RSS

Stikkordarkiv: adam

Julekalender 2018: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

4. Star Wars: Episode VIII – The Last Jedi

Regi: Rian Johnson

Manus: Rian Johnson

Med: Daisy Ridley, Adam Driver, John Boyega, Mark Hamill, Carrie Fisher, Oscar Isaac, Domhnall Gleeson, Kelly Marie Tran og Laura Dern.

Land: USA

Spilletid: 152 min.

Premiere: 13.12.17

Den siste episoden i Star Wars-universet er altså den åttende i rekken, og den andre filmen i den nye trilogien med filmer som startet med The Force Awakens i 2015. Den originale trilogien ble gitt ut mellom 1977 og 1983, mens den neste trilogien kom ut mellom 1999 og 2005. Denne gangen står Rian Johnson bak regi og manus. Han lagde sin første langfilm med Brick tilbake i 2005. I tillegg har han laget svindler-filmen The Brothers Bloom, og den ganske fiffige tidsreisethrilleren Looper. For de som liker TV-serier bedre, så kan han slå i bordet med regien på noen episoder av Breaking Bad.

General Leia Organa (Fisher) organiserer en flukt fra The First Order, og blir forskrekket når hun finner ut at de som jakter på dem kan spore dem gjennom hyperspace. De har ingen måte å rømme fra overmakten, og følget med skip ser ut til å være dømt til å bli skutt ned ett etter ett. Samtidig kommer Rey (Ridley) frem til Luke (Hamill) på den avsidesliggende øya på Ahch-To for å be ham lære henne om Kraften. Han nekter, på tross av nyheten om at Kylo Ren (Driver) har drept sin far, og Lukes beste venn, Han Solo. Rey klarer etter hvert å overtale ham til å trene henne, og reiser så for å konfrontere Kylo Ren og hans herre, Snoke (Andy Serkis).

the last jedi.jpg

Så var vi her igjen. Det er få filmserier som skaper like mye forventninger hos meg som Star Wars, og stemningen legger seg ikke akkurat etter at forrige episode (The Force Awakens) var så bra som den var (den tok 1. plass i kalenderen 2016). Men The Force Awakens fikk også mye kritikk, hovedsaklig for å gå stegene fra den første filmen om igjen, men også fra tullebukker som slet med å akseptere en kvinne i hovedrollen og en svart stormtrooper. The Last Jedi har, så vidt jeg kan forstå, splittet fansen enda litt mer enn forrige film. Her er det folk som påstår at filmen er feministisk og multikulturell propaganda, og andre igjen som ikke er fornøyd med at filmen ikke følger historien som er lagt i bøker som er skrevet som utvidelse av filmuniverset.

Jeg skal ikke påstå at The Last Jedi er en perfekt film, for det er den ikke. Det finnes enkelte logiske brister, og til tider kan det være noen litt unødige vitser som føles tvunget inn. Men de gode delene overdøver lett de jeg har problemer med.

Visuelt er kanskje dette den mest imponerende filmen i serien. Effektene blir såklart bedre og bedre, av den enkle grunn at det legges massive mengder penger inn i dem. Men jeg syns at filmen bygger fint videre på design-konsepter vi har sett tidligere, på alt fra kostymer og romskip til forskjellige vesener vi møter på de ulike planetene. Kinematografien er passende til det storslåtte uttrykket vi er vant til med Star Wars. Her handler alt om de store, episke øyeblikkene, enten det er ute i rommet eller nede på en av planetene. Mineralplaneten Crait, som du ser på bildet over, virker som å være en fargebasis for filmen, med den skarpe rødfargen som går igjen, for eksempel også i Supreme Leader Snokes tronerom.

Actionsekvensene er gripende. Vi får dramatiske romkamper og en nydelig koreografert lightsaberduell. Vi får også et hyperspace-øyeblikk som skiller seg ut fra alt annet vi har sett i serien til nå, og som målbandt hele kinosalen jeg satt i.

Skuespillet er også solid, men det er gjerne å forvente at for eksempel Mark Hamill skal kunne gå inn i Luke-karakteren ganske greit. Jeg setter pris på hvordan de har utviklet karakteren hans og gitt ham muligheten til å gjøre feil. Adam Driver er fremdeles meget bra som antagonisten Kylo Ren, og også her liker jeg at karakteren har grunnleggende feil, som gjør at han mister kontrollen over temperamentet. Det er selvsagt nokså vemodig å se Carrie Fisher levere sin siste tolkning av Leia før hun gikk bort, men hun gjør ikke skam på karakteren sin, tvert imot.

For de som setter pris på morsomme dyre-sidekicks, så får vi en ny variant i porgene. Disse små fuglene fungerer godt som komiske innslag, og trer inn i rekken med mer eller mindre søte dyr som lager krøll for karakterene.

The Last Jedi ble nominert for Oscar i kategoriene Beste Visuelle Effekter, Beste Filmmusikk, Beste Lydmiks og Beste Lydredigering, men vant ingen av dem. Likevel har vi altså igjen en Star Wars-film som gav meg det jeg ville ha: En utvidelse av kjente karakterer, storslåtte øyeblikk, fargesprakende fortellinger på fjerne verdener og episke dueller mellom godt og ondt.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,2/10 (431 874 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 91% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project (5)

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2 (7)

Martin: Deadpool 2 (7) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Hereditary (6)

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 (7) – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2 (7)

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 (7) – The Florida Project (5)

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project (5)

Og da har vi altså avslørt den første poenggivende filmen i årets konkurranse. Jeg hadde trodd på flere tips på The Last Jedi, spesielt siden The Force Awakens tok førsteplassen for to år siden. Dagi, DenFattigeMann, Inge, Martin, Miranda og Toejam hadde filmen med, og sanker dermed offisielt ett poeng og er i ledelsen.

Samtidig ødela The Last Jedi håpet til Kim og HKH om fire riktige, og nå er det rett og slett ingen som har mulighet på fire riktige lenger. Neste mål blir da tre riktige, og der er det fremdeles ni stykker som er med i dansen. Spenningen lever!

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 20, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

20. Paterson

Regi: Jim Jarmusch

Manus: Jim Jarmusch

Med: Adam Driver, Golshifteh Farahani og Rizwan Manji.

Land: USA/Frankrike/Tyskland

Spilletid: 118 min

Premiere: 10.02.17

Jim Jarmusch må regnes som en av kongene over indie-filmen (er det andre enn muligens Wes Anderson som er bedre likt av indie-fans?). Han har regissert filmer i over 35 år, fra Stranger Than Paradise og Down by Law, via Dead Man og Ghost Dog: The Way of the Samurai til de mer nylige Broken Flowers og vampyr-filmen Only Lovers Left Alive. Ikke alltid publikumsvennlig, og ikke nødvendigvis veldig kjent for de som holder seg til de største Hollywood-filmene, men en produktiv regissør med godt tak på sin egen stil.

Paterson (Driver) er poet og bussjåfør i byen Paterson i New Jersey, USA. Vi følger ham i en hverdagslig uke. Hans observasjoner på jobb, samtaler med den kunstneriske kjæresten Laura (Farahani), lufteturer med hunden og en og annen øl på den lokale baren. Han bruker de fleste pauser til å jobbe med diktene sine, men til tross for Lauras klokketro på diktekunsten hans, så sliter han en del med egen selvtillit.

paterson

Som i mange av Jarmusch sine filmer, så ofres en typisk fortellerteknikk for en rolig og stemningsfull stil. Du bør ha forstått det innen dette avsnittet, men dette er ikke filmen for deg som foretrekker høy spenning og livet som innsats. Men hvis du er interessert i å bli forført av avslappede, koselige og realistiske karakterer kan dette være noe for deg.

Adam Driver viser som vanlig at han har det som trengs, og at han etter den storslåtte skurkerollen i de nye Star Wars-filmene ikke har problemer med å komme ned på jorda igjen. Iranske Golshifteh Farahani holder seg på samme nivå, og ikke se bort fra å bli både frustrert over og forelsket i Laura i løpet av filmen. Paterson er full av lun og underfundig humor, litt pga karakteren Patersons møte med andre karakterer, men også som i slutten av traileren, der eieren av Patersons lokale bar er oppgitt over hvor vanskelig sjakk-kampen han spiller mot seg selv er.

Filmen handler også mye om poesi. Ikke det letteste å få ned på film, men Paterson har det rette tempoet, den rette stemningen. Hver gang vi presenteres med et av Patersons dikt, er et nytt fint lite øyeblikk. Musikken kommer frem, og teksten fra diktet hans skrives over skjermen mens han leser det opp. Noen enkle, andre dypere.

Paterson er en film om å lage kunst av det dagligdagse, og er du i riktig humør er det en veldig tilfredsstillende opplevelse.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (39 273 stemmer)

AVClub.com: A

Rotten Tomatoes: 96% fresh

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

1. Star War: The Force Awakens

Regi: J.J. Abrams

Manus: Lawrence Kasdan, J.J. Abrams og Michael Arndt, basert på karakterer skapt av George Lucas.

Med: Daisy Ridley, John Boyega, Harrison Ford, Adam Driver, Oscar Isaac, Carrie Fisher, Lupita Nyong’o, Andy Serkis og Mark Hamill.

Land: USA

Spilletid: 136 min.

Premiere: 16.12.15

OBS! Dette innlegget kan inneholde spoilers, men du har hatt et år på deg…

Star Wars er et fenomen det nærmest er umulig å komme utenom i vår moderne verden. Selv de som aldri har sett noen av filmene vil kunne identifisere ikoner som Darth Vader, Yoda eller Han Solo. De tre første filmene er regnet som klassikere innen eventyr-sjangeren, men da George Lucas skulle lage tre filmer om forhistorien til Anakin Skywalker, gikk ting galt. Den nye trilogien fikk massiv kritikk, og selv om jeg definitivt kan finne positive sider, spesielt i Episode III, så har filmene mange store feil.

Når så George Lucas solgte fra seg rettighetene til Disney, så begynte ryktene å spre seg om en fortsettelse, en episode 7-8-9. Disney ville rett og slett ikke ha hjelp av Lucas (selv om han tilbydte seg), og ansatte i stedet J.J. Abrams som regissør. Abrams har hatt stor suksess som produsent, og står bak store TV-konsepter som Lost, Fringe, og nylig Westworld. Han har regissert noen spillefilmer: Først den vellykkede action-filmen Mission: Impossible III, før han lagde en ny start på Amerikas andre store rom-fortelling, nemlig Star Trek. Man kan nok trygt si at The Force Awakens er blant de høyest forventede filmene noensinne laget, med mengder av Star Wars-fans som håpte på en gjenoppreisning av favorittserien deres.

The Force Awakens finner sted 30 år etter hendelsene i Episode VI: Return of the Jedi. En ny makt har vokst frem i kjølvannet av Imperiet; First Order. Høyt oppe i systemet finner vi Kylo Ren (Driver), som er besatt av å fullføre planene til sin helt, Darth Vader. Den siste Jedi (Luke Skywalker, spilt av Hamill) er forsvunnet, og motstanden prøver desperat å finne ham. En pilot får tak i et kart som skal vise veien til Luke, men blir fanget. Han får sendt kartet av gårde med droiden BB-8, som videre treffer på Rey (Ridley). Det blir en vill jakt etter kartet, og underveis oppdager Rey at hun også kan bruke Kraften.

star wars.jpg

The Force Awakens er ikke en perfekt film. Jeg vil til og med plassere den så lavt som en 3.-4. plass i sin egen serie. Men med tanke på hvor god serien er, så er ikke det nen fornærmelse, men heller et kompliment. Filmen har fått mest kritikk fra de som legger mye vekt på gjentakelse av historie-elementer, spesielt fra den første filmen (altså Episode IV). Selv om jeg er enig i at historien følger mange av de samme plot-punktene, så forstår jeg ikke helt hvorfor det skal trekke filmen noe særlig ned. Star Wars har alltid vært et franchise med gjennomgående tema. Det handler om familie og de gode opprøreres kamp mot en uovervinnelig ond motstander.

Jeg fikk i det store og hele nøyaktig det jeg ville fra filmen. En historie som sveiper innom mange forskjellige følelser, store romopera-øyeblikk og store karakter-øyeblikk. Jeg liker hvordan filmen setter en dame i hovedrollen av et action-eventyr uten å tenke noe mer over det. Jeg liker hvordan «skurken» bygger på tidligere skurker (ved å bokstavelig talt være inspirert av dem), samtidig som han er noe nytt, en smålig wannabe-sith med sinneanfall og mye mindre kontroll over Kraften enn hans forgjengere. Jeg liker at Han Solo og Chewie, Leia og etter hvert Luke er tro mot sine tidligere filmversjoner. Jeg digger kostymedesign, planet-design, romskip-design og de forskjellige vesenene. Jeg elsker musikken.

J.J. Abrams har forstått det. Han bruker alle triksene i boken til å manipulere følelser, men det er greit. Han gav meg frysninger gjentatte ganger, mens jeg så på en fortelling fra et fiksjonelt univers. Star Wars er for meg det perfekte eksempelet på filmmagi, på å drømme seg bort i en kinosal. I det Han Solo blir drept av sin egen sønn, så sjokkerer det på ekte, jeg klarer ikke i øyeblikket å hente inn at disse menneskene ikke fins, men blir rett og slett inspirert til hevn. Den påfølgende sekvensen, som avsluttes med Rey som stjeler en lightsaber ut av løse luften og vinner over Kylo Ren i en duell, er den beste sekvensen jeg så på kino i år.

Filmen ble nominert til fem Oscar, men vant ingen. Kategoriene var Beste Klipp, Beste Filmmusikk, Beste Lydmiksing, Beste Lydredigering og Beste Visuelle Effekter. Vi kommer  utvilsomt til å se mye Star Wars fremover, vi har allerede fått den første spin-off-filmen nå nylig, og neste desember kommer Episode VIII. Men så lenge dette er kvalitetsnivået, så kommer det til å ta en stund før jeg går lei. May the Force be with you!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,2/10 (611 933 stemmer, rangert som den 185. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B

Rottentomatoes.com: 92% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars (1) – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange (25)

Casio: The Revenant (2) – Star Wars (1) – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei (33)

Snoop Dagi Dag: The Revenant (2) – Deadpool (10) – Room (4) – Creed (32)

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove (47)

Inge(n): Creed (32) – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars (1)

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars (1) – Dr. Strange (25) – Kongens Nei (33)

Oda to Joy: Star Wars (1) – Spotlight (9) – The Revenant (2) – Dr. Strange (25)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars (1) – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars (1) – Dr. Strange (25) – Captain America: Civil War (3) – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange (25) – Saul Fia (Son of Saul) (26) – Star Wars (1)– Spotlight (9)

Åtte av tipperne hadde altså fått med seg årets førsteplass i tipset sitt. En ekstra omtanke går til de som tippet Dr. Strange, og Toejam som tippet Saul Fia, to filmer jeg gav 8/10, men som havnet rett utenfor kalenderen. Hadde de klatret en-to plasser ville mange fått byttet ett av tipsene sine.

Men sånn er det, sånn ble det. Her er rekkefølgen:

  1. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2 rette, totalsum 21)
  2. Oda to Joy (2 rette, totalsum 37)
  3. Stein Galen (2 rette, totalsum 37)
  4. Casio (2 rette, totalsum 44)
  5. Snoop Dagi Dag (2 rette, totalsum 48)
  6. Audi Quattro (1 rett, totalsum 44)
  7. Inge(n) (1 rett, totalsum 50)
  8. Toejam (1 rett, totalsum 61)
  9. Maria-Manah (1 rett, totalsum 69)
  10. HKH (0 rette, totalsum 72)

Da er det bare å gratulere Dr. Hostesaft med sin andre seier på rad, og sin fjerde seier totalt! Han rangerer nå alene på toppen i statistikken. Hvis noen lurer på reglene, er tiebreaker-situasjonen mellom 2. og 3. plass som følger. Oda og Stein har begge 2 rette, begge har like totalsum, begge har tippet førsteplass, så det avgjørende blir at Oda også har andreplassen, mens Steing har tredjeplassen. Uhyre jevnt, med andre ord.

Totalt sett har dette vært et bra år for tipperne, selv om noen filmer kom utenfor kalenderen, så var det ikke helt krisetips å finne noen steder. Til og med HKH, som kommer siste med 0 rette, har klart å prikke inn tre av tipsene sine i topp ti. HKH står også dessverre for årets verste enkelt-tips, med En Mann ved Navn Ove, som endte på 47. plass på min liste. Men jeg gav den likevel 7/10, og syns det er en bra film.

Blant årets skandaler vil nok de fleste snakke om Toejams uforklarlige fall. Etter å ha vunnet tippekonkurransen i 2012, 2013 OG 2014, og en fin tredjeplass i fjor (med fire filmer innen topp ti), så har han i år bare en rett, og to tips utenfor kalenderen. Hva skjedde? Hele situasjonen føles som Ronaldo i VM-finalen 1998.

Ellers en hedersbetegnelse til Audi Quattro, som på tross av bare en riktig leverer et totaltips som er bedre enn Snoop Dagi Dag på plassen over.

Og med det vil jeg ønske alle mine lesere en fin jul. Jeg skal få med meg min faste julefilm, Die Hard. Håper dere også ser mye bra i romjulen! Vel hjem.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 24, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

7. The Big Short

Regi: Adam McKay

Manus: Charles Randoplh og Adam McKay basert på en bok av Michael Lewis.

Med: Christian Bale, Steve Carell, Ryan Gosling, Marisa Tomei og Brad Pitt.

Land: USA

Spilletid: 130 min.

Premiere: 29.01.16

I de første reklamekampanjene var det litt usikkert hvor mye av en komedie The Big Short skulle være, og spesielt med tanke på at den var regissert av Adam McKay, som strengt tatt er en ren komedie-regissør. Han har blitt berømt for sitt samarbeid med Will Ferrell, og har regissert en rekke av hans bedre komedier, som Anchorman, Talladega Nights, Step Brothers og The Other Guys.

The Big Short finner sted i 2005-2008, årene USAs store huslån-krise utløses. Michael Burry (Bale) er et økonominsk geni, og den eneste som ser at det hele er bygget på en boble som etter hvert vil sprekke. Han bestemmer seg for å spille mot bankene, og de tar villig mot veddemålet, overbevist om at markedet ikke kan feile. To andre grupper finner ved forskjellige tilfeldigheter ut hva Burry gjør, og bestemmer seg for å prøve på det samme. Å satse pengene sine på at USAs økonomi vil feile.

the-big-short

Den største utfordringen til en film som The Big Short er ganske klar på forhånd: Hvordan forklare oss i publikum hvordan noe sånn som denne økonomiske krisen kunne skje. Og heldigvis er dette noe av det filmen takler best. Her er det mye eksposisjon som skal legges fram, og vi får både fortellerstemmer, brudd av den fjerde veggen og ikke minst små avbrudd med forskjellige Hollywood-stjerner som forklarer økonomiske konsepter direkte til kamera.

Filmen er morsom, men mest fordi det er helt absurd hvordan Wall Street og de amerikanske bankene lot grådigheten ødelegge landets økonomi. Latteren kan fort sette seg i halsen. Filmen er fylt av fine rolleprestasjoner av finansfolk og drittsekker (ofte blandet inn i samme karakter), og Steve Carell og Christian Bale stikker seg spesielt ut. Det er jo slett ikke uvanlig for Bale, som må være en av de dyktigste skuespillerne i Hollywood den siste tiden, og har vist enorm vidde i rollefigurene sine.

Å håpe at The Big Short skal være noen slags reality check for samfunnet er dessverre naivt, det økonomiske systemet i USA er allerede tilbake i samme tralten, uten at noen fikk noe særlig straff som fortjent. Men noe å tenke på er det hvert fall at den avsluttende teksten informerer oss om at den ekte Michael Burry nå investerer tungt i vann…

The Big Short vant Oscar-prisen for Beste Manus (basert på tidligere utgitt materiale), og ble også nominert til Beste Film, Beste Regi, Beste Klipp og Beste Mannlige Birolle (Bale).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (215 620 stemmer)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 88% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre tippere hadde The Big Short blant sine utvalgte, og det var HKH, Inge(n) og Dr. Hostesaft. Det ser kanskje verst ut for HKH, som nå må stole på En Mann ved Navn Ove som sitt eneste gjenværende tips, og seier virker muligens noe mindre sannsynlig enn i går.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

15. The Secret Life of Walter Mitty

Regi: Ben Stiller

Manus: Steve Conrad, basert på en novelle av James Thurber.

Med: Ben Stiller, Kristen Wiig, Jon Daly, Kathryn Hahn, Adam Scott og Sean Penn.

Land: USA

Spilletid: 114 min

Premiere: 25.12.13

Ben Stiller er nok for de fleste ganske godt kjent, etter hovedroller i en rekke komedier fra slutten av 90-tallet og oppover. Så det vil kanskje overraske deg, kjære leser, å høre at han regisserte sin første TV-kortfilm allerede i mitt fødeår 1987. Og så har han holdt på ganske jevnt og trutt. Hans første skikkelige ansvar kom med det 90-tallsrare sketsjeshowet The Ben Stiller Show, før han gikk til filmen med Reality Bites. Han tok enda et steg oppover med The Cable Guy (om ikke kvalitetsmessig, så i hvert fall pengemessig), og etter hvert så kunne han regissere komedier der han selv har hovedrollen. Filmer som har en herlig blanding av idioti og intelligens, som Zoolander og Tropic Thunder.

Walter Mitty (Stiller) jobber emd bildefremkalling for Life magazine, og har gjort det lenge. Han lever et rutinemessig liv, og bruker mye av tiden til å dagdrømme. Han er forelsket i Cheryl (Wiig) på jobben, men tør ikke ta mot til seg og be henne ut. Gjennom mange år har han også vært bindeleddet mellom Life magazine og den gåtefulle uavhengige mesterfotografen Sean O’Connell (Penn). Life skal i gang med å lage sin siste utgave på trykk før de går digitalt, og Walters jobb vil forsvinne. Han får inn bilder fra O’Connell for siste gang, med et forslag om å bruke negativ nummer 25 til forsiden. Det eneste problemet er at Walter ikke kan finne det. Uten noen måte å direkte kontakte O’Connell på, blir han nødt til å følge sporene etter ham på en vill reise gjennom hele verden.

Secret-Life-of-Wal_2773701b

Det virker som om Ben Stiller kanskje spiller best i de filmene han får regissere seg selv i. Her får han, som mange komikere før han, en utfordring når han skal spille en mer dramatisk rolle. Men det mestrer han helt fint, og han leverer en lavmælt hovedperson som er lett å identifisere seg med. Tror det er mange som drømmer om å slå seg løs og bare ta sjanser som Walter gjør. Kristen Wiig gjør det greit som den søte jenta på jobben, men dessverre mangler kjemien litt mellom de to forelskede. Heldigvis er ikke filmen fullstendig avhengig av forholdet dem i mellom. Sean Penn er en vanvittig talentfull fyr, som dermed glir fint inn som den mystiske fotografen, og Adam Scott, en annen komiker, er overraskende flink til å spille drittsekk.

Men på tross av bra skuespill, er dette først og fremst en film om reiser og opplevelser. En visuell godtepose, med storslåtte vide naturbilder og fine fargekombinasjoner. Fotografen skal nok ha en del av æren for at dette slår meg såpass godt som det gjør. Også mye fin musikk, som gir godfølelsen og stemningen i hele kroppen.

Ikke at det er et nytt grep, men at vi får se så mange av de forskjellige dagdrømmene til Walter spilt ut på skjermen er et stort pluss. Særlig med tanke på at de kan være såpass voldsomme. Minnet meg på noen måter om den glimrende norske ungdomsfilmen Keeper’n til Liverpool.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (178 454 stemmer)

AVClub.com: C+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 3. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden i går har det kommet inn ett nytt tips, fra fjorårets vinner Audun.

22. The Other Guys

Regi: Adam McKay

Manus: Adam McKay og Chris Henchy

Med: Will Ferrell, Mark Wahlberg, Michael Keaton, Eva Mendes, Steve Coogan, Dwayne Johnson og Samuel L. Jackson.

Land: USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 12.11.10

Samarbeid mellom Adam McKay og Will Ferrell pleier å gi morsomme resultater. Både Step Brothers og Talladega Nights har sine øyeblikk, mens kortfilmen The Landlord for øyeblikket har mer enn 74 millioner views og nærmest på egenhånd lanserte nettstedet funnyordie.com. Men ingenting når opp til den absurde genialiteten vi finner i Anchorman: The Legend of Ron Burgundy, en av de aller morsomste komediene fra forrige tiår.

I The Other Guys følger vi Gamble (Ferrell) og Hoitz (Wahlberg), to politimenn som sitter mest på kontoret. De ser andre kollegaer være helter, og Gamble er rimelig fornøyd med det. Hoitz, derimot, har ambisjoner om å bli en heltepolitimann selv, og irriterer seg kraftig over hvor glad partneren er i kontorarbeidet. Så når de endelig får muligheten til å ta en sak, (som viser seg å være mye større en først antatt) tvinger Hoitz med seg Gamble ut på de usikre gatene.

 

Can you stop asking me to say hi to my mother for you?

Først og fremst fortjener denne filmen skryt for et bra cast. Dwayne «The Rock» Johnson og Samuel L. Jackson spiller herlige parodier på seg selv, og smører virkelig tykt på. De får leke seg i akkurat passe overdrevne action-scener. Mark Wahlberg er kanskje ingen allsidig skuespiller, men akkurat det å være en irritert mann som skjeller folk ut mye, er han en av de beste på i Hollywood. I tillegg har vi Michael Keaton, eks-Batman. Han stjeler nesten showet i rollen som politisjefen som konstant siterer 90-tallsgruppa TLC, men nekter for å ha et forhold til dem.

Såklart står og faller mye på om du har sansen for Will Ferrell. Det har jeg. Han treffer kanskje ikke alltid like bra, men når han treffer, så sitter det også skikkelig. Her er Ferrell i form. Fremdeles ikke i Ron Burgundy-klasse, men det er jo også vanskelig, for ikke å si umulig, å nå opp på et sånt nivå i hver film. Et fint eksempel på Ferrell-humoren får vi i monologen der han forteller Mark Wahlberg om hvordan en flokk med tunfisk kunne overvunnet en løvefamilie i Sør-Afrika.

The Other Guys leverer det den bør, nemlig god komedie og underholdende action. En film som kan sees flere ganger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (22 318 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Ingen anmeldelse på nett.

Kommentarer er classy, San Diego.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 3, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De 10 dårligste kinofilmene 2009

Det er 30. november i dag, og dermed vil logikken tilsi at det er 1. desember i morgen. Den Høye Fotograf skal opprettholde det som nå er blitt en av de nyeste nasjonale juletradisjonene, nemlig julekalenderen der de beste kinofilmene fra året telles ned. 24 filmer på listen, og årets beste film avsløres på selveste julaften!

Men, som i tidligere år, før vi kan begynne på de gode filmene, tar vi et tilbakeblikk på det som etter min mening er de verste filmene 2009 har å komme med.

10. Død Snø

Heil Hitler und Eva Braaaaiins!

Her er det nok mange som er ganske uenige. Død Snø fikk mye skryt og ble til og med vist en del rundt i USA. Og grunnlaget til historien syntes jeg også hørtes bra ut. Nazi-Zombier i fjellheimen? Bjørn Sundquist? Kjempegode tegn på en artig splatterkomedie. Men så så jeg hvem som stod bak, nemlig de samme som lagde Kill Buljo. Og Kill Buljo er lett en av de dårligste komediene jeg har sett.

Du merker det helt fra begynnelsen at ting ikke er som det skal. Håpløst skuespill, dårlige vitser. Den første delen av filmen er skikkelig smertefull å sitte gjennom. Heldigvis redder den seg litt mot slutten, med en zombieslakting som er nettopp så over-the-top som den bør være.

Men vi har sett det før, og bedre også. Så bare fordi det er en norsk film, så betyr ikke det at det er nødvendig å hoppe i taket når det dukker opp zombier. Den lever ikke opp til Sam Raimi og Peter Jackson sine splatterkomedier verken når det gjelder splatt eller komedie, og derfor blir dette mer dårlig enn bra.

4/10

9. Bedtime Stories

Adam Sandler prøver å dekke til filmen, men for sent.

Nok en gang syntes jeg konseptet hørtes rimelig gøy ut. Barna til Adam Sandler finner på historier sammen med han, og neste dag blir det de fant på sant. Dessverre er det altfor åpenbart at det er lagd for unger. Jeg mener at det bør kunne gå an å lage en film som er like god både for barn og voksne (noe Pixar pleier å være gode på, f. eks.). Dette her blir altfor lettvint og dermed litt kjedelig å se på. Et lite høydepunkt med komikeren Russell Brand, som hjelper filmen det lille steget opp fra den verste sumpen.

4/10

8. The Taking of Pelham 123

«Ingen går før jeg er ferdig med fortellingen om Xenu!»

Her kunne det egentlig gå begge veier. Den er regissert av Tony Scott, broren til Ridley, som har hatt sin kvote av både hits and misses. Rollelisten er fylt av stjerner. Denzel Washington, John Travolta og James «Soprano» Gandolfini.

Dessverre fungerer det dårlig. Tony Scott får for frie tøyler med stilen. Det er fargekorrigering på høyt nivå, raske kjøringer som går 360 grader rundt folk når de snakker sammen. Litt for frenetisk. John Travolta har fått en heller dårlig skurkerolle å spille, og ingen gjør det egentlig bra nok til at du klarer å leve deg skikkelig inn i filmen. Når det er på sitt mest dramatiske, og ting går galt, så reagerer du mest med litt irritasjon over at slutten blir utsatt litt lenger. Inneholder også en fantastisk latterlig lydeffekt som dukker opp hver gang vi blir fortalt hvor lenge det er igjen til deadline.

Svak 4/10

7. Transporter 3

Hvem trenger våpen? Spark en hjelm!

Her hadde jeg vel lite håp om at det skulle bli noe særlig kvalitet, men gikk inn og håpet på de gode actionscenene. Det klarte den til en viss grad å levere, selv om det var et par steg ned i kvalitet fra de to første i serien. Nei, det som skaffer denne en plass på listen over årets 10 dårligste er passasjeren transportøren må ha med seg i bilen. Et forferdelig kvinnemenneske som jeg har sterke mistanker om at har ligget seg til denne rollen. For det er rett og slett en av de verste skuespillerprestasjonene jeg har sett. Og siden hun er med på hele turen, er det nok av forferdelige samtaler å måtte høre på.

Heldigvis reddes altså litt av opplevelsen av underholdningen vi får servert i form av slåssing og biljakt og diverse, men like stor som entusiasmen over action er lettelsen over å slippe verdens mest irriterende dame for et øyeblikk eller to.

Uhyyyre svak 4/10

6. Revanche

«What’s the hardest part about being you?» «The mustache.»

Revanche er vel den filmen på denne listen som regnes som den beste, sånn generelt sett. Veldig smal, østerrisk film som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i år, og den har 7.6/10 på IMDb. Jeg forstår hva de hadde lyst å lage når de lagde denne filmen, og jeg tror nok de er ganske fornøyde.

Det er bare det at jeg ikke liker den noe særlig. Den er veldig langdradd. Jeg satt gjennom hele filmen og ventet på at det skulle skje noe, at det skulle «ta av». Men nei, den holder seg på bakkenivå, og altfor mye av tiden bruker vi på å se hovedpersonen hogge ved. I tillegg er slutten et stort antiklimaks, og dermed blir dette en øvelse i kjedsomhet som jeg aller helst vil slippe å gå gjennom en gang til.

3/10

5. Seven Pounds

«I’ll do my crying in the rain… And in a car, as well.»

Nok en film som «folk flest» liker. Øve 50 000 stemmer gir denne et gjennomsnitt på 7.6/10 på IMDb. Men, folk tar feil. Seven Pounds er kjedelig, forutsigbar og har en tåpelig slutt. Jeg føler ikke jeg ødelegger for deg når jeg avslører at Will Smith sin karakter donerer bort øynene sine. Og så møter mottakeren på en dame til slutt, og hun sier at hun kjenner igjen øynene til Will Smith(!?). Hele filmen er rett og slett litt teit. Eneste som hjelper litt er en del bra skuespill, men det er uansett en av de dårligste filmene i 2009.

3/10

The Spirit

Logiske reiseruter har aldri vært the Spirits styrke.

Frank Miller er ganske kjent i tegneserie-verdenen, og tok for alvor turen over i filmverdenen med Sin City, som han regisserte sammen med Robert Rodriguez. Etter det hadde 300 stor suksess, basert på Millers grafiske roman. Og så skulle han altså få lov å regissere sin egen film, The Spirit. Selvfølgelig også basert på en tegneserie.

Det beste her er jo definitivt det visuelle. Selv om det føles ganske likt Sin City, så syns jeg det ser ganske bra ut med den nesten-svart-hvitt-stilen. Alt det andre i filmen, derimot, er ganske dårlig. Dårlig humor, dårlig skuespill og aller mest et dårlig manus.

3/10

3. Couples Retreat

Folk har merket seg at det svarte paret er fjernet fra den engelske (og norske) plakaten.

Et godt cast fikk meg ti å se denne, noe jeg angrer bittert på. Det var kanskje et par ganger jeg lo i løpet av to lange timer, og Kristen Bell og Jason Bateman er skuespillere jeg liker, men denne filmen feiler stort som komedie. Vitsene er dårlige, det virker som om de har brukt altfor lite tid på å skrive manuset. I tillegg så er klippingen gjort sånn at den ved noen tilfeller ødelegger mye av den komiske timingen.

Men det som er verst er hvordan de prøver å tvinge gjennom konflikter og løsninger med manuset. Det blir utrolig lite troverdig, og jeg blir sittende og irritere meg over hvor lite gjennomført det er. Couples Retreat fortjener godt plassen blant de tre dårligste filmene jeg så på kino i 09.

2/10

2. Absolute Evil

Hadde ringen hennes vært ekte, ville den nok kostet mer enn det gjorde å lage filmen.

Denne så jeg på filmfestivalen i Berlin, og den har nok ikke kommet ut på kino noe som helst annet sted ennå. Absolute Evil er en av de mest latterlig dårlige filmene jeg har sett. Det er rett nok en B-film og stolt av det, men det får være grenser. Alt er tåpelig. Historien er idiotisk, replikkene forferdelige og måten de blir levert på enda verre. Det eneste som holder denne filmen fra bunnkarakter er at det noen ganger blir så sinnsykt dårlig at det fungerer bra som en komedie, eller hvertfall bedre enn Couples Retreat…

Hvis du får tak på denne, så må jeg nesten bare anbefale at du ser den, for det er umulig å beskrive for fantastisk dårlig den er. Etter filmen fikk vi også se på verdens pinligste spørrerunde med de som var med i filmen. Det var ingen som hadde spørsmål.

2/10

1. Rage

Ja, dette er altså Jude Law i filmen. Jude Law er en mann.

Førsteplassen kapres også av en film jeg så i Berlin, og dessverre er den nok lite kjent for folk som ikke var der. Men denne filmen er virkelig spektakulært dårlig. Konseptet er at en ung filmskaper filmer intervjuer med mennesker som jobber i og rundt et moteshow som går fryktelig galt. Hele filmen er kun intervjubilder (som bildet av Jude Law over) med varierende grelle farger i bakgrunnen.

Det er et bra cast som er med, både Judi Dench, Steve Buscemi, John Leguizamo og Eddie Izzard er med, i tillegg til nevnte Law. Men for meg hjelper det ingenting når dette ikke fortjener å være en film i det hele tatt. Denne fortellerteknikken er uhyre kjedelig, og de dramatiske tingene som skjer får vi jo kun gjenfortalt av en person som snakker til oss, alltid i samme type bilde. Dette her er en bok, eller i beste fall et teaterstykke. Skal du lage film, syns jeg du skal bruke kameraet til noe annet enn bare å ta opp.

Filmen er bygd opp i deler, hver del begynner med «My first day», «My second day», osv. Som et tegn på hvor kjedelig filmen var, kan jeg fortelle at når teksten «My last day» kom opp på skjermen, var det spredt applaus i salen. Så glade ble folk av å vite at det snart ville være slutt.

Rage er den verste filmen jeg så på kino i år, med mindre den med tittelen sin faktisk prøvde å få meg rasende. I såfall har den nesten nådd målet sitt.

1/10

Følg med videre på bloggen for årets julekalender, der det altså skal handle om de beste filmene fra 2009. Begynner i morgen!

 
13 kommentarar

Posta av den november 30, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,