RSS

Månadleg arkiv: november 2016

Konkurranseregler og liste over årets filmer

Nytt år, samme regler. Her finner du en kort gjennomgang, samt den eviglange listen over filmer du kan velge fra.

Du som deltaker skal velge ut fire filmer fra listen nedenfor. Du står selvfølgelig fritt til å velge hvilke du vil, men hvis du vil vinne, så bør du velge de du tror jeg har vurdert som årets fire beste filmer. Rekkefølgen på de fire utvalgte kan bli avgjørende, spesielt hvis flere av deltakerne velger likt, så tenk litt på det også.

Siden jeg er en forkjemper for mer kvalitetsfilm, så er det også i år en liten premie til vinneren. Den som velger best vil kunne velge seg en av filmene i årets kalender (topp 24), og så få nettopp den filmen på enten DVD eller Blu-Ray! Mye på spill, med andre ord.

For å vinne, gjelder det først og fremst å ha mest mulig riktige i topp 4. Dersom to har like mange riktige, vil jeg legge sammen plasseringene på alle tipsene, og den med lavest sum vinner. Skulle det mot formodning fremdeles være uavgjort, så vil den med høyest plasserte riktige tips vinne (bedre å tippe førsteplassen riktig enn andreplassen).

Send dine tips til meg  i en melding på Facebook, eller på mail til rune_b_87@hotmail.com . Det er lurt å holde tipset sitt hemmelig, sånn at ingen blir inspirert av ditt geniale tips.

Siste frist for å levere tips er 12. desember klokken 23.59.59, og det er lov å endre på et allerede innsendt tips helt fram til fristen (spesielt relevant hvis et av dine tips plutselig dukker opp allerede 10. desember, for eksempel).

Her kommer en alfabetisk liste av filmene du kan velge fra i årets kalender. I parentes står plasseringen på filmer som allerede er avslørt.

10 Cloverfield Lane

45 Years

The 5th Wave

Alice Through the Looking Glass

Allegiant

American Honey

An (Under Kirsebærtrærne)

Anomalisa

Arrival

The Assassin

Bad Moms

Bad Neighbours 2

Batman v Superman: Dawn of Justice

The Big Short

Birkebeinerne

Blair Witch

Bone Tomahawk

Bridge of Spies

Brooklyn

Børning 2

Café Society

Captain America: Civil War

Captain Fantastic

Carol

Cave

Central Intelligence

Dr. Strange

El Clasico

El Club

The Conjuring 2

Les Cowboys (Min Datter, Min Søster)

Creed

Daddy’s Home

The Danish Girl

Deadpool

Deepwater Horizon

Don’t Breathe

Eddie the Eagle

The End of the Tour

Fantastic Beasts and Where to Find Them

Flaskepost fra P

Florence Foster Jenkins

La French

Ghostbusters

Gods of Egypt

Grand Hotel

The Green Inferno

Grimsby

Das Grosse Museum (The Great Museum)

Hail, Caesar!

The Hateful Eight

Havet Brenner

Historien om den Sjenerte Giganten

Human

The Huntsman: Winter’s War

Huset

In the Heart of the Sea

Independence Day: Resurgence

Inferno

Jack Reacher: Never Go Back

Jason Bourne

Joy

The Jungle Book

Kampen om Fjordane

Kollektivet

Kongens Nei

La Loi du Marché (Markedets Lov)

L’avenir (Dagen i Morgen)

The Legend of Tarzan

The Lobster

L’ombre des femmes (I Skyggen av Kvinner)

London Has Fallen

Løvekvinnen

Macbeth

The Magnificent Seven

En Mann ved Navn Ove

Mannen fra Snåsa

Masterminds

Me Before You (Et Helt Halvt År)

Midnight Special

Mike and Dave Need Wedding Dates

Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children

Mon Roi (Min Elskede)

Money Monster

Mustang

The Nice Guys

Our Kind of Traitor

Point Break

Pyromanen

Que Horas Ela Volta? (Min Andre Mor)

Rams (Stabukker)

The Revenant

Risen

Room

Rosemari

Saul Fia (Son of Saul)

Sausage Party

Secret in Their Eyes

Sensommer

The Shallows

Skjærgården

Snowden

Spotlight

Star Trek Beyond

Star Wars: The Force Awakens

Steve Jobs

Suffragette

Suicide Squad

Sully

Supervention II

Tale of Tales

Tordenskjold og Kold

Le Tout Nouveau Testament (Det Helt Nye Testamentet)

Trois Souvenirs de ma Jeunesse (Mine Beste Dager)

Truman

Umi yori mo mada fukaku (Etter Stormen)

War Dogs

Warcraft

Weiner

Welcome to Norway

Where to Invade Next

X-Men: Apocalypse

Youth

Zoolander 2

Lykke til med tippingen!

 
24 kommentarar

Posta av den november 30, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , ,

De ti dårligste kinofilmene 2016

Vi har kommet til enden av november, og rett rundt hjørnet ligger desember, julekalender og de beste filmene fra året som har gått. Men før vi kan meske oss med de smakfulle godbitene på toppen av listen, må vi gjennom en vond forrett.  Men det er viktig å huske på at om vi får oppleve disse smakløse kalkunene, så vil filmenes indrefileter på toppen smake enda bedre. Jeg har mistet litt kontrollen over denne mat-metaforen, så la oss kvesse både kniv og gaffel, holde oss for nesen og begynne nedtellingen.

10. Cave

cave

En ting er det at The Descent allerede har laget en tilnærmet perfekt versjon av «skumle ting skjer i en grotte»-filmen, vi skal få lage en norsk versjon likevel. Men skurken i Cave går ganske fort utenfor mine grenser for troverdig oppførsel, og selve avslutningen føles som en parodi på andre thriller/skrekk-slutter. Historien blir jo faktisk ikke avsluttet, det kommer bare en tekstplakat om at Cave 2 er på vei, og det går faktisk ikke an å lage kinofilm på samme måte som TV-episoder. «Følg med neste år!» 3/10

9. Sensommer

Ikke bare er de to første filmene her norske, men de er faktisk laget av samme regissør… Ikke meningen å mobbe, men å få satt opp to såpass svake filmer på kino innenfor et par måneder må være en slags rekord. Sensommer har tre norske skuespillere i en slags thriller på den franske landsbygda. Selvfølgelig snakker de mest på engelsk med hverandre, sånn at dialogen ikke skal flyte for naturlig. Husk at ingenting er som du tror, og avslutningen vil skuffe deg her også. 3/10

8. Gods of Egypt

Anbefaler dere å se hele klippet, for etter oppbygningen med dårlige replikker, dårlig koreografi og dårlig klipping gjør begge seg om til tullete datadyr og slåss litt sånn. Akkurat som i oldtidens Egypt! Sjelden har så mye penger sett så billig ut, og sjelden har Midtøstens befolkning vært så hvit. 3/10

7. London Has Fallen

london has fallen.jpg

Gerard Butler stiller også svakt i år, med to filmer på rad her. London Has Fallen er oppfølgeren til en film jeg likte overraskende godt, Olympus Has Fallen. Tittelen til den første kommer fra kodeordet de bruker for at det hvite hus er tapt. Ingen skal kalle dem lite ambisiøse, når de nå oppgraderer fra en bygning til en av de største byene i verden. London Has Fallen er en storslått actionfilm med flere store stjerner, men problemet er at jeg ikke kunne brydd meg mindre om karakterene, siden actionscenene kun er langdradde skuddvekslinger uten noe særlig variasjon. 2/10

6. Grimsby

grimsby

Mark Strong og Sacha Baron Cohen spiller brødre. Førstnevnte er spion, og sistnevnte er hans ukjente storebror som plutselig må være med på oppdrag. Dessverre feiler humoren nokså totalt, og filmen inneholder for eksempel en scene der de to brødrene har klatret inn i en elefants vagina, som så har et spesielt møte med en herre-elefant.Så hvis du syns tenker at en films kvalitet øker i proporsjon med mengden elefant-penis som skubbes på hovedkarakterene, da er dette en skjult skatt for deg. 2/10

5. The Green Inferno

green-inferno

Eli Roth er etter hver kjent for å lage drøy skrekkfilm, og jeg tenkte at dette konseptet om naturvernere som blir tatt til fange av en kannibal-stamme de prøver å beskytte var en passe skremmende tanke. Men jeg sliter med å finne en god grunn i etterkant til å gidde å se den. Det er bare blod, kroppsdeler og groteske scener igjen og igjen, og det gir meg lite. Sikkert fint for noen, men for meg blir det for mye. 2/10

4. Point Break

Denne scenen er typisk for remaken av Point Break. Forglemmelige skuespillere blir byttet ut med stuntmenn i en actionscene som føles altfor mye som en hentet ut av en dokumentar om adrenalinjunkies, før scenen slutter med at skuespillerne kommer tilbake igjen (tar av seg hjelmen) og spiller litt dårlig skuespill igjen. Fyren faller av og dør forresten, men å slutte på han som prøver veldig hardt å prøve veldig hardt er kanskje passende. 2/10

3. Tale of Tales

tale of tales.jpeg

Dette er veldig rare greier. Masse stjerner i en film som samler masse bisarre eventyr fra en eller annen italiensk (?) forfatter. Eventyrene topper lett det merkeligste vi finner blant norske folkeeventyr og H.C. Andersen, men det er ikke alltid en bra ting. Enkelte ting er litt stilige, men den enorme loppen kongen har som kjæledyr vil forfølge drømmene dine i lang tid. Ses på eget ansvar. 2/10

2. The Assassin

the assassin.jpg

Det er sikkert noe jeg ikke forstår her, men denne kinesiske filmen basert på et teaterstykke er så utrolig kjedelig at jeg ikke orker å finne ut av hvorfor jeg burde like dette. Det handler hvert fall stort sett om å stå og se på hverandre en del. 1/10

1.Skjærgården

Det føles litt urettferdig å henge ut denne, siden den åpenbart er laget på et veeeldig lite budsjett. Men når den settes opp på kino, så settes den opp på kino. Denne skrekkfilmen skremmer aldri, den er full av veldig rare avgjørelser fra karakterene selv, og fra manusforfatteren når det gjelder historien. Favorittøyeblikket må være når de skal sette opp en klassisk type scene fra skrekk-sjangeren, nemlig en falsk jump scare (at hovedpersonen blir skremt, men det viser seg å være noe harmløst.). For at en slik scene skal virke, så må vi som publikummere være redde for at hovedpersonen skal bli utsatt for noe farlig. Skjærgården velger heller å la oss se at det som sniker seg innpå hovedpersonen er helt ufarlig fra begynnelsen av, sånn at vi slipper noe av den ekle spenningen. Dette er rett og slett den verste filmen jeg så på kino i år. 1/10

 

Følg med i morgen, da starter nedtellingen av de 24 beste fra året som har gått!

 
Kommenter innlegget

Posta av den november 30, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

9 år med middelmådige filmanmeldelser: Historien om DHFs julekalender, del 5.

I anledning det 10. året med nedtelling av årets beste kinofilmer på denne siden tar vi en nostalgisk vandring gjennom årene som har vært. I dette innlegget tar vi for oss 2014 og 2015. Følg linkene for 2007, 2008/2009, 2010/2011 og 2012/2013.

2014

Etter å nesten ha nådd 10 filmer i måneden i 2013, så brukte jeg mye tid i 2014 for å nå 120 kinofilmer. Og nesten på trass så endte jeg på nettopp det antallet, og var selvsagt fornøyd med det.

Det kom en del oppfølgere, som i de fleste årene i nyere tid. Ingen trengte Dumb and Dumber 2, dinosaur-roboter i Transformers: Age of Extinction eller Electro-skurken i The Amazing Spider-Man 2, mens både Dawn of the Planet of the Apes, Captain America: The Winter Soldier og 22 Jump Street (!) var mer gøy.

Lars von Trier provoserte med den utrolig lange sex-filmen Nymphomaniac, Coen-brødrene fortalte om en deprimert visesanger i Inside Llewyn Davives, Joaquin Phoenix forelsket seg i et operativsystem i Her, Ben Affleck ble mistenkt for drap i Gone Girl, Richard Linklater brukte 12 år på å lage den fantastiske Boyhood og de aller fleste husker Leonardo Dicaprio spille aksje-galningen Jordan Belfort i The Wolf of Wall Street.

Filmen du dessverre ikke så dette året: Only Lovers Left Alive

En vampyr-film fra Jim Jarmusch følger selvfølgelig ikke mange av konvensjonene i sjangeren. Et rolig drama om det at å leve for alltid kan ha sine ulemper, med Tom Hiddlestone og Tilda Swinton i hovedrollene. Veldig pent å se på, men ikke forvent en thriller, selve vampyr-delen av historien tar nærmest baksetet på store deler av reisen.

De dårligste tre:

Miss Julie

miss-julie

Liv Ullmann regisserer det som føles som en overdramatisk versjon av August Strindbergs teaterstykke. Scenene er så intense at Colin Farrell og Jessica Chastain er andpustne hele tiden, uten at det føles som rett valg noen gang.

The Other Woman

the-other-woman-2014-02

En film der tre kjærester av samme mann tar hevn over ham er ikke et problem i seg selv, men det hadde vært en fordel om det ble lagt inn litt humor i komedien. Cameron Diaz» uttrykk på plakaten er omtrent like morsomt som resten av filmen, så hvis du koser deg og ler når hun trekker på skuldrene, så er dette noe for deg.

Kill Buljo 2

kill buljo 2.jpg

De samme filmskaperne havner på bunn igjen, etter Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa. Nå med Kill Buljo 2, som har en morsom vits, og 150 helt elendige vitser. Når du direkte bruker om igjen vitser fra Ace Ventura er det ikke parodi lenger, det er bare latskap. Men for de som ønsker å se en psykisk utviklingshemmet spise viagra og tisse seg selv i ansiktet på flytur, så leverer denne filmen det.

De beste fire:

4. Prisoners

prisoners

Krim-drama der Hugh Jackman tar loven i egne hender når han mener han har funnet personen som bortførte datteren sin, mens Jake Gyllenhaal er politimannen som prøver å løse saken. Begge leverer noe av sitt beste arbeid her. Dyster og velspilt thriller med vanskelige moralske valg, og regissør Denis Villeneuve er en mester på å bygge opp spenning med kamerabevegelsene sine.

3. X-Men: Days of Future Past

Leverer en veldig god søknad til å være den beste filmen i serien, og samlingen av nye og gamle mutanter slår an hos meg. Gjennomtenkte action-sekvenser, dystopisk framtid og Wolverine sendt tilbake til 60/70-tallet.

2. The Hobbit: The Desolation of Smaug

the-hobbit-the-desolation-of-smaug-fx-019

Den andre filmen i trilogien var til og mad hakket bedre enn den første, og introduserte oss for den beste dragen på film, nemlig Smaug. Avsluttes med en cliffhanger så spennende at når det så er ett år til neste film kan det nesten regnes som ondskapsfullt.

1. Interstellar

Christopher Nolan er tilbake på topp igjen, med en svær sci-fi-film. Matthew McConaughey spiller mesterlig hovedrollen som faren som reiser ut i rommet i framtiden for å finne en ny jord menneskeheten kan flytte til, siden vi har brukt opp vår egen planet. Filmen er fylt med tankevekkende problemstillinger og konsepter.

Spoilere i videoen, men dere har hatt over to år på dere nå… McConaughey har besøkt en planet som ligger nær et sort hull i noen timer, og når han returnerer til skipet er det gått 23 år på jorden. Han må innse den hjerteskjærende sannhet at barna hans nå er på hans egen alder, og innser hvor mye han har ofret. Sjelden får du vel en storslått sci-fi-historie som likevel ender opp med å røre deg på denne måten.

Konkurransevinner: Toejam (gjettet 1., 2., 3., og 6. plass)

2015

Så er vi kommet fram til fjoråret, og det siste året på vår filmvandring. Jeg slo min egen rekord igjen, og så 133 filmer på kino.

Statistisk sett er det mest sjanse for at du så Bølgen på kino i fjor, men det er også en viss sjanse for at filmelskere har fått med seg James Bond i Spectre, Fast & Furious 7, The Martian og Jurassic World. Andre storfilmer på min liste var den tredje Hobbit-filmen og den andre Avengers-filmen.

Mad Max: Fury Road blåste nytt liv i frasen «style over substance», uten at noen av oss klagde over det. Arnold Schwarzenegger klarte ikke å redde den nye Terminator-filmen, ingen klarte å redde Entourage-filmen, det virket som om det ansvarlige studioet klarte å ødelegge den første potensielt gode Fantastic Four-filmen og ingen husker at Leonardo DiCaprio faktisk ikke spilte i noen filmer i det hele tatt. Tenk på det!

Filmen du dessverre ikke så dette året: Pride

Britisk feel-good fra 80-tallet, som står fram som den beste filmen frå fjoråret for deg som helst har lyst å kose deg. Med et fantastisk lag av kvalitetsskuespillere sammen med en del friske nye fjes.

De dårligste tre:

Mr. Turner

mr turner.jpg

Imponerende kjedelig film om en usympatisk maler.

The Transporter Refueled

transporter.jpg

Ikke at The Transporter 3 med Jason Statham var noe særlig, men når du må bytte ham ut med en ny skuespiller er det bare å gi opp. Mye kan tilgis i en halvdum actionfilm, men dårlige actionscener kan aldri tilgis. Dette er lavmål, og egentlig rart at det gikk an å lage en dårligere film enn dette i 2015.

Into the Woods

into the woods.jpg

Denne forferdelige musikalen slår sammen masse eventyr og gjør alt jeg hater med musikaler på en gang. Det har ingenting å si at det er flinke skuespillere som synger de kjipe sangene, dette er søppel.

De beste fire:

4. Ex Machina

ex-machina

Interessant, minimalistisk sci-fi-thriller med stort sett 3-3,5 karakterer. Kunstig intelligens, godt skuespill og mye spenning i en lettere klaustrofobisk setting.

3. Risttuules (Der vindene møtes)

Der vindane møtes.jpg

Naturlig nok en overraskelse når en estisk film om Stalins massedeportasjon av estlendere til arbeidsleirer under andre verdenskrig. Filmen er i hovedsak satt sammen av fryste tredimensjonale tablåer som kameraet så beveger seg gjennom. Stilig uttrykksform, men det virker først og fremst siden historien er så ufattelig tragisk. Å sitte i kinosalen her var nesten hypnotisk til tider.

2. Whiplash

whiplash

Lett å leve seg inn i den ambisiøse trommestudentens vei inn i det beste jazzbandet på universitetet. Du blir så gira at du ønsker han skal lykkes selv når det går ut over alle andre deler av livet hans. J.K. Simmons spiller sitt livs rolle som den mobbende dirigenten.

1. Birdman

Michael Keaton overbeviser i denne sprø, morsomme dramafilmen. Filmet i en jukseversjon av one-take, som gjør at du sjelden får pusterom, men bare fraktes fra scene til scene både bak scenen og på scenen til teaterstykket hovedpersonen prøver å få på beina. Edward Norton er også rimelig fantastisk her.

Konkurransevinner: Ottar Karsten Hostesaft (gjettet 1., 2., 6. og 84. plass)

Heng med videre for den tiende kalenderen i rekken, som er nærmere enn noen gang!

 
Kommenter innlegget

Posta av den november 29, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , ,

9 år med middelmådige filmanmeldelser: Historien om DHFs julekalender, del 4.

I anledning det 10. året med nedtelling av årets beste kinofilmer på denne siden tar vi en nostalgisk vandring gjennom årene som har vært. I dette innlegget tar vi for oss 2012 og 2013. Følg linkene for 2007, 2008/2009 og 2010/2011.

2012

For lenge siden, i året 2012, så var verdens undergang nær. Mayane hadde forutsett det, og jeg fikk ikke sett mer enn 63 filmer på kino siden jeg måtte forberede meg. Men så gikk det bra, og jeg ble nødt til å fullføre kalenderen likevel, fra bunkeren jeg hadde gravd ut i hagen.

Filmåret 2012 gav oss The Hunger Games, og vi burde umiddelbart forstått at denne serien ikke kunne avsluttes like bra som den startet. Men vi var naive på den tiden, og hadde troen. Norge ville veldig gjerne ha en ny Oscar med Kon Tiki. Det fikk vi ikke, men stumfilmen The Artist gjorde det overraskende godt i den utdelingen. I tillegg fikk vi henge med agenter, både James Bond i Skyfall, Ethan Hunt i Mission:Impossible – Ghost Protocol (den der han henger på den høye bygningen i Dubai) og Aaron «Ikke Jason Bourne» Cross i The Bourne Legacy. One of these things is not like the other.

Vi fikk to nokså slappe Varg Veum-filmer, Spider-Man kom tilbake bare 10 år etter forrige reboot, Abraham Lincoln var vampyrjeger, brettspillet Battleship overrasket ingen ved å bli en nokså mislykket film og ingen husker heller at Leonardo DiCaprio spilte FBI-direktør J. Edgar Hoover.

Filmen du dessverre ikke så dette året: Tyrannosaur

Britisk realisme på sitt mørkeste, men det finnes lys i enden av tunnellen. En følelsesladd reise med mye bra skuespill på veien.

De dårligste tre:

John Carter

john-carter

Disney leverer en rotete film det er vanskelig å leve seg inn i, på tross av både farger og vesener. Også foregår alt på Mars?!

Man on a Ledge

man-on-a-ledge

Kan med hånden på hjertet si at jeg ikke husker helt hvorfor denne havnet så langt nede på listen min. Beviset for det er at jeg under et tilbud kjøpte den inn på BluRay. Har ikke sett den igjen enda, og får bare håpe at den moderne meg setter mer pris på at ting er litt på kanten.

Ghost Rider: Spirit of Vengeance

ghost-rider-2

Hva som fikk studioet til å tenke at den Nicholas Cage-drevne superhelt-franchisen Ghost Rider trengte en oppfølger er uvisst. Jeg sjekket det nemlig opp, og den første gikk bare omtrent 5 millioner dollar i pluss. Dermed er denne laget for kunstneriske årsaker, noe som må regnes som 2012s største kulturelle katastrofe.

De beste fire:

4. Lawless

LAWLESS

Shia LaBeouf og Tom Hardy stråler som kriminelle brødre, men Guy Pearce stjeler showet som ekkel politiskurk med forstyrrende sleik. Filmen er brutal og voldelig, og etterlater deg med et hardt inntrykk av 30-årenes USA.

3. The Cabin in the Woods

the-cabin-in-the-woods

En veldig fantastifull meta-skrekkfilm som fungerer både som en spenningsfilm OG en morsom parodi på sjangeren den befinner seg i. Ikke hverdagskost å få slike godbiter servert, og den står fremdeles for meg som en av de beste originale ideene jeg har sett på film.

2. The Dark Knight Rises

darkknightrises2

Et uvant nederlag for Christopher Nolan, som må finne seg i å havne på andreplass for en gangs skyld. Den avsluttende filmen i hans Batman-trilogi nådde ikke helt opp på nivået til The Dark Knight, men er ikke langt unna, og Tom Hardy gjør et hederlig forsøk på å følge Heath Ledgers Joker inn i skurkenes Hall of fame. I etterkant kan man være bitter for at Warner Brothers ikke valgte å bygge videre på Nolans hinting om en «Robin blir til Batman/Nightwing»-fortelling, men man skal egentlig bare være takknemlig for at man fikk noe så fint som denne trilogien til å begynne med.

1. The Avengers

Endelig skulle Marvels film-eksperiment betale seg, da de forkjellige heltene vi hadde møtt i egne filmer slo seg sammen for å bekjempe en mye større trussel. Joss Whedon klarte på en mesterlig måte å skrive et lett, morsomt manus og filme det til det som for meg er en perfekt popcorn-film. Filmen føles ikke overfylt, men balansert mellom de ulike karakterene. Fremdeles den beste Marvel-filmen.

Konkurransevinner: Toejam (gjettet 1., 2., 4. og 7. plass)

2013

For tre år siden slo jeg skikkelig til, og fikk ny personlig rekord i antall kinofilmer. Jeg gav ikke opp før jeg hadde nådd 119, og hadde nok stoff til nesten fem kalendere på rad.

Filmåret gav oss mye forskjellig. Av de store som ikke nådde helt opp, finner vi den andre Hunger Games-filmen, Gravity, World War Z, tidenes musikalfilm Les Miserables og Superman i Man of Steel.

Men vi fikk så mye rart også! Både Olympus Has Fallen og White House Down tok for seg den samme historien, og R.I.P.D. var en krysning av Ghostbusters og Men in Black som selvsagt ikke fungerte. Vi møtte Detektiv Downs, dokumentaren Searching for Sugar Man tok for seg en ukjent amerikansk visesanger som fremdeles var enorm i Sør-Afrika, Hans og Grete ble til heksejegere med norsk regissør og ikke så mange husker at Leonardo DiCaprio spilte Jay Gatsby.

Filmen du dessverre ikke så dette året: Den lidenskapelige fiolinist

Eller Kylling med plommer, som den heter på fransk. En av årets mest originale filmer, fylt med fortellerglede, forskjellige visuelle stiler og en morsom, om enn litt mørk, historie. Vil nok bekrefte fordommene en kanskje har mot eller for fransk film, men for meg var det en fest! Hederlig andreplass i kategorien for 2013 er den romantiske komedien About Time. Se den også!

De dårligste tre:

Spring Breakers

spring-breakers

En tom film.Finn noe med mening og budskap å bruke tiden din på. Dessuten lukter det sterkt av at både Selena Gomez og Vanessa Hudgens gjør dette for å sjokkere mest mulig, mens James Franco gjør noen av de mest mystiske rollevalgene i filmverdenen.

G.I. Joe: Retaliation

gi-joe

Tenk at vi lever i en kulturverden der en film basert på en serie lekefigurer kan få en oppfølger. Den andre G.I. Joe-filmen er gjerne definisjonen på tanketom actionfilm. Bruce Willis syntes også dette virket som en god ide.

Scary Movie 5

scary-movie-5

I løpet av de fire første filmene klarte Scary Movie-filmene å holde en hvis dårlig standard, men etter dem kom en rekke med de VERSTE KOMEDIENE I HISTORIEN. Vi snakker Epic Movie, Date Movie, Disaster Movie, Meet the Spartans, osv osv. Disse filmene gjør meg rett og slett rasende, fordi de har laget parodi-filmer som ikke parodierer, men kun gjenskaper scener og legger til en urelatert vits. Når vi kom tilbake til Scary Movie-serien så hadde også den falt ned i den stinkende sumpen av avføring som resten av Movie-filmene befinner seg i…

De beste fire:

4. Silver Linings Playbook

silver-linings-playbook

Underholdende drama med sterkt skuespill av Jennifer Lawrence og Bradley Cooper, med Robert De Niro i en fin birolle. Amerikansk fotball, dansing, gambling, overtro og en dæsj psykiske problemer og utfordringer.

3. Django Unchained

djangounchained

Tarantino lager western på ekte denne gangen, om slaven Django som tar hevn for å vinne dama si tilbake igjen. Hypervoldelig, et par steg over grensen til det latterlige, men Tarantino treffer Spaghetti-western-estetikken perfekt, skuespillerprestasjonene er bra, og det hele underholder stort fra start til slutt.

2. The Hobbit: An Unexpected Journey

hobbit-15

Den første filmen i Hobbiten-trilogien var et kjærkomment gjensyn med Midgard, såpass kjærkomment at sjarmen og de mange gode delene av filmen helt overskygget enkelte problemer.

1. Jagten

Årets beste film var likevel et lett valg. Jagten er i mine øyne er perfekt og utrolig ubehagelig drama, som man godt kan forvente fra regissøren av Festen. Mads Mikkelsen spiller det beste han noen gang har gjort, og resten av skuespillerne er også meget bra. En frustrerende historie som aldri føles urealistisk, og faktisk en av de beste filmene gjennom kalenderens historie.

Konkurransevinner: Toejam (gjettet 2., 3., 4. og 7. plass)

 
Éin kommentar

Posta av den november 28, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , ,

9 år med middelmådige filmanmeldelser: Historien om DHFs julekalender, del 3.

I anledning det 10. året med nedtelling av årets beste kinofilmer på denne siden tar vi en nostalgisk vandring gjennom årene som har vært. I dette innlegget tar vi for oss 2010 og 2011. Følg linkene for 2007 og 2008/2009.

2010

Vi var kommet til kalenderens fjerde år, og jeg hadde ikke så god tid til å gå på kino. Endte opp med 69 filmer, som altså likevel var mer enn nok til å gjennomføre en nedtelling. Norge stilte sterkt igjen, med fire filmer i kalenderen. Nokas, En ganske snill mann, Trolljegeren og Keeper’n til Liverpool.

Vi fikk gjenfortellinger av historier i Robin Hood, The A-Team og The Will Smiths Kid Karate Kid, Ryan Reynolds begravd i en boks i Buried, terrorist-komedie i Four Lions, M. Night Shyamalan ødela The Last Airbender for alle håpefulle og Sylvester Stallone leverte sitt mest tydelige «Jada, jeg forstår hva dere ønsker fra meg.» med The Expendables.

I tillegg bør vi vel nevne Facebook-filmen The Social Network og en hvis blå romreise kalt Avatar, fremdeles den mest innbringende filmen noensinne.

Filmen du dessverre ikke så dette året: Lebanon

En sterk krigsfilm fra den første Libanon-krigen i 1982. Vi tilbringer store deler av tiden inne i en tanks, og må være med på valgene disse unge soldatene blir tvunget til å ta i en uoversiktlig situasjon.

De dårligste tre:

The Switch

the-switch

Jason Bateman er involvert i den tredje dårligste filmen for andre år på rad, men jeg lover at jeg fremdeles liker deg, Jason! Men verken han eller Jennifer Aniston klarer å redde dette togkrasjet.

Kommandør Treholt og Ninja-troppen

kommandor-treholt-ninjatroppen-bilde-6-640x360

Et eksempel på at sprø humor kanskje trenger å bindes fast til et eller annet halvveis normalt, for så å sette det opp mot det rare. I stedet faller hele tingen gjennom. Engelsk tittel er «Norwegian Ninja», som jeg tror åpner opp for å skuffe et helt nytt internasjonalt publikum som umulig kan sette pris på Trond-Viggo Torgersen som Kong Olav V.

Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa

Her har dere åpningen på filmen, og så kan dere vurdere selv om dere vil oppsøke den for å fortsette… Denne ble laget av de samme som stod bak Kill Buljo-filmene. Som en slags parodi på The Blair Witch Project er denne filmen umorsom på måter jeg ikke ante var mulig. Sky den som både pest og kolera.

De beste fire:

4. Moon

moon.png

En mystisk science-fiction-film med Sam Rockwell i hovedrollen. Han bærer hele filmen selv, der han vandrer rundt alene og høster energi på månen. Såklart viser det seg at det er mer i kulissene enn du tror. Sjekk ut Kevin Sacey som datamaskinens stemme. Fun fact: Regissert av David Bowies sønn.

3. Kick-Ass

kick-ass.jpg

En veldig morsom variant på superhelt-filmen, der vi finner ut hva som skjer om vanlige mennesker blir inspirert og vil prøve seg som bekjempere av kriminalitet. Masse gøy, og noe så sjeldent som en bra prestasjon fra Nicholas Cage!

2. Scott Pilgrim vs. The World

scott-pilgrim-v-the-world

Årets store overraskelse, spesielt for konkurranse-deltakerne. Hysterisk morsom film fra Edgar Wright, basert på en tegneserie ved samme navn. Visuelt er filmen mer underholdende enn det aller meste, spekket med referanser til tv-spill og generelt bobler den over av fortellerglede.

1. Inception

Christopher Nolan fortsetter sin triumfferd med sin tredje førsteplass på fire år. Det er fantastisk hvor godt den mannen har klart å lage filmer tilpasset min smak. Store konsepter, gjerne med innslag av science fiction, gjort om til underholdende actionfilmer med solide skuespillerprestasjoner. Inception er etter min mening lære-eksemplet på hvordan man bør lage en blockbuster i Hollywood.

Konkurransevinner: Bush (gjettet 1., 3., 4. og 8. plass)

2011

I kalenderens femte år ble det igjen 69 filmer på kino. Harry Potter kom til sin ende med Deathly Hallows Part 2 og Colin Firth sjarmerte oss som den stammende kongen i The King’s Speech. I superhelt-sjangeren leverte Captain America og Thor varene greit, mens Green Lantern falt gjennom. X-Men startet på nytt med X-Men: First Class.

Vi fikk en skuffende oppfølger til 80-talls-klassikeren Tron, og en unødvendig fjerde film i Pirates of the Caribbean-serien. På det norske markedet fikk vi vemodig drama i Olso, 31. august og fartsfylt spenning i Hodejegerne. Knerten giftet seg, samtidig som Fast Five endelig omfavnet at Fast and the Furious-serien er på sitt beste som fullstendig latterlige action-filmer. Årets beste tittel gikk til Cowboys & Aliens, uten at filmen klarte å leve opp til navnets underholdningsverdi.

Filmen du dessverre ikke så dette året: Mennesker i solen

En norsk komedie der verden bokstavelig talt går under, uten at de fire hovedpersonene syns det bør stå i veien for å snakke om sine egne problemer. Måten Ingar Helge Gimle leverer linjen «Det burde stått her det, under andre opplysninger: Her regner det blod!» bør være grunn nok til å sjekke ut denne.

De dårligste tre:

Hjelp, vi er russ

hjelp-vi-er-russ

2011 gav oss både denne og Hjelp, vi er i filmbransjen. Selv om sistnevnte heller ikke var noe å hoppe i taket for, så er det Hjelp, vi er russ som er den kjipeste hjelp-filmen for året.

Umeå4ever

umea4ever

Nok en skuffende norsk komedie, der Vegar Hoel reiser til Sverige for å treffe igjen barndomskjæresten.

Essential Killing

essential-killing

Bli vant til å se på dette ansiktet, skjegget, jakken, og alle andre detaljer du får tid til å legge merke til. Årets verste film kunne trengt litt flere essential killings, og litt mindre av en mann som vandrer, puster og peser i snølandskap. Filmen varer i 83 minutt, men hvis du klarer å gjette det har du mye bedre tidssans enn meg.

De beste fire:

4. Jeg reiser alene

jeg-reiser-alene

Oppfølgeren til den glimrende Mannen som elsket Yngve fungerer enda bedre for meg, og balanserer humor med rørende drama. Masse flinke skuespillere, og årets beste norske film!

3. The Fighter

fighter

Marky Mark Wahlberg inspirerer oss som tittelens slåsskjempe, men du er egentlig kommet for å se Christian Bale slanke seg halvveis i hjel og nok en gang forvandle seg til en ny overbevisende karakter.

2. True Grit

true-grit-5

Coen-brødrene dukker opp igjen, denne gangen med en western med Jeff Bridges, Matt Damon, Josh Brolin og nykommeren Hailee Steinfeld. Full av svart humor og flotte bilder, en sjeldent velkommen remake (originalt en John Wayne-film).

1. Black Swan

Darren Aronofskys mørke og desorienterende psykologiske thriller beveger seg inn i underbevisstheten til ballettdanseren spilt av Natalie Portman. Vakker og skremmende om hverandre, dette var både en stor kino-opplevelse og noe man ikke nødvendigvis vil utsette seg for altfor ofte. Uansett årets beste film!

Konkurransevinner: Ottar Karsten Hostesaft (gjettet 1., 2., 6. og 7. plass)

 
2 kommentarar

Posta av den november 27, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

9 år med middelmådige filmanmeldelser: Historien om DHFs julekalender, del 2.

I anledning det 10. året med nedtelling av årets beste kinofilmer på denne siden tar vi en nostalgisk vandring gjennom årene som har vært. I dette innlegget tar vi for oss 2008 og 2009. For starten (og 2007) går du her.

2008

Kalenderens andre år var et meget bra filmår, og utvalget økte til 83 kinofilmer for meg å velge fra. Den norske filmen slo godt fra seg, med titler som Mannen som elsket Yngve, DeUsynlige, Max Manus og Ole Klemetsen-dokumentaren Blod og Ære. Marvel-filmene startet sitt herredømme over billettinntektene med Iron Man, selv om det ikke var den beste superhelt-filmen fra 2008. Det kommer vi tilbake til.

I Am Legend, med Will Smith i hovedrollen, skapte en del debatt blant enkelte av kalenderens lesere. Var det egentlig en god film? Undertegnede, som jo er autoritet i dette forumet, var bestemt på at svaret var ja. Johnny Depp var morderisk barberer i musikalen Sweeney Todd, men de virkelig rare konseptene fikk vi med filmer som M. Night Shyamalans The Happening (plantene vil drepe oss) og 10 000 BC (mammuter bygde pyramidene i Egypt).

Filmen du dessverre ikke så dette året: Hot Rod

En av de mest gjennomført tullete filmene jeg kjenner til, og den traff meg som bare det. Klatret helt til 6. plass i kalenderen, og jeg har kanskje ikke alle med meg i min kjærlighet for den. Hot Rod er laget av de samme artigperene vi finner i gruppen Lonely Island, og vet å helhjertet omfavne en latterlig ide og spille den helt ut. Scenen der Rod sinna-danser i skogen og så faller i et par minutter høres unektelig idiotisk ut, men er blant de fem tingene jeg har ledd mest av på kino.

De dårligste tre:

Funny Games US

funny-games-u-s-michael-pitt-6396814-500-281

Jeg har funnet ut at den anerkjente regissøren Michael Haneke egentlig ikke er min kopp med te. Her gjenskaper han sin østerriske film ti år senere, så og si bilde for bilde. Etter en langdradd og ubehagelig affære nekter Haneke oss en avslutning ved å bryte den fjerde veggen og ta bort all evne jeg hadde til å leve meg inn i historien. Med vilje, men ikke for meg.

Lønsj

lønsj.jpg

I ett år der jeg allerede har skrytt av flere norske filmer, var dette motstykket. En slags domino-brikkene faller-historie som aldri fungerte for meg. Men for frisyre-historikere er jo Aksel Hennies sveis et ekte funn.

Ploy

ploy

Jeg husker ikke helt hva denne filmen handler om, for å være ærlig, men jeg er nokså sikker på at den varer i 7 timer og 45 minutter.

De beste fire:

4. Cloverfield

cloverfield-1280ajpg-19c249_1280w

Den mystiske monster-filmen som var veldig hemmelighetsfull med detaljene om seg selv før den kom ut. Filmet fullstendig med håndholdte kamera (i hendene til karakterene) ble den litt slitsom for enkelte, men jeg syntes det var et effektivt virkemiddel denne gangen.

3. There Will Be Blood

there-will-be-blood

Paul Thomas Andersons film om den hensynsløse oljemannen Daniel Plainview er en film du ikke klarer å ta øynene fra. Daniel Day-Lewis leverer en skremmende rolletolkning, og med tanke på at han ofte bare forblir i rollen under hele produksjonen, må det ha vært et litt slitsomt filmsett å jobbe på.

2. No Country for Old Men

Denne intense thrilleren fra Texas har en fantastisk skurk, spilt av Javier Bardem. Med skremmende frisyre lar han folks skjebne være opp til en mynt mens han desperat jakter på en koffert full av narkotika-penger, tilfeldigvis i hendene på vår hovedperson. En av de aller beste filmene fra Coen-brødrene, og mer enn det bør det ikke være nødvendig å si.

1.  The Dark Knight

Som lovet tidligere, Iron Man var ikke den beste superhelt-filmen i 2008. The Dark Knight er så bra at den rett og slett er den beste superhelt-filmen noensinne. Det er heller ingenting som har nådd dette nivået i de 8 årene siden. Christopher Nolan tar back-to-back-wins ved å regissere kalendervinnerne to år på rad, sannsynligvis den største æren i hans karriere.

Konkurransevinner: Ottar Karsten Hostesaft (gjettet 1., 2., 3. og 5. plass)

2009

Inn i kalenderens tredje år, og jeg så 71 filmer på kino. Reiste til filmfestivalen i Berlin på studietur, noe som endte med filmer både i topp og bunn av listen min. Det var også dette året Jernanger kom ut, en film jeg hadde gleden av å jobbe i praksis på som produksjonsassistent. Andre norske filmer som kom ut inkluderer Død Snø og Upperdog.

2009 var ansvarlig for starten på noen filmserier. Vi fikk det relativt lite skremmende første møtet med Paranormal Activity, en ny start på Star Trek, Liam Neeson i Taken og ikke minst The Hangover.

Filmen du dessverre ikke så dette året: De Ofrivilliga

En film som falt rett utenfor kalenderen, på en 25. plass, men den passer veldig godt inn som en skjult skatt. Ruben Östlund har en veldig distinkt stil, der han utforsker sosiale situasjoner med et observerende kamera. Stikkord er overbevisende realistisk skuespill og pinlige situasjoner. Til tider ubehagelig å se på, men ulikt det meste andre du vil se, på en veldig positiv måte.

De dårligste tre:

Couples Retreat

couple-retreat

En fin gjeng med skuespillere i en brutalt umorsom komedie.

Absolute Evil

absolute-evil

Hentet fra filmfestivalen i Berlin, dette var den nest mest negative kino-opplevelsen der nede. På førsteplass finner vi…

Rage

rage

Også sett i Berlin. Minimalistisk film, kun basert på intervjubilder med karakterene. Delt inn i kapitler som «My first day», «My second day», osv, og publikum jublet i salen da tittelen «My last day» dukket opp på skjermen. Utrolig frustrerende film.

De beste fire:

4. Frost/Nixon

frostnixon.jpg

Ypperlig film om intervjuet mellom David Frost og Richard Nixon etter Watergate-skandalen.

3. Inglourious Basterds

inglourious-basterds

Tarantino lager spaghetti-western kamuflert som krigsfilm, med et lag med jøder som faktisk ender opp med å drepe Hitler. Høydepunktet er nok Christoph Waltz som den flerspråklige SS-offiseren Hans Landa. That’s a bingo!

2. It Might Get Loud

it-might-get-loud.jpg

Den beste filmen jeg så på filmfestivalen i Berlin. Tre gitarister fra forskjellige tider møtes for å diskutere stil, musikk og å spille sammen. Mye bra musikk og et fint innblikk i deres metoder og hvilken musikk de selv hørte på i oppveksten.

1. Slumdog Millionaire

Det var umulig å ikke bli revet med av Danny Boyles blanding av oppvekstfilm, kjærlighetshistorie, India og spørrekonkurranse. Så den ganske nylig, og jeg står for å plassere den som den beste filmen i 2009.

Konkurransevinner: Audun (gjettet 1., 2., 3. og 6.)

 
3 kommentarar

Posta av den november 27, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , ,

9 år med middelmådige filmanmeldelser: Historien om DHFs julekalender, del 1.

I desember 2006 ble et underlig (og særdeles lite lønnsomt) foretak startet opp. En slags alternativ julekalender, der det i stedet for å fokusere på julestemning ble fokusert på å rangere årets filmopplevelser på kino. Som vi alle vet holder det ikke å ha kost seg med en god film, det er umåtelig viktig å finne ut av nettopp hvilken film som var best.

Egentlig et skamløst konsept der undertegnede fikk gjenoppleve sine favoritter fra året gjennom å skrive litt om hver av dem, men i tillegg fantes det en liten interesse blant andre for å finne ut hvilken film som er best. Spesielt den høytidelige konkurransen, der leserne prøvde å gjette seg frem til min smak, har vist seg å være middels populær.

Dette første årets kalender ble lagt ut på MSN Spaces, et nettsamfunn som ikke eksisterer lenger, og kalenderen har derfor gått tapt. Men det betyr igjen at årets kalender blir den 10. i rekken på denne nye siden, og vi er altså inne i et jubileumsår. Det har vært 9 år og 796 filmer sett på kino, som fort da kan ha vært omtrent 66 dager  tilbrakt inne i kinosalen. Jeg angrer ingenting. Så bli med på en spasertur ned minnegaten, som de sier i Hollywood…

2007

Det første året var utvalget på 69 filmer. For å tidplassere året for filmfans, kan vi nevne at det var et år for en del mer eller mindre skuffende oppfølgere, som Spider-Man 3, Pirates of the Caribbean: At World’s End, Live Free or Die Hard, Rush Hour 3 og Evan Almighty.

Men det fantes originale filmer også. Et bra år for amerikanske komedier, da både Superbad og Knocked Up tilhører 2007, og både Irland og Sør-Korea leverte filmer til kalenderen.

Kalenderen dette året inneholdt 25 filmer, siden jeg så en film i desember som plutselig snek seg inn på topplisten. Dette førte igjen til at jeg begynte å regne år fra desember til desember, sånn at jeg skulle slippe å gå gjennom en så stressende opplevelse igjen.

Filmen du dessverre ikke så dette året: The Host

En monster-film fra Sør-Korea, omtrent like deler spennende og morsom. Med imponerende effekter i 2007, har ikke sett den siden, så uvisst om de holder seg.

De dårligste tre:

Hannibal Rising

hannibal

En prequel om oppveksten til den velkjente filmskurken, FBI-rådgiveren og kannibalen Hannibal Lecter som strengt tatt ikke var nødvendig i det hele tatt. Ikke var den spennende heller.

Norbit

norbit

«Eddie Murphy spiller flere roller» var en gang en fin måte å selge kinobilletter på, men Norbit, fylt med halv- og hel-rasistiske rolletolkninger og pinlig dårlig timet slapstick-humor, endret fort på det. Ellers kan det nevnes at dette var Eddie Murphys første rolle etter han ble Oscar-nominert i Dreamgirls, så det stinker jo nesten Cuba Gooding Jr-smitte av hele opplegget.

Running With Scissors

running-with-scissors-10272006

I ettertid kanskje en litt urettferdig sisteplass, siden jeg ikke fullførte. Men det må stå som en dom i seg selv. Running With Scissors er den eneste filmen jeg noensinne har måttet forlate kinosalen fra på grunn av intens kjedsomhet.

De beste fire:

4. 300

300En over-the-top og fantasy-fylt historisk tolkning av slaget mellom Sparta og Perser-kongen Xerxes, der 300 soldater stod i mot en hær på over 100 000. Basert på en grafisk roman, og det fremste eksemplet (sammen med Sin City) på en perfekt overgang mellom de to mediene. Det den mangler i historie og subtilitet tar den igjen på estetikk og underholdningsverdi. Med etterpåklokskapens briller kan jeg se noen av bivirkningene: En middelmådig oppfølger, Gerard Butlers karriere og starten på Zack Snyders vei til et Batman- og Supermann-univers som ser pent ut, men dessverre ikke fungerer særlig godt som filmfortellinger.

3. American Gangster

american-gangster-gallery-5

Denzel Wahington og Russel Crowe, regissert av Ridley Scott, i historien om dopkongen Frank Lucas på 70-tallet i USA. En kvalitetsfilm.

2. Hot Fuzz

hot fuzz.gif

Edgar Wright og Simon Peggs andre film i trilogien av parodi-filmer. Den romantiske zombie-komedien Shaun of the Dead er fremdeles den beste, men denne buddy-cop/action-varianten kommer like bak.

1. The Prestige

Jeg hadde allerede blitt imponert av Christopher Nolans filmer før The Prestige, men han var enda ikke blitt synonym med evnen til å lage tilfredsstillende blockbustere som kunne appellere både til den jevne kinogjenger og kyniske kritikere. The Prestige var en berg- og dalbane av en spenningsfilm, og for min del er det vanskelig å se traileren uten å føle for å sette på DVDen rett etterpå.

Konkurransevinner: dabju (gjettet 1., 3., 4. og 7. plass)

 
4 kommentarar

Posta av den november 27, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , ,