lydmiksing.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (101 046 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (2), The Fighter (3), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (3), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (2), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (2), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Audun, Maria og Ottar hadde med True Grit i sine tips, Audun og Ottar på riktig plassering, til og med! Audun har altså truffet både med 2. og 3. plass, og må si seg veldig fornøyd om dagene.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 23, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 22. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

3. The Fighter

Regi: David O. Russell

Manus: Scott Silver, Paul Tamasy, Eric Johnson og Keith Dorrington.

Med: Mark Wahlberg, Christian Bale, Amy Adams og Melissa Leo.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 11.02.11

David O. Russell er hovedsaklig kjent for to filmer, Three Kings og I Heart Huckabees. Jeg har kun sett førstnevnte, som er en interessan krigsfilmvariant der tre soldater går på gulljakt etter den første gulf-krigen. Å ta et steg inn i boksesjangeren er altså noe nytt for han. Det er det også for den første av manusforfatterene, Scott Silver, selv om han har vært borti litt inspirerende greier før, som 8 Mile.

The Fighter er basert på den sanne historien om (halv)brødreparet Dickie Eklund og Micky Ward, begge boksere. Dicky er kjent for sin tittelkamp mot Sugar Ray Leonard, der han klarte å slå han ned, men til slutt tapte kampen. Etter hvert har han tatt over rollen som trener for Micky, som setter stor tillit til broren og moren sine meninger omkring boksekarrieren hans. Etter hvert som det endelig løsner for Micky, får Dickie større og større dop-problemer. Konflikter mellom Mickys nye kjæreste og familien setter lys på at de kanskje har forskjellige motiver for Mickys suksess.

"This guy...Can you believe he played a teacher in The Happening?"

Jeg er veldig glad i boksefilmer. Favorittene inkluderer Raging Bull, Cinderella Man og Rocky. Lite som slår spenningstoppene en får i en avgjørende boksekamp på slutten av filmer. Det er lett å lage underdog-helter og overlegne «skurker», og engasjementet river meg med til et nivå som kan nå opp til de beste «ekte» sportseventene. Så også med The Fighter, som gjør det meget godt i denne avdelingen. Følger fint reglene til sjangeren uten å bli for klisjefylt.

Skuespillet er veldig bra. Mark Wahlberg overrasker med litt mer bredde enn vi er vant til å få, og Melissa Leo er irriterende (med positivt fortegn) i rollen som moren. Amy Adams gjør det også skarpt, men det har vi blitt vant med. Noe annet vi har blitt vant med er hvor fantastisk det kan være å se Christian Bale forandre seg selv fysisk til en ny rolle. En kan bli svimmel av å se på bilder fra filmografien hans, og se hvordan kroppen blir presset til forskjellige ytterpunkter i The Machinist og Batman Begins (6 måneder mellom disse filmeperiodene).

Men det er ikke bare en fysisk endring han har gjort for å nærme seg Dickie Eklund. I løpet av filmen føler du kanskje at karakteren er litt overdreven, men i det slutten viser et klipp med den ekte Dickie forstår du hvor utrolig nær Bale er å gjenskape eks-bokseren.

Fint filmet og med godt koreograferte boksekamper, dette er god nok boksefilm til å mette behovet mitt for en ny periode. Bale vant Oscar for Beste mannlge birolle (så til de grader fortjent), mens Melissa Leo vant tilsvarende pris for kvinner. Filmen var også nominert til Beste film, Beste regi, Beste klipp, Beste originale manus og nok en nominasjon for Beste kvinnelige birolle (Adams).

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (90 076 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (3), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (3), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Audun og Inge hadde begge The Fighter, også til og med på tredjeplass begge to. Stor respekt for helt rette tips! Spesiell tilfeldighet: Dagens og gårsdagens innlegg hadde norsk premiere på samme dag. 11. februar var en god filmdag i år.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 22, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 21. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

4. Jeg Reiser Alene

Regi: Stian Kristiansen

Manus: Tore Renberg, basert på hans egen bok.

Med: Rolf Kristian Larsen, Amina Eleonora Bergrem, Ingrid Bolsø Berdal, Pål Sverre Valheim Hagen, Henriette Stenstrup og Marko Kanic.

Land: Norge

Spilletid: 94 min

Premiere: 11.02.11

Det første vi husker Stian Kristiansen som er den litt stressa gartner-kompisen til Kristoffer Joner i Mongoland, som liker heller dårlig at Pia Tjelta klipper blomstene av alle rosene hans. For tre år siden hadde han stor suksess med sin debut som langfilmregissør; Mannen som elsket Yngve. Filmen var knakende god og havnet på en fortjent sjuendeplass i kalenderen, i det som var et av de beste filmårene på lenge. Den var basert på boka med samme navn av Tore Renberg. Selv om filmen i denne omgang har fått et eget navn, er oppfølgeren likevel basert på den neste boka i serien om Jarle Klepp.

Jarle studerer litteraturvitenskap i Bergen. Året er 1997. Han har blitt intellektuell. Det er vennene hans også, og kjæresten med. Livet virker ganske så fint og fjongt. Så viser det seg dessverre at noe så irriterende som en datter dukker opp. Uten å ha visst om det har Jarle vært far i 7 år, etter en heller fuktig natt i 1989 (som vi for øvrig fikk se ettermælet av i den forrige filmen). Moren til Charlotte Isabell Hansen, som datteren heter, trenger pause og ber Jarle ta sin del av ansvaret. Det syns han passer heller dårlig.

 

Hundrevis av barn har foreldre i ufokus. Gi 100 kr i dag, og hold en far i fokus gjennom julefeiringen.

Jeg er som sagt veldig glad i Mannen som elsket Yngve, men var likevel glad for at dette var en annen type film. En lun og varm komedie, der jeg til tider koser meg nesten glugg i hjel. Humoren passer meg veldig bra, både Jarles Louis CK-aktige foreldreproblematikk (Hvorfor kan de ikke bare skjerpe seg og oppføre seg som voksne?) og studentvennene hans pretensiøse syn på det meste.

Rolf Kristian Larsen kommer nok veldig lenge til å bli identifisert med denne rollen, nå som han har spilt den meget bra i to filmer. Her bytter vi ut mange av de «gamle» birollene, og fyller på med nye som også gjør sakene sine heller godt. Pål Sverre Valheim Hagen får noen av de morsomste replikkene, og leverer dem med god timing. Marko Kanic har fått en større rolle i denne filmen, uten at jeg er sikker på om han fremdeles skal være mannen de ville kjøpe hasj av i forløperen. Ingrid Bolsø Berdal er kanskje den som spiller drama best i filmen, med et unntak. Unge Amina i rollen som datteren spiller ut hele gjengen. Her har de gjort en utrolig god jobb i castingen, for den jentungen der er noe av det mest sjarmerende og velfungerende jeg har sett av barneskuespillere på lenge.

Det skjer ikke de store tingene i filmen, som handler mest om å bygge forholdet mellom far og datter. Og det lønner seg når vi når slutten, som rett og slett er så fin at jeg ble fysisk varm. Det motsatte av frysninger, om du vil. En stor filmopplevelse for meg, nå er det bare å glede seg til Kompani Orheim neste år.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 6.6/10 (234 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Som i går, en fullstendig utippet film som har sneket seg med i toppen. Dermed er det ingen tippere som har klart å treffe på den første avsløringen i topp 4 i år. Litt spent på reaksjoner, da det tydeligvis virker som jeg setter denne filmen mye høyere enn både Dagbladet, VG og IMDb.

 
7 kommentarar

Posta av den desember 21, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 20. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

5. X-Men: First Class

Regi: Matthew Vaughn

Manus: Ashley Miller, Zack Stentz, Jane Goldman og Matthew Vaughn, etter en historie av Sheldon Turner og Bryan Singer.

Med: James McAvoy, Michael Fassbender, Kevin Bacon, Jennifer Lawrence, Nicholas Hoult, January Jones, Rose Byrne og Jason Flemyng.

Land: USA

Spilletid: 132 min

Premiere: 01.06.11

Matthew Vaughn er en regissør jeg har sansen for, en mann som gang på gang evner å lage fantasifulle og underholdende filmer. Han begynte som produsent på moderne engelske klassikere som Lock, Stock and Two Smoking Barrels og Snatch, før han senere har gått over til å regissere. Til å begynne med holdt han seg i samme sjanger, og selv om Layer Cake ikke levde opp til de to førstnevnte, så var det definitivt et veldig godt forsøk. Han fulgte opp med eventyr-varianten Stardust, før han i fjor gjorde stor suksess her i kalenderen med Kick-Ass.

Filmen finner sted i 1962, men vi får også se glimt fra barndommen til de etter hvert ganske kjente rivalene Charles «Professor X» Xavier og Erik «Magneto» Lehnsherr. Så langt tilbake i tid er de derimot ikke rivaler, og slår seg sammen for å finne mest mulig mutanter og bedre livene deres. De starter spesialskolen for mutanter, men det viser seg snart at de kanskje har forskjellige mål for seg selv og verdens muterte mennesker. Lehnsherr er på en personlig vendetta mot morens drapsmann, den stormannsgale mutanten Sebastian Shaw, som til gjengjeld planlegger å utnytte den kalde krigen til å utrydde de «vanlige» menneskene fra verden.

De to første X-Men-filmene var av høy kvalitet, og blant det beste vi har fått i sjangeren, selv etter det tiåret som har gått siden den første kom ut. Den tredje var fremdeles underholdende, men manglet mye av slagkraften de tidligere kapitlene hadde, og prequelen om Wolverine var ganske så midt på treet. Derfor var jeg en anelse skeptisk til nok en prequel, men samtidig gledet jeg meg til et gjensyn med denne varierte superhelt-verden, der vi leden av mange slags forskjellige superhelter og -skurker i en og samme film.

Du tenker på...: En faun i Narnia?

Vaughn skuffer ikke. Han leverer en smart actionfilm, der trådene henger godt sammen med de øvrige filmene i serien, samtidig som vi får svar på masse spørsmål det er naturlig å stille. Altså er det ikke tilfellet at dette kun blir en uinspirert transportetappe uten noe å fortelle, som for eksempel Hannibal Rising fra noen år tilbake. I det vi nærmer oss slutten kommer det noen herlige oppklarende øyeblikk, som fester X-Men: First Class sammen med X-Men.

Action-sekvensene er imponerende, og utnytter de forskjellige mulighetene en får til å gjennomføre spektakulære ting når en lager en film med mutanter. Spesielt artig er det å se en Magneto på hevntokt benytte seg av metall-manipuleringsevnene sine. Sebastian Shaw er også en passende skurk, selv om det kanskje er et anslag av «Nei, jeg har skuddsikkert skjold over hele kroppen»-mentalitet over superkraften hans.

Vi får et bra cast, med mange unge som gjør det bra og mindre bra, ledet an av kvalitetsfolk som McAvoy og Fassbender. Samtidig vil jeg igjen trekke fram skurken, spilt av Kevin Bacon, som har et rimelig forstyrrende oppsyn fra før av, og dermed glir glatt inn i rollen.

Selv om noen av de nye mutantene vi stifter bekjentskap med ikke er like stilige som andre (tenker mest på såkalte Banshee med hylekreftene sine), er dette en fantastisk filmopplevelse for tilhengere av X-Men-filmene, og superhelt-sjangeren generelt. Jeg hadde det i hvert fall veldig gøy!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (135 767 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Ingen hadde noe tro på X-Men: First Class blant tipperene, og på en femteplass må den derfor nesten regnes som en nesten like stor overraskelse som at The King’s Speech havent på sjette. For den var i det minste plassert nær toppen etter mange tips, mens X-Men er den femte beste filmen i år, uten at noen har fått med seg det…

 
4 kommentarar

Posta av den desember 20, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 19. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

6. The King’s Speech

Regi: Tom Hooper

Manus: David Seidler

Med: Colin Firth, Geoffrey Rush, Helena Bonham Carter, Guy Pearce, Michael Gambon og Timothy Spall.

Land: Storbritannia

Spilletid: 118 min

Premiere: 11.02.11

Nokså ukjente Tom Hooper stod stort sett bak engelske TV-serier før han lagde filmen The Damned United om Brian Cloughs tid som manager for fotballklubben Leeds. Det var to år siden, og i år hadde han altså regien på den mest forventede filmen for Oscar-komiteen.

Kong George den 6. (faren til dagens dronning) av England ble konge etter at broren hans abdiserte for å gifte seg med den han ville ha. Dessverre sliter George med en lei stamming, og det tar seg jo ikke særlig godt ut for en mann som det forventes jevnlige taler fra. Kongen bestemmer seg for å gå i taleterapi hos Lionel Logue, en mann med heller uvanlige metoder. Spørsmålet er om han kan kureres i tide til 2. verdenskrig?

Når britene lager film om sine egen kongelige, er det bare å følge med. Dette kan de, åpenbart. Og de kongelige har ganske mange interessante historier liggende på lur, selv om få av dem kan være såpass sjarmerende som denne. Flytende på en bølge av morsomme øyeblikk, med en fast bunn i og med at det er basert på ekte hendelser, slår denne filmen an hos de fleste aldre og målgrupper.

Y-You want m-m-me to sing P-P-Poker Face b-by Lad-d-d-dy Ga-ga-ga-ga-ga-ga-ga?

Skuespillet er nærmest perfekt. Colin Firth gjør sin beste rolle noensinne, og overskinner de fleste andre i filmen. Det til tross for at Geoffrey Rush absolutt gjør sine saker bra, og Helena Bonham Carter er forfriskende å se uten goth-sminken til ektemannen Tim Burton.

Historien har en lignende oppbygning som sportsfilmer, der talene George må holde er som de store kampene. Og det er ikke fritt for at det er gøy å se framgangen, og spennende under de store øyeblikkene. Musikk, lyd, kamera, lys og kostymer er også gjennomført til punkt og prikke.

Mitt problem blir at det kanskje er for flinkt. Ja, det er kvalitet i alle ledd, og en av årets beste filmer, utvilsomt. Men er det en som vil henge med meg like lenge som de aller beste? Dessverre tvilsomt. Dette er den typen film som vinner masse priser, er et trygt valg, og aldri vil komme helt til topps på min favorittliste.

Angående priser, så vant altså filmen fire Oscar under årets utdeling, for Beste film, Beste regissør, Beste mannlige hovedrolle (Firth) og Beste originale manus. Den var også nominert til Beste mannlige birolle (Rush), Beste kvinnelige birolle (Bonham Carter), Beste kinematografi, Beste filmmusikk, Beste art direction, Beste kostyme, Beste klipp og Beste lydmiksing. Den vant også 7 BAFTA-priser (av 14 nominasjoner) og ble nominert til 7 Golden Globes (der Colin Firth igjen vant for Beste mannlige hovedrolle).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.3/10 (135 353 stemmer, rangert som den 128. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Både Audun, Inge, Ottar og Stein hadde tro på førsteplass til The King’s Speech, mens Maria trodde den ville ende på tredjeplass. At den dukker opp utenfor topp 4 må derfor kanskje regnes som årets kalenders største overraskelse til nå? Audun og Inge ligger fremdeles teoretisk bra an, med tre mulige rette i topp 4.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 20, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 18. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

7. The Town

Regi: Ben Affleck

Manus: Peter Craig, Ben Affleck og Aaron Stockard, basert på en bok av Chuck Hogan.

Med: Ben Affleck, Rebecca Hall, Jeremy Renner, Jon Hamm, Blake Lively, Pete Postlethwaite og Chris Cooper.

Land: USA

Spilletid: 125 min

Premiere: 25.12.10

Ben Affleck er nok fremdeles mest kjent som skuespiller, og for en rekke dårlige karrierevalg. Fyren ble «tvunget» inn i helteroller og drømmemann i romantiske komedier, når han åpenbart er lagd for å spille lettere usympatiske wild card-roller. Da han debuterte som regissør med Gone Baby Gone, var det nok mange (inkludert undertegnede) som ble veldig positivt overrasket. Et sterkt og velspilt drama, som gav litt større forhåpninger når han nå skulle ta steget inn i action-sjangeren.

Charlestown i Boston er kjent for å ha et unormalt høyt antall ransmenn. Doug og James leder sitt eget firemanns ransteam, og er i praksis som brødre. Etter et bankran ser de seg nødt til å ta et gissel, Claire. Hun ser ingen av dem, og de har på seg masker, og de slipper henne derfor fri. Men så finner de ut at hun også bor i Charlestown. James vil helst «ta seg av» henne med en gang, mens Doug, mot sin egen fornuft, starter et forhold med henne.

The FBI is filled with mad men.

Finnes det folk som hadde gjort en bedre jobb i hovedrollen enn Ben Affleck? Ja. Gjør han en god nok jobb? Ja. Dessuten blir han dratt opp av de andre, der spesielt Jeremy Renner viser seg som en imponerende skuespiller. Mer erfarne karer som Cooper og Postlethwaite gjør seg også veldig bra, og jeg kjøper Rebecca Hall og blake Lively også, om enn sistnevnte noe dyrere.

Filmens styrke er spennende og fint koreograferte action-sekvenser, som i tillegg er filmet på en måte som viser at Affleck absolutt vet hvordan man skal gjøre det i denne sjangeren. Temamessig minner jo filmen om en av mine største favorittfilmer, Heat, uten at den kommer i nærheten av den kvaliteten. Men likevel, med en historie der noe så intenst som bankran har alt å si for de mellom-menneskelige forholdene, både når det gjelder kjærlighet og livslange vennskap, er det lett å engasjere meg som seer.

Syns også slutten er tilfredsstillende, og konkluderer med at The Town er en drivende film som må regnes som en av de beste action-filmene på en god stund. Jeremy Renner ble nominert til en Oscar for Beste mannlige birolle, men vant den ikke.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (101 828 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4 (ingen link, siden at om jeg trykker på linken, får jeg kun anmeldelsen av Johnny English Reborn opp…)

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Ottar var den eneste som hadde med The Town på listen sin, og det er den første av hans tips som er plassert til nå. Verken Inge eller Audun har noen ennå, og kan fremdeles håpe på at alle sine er inkludert i topp 6, siden de har to felles filmer.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 18, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,