Velkommen til Den Høye Fotografs filmiske julekalender! Hver dag vil en ny film avsløres, i nedtellingen til den beste filmen jeg har sett i løpet av året. Julekalenderen arrangeres i år for sekstende år på rad!
Det er i år hele 165 filmer som konkurrerer om denne aller gjeveste prisen, og den beste av de alle blir avslørt på julaften.
Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som ønsker å glede seg litt ekstra til jul! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er innen midnatt 12. desember.
Med: Adam Sandler, Queen Latifah, Juancho Hernangomez, Ben Foster, Heidi Gardner og Robert Duvall.
Land: USA
Spilletid: 117 min
Premiere: 08.06.22
Basketball-speideren Stanley Sugerman reiser jorden rundt på jakt etter talenter til NBA. Han drømmer om å trene basketball selv, men det virker ikke som sjefen hans har tenkt å gi ham sjansen. Ved en tilfeldighet oppdager Stanley stortalentet Bo Cruz på gata i Spania. Han bestemmer seg for å gjøre sitt beste for å få Cruz med i årets NBA draft, der spillere plukkes opp av storklubbene, og samtidig vise basketverdenen at han er en mann å satse på.
Adam Sandler har rykte på seg for å være en av de greieste typene i Hollywood, som alltid tar med kompis-gjengen når han skal lage en ny under gjennomsnittlig god komedie (ses sist Hubie Halloween). Men over årenes løp har han vist seg å være en meget habil skuespiller når han brukes riktig. Han fikk massevis av skryt for rolleprestasjonen i den intense thrilleren Uncut Gems for tre år siden, og nå er han tilbake i en rolle han får vist seg frem fra sin beste side igjen. Denne gangen er det ikke fullt så mye sitrende spenning, men like fullt livsendrende konsekvenser for karakterene som er involvert.
En annen ting som er godt kjent om Sandler, er at han er lidenskapelig sports-interessert (nylig så vi et nytt eksempel på det, da han ble sett vandrende rundt i en drakt fra det norske ishockey-laget Frisk Asker). Det at vi vet at han selv er interessert (og har vært med på å produsere filmen sammen med Lebron James) gir en ekstra liten troverdighet i rollen som basket-speider. Filmen får ellers massevis av troverdighet ved at basket-stjerner stiller opp i biroller, enten som seg selv eller som karakterer i historien. Det sikrer også at basket-scenene blir både engasjerende og imponerende.
Regissør Jeremiah Zagar har kun laget én spillefilm tidligere; We the Animals fra 2014. Ellers har det blitt en god del kortfilmer, dokumentarer og TV-serier. Men manglende spillefilm-erfaring merkes hvert fall ikke her, da han setter sammen en klassisk inspirerende idrettshistorie, med underdog’ens kamp mot oddsene. Det fungerer bra med grepet at det i praksis er to underdogs i filmen, som sammen må prøve å kjempe mot makta.
Gode biroller av kvalitetsskuespillere som Robert Duvall og Ben Foster støtter også opp, og spesielt Foster balanserer fint mellom good guy/bad guy ettersom historien utvikler seg. Queen Latifah gjør en god figur som den avbalanserte kona til Sandlers karakter, og Heidi Gardner, gjerne mest kjent fra Saturday Night Live, viser også frem evnene til å spille en litt mer seriøs karakter enn det hun pleier.
Hustle følger mange av formlene sports-filmer har fulgt i årevis, men for min del er det en av de mest effektive versjonene av denne filmen fra de siste årene.
Velkommen til den nye sesongen av Filmorama! Hver dag faller masken av en av årets filmer, og hver dag er filmen som avsløres liiittegranne bedre enn dagen før, hvert fall fra mitt synspunkt. Den Høye Fotografs julekalender feirer i år sitt femtende år!
Det er hele 126 filmer som er med i konkurransen om å kåres til årets beste, og vi teller altså ned til den beste på selveste julaften!
Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som trenger litt ekstra spenning i hverdagen! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen var 12. desember, og det er nå for sent å bli med. Se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.
Manus: Nicole Holofcener, Ben Affleck og Matt Damon, basert på bøkene av Eric Jager.
Med: Matt Damon, Adam Driver, Jodie Comer, Harriet Walter, Ben Affleck og Alex Lawther.
Land: USA/Storbritannia
Spilletid: 152 min
Premiere: 15.10.21
Et episk historisk drama basert på en sann historie om den siste rettsaken avgjort ved duell i Frankrike på 1300-tallet. Jean de Carrouges og Jaques Le Gris møtes til duell etter at Carrouges anklager Le Gris for å ha voldtatt hans kone, Marguerite.
Filmen er regissert av Ridley Scott, en av de mest kjente regissørene som jobber i dag, og gjerne aller mest kjent en annen av sine historiske dramafilmer, nemlig Gladiator. Men for all del, ingen kan komme og si at Scott ikke har en variert karriere, da han også er mannen bak klassikere som Alien, Blade Runner og Thelma & Louise. I nyere tid hadde han stor suksess med The Martian, og i sammenheng med dagens film er det jo hvert fall interessant å nevne hans første spillefilm også. Den het nemlig The Duelists, og er ganske så bra, men dessverre ikke sett av så mange.
Det var med blandede forventninger jeg gikk inn til denne filmen. Ridley Scott-filmer holder stort sett alltid et høyt kvalitetsnivå, men det var liksom noe som skurret med duoen Affleck/Damon og historisk drama. Det hjalp heller ikke med Afflecks tullete middelalder-frisyre i reklamene, og jeg var redd for at det skulle bli vanskelig å akseptere ham i rollen, på tross av at jeg egentlig syns han er en god skuespiller. Heldigvis gikk det ikke den veien. Afflecks karakter er også en ganske gjennomført drittsekk, og tar ikke for stor plass i filmen.
Plassen gis i stedet til de tre hovedrolle-innehaverne, Damon, Driver og Comer. Filmen er delt i tre, slik at hver av dem får fortelle hva som har skjedd ut fra sitt synspunkt. Det sentrale i handlingen er den nevnte voldtekten av Marguerite, spilt av Comer. Her legger ikke filmen opp til mye tvil, for selve forbrytelsen gjennomføres i alle tre versjonene. Det er vel mer frustrerende at det ikke er så viktig, men at det viktige er om kvinnen la opp til dette selv eller ikke. Her får filmen et slags ekkelt ekko til nåtiden, der kvinner som er åpne om overgrep også ofte sliter med å bli trodd av de rundt seg. Det som skal være en forstyrrende og utdatert rekke av hendelser er ikke så langt fra problemer vi har i dag likevel. Den verste følgen av at Marguerite blir voldtatt i The Last Duel er jo nemlig den sårede stoltheten til ektemannen og den påståtte gjerningsmannen…
Driver er en av de beste skuespillerne vi har i dag, og selv om det ikke blir en av hans beste roller, så gjør han den meget bra gjennom hele filmen. Matt Damon selger også sin mer intense og hissige ridder godt, og Jodie Comer er en god motvekt til dem begge. Ved å gjenta scener fra tre forskjellige synspunkter får også disse tre skuespillerne muligheten til å vise hvor dyktige de er. De legger inn små nyanser og tolkninger av replikker og ansiktsuttrykk, og endrer på den måten hele scenen.
Det hele ender med en brutal og spennende duell mellom de to hovedpersonene. Den holder på spenningen helt til det siste, og er veldig godt spilt og filmet. Kanskje den beste duellen på film siden Eric Bana og Brad Pitt barket sammen i Troy i 2004?
I fjor slo vi alle rekorder med 27 deltakere i konkurransen. Det går som forventet, og litt færre er med i år dessverre. Men det er likevel hele 22 stykk som kjemper å bli årets tippemester.
Veldig gøy at så mange ville bli med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:
Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
Dersom to har like mange riktige, vil summen av plasseringene legges sammen (Tipper du f.eks. 2., 3., 6., og 26. plass blir summen 37). Den med lavest sum vinner.
Hvis det fremdeles er uavgjort, vil den med høyest plasserte riktige tips vinne (Å tippe 1. plass er bedre enn 2. plass). Hvis begge har samme høyeste tips, vil nest-høyeste telle, osv.
Hvis to eller flere har levert samme fire filmer i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer vinne.
Hvis to eller flere har levert helt identiske vinnertips, deler de seieren.
Audun: Last Night in Soho – Dune – The Father – Den Største Forbrytelsen
Bard&Randi: The Father – Dune – Nomadland – CODA
Christopher: Dune – Tick, Tick… Boom! – Last Night in Soho – Promising Young Woman
Martin: The Father – The Courier – Dune – A Quiet Place Part II
May Linn: Dune – Wolfwalkers – Nomadland – The Father
Michelle: Zack Snyder’s Justice League – The Father – Nomadland – My Octopus Teacher (11)
Miranda: Dune – Last Night in Soho – CODA – The Last Duel (10)
Odd Harald: Dune – Summer of Soul – Promising Young Woman – Zack Snyder’s Justice League
Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Dune – The Father – Collective – The Sparks Brothers
Renate: The Father – The French Dispatch – Mank – A Quiet Place Part II
Roy: Dune – The Father – Zack Snyder’s Justice League – Collective
Samuel: Tick, Tick… Boom! – I’m Thinking of Ending Things – Batman: The Long Halloween-Part 2 – Dune
Thomas: Dune – Zack Snyder’s Justice League – CODA – The Last Duel (10)
Toejam: The Father – Dune – Last Night in Soho – My Octopus Teacher (11)
Tor Arne: The Suicide Squad – Dune – Mank – The Last Duel (10)
Veli: Dune – A Quiet Place Part II – Eternals – Cruella
Det var fire tippere som hadde med The Last Duel, og alle fire hadde den på fjerde plass. Jeg vet ikke hvorfor den føles så riktig å tippe på fjerde plass, men det var altså tiende som var fasiten. Inge, Miranda, Thomas og Tor Arne har altså fått en av sine tips avslørt, og de slår seg sammen med de tre fra i går.
15 tippere har fremdeles muligheten til å få alle fire riktige, samtidig som det fremdeles er 16 av e tippede filmene som kommer til å havne lavere enn 24. plass…
Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!
Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er dessverre gått ut, men oversikten over årets deltakere finner du i bunnen av dette innlegget.
Med: Adam Driver, Scarlett Johansson, Laura Dern, Alan Alda, Ray Liotta, Julie Hagerty og Merritt Wever.
Land: Storbritannia/USA
Spilletid: 137 min
Premiere: 06.12.19
Noah Baumbach er litt av en indie-yndling etter hvert, med en lang karriere med relativt ukjente filmer som blir godt mottatt. Han startet med Kicking and Screaming i 1995, men så går det hele ti år frem til The Squid and the Whale, som ble Oscar-nominert for Beste Originale Manus. Etter det har vi Margot at the Wedding, Greenberg, Frances Ha, While We’re Young, Mistress America og The Meyerowtiz Stories (New and Selected). Et par-tre samarbeid med Ben Stiller, og fra Frances Ha i 2012 samarbeider han også med sin partner Greta Gerwig (for øvrig representert som regissør i årets kalender allerede (Little Women)). Noah Baumbachs filmer handler ofte om rike elite-folk på østkysten i USA, og han har selv uttalt at Woody Allen har vært en stor inspirasjon.
Marriage Story omhandler et pars skilsmisse. Charlie (Driver) er teater-regissør i New York, og kona hans Nicole (Johansson) er skuespiller. De har en gutt sammen.De har også vansker med forholdet sitt, og det går altså mot skilsmisse. Nicole vil flytte hjem til moren sin i Hollywood, og hun har også fått tilbud om hovedrollen i en ny TV-serie. Charlie vil bli i New York, da skuespillet han regisserer skal flyttes til Broadway. De er enige om å navigere skilsmissen selv, på en vennlig måte, men tilfeldighetene gjør at de begge ender opp med skilsmisse-advokater, og det blir mer og mer gnisninger mellom dem i prosessen.
Historien føles veldig realistisk, med to mennesker som egentlig er veldig glade i hverandre, men de vokser fra hverandre og ting kommer i veien for det. Og når det blir satt nok fokus på det, så kan det man misliker med en annen person ta opp all plassen, og presse bort det man likte så godt fra før. I Marriage Story er det ikke tvil om at disse to kanskje har det best hvis de bare blir skilt, selv om vi som seere får nok innblikk i hvorfor det har fungert bra mellom dem til at vi også håper at forholdet kanskje skal kunne vare. Derfor er det på en måte herlig frustrerende når disse advokatene begynner å blande seg inn i prosessen, med sine taktikker og metoder utviklet for par som virkelig vil ta mest mulig fra sin eks-partner. Det er vanskelig å fordele skyld i hvorfor det blir som det blir, her hjelper begge til, samtidig som de blir manipulert av sine rådgivere.
Skuespillet er hovedgrunnen til på se denne filmen. Laura Dern, Alan Alda og Ray Liotta som de tre involverte advokatene er veldig bra. Ganske forskjellige i stilen, men likevel slik at de bekrefter en god del av våre fordommer mot advokater også. Det beste skuespillet er det likevel åpenbart de to hovedrollene som leverer. Scarlett Johansson og Adam Driver spiller helt forrykende bra, og har utrolig bra kjemi sammen, både med god og dårlig stemning mellom dem. Filmens klare høydepunkt er ubehagelig som bare det, en samtale som sakte utvikler seg til en bitende krangel, der både Johansson og Driver får spille på hele registeret. En av årets beste enkeltscener.
På tross av handlingen, så føles Marriage Story varm og god i det visuelle. Baumbach har laget en film som er veldig behagelig å se på. Jeg tror at det også hjelper oss å forstå det gode som ligger under i forholdet mellom Nicole og Charlie. En mørkere eller kaldere fargepalett ville gjort at vi ikke var i tvil, disse bør skilles og aldri møtes igjen!
Filmen vant en Oscar for Beste Kvinnelige Birolle (Laura Dern), og ble i tillegg nominert i kategoriene Beste Film, Beste Kvinnelige Hovedrolle (Johansson), Beste Mannlige Hovedrolle (Driver), Beste Originale Manus og Beste Filmmusikk.
Etter to år med rekordsettende deltakelse på 24 stykk, så er det i år hele 27 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville bli med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:
Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).
Hvis to eller flere har levert de samme fire filmene i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer rangeres øverst.
Audun: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10) – Tenet
Bard&Randi: Tenet – The Two Popes – Star Wars Episode IX (9) – Honey Boy
Christopher: Parasite – Tenet – 1917 – The Lighthouse
Dagi: Parasite – The Gentlemen (10) – Tenet – 1917
DenFattigeMann: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – Jojo Rabbit (11)
Earl: Tenet – Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)
Eirik: Parasite – Jojo Rabbit (11) – Marriage Story (8) – A Hidden Life
Georg: 1917 – Parasite – Tenet – The Lighthouse
Inge: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – 1917
Kim: Tenet – 1917 – Blinded by the Light – The Outpost
Maria: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – Druk – 1917
Martin: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – The Gentlemen (10) – The Lighthouse
May Linn: Star Wars Episode IX (9) – Hamilton – Parasite – Jojo Rabbit (11)
Michelle: 1917 – Tenet – Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11)
Miranda: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – Tenet – El Hoyo (Hullet)
Oda: Tenet – 1917 – Jojo Rabbit (11) – Druk
Odd Harald: Parasite – 1917 – Star Wars Episode IX (9) – Marriage Story (8)
Roy: Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11) – Star Wars Episode IX (9) – Dark Waters
Samuel: Tenet – 1917 – Parasite – The Lighthouse
Stein Galen: Tenet – The Gentlemen (10) – Palm Springs – Hamilton
Stian: Parasite – Tenet – The Gentlemen (10) – 1917
Thomas: Tenet- Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)
Toejam: 1917 – Tenet – Parasite – Druk
Tor Arne: Tenet- Parasite – 1917 – Palm Springs
Ulrik: Parasite – 1917 – Druk – The Lighthouse
Fire stykker hadde tippet Marriage Story i sitt forslag. Eirik, Michelle, Odd Harald og Roy. Det er fremdeles åtte tippere som har muligheten til å få alle sine fire tips riktig. Roy må kanskje være minst fornøyd, da han har plukket bra, men har funnet 8., 9. og 11. plass i årets kalender, og nå kun kan få en av fire riktige. Det siste tipset hans er han til gjengjeld helt alene om å ha, og teoretisk har han fremdeles mulighet til å ta serien i årets konkurranse.
Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!
Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen på å bli med i den er innen midnatt 12. desember.
Manus: Ronald Bronstein, Benny Safdie og Josh Safdie.
Med: Adam Sandler, LaKeith Stanfield, Julia Fox, Kevin Garnett og Idina Menzel.
Land: USA
Spilletid: 135 min
Premiere: 25.12.19
Safdie-brødrene er en filmskaperduo som har laget massevis av kortfilmer sammen. Så spillefilm-debuterte de med komedien Go Get Some Rosemary i 2009. Det tok likevel hele åtte år før de fikk litt mer av et gjennombrudd, med mye skryt for thrilleren Good Time. New York-brødrene har ofte en finger med i mange forskjellige deler av egne filmproduksjoner.
Howard Ratner (Sandler) er eier av en juveler-forretning i New Yorks diamant-distrikt, og han har mildt sagt hendene fulle. Han skylder masse penger til en lånehai, sliter med spillegalskap og prøver å sjonglere det skrantende forholdet til sin kone med utfordringer rundt forholdet til sin elskerinne. Det hele skal løse seg med en meget verdifull opal han har fått smuglet inn fra Afrika, men så kompliseres det umiddelbart i det en basketspiller klarer å overtale ham til å få låne opalen som lykkeamulett, bare for en kveld.
Det er ikke tvil om at dette er en forrykende film. Det føles rett og slett som den ikke stopper skikkelig opp i løpet av hele spilletiden sin. For meg ble akkurat det litt mye i noen perioder, men det er likevel imponerende å se hvordan intensiteten holdes vedlike gjennom drøye to timer. Historien er en spiral av dårlige valg og mer eller mindre skumle typer, vi flytter oss fra sted til sted, alltid i bevegelse, alltid på vei til et nytt neon-lyssatt sted der det ikke er mulig å puste helt ut.
Adam Sandler er en forunderlig skuespiller. Visstnok kjent blant mange skuespillere som Hollywoods hyggeligste mann. Det ser vi jo også gjennom at han til stadighet lager nye filmer av veldig lav kvalitet, der bestekompisene hans alle får roller. Det kan nesten virke som han holder mange av dem med arbeid helt alene. Sandler selv har jo nok av tåpelige roller, og for alle morsomme komedier han har hovedrollen i, så finnes det nok to-tre kalkuner der svakhetene er direkte i sammenheng med karaktervalg Sandler selv gjør. Men så kommer det av og til en film som Uncut Gems. En film der Sandler plutselig dukker opp og forsvinner helt inn i en veldig «ikke-Sandlersk» karakter, en rolle der han spiller virkelig bra i en dramatisk rolle. Det er ikke første gang det skjer, det er bare såpass sjelden at det fremdeles er litt sjokkerende når det skjer. Litt på samme måte som med Nicholas Cage, egentlig. Plutselig dukker det opp, ja, en «uncut gem».
Det er vanskelig å forstå alle valgene Howard Ratner gjør, men det er jo også litt av poenget med karakteren. Han er desperat etter å være en sjefstype, i kontroll over eget liv og egen skjebne, men i praksis så er han en evig underdog, som hele tiden gir etter for sine egne svakheter og andres ønsker. Uncut Gems er hans jakt etter å endelig få ta kontroll, å en gang for alle komme seg bort fra avhengigheten. Det er ikke sikkert at det noen gang er realistisk, og følelsen helt fra starten er at dette er en type som kommer til å havne i lignende situasjoner igjen, fordi han har ikke evnen til å slå seg til ro (på samme måte som filmen i seg selv heller ikke klarer å finne ro). Jeg syns slutten er meget bra, og selv om det altså ikke ble helt toppkarakter fra meg, så er dette en av årets mest interessante filmer. Og burde ikke Adam Sandler her ha blitt nominert til Oscar-prisen for Beste Mannlige Hovedrolle, mon tro?
Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.
Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.
Med: Christian Bale, Amy Adams, Steve Carell, Sam Rockwell, Alison Pill og Eddie Marsan.
Land: USA
Spilletid: 132 min.
Premiere: 01.02.19
Vice er fortellingen om Dick Cheney (Bale), visepresident av USA under George W. Bush (Rockwell) fra 2001-2009. Filmen hopper frem og tilbake i Cheneys liv, fra hans spede start som praktikant i det hvite hus under Nixon, helt fram til hans rolle som viktig bakmann av invasjonen av Afghanistan og Irak, og videre.
Adam McKay slo seg opp på 2000-tallet med en rekke av de morsomste komediene tiåret hadde å by på. Han var jevnlig samarbeidspartner med Will Ferrell, og står sammen med han bak Anchorman (og oppfølgeren), Tallageda Nights, Step Brothers og The Other Guys. Men så, for noen år siden, dukket plutselig The Big Short opp. Fremdeles utvilsomt morsom, men med et grunnlag i relevant og skarp satire, fylt med flinke skuespillere. Filmen vant Oscar for Beste Manus (basert på annet materiale), og ble også nominert for blant annet Beste Film og Beste Regi.
Vice er en naturlig videreutvikling for Adam McKay etter The Big Short. Han ser ut til å ha forlatt de absurde komediene til fordel for å sette lys på det absurde som skjer i amerikansk politikk. Man kan ikke påstå at det hele er forsøkt å bli gjort på en objektiv måte, men samtidig er det ikke vanskelig å se for seg at dette er altfor nært sannheten til at det går an å tenke på uten å bli litt uvel. Andre filmer, som Oliver Stones «W.«, fokuserte mer på George W. Bush sin tilsynelatende enkelhet og landsens sjarm, mens vi her får et innblikk i den kalde kalkulerende hjernen bak, som med glede tok på seg så mye ansvar som mulig i skyggene.
Samtidig er fremdeles Vice en morsom film, om enn bare fordi det er den letteste reaksjonen for oss som publikum. Et høydepunkt for meg er en falsk slutt midt i filmen (før Bush sitt presidentsskap) der vi får servert en epilog om hvordan Cheney pensjonerte seg i ro og mak og levde lykkelig resten av livet, bare for å bli dratt inn igjen og minnet på at det strengt tatt er nå problemene virkelig starter. Jeg liker også fiffig kryssklipping der samtalen mellom Bush og Cheney klippes sammen med fluefisking. Mye av de samme uventede grepene som gjorde The Big Short til en så fornøyelig opplevelse, fungerer til filmens favør her også. Til og med fortellerstemmen viser seg å være et lite ess i ermet når vi kommer så langt.
Christian Bale må kunne regnes som en av vår tids beste skuespillere, og det er nesten skremmende å se hvor mye han endrer på kroppen sin fra rolle til rolle. Akkurat i denne filmen har jeg forstått at han har blitt godt hjulpet av sminke også, men jeg har uansett ingen problemer med å forstå ham som denne kalde «skurken». Steve Carrell er også glimrende som forsvarsminister Donald Rumsfeld, og Amy Adams gir en veldig nødvendig dimensjon av menneskelighet til Bales Cheney.
Ikke ulikt The Big Short, Vice er filmen som er morsom, men som egentlig er forferdelig skummel. En film mange sannsynligvis velger bort, men som de samtidig hadde hatt godt av å se. Den ble nominert til hele åtte Oscar-priser, inkludert Beste Film, Beste Regi, Beste Manus og tre skuespiller-priser (Bale, Adams, Rockwell). Til slutt gikk den kun hjem med en, for Beste Sminke. Gjerne ufortjent lite.
denhoyefotograf.wordpress.com 