RSS

Stikkordarkiv: intens

Julekalender 2018: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

6. Hereditary

Regi: Ari Aster

Manus: Ari Aster

Med: Toni Collette, Alex Wolff, Gabriel Byrne og Milly Shapiro.

Land: USA

Spilletid: 127 min.

Premiere: 22.06.18

Hereditary er regi-debuten til Ari Aster, en ganske ung amerikaner som kun har laget sju kortfilmer før dette. Men filmselskapet, A24, har virkelig hatt troen på ham, og gitt ham både regi og manusjobben på denne langfilmen. Det passerfor øvrig godt inn i stilen til A24, som står bak en rekke av indie-yndlingene fra de siste årene. Eksempler er årets kalenderfilm Lady Bird, Ex Machina, Room og It Comes at Night. Et filmstudio som virker som de er villige til å ta en del sjanser. Noen ganger sitter det som et skudd, mens det andre ganger er mer et bomskudd vi får.

Annie Graham (Collette) bor sammen med mannen Steve (Byrne) og barna, den 16 år gamle Peter (Wolff) og den 13 år gamle Charlie (Shapiro). Etter at moren til Annie dør er hun i sorg. Hun vet at det er mye mentale problemer bakover i slekten, og begynner å nøste litt opp i mystiske detaljer rundt morens liv. Etter hvert kommer hun inn på tanken om å prøve seanser for å få kontakt med folk på den andre siden, og det er da ting virkelig begynner å gå galt.

hereditary

Her skal jeg tråkke litt forsiktig rundt historien, fordi det er spesielt ett viktig element som jeg ikke har nevnt, men det er også noe jeg mener er mye bedre å bli overrasket av når man ser filmen.

Men for en utrolig vellykket skrekkfilm dette er! Og det er utvilsomt mange grunner til det. Enkelte deler av filmen har ganske klassiske skrekk-elementer, skremme-teknikker vi har sett før. Men Hereditary briljerer på noen områder.  For det første lager den skrekk av helt forferdelige hendelser som ikke er overnaturlige. Ting som strengt tatt kan skje hvem som helst, men som gav meg frysninger etter hvert som de spilte seg ut. Scener som kunne passet inn i et fryktelig trist drama, bare med den ekle følelsen av at ting ikke er som de skal under. I tillegg er ikke filmen redd for å dvele ved forstyrrende bildebruk. Der andre filmer kanskje ville gitt deg et glimt av det skumle for å skremme deg, så dobler Hereditary innsatsen, og zoomer sakte innover på ting du kjenner at du ønsker du vil snu deg bort fra, men så klarer du ikke heller.

Toni Collette er på sitt beste her, og det er egentlig for godt for de aller fleste skrekkfilmer. Men hun har også Gabriel Byrne som en fortvilt fornuftig stemme mot hennes gryende galskap, og Alex Wolff er meget bra som sønnen som sliter med å ta inn over seg hva som skjer.

Historien avsluttes slik en skrekkfilm skal, med en voksende følelse av  uro og lettelse over at du er ferdig og kan slippe å kjenne på ubehaget lenger. Det merkelige er også at filmen er ganske fin å se på, sånn i de scenene der det ikke er ekle skrekkscener på gang, om dere forstår. Det er hvert fall veldig vanskelig å forstå at dette er den første filmen til regissøren.

En av de aller beste skrekkfilmene jeg har sett på veldig lenge, og en uforbeholden anbefaling til de som liker seg i sjangeren!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,3/10 (110 740 stemmer)

AVClubc.com: A-

Rotten Tomatoes: 89% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2 (7)

Martin: Deadpool 2 (7) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary (6)

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 (7) – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2 (7)

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 (7) – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project

Kun en av tipperne hadde plukket med seg årets sjetteplass, nemlig Miranda. Godt tippet! Det betyr at ellers er stillingen uforandret, og det er fremdeles kun HKH og Kim som sitter med muligheten til fire av fire riktige.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

1. Nocturnal Animals

Regi: Tom Ford

Manus: Tom Ford, basert på en roman av Austin Wright.

Med: Amy Adams, Jake Gyllenhaal, Michael Shannon, Aaron Taylor-Johnson og Isla Fisher.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 18.11.16

Tom Ford har ikke alltid vært regissør, men er rett og slett mer kjent som klesdesigner. Han har jobbet som kreativ direktør hos store merker som Gucci og Yves Saint Laurent, og slapp sitt eget klesmerke i 2006. Han startet sitt eget produksjons-selskap i filmbransjen, og debuterte senere som regissøren av A Single Man. Filmen ble godt mottatt, men det tok altså hele 7 år før Ford fikk laget sin neste film, Nocturnal Animals.

Susan Morrow (Adams) er eier av et kunst-galleri, og hennes andre ekteskap er på hell. En dag får hun tilsendt manuskriptet til en bok kalt «Nocturnal Animals» («Nattdyr»), skrevet av hennes eks-mann, Edward (Gyllenhaal). Nattdyr var kallenavnet hans på henne, og boken er også dedikert til henne. Hun begynner å lese, og vi blir tatt med inn i bokens verden, der Tony (Gyllenhaal) må se sin kone (Fisher) og datter kidnappet, og desperat prøver å finne dem og de som tok dem. Boken er brutal og skremmende realistisk, og mens Susan leser prøver hun å finne ut hva det hele skal bety.

NOCTURNAL ANIMALS

Nocturnal Animals er todelt. Du har det som skjer i «den ekte verden», og det som skjer i Edwards bok. Såklart er det som skjer i boken en slags metafor for hva Edward mener skjedde med forholdet hans med Susan, men det er likevel to forskjellige filmer i en film. I den ekte verden får vi et mer varsomt drama, rolige scener, tilbakeblikk til starten av forholdet og hvordan det hele gikk galt. Denne delen er den som mest tydelig avslører regissørens bakgrunn som designer. Her er det mye fargedetaljer, nøye utvalgte rom og kameravinkler. Kameraet dveler mye ved Amy Adams, og klarer å unngå at hennes mange reaksjonsbilder til hva hun nettopp har lest blir for kjedelig. Scenene fra «den ekte verden» er realistisk spilt, scenene der Adams og Gyllenhaal har sammen er meget bra, og Laura Linney utmerker seg også som Susans mor.

Den andre filmen vi får, der vi tas med inn i boken Susan leser, er en intens og ubehagelig thriller. Gyllenhaal spiller her også, som et slags tegn på at hovedpersonen i Edwards bok, Tony, egentlig er ham selv. Han har med seg kone og barn på biltur, og konen er ikke spilt av Amy Adams, men av hennes nesten like kjente dobbeltgjenger-skuespillerinne Isla Fisher. Scenen som ender med kidnappingen av kone og barn er forferdelig å sitte gjennom. Du merker umiddelbart hvor lite kontroll Tony har. Gjengen på tre menn som halvveis mobber, halvveis virker som alvorlige kriminelle er ledet an av Ray (Taylor-Johnson). Han er spilt som den ultimate skurk, en person med forferdelige personlighetstrekk og dårlig moral, men som er direkte stolt av begge deler. I «den ekte verden» kunne man kritisert karakteren for å være litt for mye av det gode, men innad i en fiksjonell bok syns jeg det fungerer som bare det. Ray må være en av de minstlikandes karakterene i filmhistorien.

Michael Shannon er også helt fantastisk som den døende detektiven Bobby Andes, en alvorlig mann som tørster etter rettferdighet, og på grunn av sin situasjon føler han ikke nødvendigvis han trenger å holde seg innenfor lovverket for å få nevnte rettferdighet. Delen av filmen som er inni boken er mindre glatt-polert og uendelig mye mørkere. Forfatteren har åpenbart jobbet gjennom noen ganske smertefulle følelser under arbeidet med boken.

Det beste med Nocturnal Animals er hvordan den suger deg inn. Filmen klarer for meg å simulere hvordan en god bok kan få deg til å glemme tid og sted. Jeg glemmer i praksis at det Susan leser om i eks-mannens bok ikke er det som faktisk «skjer» i filmen. Filmen klarer å dra meg inn i historien inni historien. Det er et veldig sterkt kvalitetstegn, og noe jeg er usikker på om har skjedd meg tidligere. Jeg mener ikke filmen er perfekt, men den er stilfull, vakker, utrolig spennende, velspilt og med akkurat den type slutt jeg egentlig foretrekker.

Nocturnal Animals vant juryprisen i filmfestivalen i Venezia, Aaron Taylor-Johnson vant en Golden Globe for Beste mannlige birolle i film. Filmen ble også nominert til Golden Globe for Beste film og Beste manus, og Michael Shannon ble nominert til en Oscar for Beste mannlige birolle.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,5/10 (162 881 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 73% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Filmpolitiet: Terningkast 4

En noe lunket mottakelse av norske kritikere der altså, uten at jeg ombestemmer meg av den grunn! Så til konkurransen:

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan (2) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Bush: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan (2)

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk (4) – Wonder Woman (30) – Logan (2)

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan (2) – La La Land (64) – Wonder Woman (30)

Dagi: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4) – Logan (2) – Baby Driver (3)

Eirik: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Logan (2)

HKH: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Nocturnal Animals (1) – Valerian and the City of a Thousand Planets (60)

Inge: Logan Lucky (35) – Logan (2) – Dunkirk (4) – Baby Driver (3)

Kelger: Dunkirk (4) – Thor: Ragnarok (11) – La La Land (64) – The Accountant (25)

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4) – Moonlight (28)

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land (64) – Lion (12) – Ghost in the Shell (77)

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan (2) – Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4)

Oda: Manchester by the Sea (5) – La La Land (64) – Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land (64) – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Logan (2)

Stein Galen: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer (34)

Ståle: Dunkirk (4) – Logan (2) – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea (5)

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea (5) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Tone: Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake (43)

Tor Arne: Manchester by the Sea (5) – Logan (2) – Dunkirk (4) – The Square (6)

Ulrik: Moonlight (28) – Dunkirk (4) – Logan (2) – Lion (12)

Kun en av tipperne hadde klart å få med seg årets førsteplass i sitt tips, og det var HKH. Gratulerer! Det kan naturligvis legge en demper på stemningen at han samtidig får vite at Valerian havnet på en litt kjipere 60. plass. Av andre tippede kan vi nevne de som ble tippet flere ganger. Universelt godt likte La La Land er til tider nettopp den type musikal jeg misliker ganske sterkt, så på tross av en glimrende avslutning og noen catchy sanger, så havner den helt nede på 64. plass. Moonlight er et litt uheldig tips. God film, får 8/10, men havner på 28. plass, og utenfor kalenderen. Det samme med Wonder Woman på 30. plass, og kanskje aller kjipest for Kelger, som hadde med The Accountant. Hadde den havnet en plass høyere opp hadde han kunnet bytte den ut lenge før fristen.

Men, la oss få rangert disse deltakerne offisielt!

  1. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (3 rette, totalsum 14)
  2. Audun (3 rette, totalsum 16)
  3. Inge (3 rette, totalsum 44)
  4. Tor Arne (2 rette, totalsum 17)
  5. Eirik (2 rette, totalsum 18)
  6. Ståle (2 rette, totalsum 22)
  7. Michelle (2 rette, totalsum 23)
  8. Toejam (2 rette, totalsum 24)
  9. Bush ( 2 rette, totalsum 25)
  10. Dagi (2 rette, totalsum 25)
  11. Ulrik ( 2 rette, totalsum 46)
  12. Line Victoria ( 2 rette, totalsum 46)
  13. Casio ( 2 rette, totalsum 47)
  14. HKH (2 rette, totalsum 70)
  15. Roy (2 rette, totalsum 77)
  16. May Linn ( 1 rett, totalsum 25)
  17. Stein Galen ( 1 rett, totalsum 56)
  18. Oda (1 rett, totalsum 80)
  19. Dabju (1 rett, totalsum 103)
  20. Kelger (1 rett, totalsum 104)
  21. Tone (0 rette, totalsum 67)
  22. Maria (0 rette, totalsum 164)

Den Høye Fotograf gratulerer hjertelig med nok en seier til kalender-ekspert Dr. Ottar Karsten Hostesaft! Han er blitt et ekte kalender-power-house, nå med 5 titler av 11 mulige! Han må kontakte sekretariatet for å kreve inn sin premie.

Ingen klarte fire av fire i år heller, men la oss se på beste mulige poengsummer. Med tre riktige vil beste mulige totalsum være 11, så både Ottar og Audun leverer veldig nær perfekt i år. Med to riktige vil beste mulige totalsum være 14, og vi ser Tor Arne og Eirik har begge meget godt samlede tips. Legg også merke til May Linn, som havner et stykke ned på lista med kun 1 rett, men har bedre totalsum enn de fem som ligger over henne på listen.

Det er utrolig jevnt nedover listen, og 6.-10. plass er det veldig lite som skiller. Vi har også to par som ligger likt med antall rette og totalsum, og det har spilt inn hvem som har det høyest rangerte tipset. Bush slår Dagi (Logan over Baby Driver) og Ulrik slår Line Victoria (Logan over Baby Driver her også). Vi ser også at jevnheten sprer seg helt ned til 19.-20. plass, der Dabju og Kelger, begge med ett riktig tips, likevel havner nesten helt likt på totalsummen.

Til slutt vil jeg gjerne takke for følget! Veldig gøy for meg at noen har lyst å følge med på kalenderen, og årets respons på konkurransen har vært utrolig gøy. Håper at alle 22 vil være med igjen neste år, og at enda noen nye prøver seg!

Ønsker alle mine lesere en god jul, så snakkes vi neste desember!

 

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 24, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

9. Turist (Force Majeure)

Regi: Ruben Östlund

Manus: Ruben Östlund

Med: Johannes Kuhnke, Lisa Loven Kongsli, Clara Wettergren, Vincent Wettergren, Brady Corbet, Kristoffer Hivju og Fanni Metelius.

Land: Sverige/Frankrike/Norge

Spilletid: 118 min

Premiere: 24.10.14

Ruben Östlund er en av de mest spennende regissørene jeg vet om. Han er nesten fullstendig kompromissløs i forhold til form, og innholdet i filmene hans er nesten alltid unikt og ofte noe du aldri har sett maken til. Han benytter seg av statiske kamerastillinger, som han gjerne holder unaturlig lenge uten å klippe. Scener spilles ut i sin helhet i samme innstilling, og innholdet kan være de rare typene i samfunnet, som i Gitarmongo, eller folk som er nødt til å ta oppgjør med en konflikt de har veldig liten interesse i å delta i, som i De Ufrivillige. Filmene er altså ofte konseptbaserte, og kan kanskje føles litt som sosiale eksperimenter. Så også i aller høyeste grad med hans forrige film, Play, der han lagde film av hendelser som hadde skjedd en rekke ganger i Sverige, der en gjeng innvandrergutter overtaler andre barn på sin alder til å følge med dem til avsidesliggende plasser for så å rane dem.

I Turist møter vi svenske Tomas (Kuhnke) og hans norske kone Ebba (Kongsli), og deres to barn. De er på skiferie i de franske alpene, hovedsaklig på grunn av mangel på kvalitetstid mellom far og familie. I det de sitter og spiser på en tak-restaurant blir et kontrollert snøskred satt i gang i nærheten. Da det tilsynelatende plutselig ser ut som om dette skredet skal ramme restauranten, reagerer mor med å skjerme om barna, mens far instinktivt løper bort fra bordet og familien sin. Dette legger en ganske drøy demper på stemningen, og Tomas blir tvunget til å ta et oppgjør med seg selv. Hva gjør man i en ekstrem situasjon? Kan han akseptere det han har gjort? Er man virkelig mann dersom man ikke kan beskytte sine nærmeste?

Dad of the year-award.

Dad of the year-award.

Jeg vil anbefale alle Ruben Östlunds filmer, og kanskje spesielt De Ufrivillige, men jeg kan forstå at de blir saktegående og til slutt litt kjedelige. Det har vært en utfordring for meg også, men høydepunktene er definitivt verdt det. Turist kan være en naturlig inngang til hans filmunivers. Her har han faktisk økt klipperytmen litt fra tidligere filmer, og i enkelte situasjoner er til og med kameraet bevegelig. Vi følger også en historie, der hans to første filmer klippet frem og tilbake mellom en rekke scener, kun satt sammen ved tema, og ikke kausalitet.

Men for all del, du vil fremdeles få en full dose Östlund-stil fra denne filmen. Underlig, skrudd humor som gjentatt bruk av intense tannpusse-scener. Musikken over fjellbilder som et tegn på at nå skal noe rase, om det er snøen eller de personlige forholdene kan være det samme. De menneskelige spørsmålene mange kanskje lurer på, og karakterer som er villige til å lyve for seg selv for å ha det behagelig.

Filmen kjører en klassisk antiklimaktisk slutt, som likevel føles helt riktig. Likevel er høydepunktene gjemt inni filmen, med noen veldig dramatiske dialogscener, veldig godt spilt av Kuhnke og Kongsli.Det er også umulig å ikke le av venneparet som dukker opp midt i filmen, havner i tidenes krangel, og prøver så godt de kan å hjelpe dem ut av den, bare for å starte den samme krangelen selv, på fullstendig hypotetisk grunnlag.

Filmen vant Jury-prisen under filmfestivalen i Cannes, og er blitt nominert til Beste Utenlandske Film i årets Golden Globes. Blir spennende å se om den får et nikk fra Oscar-gjengen også. Jeg sier det igjen, har du ennå ikke sett en Ruben Östlund-film er dette den perfekte introduksjonen. Det er ingenting annet en stor filmkunst som har noe interessant å si om oss som mennesker/dyr.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (2 344 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: –

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Heller ikke Turist var det noen som hadde tro på, og dermed er det bare 8 plasser igjen i årets kalender, og hele 12 tippede filmer som ikke er avslørt ennå. Hvem har tatt grundig feil? Mist fire filmer skal vise seg å ikke dukke opp den neste drøye uken…

 
3 kommentarar

Posta av den desember 16, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

18. Edge of Tomorrow

Regi: Doug Liman

Manus: Christopher McQuarrie, Jez Butterworth, John-Henry Butterworth, basert på en roman av Hiroshi Sakurazaka.

Med: Tom Cruise, Emily Blunt, Brendan Gleeson og Bill Paxton.

Land: USA/Australia

Spilletid: 113 min

Premiere: 04.06.14

Tom Cruise Mapother IV er som vanlig en skuespiller som nesten må argumenteres for. Mitt standpunkt er, og har for så vidt alltid vært, at han virker som litt av en skrue privat. Men der mange sliter med filmer med han av den grunn, så klarer jeg helt greit å legge det bort, for fyren viser igjen og igjen at han er veldig god på å velge riktige roller, og ikke minst på å spille dem. For de som misliker ham pga at han «alltid» er den store helten, så kan jeg kjapt be dem sjekke ut både Collateral (hans beste film), Magnolia, Interview with the Vampire og Born on the Fourth of July, så skal de nok få se en drittsekk-Cruise.

Doug Liman slo gjennom med komedien Swingers i 1996. Så gikk det seks år, før han plutselig var på alles lepper igjen, med agent-thrilleren The Bourne Identity, en film som var såpass innflytelsesfull at den så ut til å endre kursen til gigant-franchiset James Bond. Så «en bra komedie, en bra thriller», tenkte Doug Liman, «hvorfor ikke bare kombinere sjangrene?». Og dermed kom Mr. & Mrs. Smith til liv, imponerte ingen, spesielt ikke Jennifer Aniston, siden filmen gjorde hennes ektemann Brad Pitt til en del av «Brangelina». Limans neste film, Jumper, skal vi også gå forbi i stillhet. Men denne gang har han fått med seg Christopher McQuarrie på manusdelen, og de som har sett The Usual Suspects vet at det ikke er så dumt.

Romvesnene har kommet! De er selvfølgelig krigerske, forferdelige typer, og ser ikke ut som oss mennesker i det hele tatt. Dermed blir det krig, og vi taper så det synger etter. Major William Cage (Cruise) bli tvunget inn i en D-dag-aktig invasjon over Frankrike. Han dør ganske kjapt, men våkner umiddelbart opp på begynnelsen av forrige dag. Så legger han merke til Rita Vrataski (Blunt), spesial-soldat og hærens reklameplakat. Hun vet hva som skjer med ham, og sammen trener de seg opp til å bli bedre og bedre for hver nye dag. Kan de finne en løsning på det hele?

Det viktigste som ble med til filmen fra den japanske boken, var sverdet.

Det viktigste som ble med til filmen fra den japanske boken, var sverdet.

Det å havne i en tidsloop er ikke nytt på film. Det første som slår deg er kanskje Groundhog Day med Bill Murray, eller den nyere Source Code med Jake Gyllenhaal. Det er heldigvis ikke et problem her. Denne filmen er (så klart) mye hardere enn Groundhog Day, selv om de klarer å flette inn litt tidsreise-humor på en helt akseptabel måte. Hele konseptet er faktisk godt gjennomført, der vi hopper fremover i tid, og forstår hva som skjer, uten noen direkte tall på hvor langt «vi har kommet».

Action-scenene er noe av det beste vi får servert dette kino-året, sannsynglivis fordi regissør Liman kanskje ikke er god på alt, men når det gjelder å regissere action kan han nærmest geni-erklæres. På tross av at vi selvsagt gjentar de samme action-scenene igjen for hver dag, så blir dette aldri kjedelig, noe som er litt av en bragd i seg selv. Som sci-fi-entusiast så fryder jeg meg også over fantastisk design både på romvesen og framtidsvåpen innebygget i krigsdrakten alle soldatene har på seg. Romvesenene er fantastifullt funnet på, absolutt ulikt det meste jeg har sett tidligere, både i form og med tanke på egenskaper.

Cruise og Blunt bærer filmen stødig fram. Cruise ute av den eplekjekke helterollen, da han starter som feig og inkompetent soldat. Selvsagt blir han bedre etter hvert, men det er i det minste noe for karakteren å vokse på her. Kjemien mellom de to hovedrollene er også bra, og spesielt i det filmen drar seg mot slutten får vi godt betalt for det.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (228 271 stemmer)

AvClub.com: B+

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

21. Homefront

Regi: Gary Fleder

Manus: Sylvester Stallone, basert på en roman av Chuck Logan.

Med: Jason Statham, James Franco, Izabela Vidovic, Winona Ryder og Kate Bosworth.

Land: USA

Spilletid: 100 min

Premiere: Ikke oppsatt på kino i Norge.

Fikk med meg denne på kino i England, av alle ting. Det var nok lurt, da den aldri dukket opp på de norske lerretene. Homefront er skrevet av action-legenden Sylvester Stallone. Han kan du jo si mye forskjellig om, men at mannen har teft for engasjerende greier er det liten tvil om. Husk også at han faktisk er Oscar-nominert for Beste manus (for Rocky)! Regissør Gary Fleder er nok ikke et navn mange kan si de kjenner, og det gjelder også meg. Men i en karriere fylt med TV-episoder, så finner du et lite knippe velkjente thrillere, som Kiss the Girls, Things to Do in Denver When You’re Dead, Don’t Say a Word og Runaway Jury.

Jason Statham spiller Phil Broker, en tidligere narko-agent som flytter til en liten by i sørstatene sammen med datteren sin Maddy (Vidovic). Alt han vil er å finne en rolig plass, men selvsagt drar fortiden hans ham inn i trøbbel, hovedsaklig med den lokale meth-produsenten med det sjarmerende kallenavnet Gator (Franco). Det starter med at Maddy slåss med feil gutt på skolen, men eskalerer kjapt ut av kontroll.

Dette er en film der du sannsynligvis vet hva du får, så du kan vite om du liker før du ser den. Grunnen til det er den tynnhårede britiske eks-landslags-stuperen Jason Statham. Her snakker vi en mann som har funnet ut hva han er god på, og så tydeligvis er fornøyd med å gjenta akkurat det på film så ofte som mulig. Noen action-stjerner prøver desperat å utvide karakter-horisontene sine, men Statham har spilt den samme tøffasen siden Lock, Stock and Two Smoking Barrels i 98. Han har liten rekkevidde, men trenger han det egentlig?

"That makes me feel unbelievably happy!"

«That makes me feel unbelievably happy!»

Så med solide Statham i den tradisjonelle rollen som motvillig helt (som må tvinges i aksjon), så kan vi se på de andre rundt ham. Datteren spilles godt nok, men filmen heves betraktelig av James Franco i skurkemodus. Franco er en av de mest uforutsigbare skuespillerne i Hollywood om dagen, kan sikkert være vanskelig å jobbe med til tider, men gir nesten alltid intense rolleprestasjoner. Så også her i Homefront, og det er den fine kjemien mellom Statham og Franco som gjør at filmen ender opp i min kalender i år.

Action-scenene er ikke det beste vi har sett fra Statham, men de fungerer, og forsterkes veldig av det vellykkede forsøket om å gjøre meg engasjert på vegne av Broker-familien. Det er så klart alfa og omega i en sånn type hevn-film (eller i det minste en «ta igjen»-film) at vi blir sure på skurkene, og for meg oppnådde Homefront det.

Kan ikke nødvendigvis anbefale denne til alle, men det er den beste Statham-actionrullen siden 2002.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.5/10 (61 636 stemmer)

AVClub.com: C-

Filmmagasinet: –

VG: –

Dagbladet: –

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

1. Jagten

Regi: Thomas Vinterberg

Manus: Tobias Lindholm og Thomas Vinterberg.

Med: Mads Mikkelsen, Thomas Bo Larsen, Annika Wedderkopp, Lasse Fogelstrøm, Susse Wold og Alexandra Rapaport.

Land: Danmark/Sverige

Spilletid: 115 min

Premiere: 01.02.13

Thomas Vinterberg var den som sammen med eksentriske Lars von Trier starter Dogme95-bevegelsen i dansk film, og la med det store restriksjoner på sin egen filmskaping. For eksempel er det i følge reglene ikke lov å lyssette eller legge på musikk i etterkant, samtidig som alt må filmes med håndholdt kamera. Vinteberg var også den første til å lage en film etter disse dogmereglene, Festen. Den er utrolig ubehagelig å se på, men på den gode måten, og han vant Jury-prisen for Beste Regi på Cannes-festivalen. Så fikk han lov å prøve seg i USA, og lagde It’s All About Love og Dear Wendy, til blandede mottakelser. Etter noen år traff han bedre igjen, på dansk denne gangen, med Submarino. Jagten er ikke lagd etter Dogme95, men noe overdådig effekt-styr er det jo ikke.

Lucas (Mikkelsen) er ensom, og har foreldreansvaret for sønnen sin, noe som ikke alltid er like lett. Sakte men sikkert blir likevel ting bedre. Han trives godt i jobben i barnehagen, og blir sammen med kollegaen Nadja (Rapaport). Alt snus imidlertidig på hodet når Klara (Wedderkopp), datteren til Lucas» beste venn, forteller bestyrerinnen i barnehagen at Lucas viste henne penisen sin. Såklart blir anklagene tatt alvorlig, og det hjelper lite at Lucas vet det ikke er sant, i en sånn situasjon tror de voksne på barnet. Sakte men sikkert eskalerer det, og samfunnet rundt Lucas snur seg mot ham.

*Sett inn morsom pedofili-vits*

*Sett inn morsom pedofili-vits*

Jagten er blant annet inspirert av den norske Bjugn-saken fra tidlig 90-tall, men Vinterbeg har påpekt at selve filmen er ren fiksjon som de selv har funnet på. Det er en sterk historie, der du selvsagt forstår anklagerne. Likevel er det noe av det mest frustrerende jeg har vært borti, å se Mads Mikkelsens Lucas prøve hardere og hardere å få folk til å tro han, men kun grave seg dypere og dypere. Her får vi paralleller til Vinterbergs beste film, Festen, som også er veldig vond, men utrolig bra.

Mikkelsen leverer karrierens beste rolle, og det sier en del. Han har vært Danmarks kanskje mest kjente skuespiller i lang tid, og dette er virkelig en utfordrende rolle å spille. Samspillet med de andre, og spesielt bestevennen i Thomas Bo Larsens skikkelse, er også veldig bra. Scenen der Lucas besøker bestevennen for å prøve å ordne opp er en av de best spilte jeg har sett på flere år, for ikke å snakke om en helt glimrende scene i kirken mot slutten.

En skuespillers film er det, men likevel ligger det høy kvalitet over bildene her. Fint filmet og lyssatt. Det lille samfunnet skildres som tett sammensveiset, noe som såklart føles som ganske negativt etter hvert som historien utfolder seg.

Filmen har en rystende slutt, og gjør at jeg egentlig ikke kan se hvordan dette skulle vært en bedre film. Den ble nominert til Gullpalmen i filmfestivalen i Cannes, og under samme festival vant Mads Mikkelsen prisen for Beste Skuespiller. I tillegg er den nominert til Beste Utenlandske Film i neste års Golden Globes i USA.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 8.3/10 (53 732 stemmer, plassert som 134. beste film noensinne)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4 (Spesielt…)

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), The Act of Killing (42), Iron Man 3 (31).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (61), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Pioner (59).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Thor: The Dark World (28), Iron Man 3 (31), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (51), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (36), Man of Steel (69).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (48), The Bling Ring (76), Django Unchained (3), Only God Forgives (85).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Cloud Atlas (47), Lincoln (55).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Iron Man 3 (31), Man of Steel (69).

Maria-Manah: Gravity (51), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (84), Ender’s Game (58).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (26), Frances Ha (45).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (98), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (1).

Stein Galen: The Act of Killing (42), Captain Phillips (36), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Resultatet:

1. Toejam: 3 riktige, totalsum 16.

2. Dr. Ottar Karsten Hostesaft: 2 rette, totalsum 17.

3. CheerNina: 2 rette, totalsum 64.

4. Audun Quattro: 2 rette, totalsum 78.

5. Marius Full-G: 2 rette, totalsum 78 (nedenfor Audun siden Audun tippet 2.-plassen, mens Marius» høyeste riktige var 3.-plassen).

6. Stein Galen: 2 rette, totalsum 83.

7. Lars Easthouse: 2 rette, totalsum 105.

8. Inge(n): 2 rette, totalsum 107.

9. Oda to Joy: 2 rette, totalsum 109.

10. Azzi: 2 rette, totalsum 125.

11. Maria-Manah: 1 rett, totalsum 196.

12. HKH: 1 rett, totalsum 212.

13. Dabju: 0 rette, totalsum 162.

Og med det må vi gratulere Toejam som vinner for andre år på rad. Han får dermed velge seg en DVD/BluRay av en av filmene i årets kalender som premie! Ni stykk av dere klarte to rette, noe jeg syns er veldig bra. Spesielt godt gjort av Ottar, som har en såpas bra totalsum som 17.

Ellers vil jeg takke for de som har tatt seg tid til å lese kalenderen i år, både av gamle og nye lesere! Det er alltid like gøy å skrive den, og morsomt at det er litt interesse for det. Ønsker alle mine lesere en god jul, så ses vi igjen til en ny kalender neste desember!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 24, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

15. Zero Dark Thirty

Regi: Kathryn Bigelow

Manus: Mark Boal

Med: Jessica Chastain, Joel Edgerton, Chris Pratt, James Gandolfini, Jason Clarke og Kyle Chandler.

Land: USA

Spilletid: 157 min.

Premiere: 08.02.13

Zero Dark Thirty er siste film fra Kathryn Bigelow, den første og eneste kvinnen som har vunnet Oscar for beste regissør. Det gjorde hun for fire år siden, for The Hurt Locker. I tillegg til den har hun beveget seg innenfor mange forskjellige sjangre, og vært innom vampyrene med Near Dark, ransaction i Point Break, sci-fi i Strange Days og u-båt-drama med K-19: The Widowmaker. En allsidig regissør, med andre ord.

Maya (Chastain) er fersk CIA-agent, og hennes første oppdrag består i å være med på avhør av Al Qaida-fanger etter angrepene mot World Trade Center 11. september 2001. Forhørene foregår ved hjelpe av torturaktige metoder, noe Maya sliter med, selv om hun føler det er den sikreste og raskeste måten å få tak i informasjonen som trengs på. Vi følger henne i en tiårig jakt på ledetråder i Midtøsten, alt for å finne den notoriske lederen, Osama bin Laden. I 2011 er det endelig kommet nærme nok til at Seal team 6 sendes inn i Pakistan, selv om Maya selv er den eneste som er helt sikker på at det er der bin Laden oppholder seg. Basert på en sann historie, naturligvis.

Den inkompetente politimannen fra Kopps har skjerpet seg i løpet av 10 år.

Den inkompetente politimannen fra Kopps har skjerpet seg i løpet av 10 år.

Jessica Chastain bærer filmen, og gjør det godt. En dyktig skuespiller som «dukket opp» i Terrence Malicks både bejublede og hatede The Tree of Life. Her gjør hun ingen feil, or er på mange måter høydepunktet i filmen. Hun er en blanding av mange ekte agenter, men filmmessig er det absolutt lett å rettferdiggjøre den sammenslåingen. Vi trenger noen å være sammen med gjennom hele denne reisen, og hadde filmen vært helt etter virkeligheten ville den nok blitt mye mer rotete.

Rotet som allerede er her, litt spredd rundt i den ganske lange filmen, er grunnen til at den nok ikke når helt opp på skalaen for meg. For med det fine fotoet og en gruppe militære tøffasmenn som spilles av mer enn brukbare skuespillere så er det lite annet å pirke på. I tillegg er selve raidet mot slutten av filmen en av årets mest intense sekvenser, og verdt hele filmen alene.

Zero Dark Thirty vant Oscar for Beste lydredigering, og ble nominert til Beste film, Beste kvinnelige hovedrolle, Beste originale manus og Beste klipp. En Golden Globe plukket den også med seg, til Jessica Chastain for Beste kvinnelige hovedrolle.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (146 011 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Bred enighet for første gang i årets kalender!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,