RSS

Stikkordarkiv: saoirse

Julekalender 2018: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

18. Lady Bird

Regi: Greta Gerwig

Manus: Greta Gerwig

Med: Saoirse Ronan, Laurie Metcalf, Tracy Letts, Lucas Hedges, Timothée Chalamet og Beanie Feldstein.

Land: USA

Spilletid: 94 min.

Premiere: 16.03.18

Greta Gerwig har et drøyt tiår med erfaring som skuespiller. For meg ble hun først et kjent fjes gjennom samarbeidet med regissør Noah Baumbach. Greta hadde en sentral rolle i både Greenberg, Frances Ha og Mistress America over en femårs-periode. Ikke helt unaturlig, med tanke på at de startet et romantisk forhold mellom første og andre film. Uansett ble Gerwig en favoritt blant tilhengere av indie-film, og å ta over rollen som regissør virket som et naturlig neste steg.  Hun hadde faktisk allerede regissert i samarbeid med en annen på Nights and Weekends i 2008, men Lady Bird er første gang på egenhånd.

Lady Bird (Ronan) heter egentlig Christine McPherson og går siste året på katolsk high school (aka videregående) i Sacramento, California i 2002. Hun drømmer om å reise bort, gå på et universitet i en by med «kultur», men familien har dårlig råd. Vi følger hennes lettere anstrengte forhold til moren (Metcalf), hennes og venninnen Julies (Feldstein) innmelding i skoleteateret, opprøret mot den religiøse skolen og forhold til forskjellige gutter.

lady bird

Greta Gerwig har beskrevet filmen som semi-biografisk, men at ingenting av det som skjer i filmen har skjedd med henne direkte. Det er mer følelsen av oppveksten som på en måte har blitt kokt ned i denne filmen. På ett tidspunkt skal manuset ha vært på 350 sider, men siden det ville endt med en film på rundt 6 timer, så var det trolig lurt å kutte litt her og der. Man merker hvert fall godt når filmskaperne bak en film virkelig har noe på hjertet, noe de tror på og kjenner seg igjen i. Det smitter over på det som skjer foran kameraet også.

Saoirse Ronan (uttales sør-shø med litt irsk twang) er bare 24 år, men blir med denne filmen nominert til sin tredje Oscar. En rimelig grei start på karrieren, og jeg forstår godt hvorfor Gerwig valgte henne til denne rollen. Hun har evnene til å spille de dramatiske scenene, men samtidig en veldig fin komisk timing. Og det er viktig, fordi filmen er definitivt morsom. Kanskje litt for mye å klassifisere det som en komedie, mer komi-drama, men man drar mye på smilebåndet i løpet av spilletiden. Manuset er godt, og replikkene leveres kjapt.

Det hjelper også med gode støttespillere rundt seg. Saoirse sin største med/mot-spiller er Laurie Metcalf som moren. Hun er også veldig bra. Det er sjelden du ser et mor-datter-forhold portrettert så realistisk som dette. De har klart å holde balansen mellom stor kjærlighet og å irritere vettet av hverandre til enhver tid. Veldig gøy å se, og gjerne spesielt for de av dere som er mødre, døtre eller begge deler. I tillegg har vi noen veldig dyktige unge skuespillere rundt henne på skolen, og vi får både et gjensyn med Timothée Chalamet (fra gårsdagens kalenderfilm) og Lucas Hedges (Manchester by the Sea, 5. plass i kalenderen i fjor).

Filmen ble en stor kritikersuksess, og ble nominert til fem Oscar i årets utdeling, uten å vinne noen av dem. Kategoriene var Beste Film, Beste Kvinnelige Hovedrolle (Ronan), Beste Kvinnelige Birolle (Metcalf), Beste Regi og Beste Manus. En morsom oppvekstfilm som virkelig fanger hvordan det kan være i tenårene, og som strengt tatt kan passe for alle!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,5/10 (155 916 stemmer)

AVClub.com: A

Rotten Tomatoes: 99% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 12. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

13. The Way Back

Regi: Peter Weir

Manus: Peter Weir og Keith R. Clarke, basert på en bok av Slawomir Rawicz.

Med: Jim Sturgess, Ed Harris, Colin Farrell, Mark Strong og Saoirse Ronan.

Land: USA/De Forente Arabiske Emirater/Polen

Spilletid: 133 min

Premiere: 25.03.11

Peter Weir har regissert helt siden slutten av 60-tallet, og har hatt noen ganske populære filmer opp gjennom årene. Den veldig gode krigsfilmen Gallipoli tok for seg australiere i første verdenskrig, og hadde Mel Gibson i en av hovedrollene. Noen år senere regisserte Weir Harrison Ford i Witness, og Dead Poets Society vant Oscar for Beste manus i 1990. 8 år senere lagde han sin kanskje beste og mest kjente film, The Truman Show, og så gikk det noen år før vi fikk Master and Commander: The Far Side of the World. Weir har blitt nominert til Oscar hele 6 ganger, men har foreløpig ikke vunnet.

En gulag i Sibir i 1941 må rage ganske høyt på listen over de verste stedene å tilbringe tid. Polakken Janusz er fengslet etter å ha blitt angitt av konen sin på falskt grunnlag. Han bestemmer seg for å rømme, og under dekke av en snøstorm klarer han og 6 andre å stikke av. Men det holder ikke å bare rømme, nå må de finne veien helt til India for å være i sikkerhet. En vei gjennom snø og is, ørken og fjell. Utfordringene står i kø. Hvor mye skal til før en må forlate en reisekamerat for å redde seg selv? Kan en virkelig stole på fanger når det trengs?

Historien har vi nok sikkert hørt versjoner av før, og det er ikke altfor vanskelig å gjette hvordan det slutter. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen film som tar for seg en såpass lang reise, og heldigvis er det basert på en sann historie. Jeg er ikke sikker på akkurat hvor sann historien er, men det burde iallfall ikke være lov å lage denne typen filmer om det ikke har skjedd i virkeligheten.

Først det negative. Jeg kan tenke meg at mange syns dette blir litt langdrygt og kjedelig. For min del så var det på vippepunktet, men filmen endte med å dra meg inn i en slags tilstand der jeg holdt interessen, og satte mer og mer pris på hvor lang tid denne reisen tok. En ting jeg var redd for var at de engelske skuespillerene skulle snakke engelsk med aksent gjennom hele filmen. Heldigvis viste det seg at Ed Harris skulle spille amerikaner, sånn at det ble naturlig at karakterene snakket engelsk med hverandre.

Som sagt ble jeg lettere hypnotisert av filmen. Det er som om at prøvelsene karakterene må gjennom spiller inn på deg som publikum, og under de lange ørkensekvensene kan en rett og slett bli tørr i halsen. Det er flinke skuespillere med. Ed Harris er en gammel traver som tar med seg tyngde, mens Jim Sturgess er en litt undervurdert type som jeg har sansen for. Colin Farrell gjør ikke sin beste rolle her, noen ganger treffer han og andre ganger ikke.

Det klart beste med filmen er fotoet og de nydelige omgivelsene. I løpet av de drøye to timene med overlevelseskamp får vi komme innom mange forskjellige økosystemer, og som tilhenger av naturdokumentarer var det et høydepunkt. Det er også da vi ser de store avstandene som blir tilbakelagt, og grunnen til at dette er en historie verdt å få med seg. Filmen ble nominert til årets Oscar for Beste sminke, sannsynligvis mest på grunn av uttørkede ørkenmennesker og andre mer eller mindre ekle skader og sår.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (27 390 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 12, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,