RSS

Stikkordarkiv: dårligste

De ti dårligste filmene 2019

Vi er nok en gang på randen av desember, og for at ikke ventetiden til årets kalender skal kjennes for lang, så vil jeg også i år avsløre de ti dårligste filmene jeg har sett i løpet av året.

Dette er også særdeles praktisk for konkurransedeltakere, som da er sikret å ikke velge en av de aller dårligste filmene som ett av sine tips, og dermed unngår en forskrekkelig skam de må ta med seg inn i romjulen.

10. Men in Black: International

På tiendeplass finner vi en film som ikke nødvendigvis er aggressivt dårlig, men som hvert fall synder grovt mot actionkomediens regel nummer en: Ikke vær kjedelig. I sitt forsøk på å kjøre en omstart på Men in Black-serien syv år etter den tredje filmen i rekken, så har studioet kanskje lent seg for sterkt på formelen for tidligere filmer.Det betyr at selv om hovedrollene er byttet ut med nye, karismatiske skuespillere, så trår Men in Black: International altfor tett på de andre filmene, og blir ikke annet enn kjedelig, lettvint underholdning. 5/10

9. Brightburn

brightburn

Hva om Supermann viste seg å være en skikkelig kjip fyr? Det er konseptet Brightburn ønsker å utforske, med sin versjon av historien om et romvesen som vokser opp i en liten by og som etter hvert oppdager sine superkrefter. Et godt konsept i seg selv, men filmen sliter litt med tonen innimellom. Det er en god del scener med nokså sjokkerende grafiske dødsscener, men Brightburn kunne med fordel brukt mer tid på å utvikle en engasjerende historie rundt konseptet sitt. 5/10

8. Aquaman

aquaman.jpg

DC Comics nyeste forsøk på å fange suksessen de hadde med Wonder Woman. Alle de andre heltene i Justice League (bl.a. Batman og Supermann, for de uinvidde) har skuffet i deres filmatiske univers den siste tiden, og Aquaman er dessverre heller ikke redningsmannen jeg ventet på. Utrolig mye penger har blitt brukt på effekter som fremdeles ser billige ut, og selve hovedpersonen er heller ikke verdt å tilbringe 2,5 timer med (på tross av at de har gjort riktig valg med ansettelsen av Jason Momoa).

Filmen har det jeg vil omtale som en sjokkerende høy score på IMDb.com, men jeg ble ikke imponert. 4/10

7. Fast and Furious Presents: Hobbs and Shaw

The Fast and the Furious startet opp som en relativt realistisk thriller fra den ulovlige racing-verdenen, men de påfølgende syv filmene i serien har sakte men sikkert fjernet enhver sammenheng til den virkelige verden. Det er ikke et problem i seg selv, og jeg har kost meg med en god del av dem, på tross av tull og tøys. Hobbs and Shaw ble introdusert i løpet av serien, begge som eksempler på den ultimate harding, og i denne spin-off-filmen får de begge bevist igjen og igjen at de er de tøffeste av de tøffe. Men når skurken er et oppgradert super-menneske og Dwayne «The Rock» Johnson kan gjøre slike fall som i klippet over uten en skramme, så er det egentlig ingenting annet en det spektakulære i action-scenene igjen å se på. Det er gøy med virkelighetsflukt, men ikke når du kjeder deg. 4/10

6. Stuber

stuber.jpg

Nok en action-komedie dukker opp på listen, og denne gangen er det en hardkokt detektiv som tvinger en Uber-sjåfør til å kjøre ham rundt for å fikse opp i en etterforskning. Kumail Nanjiani er vanligvis en morsom mann, men her får han ikke det beste manuset å jobbe med. Kjemien mellom ham og Dave Bautista kunne også vært en god del bedre. Det er lite i denne filmen som vil overraske deg, kanskje med unntak av hvor uinspirert tittelen er? Åja, den heter Stuber, fordi han heter Stu, og kjører en uber? Genialt. 4/10

5. Aladdin

aladdin

For meg er det ingen tvil om at det er unødvendig for Disney å lage «ekte» film av alle sine animerte klassikere. Vi kan jo strengt tatt bare se originalene om igjen. Men det tjener de ikke nok penger på, så det har de siste årene blitt pumpet ut det som er starten på en tilsynelatende endeløs rekke av filmer som er nokså like filmer du allerede har sett før. De har alle hatt sine problemer, men stort sett holdt nokså bra kvalitet. Aladdin er den dårligste til nå, med alvorlige mangler i karisma hos sine hovedroller. Will Smith gjør faktisk en ok versjon av ånden i lampen, men ingen i hele verden ville påstått at han kommer Robin Williams til knærne en gang. Aladdin er rett og slett filmen som fikk meg til å lure på om den animerte versjonen egentlig også er dårlig? Vi får håpe at Disney får det bedre til med remaken av Mulan, Cruella, The Little Mermaid, Show White and the Seven Dwarves, Godmothered, Peter Pan, The Sword in the Stone, The Hunchback of Notre Dame, Lilo & Stitch, Rose Red og Pinocchio… 4/10

4. Rambo: Last Blood

Hadde traileren over vært en sannferdig reklame for hvordan Rambo 5 faktisk var, så hadde den ikke havnet på lsiten som fjerde dårligste film i år. Forrige Rambo-film (2008) gav Sylvester Stallone en finfin ny runde med overdreven og hevnbasert action, og hadde en avslutning så drøy at du ikke visste helt hvor du skulle gjøre av deg. Årets Rambo er bare en blek kopi. Action-sekvensene er alle plassert i løpet av de siste 15 minuttene av filmen, og de resterende 74 minuttene er fylt med irriterende dårlig skuespill og klumsete oppsetning av det vi alle forstår skal skje. Filmen har lyst til å være Taken, John Wick eller aller helst Rambo 4, men faller fullstendig gjennom. 3/10

3. Gemini Man

gemini man

Will Smith leverer igjen! Imponerende å dukke opp to ganger på bunn 10-listå. Strengt tatt spiller han jo faktisk tre versjoner av seg selv i denne filmen, og er dermed med med hele fire rolleprestasjoner i årets ti dårligste filmer. Gemini Man er grunnleggende tåpelig, men taper mest på at regissør Ang Lee (Brokeback Mountain, Life of Pi) velger å filme actionfilmen sin som et rolig drama. Hver eneste dialog er fylt med uforklarlige pauser, og alt går litt for sakte hele tiden. Og så får effektene ta overhånd når det skal bli spennende, men de klarer ikke helt å simulere tyngdekraft når baby Smith spretter rundt. 3/10

2. The Happytime Murders

happytime murders.jpg

Melissa McCarthy, dronningen av dårlige komedier de siste årene, er tilbake. Denne gangen med en hysterisk umorsom versjon av en buddy cop-film der, hold deg fast, dokker er levende! Humoren skal komme fra å sette disse dokkene i drøye og «voksne» situasjoner, men her kan du godt klare å gjennomføre filmen nesten uten å trekke på smilebåndet. 2/10

1. Holmes and Watson

Ingenting er sikkert når det kommer til komedie. Selv de morsomste kan lage dårlige ting, men det var utvilsomt overraskende å sette seg ned med Holmes and Watson. Will Ferrell og John C. Reilly har vært en vinnerkombinasjon flere ganger før, spesielt i den fantastiske Step Brothers. Men Holmes and Watson er rett og slett smertelig umorsom, og burde unngås for alt det er verdt. 2/10

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 1, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De ti dårligste kinofilmene 2016

Vi har kommet til enden av november, og rett rundt hjørnet ligger desember, julekalender og de beste filmene fra året som har gått. Men før vi kan meske oss med de smakfulle godbitene på toppen av listen, må vi gjennom en vond forrett.  Men det er viktig å huske på at om vi får oppleve disse smakløse kalkunene, så vil filmenes indrefileter på toppen smake enda bedre. Jeg har mistet litt kontrollen over denne mat-metaforen, så la oss kvesse både kniv og gaffel, holde oss for nesen og begynne nedtellingen.

10. Cave

cave

En ting er det at The Descent allerede har laget en tilnærmet perfekt versjon av «skumle ting skjer i en grotte»-filmen, vi skal få lage en norsk versjon likevel. Men skurken i Cave går ganske fort utenfor mine grenser for troverdig oppførsel, og selve avslutningen føles som en parodi på andre thriller/skrekk-slutter. Historien blir jo faktisk ikke avsluttet, det kommer bare en tekstplakat om at Cave 2 er på vei, og det går faktisk ikke an å lage kinofilm på samme måte som TV-episoder. «Følg med neste år!» 3/10

9. Sensommer

Ikke bare er de to første filmene her norske, men de er faktisk laget av samme regissør… Ikke meningen å mobbe, men å få satt opp to såpass svake filmer på kino innenfor et par måneder må være en slags rekord. Sensommer har tre norske skuespillere i en slags thriller på den franske landsbygda. Selvfølgelig snakker de mest på engelsk med hverandre, sånn at dialogen ikke skal flyte for naturlig. Husk at ingenting er som du tror, og avslutningen vil skuffe deg her også. 3/10

8. Gods of Egypt

Anbefaler dere å se hele klippet, for etter oppbygningen med dårlige replikker, dårlig koreografi og dårlig klipping gjør begge seg om til tullete datadyr og slåss litt sånn. Akkurat som i oldtidens Egypt! Sjelden har så mye penger sett så billig ut, og sjelden har Midtøstens befolkning vært så hvit. 3/10

7. London Has Fallen

london has fallen.jpg

Gerard Butler stiller også svakt i år, med to filmer på rad her. London Has Fallen er oppfølgeren til en film jeg likte overraskende godt, Olympus Has Fallen. Tittelen til den første kommer fra kodeordet de bruker for at det hvite hus er tapt. Ingen skal kalle dem lite ambisiøse, når de nå oppgraderer fra en bygning til en av de største byene i verden. London Has Fallen er en storslått actionfilm med flere store stjerner, men problemet er at jeg ikke kunne brydd meg mindre om karakterene, siden actionscenene kun er langdradde skuddvekslinger uten noe særlig variasjon. 2/10

6. Grimsby

grimsby

Mark Strong og Sacha Baron Cohen spiller brødre. Førstnevnte er spion, og sistnevnte er hans ukjente storebror som plutselig må være med på oppdrag. Dessverre feiler humoren nokså totalt, og filmen inneholder for eksempel en scene der de to brødrene har klatret inn i en elefants vagina, som så har et spesielt møte med en herre-elefant.Så hvis du syns tenker at en films kvalitet øker i proporsjon med mengden elefant-penis som skubbes på hovedkarakterene, da er dette en skjult skatt for deg. 2/10

5. The Green Inferno

green-inferno

Eli Roth er etter hver kjent for å lage drøy skrekkfilm, og jeg tenkte at dette konseptet om naturvernere som blir tatt til fange av en kannibal-stamme de prøver å beskytte var en passe skremmende tanke. Men jeg sliter med å finne en god grunn i etterkant til å gidde å se den. Det er bare blod, kroppsdeler og groteske scener igjen og igjen, og det gir meg lite. Sikkert fint for noen, men for meg blir det for mye. 2/10

4. Point Break

Denne scenen er typisk for remaken av Point Break. Forglemmelige skuespillere blir byttet ut med stuntmenn i en actionscene som føles altfor mye som en hentet ut av en dokumentar om adrenalinjunkies, før scenen slutter med at skuespillerne kommer tilbake igjen (tar av seg hjelmen) og spiller litt dårlig skuespill igjen. Fyren faller av og dør forresten, men å slutte på han som prøver veldig hardt å prøve veldig hardt er kanskje passende. 2/10

3. Tale of Tales

tale of tales.jpeg

Dette er veldig rare greier. Masse stjerner i en film som samler masse bisarre eventyr fra en eller annen italiensk (?) forfatter. Eventyrene topper lett det merkeligste vi finner blant norske folkeeventyr og H.C. Andersen, men det er ikke alltid en bra ting. Enkelte ting er litt stilige, men den enorme loppen kongen har som kjæledyr vil forfølge drømmene dine i lang tid. Ses på eget ansvar. 2/10

2. The Assassin

the assassin.jpg

Det er sikkert noe jeg ikke forstår her, men denne kinesiske filmen basert på et teaterstykke er så utrolig kjedelig at jeg ikke orker å finne ut av hvorfor jeg burde like dette. Det handler hvert fall stort sett om å stå og se på hverandre en del. 1/10

1.Skjærgården

Det føles litt urettferdig å henge ut denne, siden den åpenbart er laget på et veeeldig lite budsjett. Men når den settes opp på kino, så settes den opp på kino. Denne skrekkfilmen skremmer aldri, den er full av veldig rare avgjørelser fra karakterene selv, og fra manusforfatteren når det gjelder historien. Favorittøyeblikket må være når de skal sette opp en klassisk type scene fra skrekk-sjangeren, nemlig en falsk jump scare (at hovedpersonen blir skremt, men det viser seg å være noe harmløst.). For at en slik scene skal virke, så må vi som publikummere være redde for at hovedpersonen skal bli utsatt for noe farlig. Skjærgården velger heller å la oss se at det som sniker seg innpå hovedpersonen er helt ufarlig fra begynnelsen av, sånn at vi slipper noe av den ekle spenningen. Dette er rett og slett den verste filmen jeg så på kino i år. 1/10

 

Følg med i morgen, da starter nedtellingen av de 24 beste fra året som har gått!

 
Kommenter innlegget

Posta av den november 30, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2009

Det er 30. november i dag, og dermed vil logikken tilsi at det er 1. desember i morgen. Den Høye Fotograf skal opprettholde det som nå er blitt en av de nyeste nasjonale juletradisjonene, nemlig julekalenderen der de beste kinofilmene fra året telles ned. 24 filmer på listen, og årets beste film avsløres på selveste julaften!

Men, som i tidligere år, før vi kan begynne på de gode filmene, tar vi et tilbakeblikk på det som etter min mening er de verste filmene 2009 har å komme med.

10. Død Snø

Heil Hitler und Eva Braaaaiins!

Her er det nok mange som er ganske uenige. Død Snø fikk mye skryt og ble til og med vist en del rundt i USA. Og grunnlaget til historien syntes jeg også hørtes bra ut. Nazi-Zombier i fjellheimen? Bjørn Sundquist? Kjempegode tegn på en artig splatterkomedie. Men så så jeg hvem som stod bak, nemlig de samme som lagde Kill Buljo. Og Kill Buljo er lett en av de dårligste komediene jeg har sett.

Du merker det helt fra begynnelsen at ting ikke er som det skal. Håpløst skuespill, dårlige vitser. Den første delen av filmen er skikkelig smertefull å sitte gjennom. Heldigvis redder den seg litt mot slutten, med en zombieslakting som er nettopp så over-the-top som den bør være.

Men vi har sett det før, og bedre også. Så bare fordi det er en norsk film, så betyr ikke det at det er nødvendig å hoppe i taket når det dukker opp zombier. Den lever ikke opp til Sam Raimi og Peter Jackson sine splatterkomedier verken når det gjelder splatt eller komedie, og derfor blir dette mer dårlig enn bra.

4/10

9. Bedtime Stories

Adam Sandler prøver å dekke til filmen, men for sent.

Nok en gang syntes jeg konseptet hørtes rimelig gøy ut. Barna til Adam Sandler finner på historier sammen med han, og neste dag blir det de fant på sant. Dessverre er det altfor åpenbart at det er lagd for unger. Jeg mener at det bør kunne gå an å lage en film som er like god både for barn og voksne (noe Pixar pleier å være gode på, f. eks.). Dette her blir altfor lettvint og dermed litt kjedelig å se på. Et lite høydepunkt med komikeren Russell Brand, som hjelper filmen det lille steget opp fra den verste sumpen.

4/10

8. The Taking of Pelham 123

«Ingen går før jeg er ferdig med fortellingen om Xenu!»

Her kunne det egentlig gå begge veier. Den er regissert av Tony Scott, broren til Ridley, som har hatt sin kvote av både hits and misses. Rollelisten er fylt av stjerner. Denzel Washington, John Travolta og James «Soprano» Gandolfini.

Dessverre fungerer det dårlig. Tony Scott får for frie tøyler med stilen. Det er fargekorrigering på høyt nivå, raske kjøringer som går 360 grader rundt folk når de snakker sammen. Litt for frenetisk. John Travolta har fått en heller dårlig skurkerolle å spille, og ingen gjør det egentlig bra nok til at du klarer å leve deg skikkelig inn i filmen. Når det er på sitt mest dramatiske, og ting går galt, så reagerer du mest med litt irritasjon over at slutten blir utsatt litt lenger. Inneholder også en fantastisk latterlig lydeffekt som dukker opp hver gang vi blir fortalt hvor lenge det er igjen til deadline.

Svak 4/10

7. Transporter 3

Hvem trenger våpen? Spark en hjelm!

Her hadde jeg vel lite håp om at det skulle bli noe særlig kvalitet, men gikk inn og håpet på de gode actionscenene. Det klarte den til en viss grad å levere, selv om det var et par steg ned i kvalitet fra de to første i serien. Nei, det som skaffer denne en plass på listen over årets 10 dårligste er passasjeren transportøren må ha med seg i bilen. Et forferdelig kvinnemenneske som jeg har sterke mistanker om at har ligget seg til denne rollen. For det er rett og slett en av de verste skuespillerprestasjonene jeg har sett. Og siden hun er med på hele turen, er det nok av forferdelige samtaler å måtte høre på.

Heldigvis reddes altså litt av opplevelsen av underholdningen vi får servert i form av slåssing og biljakt og diverse, men like stor som entusiasmen over action er lettelsen over å slippe verdens mest irriterende dame for et øyeblikk eller to.

Uhyyyre svak 4/10

6. Revanche

«What’s the hardest part about being you?» «The mustache.»

Revanche er vel den filmen på denne listen som regnes som den beste, sånn generelt sett. Veldig smal, østerrisk film som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i år, og den har 7.6/10 på IMDb. Jeg forstår hva de hadde lyst å lage når de lagde denne filmen, og jeg tror nok de er ganske fornøyde.

Det er bare det at jeg ikke liker den noe særlig. Den er veldig langdradd. Jeg satt gjennom hele filmen og ventet på at det skulle skje noe, at det skulle «ta av». Men nei, den holder seg på bakkenivå, og altfor mye av tiden bruker vi på å se hovedpersonen hogge ved. I tillegg er slutten et stort antiklimaks, og dermed blir dette en øvelse i kjedsomhet som jeg aller helst vil slippe å gå gjennom en gang til.

3/10

5. Seven Pounds

«I’ll do my crying in the rain… And in a car, as well.»

Nok en film som «folk flest» liker. Øve 50 000 stemmer gir denne et gjennomsnitt på 7.6/10 på IMDb. Men, folk tar feil. Seven Pounds er kjedelig, forutsigbar og har en tåpelig slutt. Jeg føler ikke jeg ødelegger for deg når jeg avslører at Will Smith sin karakter donerer bort øynene sine. Og så møter mottakeren på en dame til slutt, og hun sier at hun kjenner igjen øynene til Will Smith(!?). Hele filmen er rett og slett litt teit. Eneste som hjelper litt er en del bra skuespill, men det er uansett en av de dårligste filmene i 2009.

3/10

The Spirit

Logiske reiseruter har aldri vært the Spirits styrke.

Frank Miller er ganske kjent i tegneserie-verdenen, og tok for alvor turen over i filmverdenen med Sin City, som han regisserte sammen med Robert Rodriguez. Etter det hadde 300 stor suksess, basert på Millers grafiske roman. Og så skulle han altså få lov å regissere sin egen film, The Spirit. Selvfølgelig også basert på en tegneserie.

Det beste her er jo definitivt det visuelle. Selv om det føles ganske likt Sin City, så syns jeg det ser ganske bra ut med den nesten-svart-hvitt-stilen. Alt det andre i filmen, derimot, er ganske dårlig. Dårlig humor, dårlig skuespill og aller mest et dårlig manus.

3/10

3. Couples Retreat

Folk har merket seg at det svarte paret er fjernet fra den engelske (og norske) plakaten.

Et godt cast fikk meg ti å se denne, noe jeg angrer bittert på. Det var kanskje et par ganger jeg lo i løpet av to lange timer, og Kristen Bell og Jason Bateman er skuespillere jeg liker, men denne filmen feiler stort som komedie. Vitsene er dårlige, det virker som om de har brukt altfor lite tid på å skrive manuset. I tillegg så er klippingen gjort sånn at den ved noen tilfeller ødelegger mye av den komiske timingen.

Men det som er verst er hvordan de prøver å tvinge gjennom konflikter og løsninger med manuset. Det blir utrolig lite troverdig, og jeg blir sittende og irritere meg over hvor lite gjennomført det er. Couples Retreat fortjener godt plassen blant de tre dårligste filmene jeg så på kino i 09.

2/10

2. Absolute Evil

Hadde ringen hennes vært ekte, ville den nok kostet mer enn det gjorde å lage filmen.

Denne så jeg på filmfestivalen i Berlin, og den har nok ikke kommet ut på kino noe som helst annet sted ennå. Absolute Evil er en av de mest latterlig dårlige filmene jeg har sett. Det er rett nok en B-film og stolt av det, men det får være grenser. Alt er tåpelig. Historien er idiotisk, replikkene forferdelige og måten de blir levert på enda verre. Det eneste som holder denne filmen fra bunnkarakter er at det noen ganger blir så sinnsykt dårlig at det fungerer bra som en komedie, eller hvertfall bedre enn Couples Retreat…

Hvis du får tak på denne, så må jeg nesten bare anbefale at du ser den, for det er umulig å beskrive for fantastisk dårlig den er. Etter filmen fikk vi også se på verdens pinligste spørrerunde med de som var med i filmen. Det var ingen som hadde spørsmål.

2/10

1. Rage

Ja, dette er altså Jude Law i filmen. Jude Law er en mann.

Førsteplassen kapres også av en film jeg så i Berlin, og dessverre er den nok lite kjent for folk som ikke var der. Men denne filmen er virkelig spektakulært dårlig. Konseptet er at en ung filmskaper filmer intervjuer med mennesker som jobber i og rundt et moteshow som går fryktelig galt. Hele filmen er kun intervjubilder (som bildet av Jude Law over) med varierende grelle farger i bakgrunnen.

Det er et bra cast som er med, både Judi Dench, Steve Buscemi, John Leguizamo og Eddie Izzard er med, i tillegg til nevnte Law. Men for meg hjelper det ingenting når dette ikke fortjener å være en film i det hele tatt. Denne fortellerteknikken er uhyre kjedelig, og de dramatiske tingene som skjer får vi jo kun gjenfortalt av en person som snakker til oss, alltid i samme type bilde. Dette her er en bok, eller i beste fall et teaterstykke. Skal du lage film, syns jeg du skal bruke kameraet til noe annet enn bare å ta opp.

Filmen er bygd opp i deler, hver del begynner med «My first day», «My second day», osv. Som et tegn på hvor kjedelig filmen var, kan jeg fortelle at når teksten «My last day» kom opp på skjermen, var det spredt applaus i salen. Så glade ble folk av å vite at det snart ville være slutt.

Rage er den verste filmen jeg så på kino i år, med mindre den med tittelen sin faktisk prøvde å få meg rasende. I såfall har den nesten nådd målet sitt.

1/10

Følg med videre på bloggen for årets julekalender, der det altså skal handle om de beste filmene fra 2009. Begynner i morgen!

 
13 kommentarar

Posta av den november 30, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,