RSS

Stikkordarkiv: tarantino

Spesifikk sjanger: Fanget

Noen ganger skal man se en film, og så har smaken plutselig blitt ufattelig innsnevret. Du vet ikke hvilken film du vil se, men en ting er sikkert; Den bør inneholde en mafia-sjef som forelsker seg i en nonne og reiser på sykkeltur til Mexico City. Ellers har du ingen spesielle krav.

Jeg har selv kjent på dette behovet, og har bestemt meg for å levere litt hjelp til folk som er i samme situasjon. Jeg tar en rangering av filmene jeg kjenner innenfor en spesifikk sjanger, og i dag tar vi for oss sjangeren «Fanget». Det er med andre ord snakk om filmer der en eller flere personer av en eller annen grunn sitter fast på et avgrenset sted gjennom størsteparten av filmen. Denne typen fortelling har sine utfordringer, der den største sannsynligvis er å holde det interessant for oss seere gjennom hele spilletiden. Med et veldig begrenset utvalg av visuelle hjelpemidler og forskjellige locations, så trengs det flinkere skuespillere og en bedre konstruert historie for å ikke miste oss på veien.

Jeg har valgt ut en liste på 10 filmer som alle passer sjangeren. Ikke nødvendigvis en liste over de beste, men et utvalg, så kan du selv vurdere hvilken film som best dekker dine behov.

10. Funny Games (2007)

Hvem er fanget, og hvor? En familie på tre, i sitt eget hjem.

Hvorfor det? Fordi et par sadistiske ung-gutter holder dem som gissel.

Michael Haneke, den østerriske regissøren av denne filmen, er veldig flink på å lage ubehagelige filmer. I 2007 lagde han en nærmest identisk remake av sin egen film fra 1997, bare med nye skuespillere og på et nytt språk. Naomi Watts og Tim Roth spiller ekteparet som blir fanget i sitt eget hus av et par unge, velkledde menn som vil leke «morsomme leker».

Filmen er beskrevet som «designet for å drive publikum ut fra kinosalen», og er i hovedsak en kommentar til hvordan vold portretteres i media. Hvis du velger denne filmen, så bør du ikke forvente en ryddig og fin oppsummering, eller at folk får som fortjent. Filmen går til og med så langt som å bryte den fjerde veggen for å si fra til deg at det kan du bare glemme.

Michael Haneke er ikke blant mine favoritter, men det er lite tvil om at han lager filmer helt uten kompromisser, og sluttproduktet er utvilsomt akkurat som han hadde planlagt. I Funny Games spiller samtlige involverte veldig bra, det spørs bare om du er sikker på at du vil utsette deg for dette.

DHF: 3/10

IMDb.com: 6,5/10 (73 379 stemmer)

9. The Shallows (2016)

Hvem er fanget, og hvor? Surferen Nancy sitter på et skjær 200m fra land.

Hvorfor det? Fordi hun har skadet seg, og en svær hai sirkler rundt og venter i vannet.

Blake Lively, først kjent fra Gossip Girl, nå kanskje like kjent for å være gift med Ryan «Deadpool» Reynolds, spiller Nancy i The Shallows. Det Blake Lively engentlig ikke er så kjent for, er å spille særlig godt skuespill. Så da passer det vel kanskje greit at hun spiller surfebabe og skrikedronning i dette tilfellet. Det gjorde hun greit nok til å bli nominert til den tyske Jupiter-prisen for Beste internasjonale skuespillerinne, og ikke minst den sjarmerende Golden Schmoe-prisen for «Best Tits and Ass» (for de interesserte, så vant Margot Robbie denne prestisjetunge prisen for sitt arbeid i Suicide Squad).

The Shallows får automatisk en del thriller-poeng fra meg, fordi havet er så skummelt. Men når det er sagt, så går de i fella og personifiserer haien altfor mye. Haien i The Shallows er en hevngjerrig hai, som patruljerer, legger planer og bærer nag. Det hele blir litt tåpelig i lengden, og filmen kunne fungert bedre om det var en hel flokk (sverm? stim?) av haier som kretset om skjæret hun sitter på.

DHF: 4/10

IMDb.com: 6,4/10 (75 719 stemmer)

8. Buried (2010)

Hvem er fanget, og hvor? Lastebil-sjåføren Paul, i en nedgravd kiste i ørkenen i Irak.

Hvorfor det? Noen har gravd ham ned for å få løsepenger. 

Så går vi fra kona, til ektemannen. Ryan Reynolds har også vært fanget på et veldig lite område, nærmere bestemt i denne kisten i 2010. Reynolds er en sterkere skuespiller enn kona, og det kan argumenteres for at han klarer å bære denne filmen på egenhånd. Buried virket også som et mulig lyspunkt, året etter at Reynolds stilte opp i en av de dårligste romantiske komediene jeg har sett, The Proposal (med Sandra Bullock). Lite visste vi at han allerede neste år skulle krasje hele superhelt-prosjektet til DC Comics med sin skuffende Green Lantern-tolkning.

Konseptet er nokså usannsynlig, og det kan stilles spørsmål med om den letteste måten å samle inn løsepenger er ved å grave ned gisselet ditt, og gi ham jobben for å få tak i både gryn og grunker. Manusforfatteren har også valgt å ikke stole helt på at historien i seg selv er spennende nok, og legger inn en malplassert spenningsscene der det plutselig viser seg at en slange har kommet seg inn i kisten. Er du tilhenger av Ryan Reynolds, kan dette likevel være verdt en titt, for han er troverdig og god.

DHF: 6/10

IMDb.com: 7,0/10 (124 320 stemmer)

7. Circle (2015)

Hvem er fanget, og hvor? Femti fremmede, i et mørkt, game show-aktig rom.

Hvorfor det? Mystiske romvesener har kommet til jorden, og samlet dem der.

Et artig konsept. Femti mennesker våkner altså i dette rommet. De kan ikke bevege seg, uten å bli henrettet av en elektrisk strøm. Så viser det seg at en ny av dem blir drept hvert andre minutt, og at de, sammen, har makten til å stemme frem hvem som skal drepes.

Det er så klart her det blir interessant. Karakterene diskuterer seg i mellom, og ubevisst gjør folk seg tanker som rettferdiggjør sitt eget liv foran andres. Her er det ingen kjente skuespillere, og en perfekt gjennomføring er det ikke, men dette er nok ulikt mye av det du vanligvis ville sett.

DHF: 6/10

IMDb.com: 6,1/10 (17 542 stemmer)

6. Phone Booth (2002)

Hvem er fanget, og hvor? Stu, i en telefonkiosk i New York.

Hvorfor det? Fordi en sniper sikter på ham og vil skyte ham om han forlater telefonkiosken.

Fra filmskaperen som vel kan defineres som et erke-eksempel på «hit or miss», Joel Schumacher. Han har laget gode filmer, som Falling Down, men står også ansvarlig for neon-perioden til Batman, og to filmer med forferdelige skurker og brystvorter utenpå draktene. Phone Booth, derimot, er en nokså velfungerende thriller. Den klarer godt å gi Colin Farrell naturlige problemstillinger, og går ikke i fellene flere av de andre filmene på denne listen gjør, med å overdrive handlingen for å gjøre det mer spennende.

Det hjelper selvfølgelig å ha Kiefer Sutherlands dystre stemme i andre ende av samtalen. Det at han spilte skurken prøvde de å holde hemmelig, men 8-9 sesonger med 24 senere, så er det umulig for meg å ikke umiddelbart kjenne igjen stemmen. Med å sette denne gisselsituasjonen til en så åpen plass som New York sentrum, så kan filmskaperne også ta inn mange andre elementer, og er ikke avskjært på samme måte fra resten av verden. Også interessant å tenke på at denne filmen ble laget helt på slutten av perioden det faktisk var mulig å lage den. Er heller tvilsomt om en film satt i en telefonkiosk ville blitt produsert så lite som 2-3 år senere.

DHF: 7/10

IMDb.com: 7,1/10 (217 173 stemmer)

5. The Mist (2007)

Hvem er fanget, og hvor? En gruppe mennesker, i en dagligvarebutikk.

Hvorfor det? Byen deres er dekket av en mystisk tåke, og inni tåken er det blodtørstige monstre.

Frank Darabont har regissert fire spillefilmer i sin karriere, og tre av dem er basert på historier av Stephen King. Og det er en imponerende liste: The Shawshank Redemption, The Green Mile, og så The Mist.

Det positive med filmer der en gruppe er fanget sammen, er at det så klart er lettere å drive handlingen fremover når du har flere karakterer å spille på. Det er også interessant med gruppementalitet i sånne ekstreme situasjoner. The Mist fungerer godt som skremmende thriller, og Thomas Jane gjør en av sine beste roller her.

For tilhengere av The Mist, så lages den i disse dager også i TV-serie-versjon. Den blir utgitt i sommer.

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (231 888 stemmer)

4. Panic Room (2002)

Hvem er fanget, og hvor? Meg og datteren hennes, i huset innebygde panikk-rom.

Hvorfor det? Tre innbruddstyver er på jakt etter noe som befinner seg i nevnte panikk-rom.

Enda en film fra 2002, da folk tydeligvis var glad i folk som ikke kan bevege seg for mye rundt i filmene. En annen artig sammenheng er jo at Forest Whitaker har en relativt stor rolle i både Phone Booth og Panic Room. Ellers finner vi mye flinke folk her. Jodie Foster i hovedrollen, med en pre-Twilight Kristen Stewart som datteren hennes. Jared Leto dukker også opp, som skurk med dodgy stil en liten evighet før han gikk fullt ut «bad taste» med versjonen sin av Jokeren i fjor.

Men det er ingen sak å samle flinke folk i alle rollene når du har David Fincher som regissør. Han hadde allerede imponert absolutt alle med Se7en og Fight Club. Panic Room lever kanskje ikke videre i minnet som en av hans beste filmer, men han er en mester på det visuelle og å skape stemning. To ting som er veldig nyttige når hele filmen din finner sted i ett og samme hus. Her får du fantastifulle løsninger, både i bilde og fortelling.

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,8/10 (215 673 stemmer)

3. The Hateful Eight (2015)

Hvem er fanget, og hvor? De åtte hatefulle, i kolonialen Minnie’s Haberdashery.

Hvorfor det? De må vente ut snøstormen.

Nok en mester-regissør på listen, og denne gangen er det Quentin Tarantino som kommer med sin versjon innen sjangeren. Noen vil kanskje regne Reservoir Dogs som en enda bedre film med begrenset setting, men siden det er mer av en ventefilm, så blir det Hateful Eight som trekkes frem her. Filmen finner sted litt etter den amerikanske borgerkrigen, med mye gnisninger mellom nord og sør.

Dette er Tarantino langt ut i karrieren. Han kan velge hvem han vil til rollene, og når han bestemmer at vi skal befinne oss inne i denne kolonialen i nesten hele filmen, så kan du være sikker på at han har tenkt ut det meste. Han er kjent for å skrive lange, utbroderte og morsomme dialoger, og det er sjelden kjedelig å høre karakterene snakke sammen her heller. Selvfølgelig eksploderer alt i en ultra-voldelig avslutning, men det vet de som kjenner sin Tarantino allerede. Legg merke til hvordan han bruker kameravinkler, utsnitt og bevegelser til å få et lite område til å føles mye større ut, og til og med delt opp i rom som ikke egentlig er der.

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (336 767 stemmer)

2. 12 Angry Men (1957)

Hvem er fanget, og hvor? En jury i en mordsak, i jury-rommet.

Hvorfor det? De må enstemmig vedta om den tiltalte er skyldig eller ikke.

Sydney Lumet er regissøren av denne perlen fra 50-tallet. Han var en New York-regissør, og har levert klassikere som Dog Day Afternoon, Serpico (begge med Al Pacino i hovedrollen) og Network. Men det er 12 Angry Men som er hans beste film, et ypperlig kammerspill i svart-hvitt.

I rollene finner vi blant annet Henry Fonda og Lee J. Cobb, men alle tolv jurymedlemmer er spilt godt. Filmens kunststykke er jo hvordan den gjør en jurydiskusjon om til en detektiv-historie, og du blir sakte men sikkert dratt inn. Er han skyldig eller ikke? 12 Angry Men er veldig godt likt generelt, og ligger på 5. plass over tidenes filmer hos IMDb.com.

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,9/10 (486 692 stemmer)

1. 127 Hours (2010)

Hvem er fanget, og hvor? Fjellklatreren Aron, i en bergsprekk.

Hvorfor det? Armen hans sitter fast mellom fjellet og en kampestein.

En sann historie kan være pyntet på når den skal filmes, eller den kan være som her, der du får stort sett akkurat det som skjedde. Aron satte seg fast langt fra alle andre i fjellene i Utah, og hadde kun seg selv å stole på for å overleve.

James Franco gjør sin beste rolle i denne filmen. Han er en eksentrisk type, som er med på mye rart, men her er det ingenting å utsette. Filmen er regissert av Danny Boyle (Trainspotting, 28 Days Later…, Slumdog Millionaire), som bruker mange forskjellige visuelle teknikker for å hindre at vi skal kjede oss nede i bergsprekken. Han er også god på musikkbruk. Det er vellykket, og 127 Hours er rett og slett den beste filmen jeg har sett innen den spesifikke sjangeren «Fanget».

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,6/10 (292 662 stemmer)

Så der har du det! Hvis det var nettopp denne sjangeren du ville se en film fra i dag, så har du noen tips, og noen du bør unngå. Det er helt sikkert noen relevante filmer som ikke er på listen, av forskjellige grunner. Har du noen favoritter som ble glemt, så setter jeg pris på om du sier fra!

 
Kommenter innlegget

Posta av den april 22, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

8. The Hateful Eight

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Samuel L. Jackson, Kurt Russell, Jennifer Jason Leigh, Walton Goggins, Demian Bichir, Tim Roth, Michael Madsen og Bruce Dern.

Land: USA

Spilletid: 167 min.

Premiere: 08.01.16

Reservoir Dogs. Pulp Fiction. Jackie Brown. Kill Bill 1 og 2. Death Proof. Inglourious Basterds. Django Unchained. Sju filmer som har gjort Quentin Tarantino til en av den moderne tids mest berømte regissører. Pulp Fiction er min personlige favoritt, men alle de tre forrige filmene hans har endt opp i kalenderen. Derfor ville det være overraskende om han plutselig skulle miste helt taket på sin åttende film, som faktisk nesten ble en bok. Et av manusets tidligere utkast ble nemlig lekket ut, og Tarantino truet med å ikke lage filmen i det hele tatt. Han kom på andre tanker, og omtrent på disse tider i fjor kom filmen ut i USA.

I The Hateful Eight møter vi åtte mer eller mindre mystiske karakterer som tvinges til å tilbringe tid sammen i lokalet til en kolonialbutikk i det gamle vesten (litt etter den amerikanske borgerkrigen). Dusørjegeren John Ruth (Russell) har med seg fangen Daisy Domergue (Leigh), som han skal heve dusør for i Red Rock. Fanget av en snøstorm finner de seg plutselig sammen med blant annet en annen dusørjeger, en mann som hevder å være Red Rocks nye sheriff og en mystisk meksikaner som hevder han passer på kolonialbutikken mens de egentlige eierne er bortreist. Etter hvert blir mer og mer hemmeligheter avslørt om fortiden til dem alle, og det er slett ikke sikkert at de kommer seg levende til Red Rock noen av dem.

hateful eight.jpg

Her får du levert de tingene du har lært deg å forvente fra en Tarantino-film. Meget velskrevne og godt framførte monologer og dialoger, jevnt fordelt over alle karakterene. Ingen kan beskylde mannen for å lage små, uviktige roller. Vi får som vanlig et gjensyn med noen av hans favorittskuespillere, som Samuel L. Jackson, Michael Madsen og Tim Roth. Spesielt de to førstnevnte vil mange gi Tarantino mye av æren for at de har hatt så mange jobber i filmbransjen som de har hatt de siste 20 årene. Vi får også oppleve Kurt Russel igjen, i hans andre samarbeid med Tarantino (han spilte også seriemorderen Stuntman Mike i Death Proof), men Russell oser såpass mye integritet og kulhet at han bare kan forsterkes litt av Tarantino.

Den beste rollen i The Hateful Eight bekles likevel av Walton Goggins, som hvert fall påstår han er den nye sheriffen av Red Rock. En klassisk karakter-skuespiller som jeg først og fremst kjenner fra seks sesonger med TV-serien Justified. Han var også med i hele The Shield, men siden jeg ikke har sett den, så kjenner jeg ham ikke særlig godt derfra. Hans karakter var den som falt meg mest interessant av dem alle, og på tross av at Jennifer Jason Leigh har fått mye skryt for framstillingen av den usympatiske Daisy Domergue, så var han min favoritt.

Western-estetikken er det som faller aller best for Tarantino. Han er en mann som liker å «låne» ting fra sine favorittfilmer og sjangre, og spaghetti-westernens storslåtte totalbilder klippet sammen med dramatiske ultranære bilder er noe han behersker nesten like godt som mesteren Sergio Leone selv. Hans forrige film, Django Unchained, var også en western, og jeg har tidligere argumentert for at krigsfilmen Inglourious Basterds også i praksis er en visuell spaghetti-western. Musikken her er det også bare å nyte, for Tarantino har lånt enda en ting fra Leone, nemlig yndlingskomponisten hans (og min), Ennio Morricone.

Når det er Tarantino-film, betyr det også vold, og selv om det ikke er første gang han pøser på med blod og dødsfall, så var The Hateful Eight den første gangen jeg faktisk fikk litt avsmak for detaljrikdommen i det hele. Vi har gått fra Reservoir Dogs, der kameraet bevisst beveger seg opp i hjørnet og filmer ingenting i det en mann får øret kuttet av, til The Hateful Eight, der vi får et nærbilde av et hode som eksploderer av et skudd. Det er en tydlig trend i Tarantinos filmer mot å bli drøyere og drøyere for hver gang, og kanskje er det for å kontinuerlig kunne sjokkere publikum, men som sagt, dette var første gangen det ble litt mye for meg.

The Hateful Eight vant Oscar for Beste Filmmusikk, og ble også nominert for Beste Kinematografi og Beste Kvinnelige Birolle (Leigh). Når nå Tarantino selv har gått ut og sagt at han vil legge opp filmkarrieren etter å ha laget ti filmer, så blir det veldig spennende å se hva han kommer til å bruke de siste to filmene på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,9/10 (304 439 stemmer)

AVClub.com: A-

Rottentomatoes: 75% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Med fire tips var The Hateful Eight den fjerde mest populære filmen blant årets konkurransedeltakere. Både Audi, Casio, HKH og Stein Galen mente denne måtte være blant årets fire beste. Dessverre nådde den ikke helt så høyt som Tarantinos tre forrige, men en respektabel plassering er det jo likevel. Nevnte Audi og HKH blir kanskje litt nervøse nå, siden de begge har fått avslørt to av fire tips allerede, men kan hvert fall trøste seg med at alle deltakerne nå har fått avslørt minst ett av tipsene sine.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

3. Django Unchained

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Jamie Foxx, Christoph Waltz, Leonardo DiCaprio, Kerry Washington og Samuel L. Jackson.

Land: USA

Spilletid: 165 min.

Premiere: 18.01.13

Alle med en gjennomsnittlig filminteresse har allerede god kontroll på hvem Quentin Tarantino er. Den eksentriske regissøren som skriver alle sine egne filmer, og fyller dem med overdreven vold, lange fantastiske dialogscener og spekker dem fulle til randen med referanser til tidligere filmer, tv-serier og musikk. Han slo gjennom med Reservoir Dogs i 1992, og følgte opp med det som regnes som hans beste film to år senere: Pulp Fiction. Senere har han skrevet kjærlighetsbrev til japansk kultur med hevn-sagaen Kill Bill Vol. 1 og 2, gamle B-filmer i Death Proof, og drept Hitler i en slags westernfilm fra andre verdenskrig med Inglourious Basterds.

Dusørjegeren Dr. King Schultz (Waltz) kjøper fri slaven Django (Foxx) for å bruke han i jakten på forskjellige ettersøkte. Men i stedet tar de turen til Mississippi for å redde Broomhilda (Washington) fra den vemmelige plantasjeeieren Calvin Candle (DiCaprio). For å få til det setter de i gang en komplisert plan, men Candles tjener Stephen er mistenksom til den uvanlige duoen.

To helt vanlige kompiser på 1800-tallet.

To helt vanlige kompiser på 1800-tallet.

Endelig har Tarantino laget en western satt i den gamle og ville vesten, etter å ha flørtet med sjangeren i en rekke av filmene sine. Som enorm tilhenger av western-estetikken i Sergio Leone-filmer, så er det ikke noe problem å legge merke til at Tarantino liker å emulere den stilen. Han har til og emd fått hanket inn et vaskeekte Ennio Morricone-spor til soundtracket, og det gir såklart den rette stemningen. Bildene er storslåtte, samtidig som de settes sammen med de små retro-triksene Tarantino er så glad i, for eksempel en god sjokk-zoom i ny og ne. Musikken er også i den vanlige Tarantino-ånden. En blanding av passende og upassende musikk, moderne og eldre.

Jamie Foxx og Christoph Waltz passer bra sammen, men nok en gang (som i Inglourious Basterds) er det Waltz som stjeler showet. Han er nærmest født for å spille disse glatte og litt sleipe karakterene, og elsker å benytte seg av språkmektigheten sin. Forfriskende å se DiCaprio i en skikkelig kjiping-rolle, og du merker at han omfavner det og liker seg litt i den posisjonen.

Volden blir enda mer overdreven enn tidligere, på grensen til komedie mot slutten. Men det passer meg fint, siden Tarantino alltid har hatt en balansegang mellom det morsomme og alvorlige. Som i avslutningene på hans forrige to filmer (igjen, Inglourious Basterds, og Death Proof), så slutter også Django Unchained med en volds-orgie og mye mer blod en det kan være i en vanlig menneskekropp. Ellers morsomme øyeblikk med Ku Klux Klan-medlemmer som krangler om hvor dårlig hettene passer, og en artig liten rolle spilt av Tarantino selv.

Filmen hanket inn to Oscar-priser, en til Christoph Waltz for Beste Mannlige Birolle, og en til Tarantino for Beste Originale Manus. I tillegg ble den nominert til Beste Film, Beste Foto og Beste Lydredigering. Om du ikke har problemer med at Tarantino-filmene blir mer og mer Tarantino, så er dette en film du bør kose deg med.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.5/10 (497 354 stemmer, plassert som 56. beste film noensinne)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (3), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Årets mest populære tips, og 12 av 13 deltakere sanker et poeng her. HKH og Stein Galen har til og med satt den på tredjeplassen, og sånt står det selvsagt respekt av. Dabju er vel den eneste som har utelatt denne, og må sparke seg selv i søvn i kveld. Marius Full-G og Toejam leder an, begge med to treff.

 
Éin kommentar

Posta av den desember 22, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 22. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, The Hangover (5) og District 9 (6).

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” (8) og A Serious Man (11).

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, It Might Get Loud og District 9 (6).

To dager igjen til jul, og vi får den tredje beste filmen 2009:

3. Inglourious Basterds

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: Brad Pitt, Mélanie Laurent, Christoph Waltz, Eli Roth, Michael Fassbender, Diane Kruger, Daniel Brühl, Til Schweiger, Gedeon Burkhard og Jacky Ido.

Land: USA/Tyskland

Spilletid: 153 min

Premiere: 21.08.09

Viss du ikke har hørt om Quentin Tarantino er du vel virkelig ikke særlig filminteressert? Mannen skrev True Romance, han skrev og spilte i From Dusk Till Dawn sammen med George Clooney! I tillegg har han regissert noen halvgode filmer som Reservoir Dogs, Pulp Fiction, Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og Death Proof. Mannen er blitt en legende, mye på grunn av at han ennå ikke har laget en dårlig film.

Vi befinner oss i det okkuperte Frankrike under andre verdenskrig. «The Basterds» er en gruppe jødisk-amerikanske soldater som har i oppdrag å spre frykt gjennom det tredje riket. Dette gjør de ved å jakte ned og skalpere nazistene. De krysser skjebner med en fransk kinoeier (Laurent) som så familien sin bli drept av SS-offiseren Hans Landa (Waltz). Når Frederick Zoller (Brühl), en tysk krigshelt, føler seg tiltrukket av henne, hjelper han henne med å sette opp en spesiell premierevisning av filmen om hans fantastiske dåder. Ikke nok med det, han lover at mange av de største tyske offisere vil dukke opp. Den hevnhungrige franske kvinnen øyner en åpning for rettferdighet, og får villig hjelp av «The Basterds».

Tarantino har kommet opp med en utrolig morsom og underholdende historie. Han gir fullstendig blaffen i om det er historisk korrekt eller ikke på mange punkter, og det gjør ingenting. Twister kommer og går, og alt henger sammen på en herlig måte. Typisk Tarantino.

Det visuelle er veldig bra. Tarantino viser nok en gang at han også vet å instruere kameramannen. For fans vil det være mange gjenkjennelige bilder, kanskje spesielt «the trunk shot», bare uten et bagasjerom i dette tilfellet. Og selvfølgelig, soundtracket er nærmest perfeksjon, med mye musikk av Ennio Morricone (kanskje tidenes beste filmmusikk-komponist).

Castet inneholder alt fra etablerte stjerner til mer ukjente mennesker. Brad Pitt er mannen som vet å velge rett manus, og han trives åpenbart i denne rollen. Diane Kruger er også et forholdsvis kjent fjes, mens Eli Roth kanskje er mest kjent som regissør (Hostel). Vi får også en scene med Mike Myers (Austin Powers), samt at tv-serie-seere vil kjenne igjen B.J. Novak fra The Office US og Samm Levine fra Freaks and Geeks.

«Wipe that stupid smirk off my face!»

Men den aller aller beste skuespillerprestasjonen i denne filmen finner vi i Christoph Waltz som skurken Hans Landa. Ikke bare imponerer han med kjennskap til veldig mange språk, men han spiller også skurken kaldt, veldig effektivt og skremmende. I det som må ta prisen for årets åpningsscene ser vi ham foreta et rolig forhør med en bondefamilie for å finne ut om de gjemmer jøder. En mer intens,  bra fotografert og velspilt scene skal du lete lenge etter!

Tarantinos spesialitet er hans velkjente dialoger. Han kan få scener til å gli i det uendelige uten at jeg mister interessen. I Inglourious Basterds klarer han å gjennomføre det med en leken morsomhet, i tillegg til at det er ulidelig spennnende opptil flere ganger. Komiske høydepunkt inkluderer Pitt på italiensk, i tillegg til en så fantastisk slutt at jeg lo godt og lenge (akkurat som med slutten av Death Proof).

Christoph Waltz vant prisen for Beste skuespiller under filmfestivalen i Cannes, og filmen er nominert til 4 Golden Globes; Beste film (drama), Beste regi, Beste manus og Beste mannlige birolle (Waltz). Tarantino har gjort det igjen. En utrolig sebar 2,5-timer, nok en gang. Hvor lenge blir det til neste? Jeg har hørt rykter om Kill Bill: Vol. 3 i 2014.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.5/10 (109 083 stemmer, den er plassert som nummer 68 på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 22, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 8

Da har det vært en litt lengre pause enn vanlig, faktisk en hel uke siden forrige innlegg kom ut. Det er en følge av at det er utrolig mye å gjøre på skolen for tiden. Men egentlig tror jeg ikke du som leser har merket noe særlig til det, på samme måte som jeg ikke tror du egentlig leser dette som står over overskriften heller. Viss du likevel gjør det, blir du belønnet med å få vite at dagens film er Pulp Fiction, rett før overskriften sier

Pulp Fiction (1994)

http://www.imdb.com/title/tt0110912/

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med: John Travolta, Samuel L. Jackson, Bruce Willis, Uma Thurman og Ving Rhames.

Spilletid: 154 min

Tarantino er også en av mine favorittregissører, og har faktisk bare lagd bra filmer. Han slo gjennom med Reservoir Dogs, fulgte opp med Pulp Fiction, og fortsatte så med Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og 2 og nå sist Death Proof. Han har en stor skare med ekstreme fans, og har pga suksessen fått lov å lage akkurat de filmene han vil, noe som fungerer ekstremt godt.

John Travolta ble gjort kul igjen med denne filmen, noe han ikke hadde vært siden slutten av 70-tallet omtrent, da med Grease og Saturday Night Fever. Karrieren hans etter Pulp Fiction har vel egentlig også vært så som så, men har i det minste fått inn et par gode filmer, som Get Shorty og Face/Off. Samuel L. Jackson’s evne til å være fullstendig gal samtidig som han er rolig ble definert av denne filmen. Det har han levd på, og spilt en eller annen form for badass i de fleste filmene etterpå, inkludert Shaft, nevnte Jackie Brown, Die Hard: With a Vengeance og Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith (også nevnt). Ellers er det jo ikke småfolk i Bruce Willis (Sin City, The Sixth Sense og Die Hard), Ving Rhames (Dawn of the Dead (remake) og Mission: Impossible I, II og III) og Uma Thurman (Kill Bill vol. 1 og 2 og Gattaca).

Jules Winnifield (Jackson) og Vincent Vega (Travolta) er to torpedoer som jobber for gangsteren Marcellus Wallace (Rhames). De skal få tilbake en koffert som tilhører Wallace. Wallace har også bedt Vincent ta med kona hans (Thurman) ut som en tjeneste mens han selv er ute av byen. I tillegg er det en bokser, Butch Coolidge (Willis), som er betalt for å tape neste kamp av Wallace, og som bare vil forlate byen med kjæresten sin. Ved hjelp av mange tilfeldigheter bindes disse karakterene sammen til en historie.

Tarantino er en mester på dialog, og det er også en av filmens store styrker. Samtalene mellom folk er alltid underholdende skrevet, og selv om det kanskje gås omveier, så føles det ikke som om filmen sakkes ned. Spesielt samtalene som involverer Jackson og Travolta er noe av det beste som er festet på film, til tross for at innholdet stort sett er hverdagslige ting.

Fortellingen går ikke kronologisk tidsmessig, den hopper frem og tilbake i tid hele tiden, men det fungerer likevel veldig bra. En har ikke vansker med å forstå rekkefølgen på ting, og egentlig er ikke rekkefølgen på ting det viktigste i denne filmen. Det handler mest om karakterene.

I tillegg er kameraføringen veldig bra, det er for meg et kjennetegn på en Tarantino-film. Masse fine kjøringer, og steadycam som følger karakterene. Også kult med det klassiske «opp fra bagasjeromet»-shotet som Tarantino ofte bruker. Han har sett masse film, og vet utvilsomt hva han liker. Dette fører jo igjen til at han har en helt spesiell stil som er gjennomført i alle filmene hans. Det er litt vanskelig å beskrive den, men at den er tilstede er det ingen som kan si noe på.

Som alle andre Tarantino-filmene, har også denne et veldig bra soundtrack. Tarantino pleier å velge ut sanger, og det går mye i 70-tallsmusikk. En kan faktisk finne veldig gode sanger på åpningstekstene til både Pulp Fiction, Reservoir Dogs og Jackie Brown.

En ting som jeg må nevne til slutt, er den fantastiske scenen med Christopher Walken. Definitivt en av de beste Walken-scener jeg har sett, og det sier en del. Det jeg husker best fra første gang jeg så Pulp Fiction, er hvor genial jeg syntes den scenen var. At Tarantino bruker så lang tid på å la denne karen fortelle en historie, som egentlig koker ned til en slags punch line, altså en vits på 4,5 minutter. Aldri noe jeg lo så mye høyt av, men utrolig morsomt.

Pulp Fiction vant en Oscar for Beste manus skrevet direkte for film, og ble nominert til 6 andre, Beste mannlige hovedrolle (Travolta), Beste mannlige birolle (Jackson), beste kvinnelige birolle (Thurman), Beste klipp, Beste regi og Beste film. Om det kan kvalifisere som en kultfilm, er det i alle fall den mest populære. På IMDb har den 8.9/10 med 316 401 stemmer, og ligger på 6. plass på Top 250. Som alltid, se traileren nedenfor, og se filmen også!

Har du sett Pulp Fiction? Ja, da kan du legge igjen en kommentar, akkurat NÅ!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 19, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 20. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 20. desember, dermed får dere den 5. beste filmen 2007:

#5 – Death Proof

http://www.imdb.com/title/tt1028528/

Trailer:

Regi: Quentin Tarantino

Manus: Quentin Tarantino

Med : Kurt Russell, Zoe Bell, Rosario Dawson, Vanessa Ferlito, Sydney Tamiia Poitier, Tracie Thoms, Rose McGovan, Jordan Ladd, og Mary Elizabeth Winstead

Spilletid : 114 minutt

Som du ser av traileren over, var dette egentlig et samarbeidsprosjekt med Robert Rodriguez, der han og Quentin Tarantino lagde en film hver, som skulle vises sammen. Dette skulle være en hyllest til ”Grindhouse”-kinoene fra 70-tallet i USA. Men produsentene delte filmene opp utenfor USA. Mange liker ikke det, mens andre står på at filmene er bedre når de får bli litt lengre hver for seg. Jeg har ennå ikke fått sett Planet Terror, selv om jeg har veldig lyst.

Quentin Tarantino må vel etter hvert være en av de mest kjente regissørene, til tross for å kun ha lagd 5 filmer før denne: Reservoir Dogs, Pulp Fiction, Jackie Brown, Kill Bill vol. 1 og vol. 2. Svaret er jo at alle disse filmene er veldig veldig bra, faktisk ligger alle, unntatt Jackie Brown, på IMDb’s topp 250.

I Death Proof møter vi to forskjellige grupper med damer, som begge på en tid eller annen blir forfulgt av morderiske Stuntman Mike, og hans ”dødssikre” bil. Mike bruker bilen til å drepe kvinner med, men noen kvinner er verre å drepe enn andre…

For å ta det negative først; det er noen laaaaange scener med ”girl-talk”. Disse er fint filmet, det er godt skuespill, og jada, dialogen er veldig realistisk. Men for meg, som mann, så blir det slitsomt å sitte gjennom.

Men det som er bra gjør godt opp for det dårlige. Absolutt alle øyeblikk Kurt Russell er med i denne filmen er helt geniale, og da mener jeg geniale. Jeg storkoste meg noe helt vanvittig. Alt er så herlig teit, det er mye morsomheter som følge av det. F. eks. i det Stuntman Mike har lurt en dame inn i bilen sin, og rett før han setter seg inn i bilen selv, ser han rett inn kamera noen sekunder og gir oss et lite blunk. Fantastisk.

Og noen utrolig morsomme lyddeffekter, og en flott biljakt mot slutten, der det i et klipp passerer to vanlige biler i normal fart forbi bilene som liksom skal kjøre fort. Og det skal sies at denne filmen har en av de beste sluttene noensinne. Jeg lo hardt og godt det siste kvarteret av filmen, det ble bare bedre og bedre og bedre. Og i det du tror det er slutt, hopper filmen tilbake igjen og blir ENDA bedre!

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10

Andres dom:

IMDb: 7.5/10

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Ottar Karsten Hostesaft: The Prestige (?), American Gangster (?), Death Proof (5) og The Bourne Ultimatum (7)

Dabju: The Prestige (?), American Gangster (?), 300 (?) og The Bourne Ultimatum (7)

Ottar kan få 2 rette, mens dabju kan få 3. Hvem vil vinne??

 Kommentarer og synspunkter mottas med glede, og følg med i morgen fo plass nummer 4!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 20, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,