RSS

Stikkordarkiv: koselig

Julekalender 2020: 7. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen på å bli med i den er innen midnatt 12. desember.

18. Little Women

Regi: Greta Gerwig

Manus: Greta Gerwig, basert på romanen av Louisa May Alcott.

Med: Saoirse Ronan, Florence Pugh, Emma Watson, Eliza Scanlen, Laura Dern, Timothée Chalamet, Meryl Streep, Bob Odenkirk og Chris Cooper.

Land: USA

Spilletid: 135 min

Premiere: 31.01.20

Little Women er en roman som ble utgitt i 1868, og boken er blitt filmatisert en rekke ganger. Hele syv ganger har det blitt laget spillefilm av historien, i 1917, 1918, 1933 (første med lyd, med Katharine Hepburn i hovedrollen), 1949 (første med farge), 1994 (med Winona Ryder, Claire Danes, Kirsten Dunst og Christian Bale) og 2018, før versjonen vi skal snakke om i dag. Regissøren av denne nyeste versjonen er Greta Gerwig, som først og fremst har jobbet som skuespiller i en årrekke, og i de siste årene har begynt å regissere. Hun er kjent fra roller i indiefilmer som Frances Ha og Mistress America, og først og fremst for å regissere Lady Bird i 2017, som ble nominert til 5 Oscarpriser.

Little Women handler om de fire søstrene Jo (Ronan), Meg (Watson), Amy (Pugh) og Beth (Scanlen). De bor i Massachusetts under den amerikanske borgerkrigen, sammen med moren sin. Faren er soldat i krigen. Vi følger oppveksten deres og vennskapet de bygger til den rike nabogutten Laurie (Chalamet). Det handler om deres ønsker og drømmer, i møtet med samfunnets forventninger om hva en kvinne skal være.

Det er en grunn til at en roman som er over 150 år gammel blir filmatisert igjen og igjen. Det er en meget bra historie i bunn, og så virker det rett og slett evig aktuelt med en fortelling om kvinner som gjerne vil gøre det de selv ønsker, men møter veldig mange forventninger fra alle rundt seg. På tross av at akkurat de problemstillingene damene i Little Women møter kan være ganske utdaterte, så er dette likevel ideer som resonnerer med publikum også i den moderne verden.

Jeg har selv sett versjonen fra 1994 i tillegg til denne, og det største fellestrekket må være hvor koselige disse filmene er. Begge klarer å få gjennom en utrolig varme, på tross av en god del snø i omgivelsene. Laura Dern er helt fantastisk som jentenes mor i denne nyeste versjonen, men du merker nesten enda bedre hvor godt du er trukket inn i denne fiksjonelle familien i scenen der faren kommer hjem fra krigen. Rørende og veldig fint.

Meryl Streep er også morsom som den veldig utradisjonelle tanten som først og fremst er pragmatisk og vil sørge for at hvert fall en i søskenflokken gifter seg inn i økonomisk sikkerhet. Det er generelt meget bra skuespill i filmen, med Saoirse Ronan og Timothée Chalamet som mine personlige favoritter. To stjerneskudd som ser ut til å velge meget gode roller for tiden. Jeg har litt problemer med at Florence Pugh spiller karakteren Amy. Ikke med Pugh som skuespiller, hun er meget dyktig (det har vi fått bevist i fjorårets Midsommar), men problemet er at Amy åpenbart er ment å være en god del yngre enn de andre søstrene. Det at regissøren har valgt å la Pugh spille rollen både som barn og voksen, gjør at det skurrer litt for meg. For vi får en del scener der en voksen kvinne spiller rollen sin ganske barnslig, helt ned til nokså karikert furting. Så jeg kunne ønsket meg en flink jente som spilte Amy i starten av filmen, så kunne Pugh tatt over etter hvert.

Filmen er spilt inn i vakre omgivelser, både med natur og gamle ærverdige bygninger, og kostymene er flotte og imponerende gjennomført. Så vant jo også filmen Oscar for Beste Kostyme. Den ble også nominert til Beste Film, Beste Adapterte Manus og Beste Filmmusikk, i tillegg til nominasjoner til Saoirse Ronan og Florence Pugh for henholdsvis Beste Kvinnelige Hovedrolle og Beste Kvinnelige Birolle.

Dom

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (133 541 stemmer)

AVClub.com: A

Rotten Tomatoes: 95% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2020 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2020: 3. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen på å bli med i den er innen midnatt 12. desember.

22. A Beautiful Day in the Neighborhood

Regi: Marielle Heller

Manus: Micah Fitzerman-Blue og Noah Harpster, basert på en artikkel av Tom Junod.

Med: Tom Hanks, Matthew Rhys, Chris Cooper og Susan Kelechi Watson.

Land: Kina/USA

Spilletid: 109 min

Premiere: 22.11.19

En biografisk film om Mr. Rogers, en mann som kanskje ikke er like kjent i Norge som i USA. Han var hele Amerikas barne-TV-onkel, en slags blanding av Sjonkel Rolf, Tidemand fra Sesam Stasjon, Trond-Viggo og Fantorangen. Han ledet barneprogrammet Mister Rogers» Neighborhood fra 1968 til 2001 (!), fikk en Lifetime Achievement Emmy i 1997, og til og med en Presidential Medal of Freedom i 2002. Alle vet hvem han er og har et forhold til programmet hans på andre siden av havet, virker det som.

Selve filmen er likevel ikke en historie om livet til Fred Rogers (Hanks), men kanskje mer en fortelling om hvordan han påvirket livene til menneskene rundt seg. Manuset er basert på en artikkel skrevet om Rogers, og i filmen møter vi den kyniske journalisten Lloyd Vogel (Rhys) som da skal gjøre et dybdeintervju med Rogers om temaet «helter». Vogel føler oppdraget er under hans verdighet, men litt etter litt påvirker Mr. Rogers livet hans gjennom deres samtaler sammen.

Det er vel vanskelig å tenke seg en bedre casting enn å velge verdens koseligste skuespiller, Tom Hanks, til å spille verdens koseligste TV-personlighet. Hanks brukte visstnok massevis av timer til å studere Rogers for å komme inn i rollen, men for oss som seere så føles det som veien mellom de to er ganske kort. Regissøren av filmen, Marielle Heller, har i ett intervju uttalt at karakteren Fred Rogers rett og slett ikke er dynamisk nok til å fungere som hovedperson, og at han i filmen i praksis er en antagonist, som kommer inn og «kaster» livet til journalisten opp ned gjennom sin væremåte.

I en kynisk verden, så er det lett å forstå hvordan journalisten tenker, og for å få mest mulig ut av filmen må man rett og slett gi seg over til hvor tvers gjennom god denne Fred Rogers virker å være. Selv er jeg egentlig typen til å sette pris på en ganske dyster filmvirkelighet, men i dette tilfellet føles det lett å la den delen av seg vaskes bort, for heller å bare pakke seg inn i den varme, koselige følelsen av å gå litt tilbake til barndommen og bli tatt vare på av en snill barne-TV-onkel.

Regissør Heller har ikke laget mange filmer tidligere, men hennes forrige film Can You Ever Forgive Me? ble nominert til 3 Oscar-priser, og kan nok regnes som et gjennombrudd. Selv om A Beautiful Day in the Neighborhood «bare» ble nominert til 1 Oscar, så virker det som hun fortsetter i det gode sporet her. Det er ikke en prangende film visuelt, men bildene er behagelig komponerte, og alle de forskjellige bitene passer godt sammen. Det største trekkplasteret her er uansett skuespillet, og først og fremst prestasjonene til de to hovedrollene av Tom Hanks og Matthew Rhys.

Filmen tar aldri helt steget opp til de aller største for meg, for det er den kanskje litt for trygg i formen. Men du skal være ganske hard om hjertet for ikke å la deg sjarmere, og du bør gjerne ta en sjanse på denne filmen, på tross av at du kanskje ikke har et forhold til Amerikas største barne-TV-personlighet.

Dom

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (56 563 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 95% fresh

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2020 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

9. The Way Way Back

Regi: Nat Faxon og Jim Rash

Manus: Nat Faxon og Jim Rash

Med: Liam James, Sam Rockwell, Toni Collette, Annasophia Robb, Steve Carell, Maya Rudolph, Rob Corddry og Amanda Peet.

Land: USA

Spilletid: 103 min.

Premiere: 26.07.13

Skriver- og regissør-teamet Faxon&Rash (forresten et detektiv/advokat-show som snart kommer til en tv nær deg) er mest kjent som skuespillere i forskjellige humoristiske ting. Men denne filmen har de definitivt fått lage siden den forrige filmen de var med å skrive var den vellykkede Clooney-filmen The Descendants. Er du med på noe bra i filmverdenen, så får du gjerne en litt større sjanse neste gang, og Faxon&Rash skrev seg denne indiefilmen.

Duncan (James) er inne i sin aller mest pinlige periode av livet, med lav selvtillit på alle punkter. Det hjelper lite at morens (Collette) nye kjæreste (Carrell) prøver å «hjelpe» ham ut av det, og at hans nye «søster» bare syns han er teit. De reiser alle fire på ferie sammen, der Duncan finner en redning i vannparken Water Wizz og den daglige lederen Owen (Rockwell).

Ingenting er mer attraktivt enn en kjempekost.

Ingenting er mer attraktivt enn en kjempekost.

For en perle av en oppvekstfilm! Få typer film er mer inspirerende en de der en underdog-karakter klarer å komme ut av skallet sitt og bygge noen meningsfylte relasjoner. For at det skal fungere, må han plasseres i et kjipt miljø, og det er her mange filmer kan miste bakkekontakten og bli urealistiske. Mange såkalte high school-filmer går i den fella. Her føles det veldig ekte hele tiden (kanskje med unntak av en dansescene midt i filmen, men den lar vi gå). Steve Carrell er nøkkelkarakteren for å gjøre Duncan til den vi vil identifisere oss med. Han er nemlig drittsekk uten å vite det selv, og det er det som er bra. Carrells Trent-karakter er et helt normalt menneske, han føler at han gir gode råd og gjør så godt han kan for å komme på godsiden til Duncan, men det er ingen tvil om at han gjør en dårlig jobb.

Det fine med å ha et par komi-skuespillere som regissører, er at de kan hente inn tjenester fra de morsomme vennene sine. Det har nok gjort mye for at filmen har et såpass bra cast som den har, med Sam Rockwell som en genuint morsom mentor-skikkelse, og en redning for både Duncan og oss som publikum, som jo så gjerne vil Duncan alt vel.

En sånn film der alle roller er velspilte og naturlige, kanskje littegrann shaky i selve vendepunktet (igjen den dansescenen nevnt tidligere), men den belønningen vi får er verdt å ta vare på. Skikkelig feel-good her, om du skulle være i humør for det.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (40 243 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Nok en gang en film som ingen har med i sine tips, og stillingen forblir uforandret!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 16, 2013 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

10. About Time

Regi: Richard Curtis

Manus: Richard Curtis

Med: Domhnall Gleeson, Rachel McAdams, Bill Nighy, Lydia Wilson og Lindsay Duncan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 123 min.

Premiere: 11.10.13

Richard Curtis. En av mine filmhelter. Startet med ren komedie, som samarbeidspartner med Rowan Atkinson på seriene om Black Adder og Mr. Bean. Men så gikk han inn i det han for meg er den fremste eksperten på. Romantisk komedie, av den typen som ikke bare er romantisk, men faktisk morsom også. Han skrev Four Weddings and a Funeral. Han skrev Notting Hill, tiiiidenes beste innen sjangeren. Og når han satte seg i regi-stolen, så endte vi jammen meg opp med et romantisk mesterverk av et multiplot: Love Actually. Når Richard Curtis kommer med ny film, går forventningene i været.

I det han blir 21 år, får Tim (Gleeson) en forstyrrende beskjed av faren (Nighy). Alle mennene i deres familie kan reise i tiden, bare de har tilgang på et mørkt rom og litt konsentrasjonstid. Noen har brukt det for å prøve å bli rike, på bekostning av andre ting, men Tim er ikke i tvil. Han skal bruke det for å finne kjærligheten. Og når han så treffer den perfekte dame i Mary (McAdams), så har han uendelig med forsøk for å gjøre alt helt riktig.

Med de nye voksenbleiene kan du drite i alt og alle!

Med de nye voksenbleiene kan du drite i alt og alle!

Domhnall Gleeson (sønn av Brendan Gleeson, for de som lurte på det) tar over stafett-pinnen Hugh Grant har bært på i minst fem-seks runder nå, og han gjør det bra. God mengde keitethet (nytt ord), og med veldig god komisk timing, de to tingene som kjennetegner en mannlig hovedrolle i en Curtis-film. Bill Nighy leverer sin beste prestasjon siden Love Actually, og fungerer glimrende som varm og forståelsesfull far (noe som er litt overraskende ut fra hans tidligere roller). Det er forholdet mellom disse to som er den egentlige bærebjelken i filmen.

Rachel McAdams» karakter er såpass søt at folk med diabetes kanskje bør sette en ekstra insulin-sprøyte før filmen starter. Mary og Tim er et forhold vi heier på, og det sier litt med tanke på at TIm bruker en såpass sleip taktikk som tidsreise for å slette alle feil han gjør. Dette kunne fort blitt usympatisk fra hans side, men sånn føles det aldri. Ellers så bygger som vanlig Curtis opp en kjærlig og litt sprø familie rundt Tim, i det hele tatt er hele filmen spunnet inn i en slags varm dynete tåke av kos og klems. Noen vil kanskje få overdose, men for min del er det midt i blinken.

Uten å avsløre noe vil jeg si at slutten på denne filmen er årets mest rørende, og av typen som gjør at du gjerne sitter noen minutter inn i rulleteksten og samler deg, selv om du egentlig er en ganske tøff type…

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (18 183 stemmer)

VG: Terningkast 3 (sukk)

Dagbladet: Terningkast 3 (dobbeltsukk)

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (?), Silver Linings Playbook (?).

Ingen hadde tippet About Time heller, og dermed har ingen fått knust håpet sitt om 4 av 4 rette (ennå).

 
2 kommentarar

Posta av den desember 16, 2013 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,