RSS

Månadleg arkiv: desember 2015

Julekalender 2015: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmoholiske julekalender, som i år feirer 9-års-jubileum. Et år har passert siden vi møttes sist, og det året har jeg som vanlig fylt med en ganske avsindig mengde filmer. Fram mot julaften vil jeg presentere de 24 beste, til glede for deg som er glad i film, uansett sjanger!

Som vanlig er det også en tippekonkurranse involvert, men det er nå for sent å bli med. Se en oversikt over deltakerne nederst i dette innlegget. Men det er på tide å komme i gang!

1. Birdman

Regi: Alejandro Gonzáles Iñárritu

Manus: Alejandro Gonzáles Iñárritu, Nicolás Giacobone, Alexander Dinelaris og Armando Bo.

Med: Michael Keaton, Zach Galifianakis, Edward Norton, Emma Stone, Naomi Watts, Andrea Riseborough og Amy Ryan.

Land: USA

Spilletid: 119 min

Premiere: 06.02.15

Iñárritu er en meksikansk regissør som igjen og igjen har laget kritikerroste filmer. Han slo gjennom i år 2000 med Amores Perros, og den er fremdeles på IMDb.com sin Top 250-liste. Filmen fikk han «plukket opp» til den amerikanske filmindustrien, der hans første film var 21 Grams. Han fulgte den opp med flettverksdramaet Babel, som han ble nominert til Oscar for Beste regi og Beste film for. Så gikk det fire år til Biutiful, der Iñárritu gikk tilbake til Mexico og spansk, og hovedrolle-innehaver Javier Bardem fikk mye skryt og en Oscar-nominasjon. Fire år senere er vi kommet til Birdman, og selv om Iñárritu kanskje ikke er den mest produktive regissøren, så har det vært gjennomført høy kvalitet på det han har laget de siste 15 årene.

Riggan Thomas (Keaton) spilte tegneseriehelten Birdman i en populær Hollywood-trilogi for over tjue år siden, og fjeset hans er synonymt med karakteren. Nå prøver han å redde det som er igjen av hans artistiske integritet med å sette opp sitt første Broadway-stykke. Han har skrevet tilpasningen av en Raymond Carver-historie, han regisserer og spiller hovedrollen selv. Vi følger han gjennom de siste øvelsene før premieren, og gjennom alle problemene som oppstår, samtidig som han selv kommer nærmere og nærmere et sammenbrudd.

Birdman

«Det eneste som hadde vært mer latterlig enn meg er om du hadde vært en karakter basert på en flaggermus.»

Michael Keaton er perfekt castet i hovedrollen. Etter selv å ha opplevd stor berømmelse gjennom to Batman-filmer, for så å «miste» det litt de neste tjue årene. Hvem andre kan relatere bedre til hovedpersonens problemer? Keatons erfaring innenfor dramatiske roller, samtidig som han har mye komedie i seg fra bunn av, er også en god blanding til denne karakterens reise gjennom galskapen.

Skuespillet generelt er fantastisk, med veldig gode scener mellom Keaton og datteren (Stone), og aller mest mellom Keaton og Edward Norton, som lett leverer sin beste rolle i dette århundret, der han vandrer rundt som stormannsgal, eksentrisk skuespiller med høye krav. Scenene der Norton og Keaton går gjennom manuset sammen er blant filmens høydepunkt.

Filmen har en simulert one-take-stil, altså skal det se ut som om det aldri klippes. Det fungerer godt, og gir en slags driv i det hele. Dette til tross for at vi fort forstår at det ikke er tilfelle, vi beveger oss mye i tid, men det er som om vi er med på noe av teaterets juks i det vi går fra scene til scene uten stopp.

Musikken kan gjøre deg gal, men det er vel strengt tatt litt av poenget, i det du tvinges til å bli med Riggan dypere ned i det ødelagte sinnet hans. Alt blir nemlig lydlagt med et jazz-aktig og uregelmessig trommespor, som går fra rolig rytme til intens skrangling og aldri er forutsigbart.

Birdman er morsom, alvorlig og til de grader sprø. Et meta-drama om berømmelse, skuespill, selvrealiseringen og schizofreni. For å si det enkelt er det den mest interessante filmen fra kino-året 2015, og skikkelig god underholdning! Filmen vant Oscar for Beste film, Beste regi, Beste originale manus og Beste kinematografi, og ble i tillegg nominert i kategoriene Beste mannlige hovedrolle (Keaton), Beste mannlige birolle (Norton), Beste kvinnelige birolle (Watts), Beste lydmiks og Beste lydredigering.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (338 881 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman (1) – Sicario (37) – Spectre (33)

HKH: Calvary (70) – Nightcrawler (10) – Ex Machina (4) – The Theory of Everything (28)

Inge(n): Birdman (1) – Kingsman: The Secret Service (74) – Ex Machina (4) – What We Do in the Shadows (71)

Maria-Manah: The Martian (84) – Birdman (1) – The Imitation Game (75) – The Theory of Everything (28)

Oda to Joy: The Martian (84) – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman (1) – Jurassic World (34)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – The Martian (84) – Birdman (1) – Whiplash (2)

Stein Galen: The Martian (84) – The Imitation Game (75) – Black Mass (54) – Ex Machina (4)

Svetlaninka: Whiplash (2) – Nightcrawler (10) – The Imitation Game (75) – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6)

Toejam: Whiplash (2) – The Hobbit:The Battle of the Five Armies (6) – Foxcatcher (9) – Avengers: Age of Ultron (5)

Gratulasjoner til de fire som hadde Birdman blant sine tips, og ekstra skryt til Inge(n) som hadde den på riktig plassering også. Mest overraskende for mange er nok at det dårligste som ble tippet i år var The Martian, ut fra min liste. For meg var det en Robinson Crusoe-remake med mye tvungen humor, eksposisjon i dialogene og rare avgjørelser av flere av karakterenr. Men, til vinnerne! Her følger tipperne i rekkefølge:

  1. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2 rette, totalsum 93)
  2. Inge(n) (2 rette, totalsum 150)
  3. Toejam (1 rett, totalsum 22)
  4. Audun Quattro (1 rett, totalsum 77)
  5. Svetlaninka (1 rett, totalsum 93)
  6. HKH (1 rett, totalsum 112)
  7. Oda to Joy (1 rett, totalsum 125)
  8. Maria-Manah (1 rett, totalsum 188)
  9. Stein Galen (1 rett, totalsum 217)

Jeg gratulerer Ottar med seieren, som nå har vunnet tre ganger totalt, og tangerer Toejams rekord! Vil en av dem få sin fjerde neste år, eller er det andre som skal blande seg inn? Dr. Hostesaft kan kontakte kalender-kontoret med sitt premieønske, som altså består av en DVD/Bluray av en av årets kalenderfilmer, fritt valg blant topp 24!

Generelt sett var det tydeligvis mye vanskeligere å tippe i år, men alle klarte i det minste en riktig, som er bedre enn i fjor. Toejam leverte det beste totaltipset (22), men med bare en riktig holder det ikke til seieren. Til sammenligning så var det i fjor  tre deltakere som hadde bedre totalsum enn årets beste. Det betyr nok at årets topp fire var preget av mer overraskelser enn i fjor, heller enn at det har blitt tippet dårligere.

Jeg vil ønske alle kalenderens lesere god jul, og sende en spesiell takk til alle som ble med på tippekonkurransen! Vi sees igjen neste år!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 24, 2015 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2015: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmoholiske julekalender, som i år feirer 9-års-jubileum. Et år har passert siden vi møttes sist, og det året har jeg som vanlig fylt med en ganske avsindig mengde filmer. Fram mot julaften vil jeg presentere de 24 beste, til glede for deg som er glad i film, uansett sjanger!

Som vanlig er det også en tippekonkurranse involvert, men det er nå for sent å bli med. Se en oversikt over deltakerne nederst i dette innlegget. Men det er på tide å komme i gang!

2. Whiplash

Regi: Damien Chazelle

Manus: Damien Chazelle

Med: Miles Teller, J.K. Simmons, Paul Reiser og Melissa Benoist.

Land: USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 09.01.15

Regissør og manusforfatter Damien Chazelle er 30 år, og et nokså ubeskrevet blad. Hans første spillefilm var Guy and Madeline on a Park Bench, som han også hadde skrevet. Så var det stille en stund, før ting virkelig skjedde i 2013. Dette året kom det ut to filmer han hadde vært involvert på manussiden på, både musikk-baserte Grand Piano, og den paradoksalt betitlede The Last Excorsism Part II. I tillegg slet Chazelle med å få midler til å lage en film kalt Whiplash. Han lagde derfor en kortfilm av historien, som så vant Juryprisen under Sundance-festivalen. Snart var pengene på plass, og spillefilm-versjonen av Whiplash var på vei.

Andrew Neiman (Teller) er en lovende ung trommeslager som går på en av de beste musikkskolene i landet. Nærmest ved en tilfeldighet får han prøve seg i det beste jazz-orkesteret på skolen, dirigert av smått legendariske Terence Fletcher (Simmons). Metoden hans for å få folk opp på nivået han ønsker dem på består av mye fornærmelser og direkte fysiske trusler. Andrew ønsker å gjøre hva som helst for å bli god nok, men kan han takle det enorme presset?

whiplash

Fletcher går ned i angrepsstilling.

Whiplash deler en god del av oppbygningen med en typisk inspirerende sportsfilm. Vi har treningsmontasjer (eller øvingsmontasjer) og prestasjoner på et veldig høyt nivå med mye press involvert. Å spille sangene perfekt er som å vinne kampen, på en måte.

De to hovedpersonene har et fantastisk interessant forhold, og skuespillet er helt fremragende. Mange vil argumentere for at dette er J.K. Simmons film, og det er vanskelig å si seg uenig i det. En skuespiller som gjerne har levd på mindre roller, og som nå viser oss hva som bor i ham bare han brukes riktig. Han har manet fram en oppriktig skremmende karakter her, og for at filmen skal fungere så må vi virkelig hate Fletcher. Og det gjør vi. Men Miles Teller gjør også lett sin beste rolle her, og det er veldig bra for filmen at han faktisk har spilt trommer siden han var 15 år. I tillegg har vi gode biroller med den forsmådde kjæresten, og ikke minst Paul Reiser som Andrews far.

Det er vanskelig å se for seg på forhånd at jeg skulle bli så engasjert i en film som omhandler en jazz-trommis, men det at disse trommene spilles etter noter og ufattelig nøyaktige takter blir godt fortalt til oss som publikum, og dette blir aldri kjedelig. Det er faktisk sjelden jeg har ønsket at en karakter skulle lykkes så mye som Andrew Neiman, jeg tror det var hakket før jeg begynte å heie på kinolerretet enkelte ganger.

Slutten er meget bra, og filmen under ett er tett, underholdende og gjennomført godt laget. Den vant hele tre Oscar-priser i år. Beste klipp, Beste lydredigering og Beste mannlige birolle til J.K. Simmons (vel fortjent). I tillegg var den også nominert til Beste film og Beste manus basert på annet materiale. I følge IMDb har J.K. simmons vunnet hele 47 priser for sin rolletolkning i filmen.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.5/10 (323 930 stemmer, plassert som nummer 44 på listen over tidenes beste filmer)

AVClub.com: A

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Sicario – Spectre

HKH: Calvary – Nightcrawler (10) – Ex Machina (4) – The Theory of Everything

Inge(n): Birdman – Kingsman: The Secret Service – Ex Machina (4) – What We Do in the Shadows

Maria-Manah: The Martian – Birdman – The Imitation Game – The Theory of Everything

Oda to Joy: The Martian – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Jurassic World

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – The Martian – Birdman – Whiplash (2)

Stein Galen: The Martian – The Imitation Game – Black Mass – Ex Machina (4)

Svetlaninka: Whiplash (2) – Nightcrawler (10) – The Imitation Game – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6)

Toejam: Whiplash (2) – The Hobbit:The Battle of the Five Armies (6) – Foxcatcher (9) – Avengers: Age of Ultron (5)

Ottar, Svetlaninka og Toejam hadde med Whiplash i sine tips, og samler ett poeng hver. For tredobbelt regjerende mester Toejams del betyr det at alle hans filmer er avslørt, og at han endte på bare en riktig, til tross for at alle tipsene hans var innenfor de ni øverste plasseringene. Med tanke på at fem andre deltakere har en riktig i øyeblikket, så kan det se stygt ut for å beholde tittelen. Hvis morgendagens innlegg handler om enten Calvary, The Theory of Everything, Birdman, Kingsman: The Secret Service, What We Do in the Shadows, The Martian, The Imitation Game eller Black Mass, så får vi en ny tippemester. Åtte filmer å unngå der altså, så det virker kanskje vanskelig. Men det står fremdeles meget åpent i spørsmålet om hvilken film som vinner årets kalender, og hvilken tippemester vi ender opp med!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 23, 2015 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2015: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmoholiske julekalender, som i år feirer 9-års-jubileum. Et år har passert siden vi møttes sist, og det året har jeg som vanlig fylt med en ganske avsindig mengde filmer. Fram mot julaften vil jeg presentere de 24 beste, til glede for deg som er glad i film, uansett sjanger!

Som vanlig er det også en tippekonkurranse involvert, men det er nå for sent å bli med. Se en oversikt over deltakerne nederst i dette innlegget. Men det er på tide å komme i gang!

3. Risttuules (Der Vindane Møtes)

Regi: Martti Helde

Manus: Martti Helde og Liis Nimik.

Med: Einar Hillepp, Ingrid Isotamm, Laura Peterson, Mirt Preegel og Tarmo Song.

Land: Estland

Spilletid: 90 min

Premiere: 04.09.15

Ikke mindre enn den andre estiske krigsfilmen på årets liste. Som med 24. plassen Mandariinid er det ikke sånn at vi ville kjent til det regissør Martti Helde har gjort fra før av. Når han i tillegg kun har laget to kortfilmer før dette, så blir det enda mindre sannsynlig å ha fått med seg noe av det. Men det er jo noe av det som gjør det spennende å få muligheten til å se filmer som dette på kino. Ofte har man ingen informasjon om filmen på forhånd, og går inn helt uten forventninger.

Risttuules er basert på brev fra Erna, som hun skrev til sin ektemann Heldur mens hun var i arbeidsleir i Sibir, uten å vite hva som hadde skjedd med ham og om hun noen gang kom til å se ham igjen. Det er en side av andre verdenskrig som ikke har blitt filmatisert så ofte, Stalins masse-deportering av folk fra de baltiske landene til Sibir. Erna må prøve å holde håpet oppe, til tross for at krigen aldri ser ut til å slutte.

risttuules

Filmen er i svart/hvitt, passende til tidsperioden, men det er likevel et annet visuelt grep som gjør dette til en helt annerledes filmopplevelse. Etter en åpning med bevegelige bilder, så fryser filmen bokstavelig talt i det deporteringen starter. Vi får se en rekke tablåer, med skuespillere som står helt stille. Lyden fortsetter naturlig, og kameraet beveger seg elegant gjennom disse fotografiene. Dette kan høres noe merkelig ut, og det kan føles rart til å begynne med, men sakte men sikkert ble jeg hypnotisert av metoden.

Tablåene er så nøye gjennomtenkt. Fylt av små detaljer som gjør at blikket vandrer rundt, nydelig komponert i kameraet, som gjør sakte, glidende bevegelser. Enkelte ganger er det sånn at tablået har endret seg i det kameraet kommer tilbake til der det startet, sånn at vi får endringer innenfor samme klipp. Dette er nok årets vakrest fotograferte film.

Fortellerstemmen til Erna leser fra brevene hennes. Poetiske og vakre linjer, men til tider uendelig trist. Her hjelper det faktisk også med det estiske språket, som er behagelig å høre på (selv om det betyr at du må rive blikket bort fra bildene litt for å lese undertekstene).

Dette er nok den type film jeg pleier å si at du må være i rett sinnsstemning for å virkelig sette pris på. Filmen går naturlig nok meget sakte fremover, men når det er så fint å se på, så er det hele en nytelse. Etter rundt 90 minutter og en veldig rørende slutt, så satt jeg ganske lamslått med sterke inntrykk i en kinosal med flere gråtende mennesker rundt meg. Dette var årets store overraskelse, og kunne fortjent et publikum. Den beste av denne typen krigsfilm siden Schindlers Liste.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.9/10 (538 stemmer)

AVClub.com: Ingen anmeldelse.

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Sicario – Spectre

HKH: Calvary – Nightcrawler (10) – Ex Machina (4) – The Theory of Everything

Inge(n): Birdman – Kingsman: The Secret Service – Ex Machina (4) – What We Do in the Shadows

Maria-Manah: The Martian – Birdman – The Imitation Game – The Theory of Everything

Oda to Joy: The Martian – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Jurassic World

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – The Martian – Birdman – Whiplash

Stein Galen: The Martian – The Imitation Game – Black Mass – Ex Machina (4)

Svetlaninka: Whiplash – Nightcrawler (10) – The Imitation Game – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6)

Toejam: Whiplash – The Hobbit:The Battle of the Five Armies (6) – Foxcatcher (9) – Avengers: Age of Ultron (5)

Ingen hadde tippet Risttuules på forhånd, og det ville også overrasket meg veldig. Det betyr at konkurransen ikke endres med dagens innlegg, og den intense spenningen videreføres til i morgen!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 23, 2015 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , ,

Julekalender 2015: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmoholiske julekalender, som i år feirer 9-års-jubileum. Et år har passert siden vi møttes sist, og det året har jeg som vanlig fylt med en ganske avsindig mengde filmer. Fram mot julaften vil jeg presentere de 24 beste, til glede for deg som er glad i film, uansett sjanger!

Som vanlig er det også en tippekonkurranse involvert, men det er nå for sent å bli med. Se en oversikt over deltakerne nederst i dette innlegget. Men det er på tide å komme i gang!

4. Ex Machina

Regi: Alex Garland

Manus: Alex Garland

Med: Alicia Vikander, Domhnall Gleeson og Oscar Isaac.

Land: Storbritannia

Spilletid: 108 min

Premiere: 10.04.15

Denne britiske science fiction-filmen kommer fra hodet til Alex Garland, og er hans første regijobb. Vi kjenner han mest som forfatter, og gjennom et grundig samarbeid med regissør Danny Boyle har han kommet dit han er nå. Det startet med at Boyle lagde film av The Beach, basert på en roman av Garland. Neste gang kuttet de ut mellom-mannen, og Garland skrev manuset til Boyles intense zombie-film 28 Days Later. Fem år senere var de på tur igjen, med Garlands manus til en storslått sci-fi-film ved navn Sunshine. Etter samarbeidet med Boyle har Garland skrevet et par filmer til, Never Let Me Go og den overraskende gode rebooten av (Judge) Dredd, før han altså nå regisserer sitt eget manus for første gang.

Caleb (Gleeson) vinner en konkurranse i datafirmaet han jobber for. Han skal få reise en uke til den avsidesliggende eiendommen til sjefen for firmaet, Nathan (Isaac). Men da Caleb kommer fram, får han vite at han skal delta i et eksperiment. Han skal teste verdens første totalt fungerende kunstige intelligens, som er satt inn en kvinnelig robot ved navn Ava (Vikander). Caleb elsker oppgaven, men ganske snart er det klart at det er mer som foregår, og det er vanskelig å vite hvem han skal stole på.

ex machina

Ja, det er en dansescene. Ja, det er så merkelig som det virker, og ja, det fungerer.

Ex Machina har en slags følelse av å være en dyr film med mye produksjonsverdi, samtidig som den er et slags indie-kammerspill med få karakterer og mye dialog på få innspillingssteder. Huset til den eksentriske sjefen Nathan, en hypermoderne bunker-aktig sak fylt med glass og rene, glatte vegger midt i den villeste fjellnaturen, er hvor det meste av filmen foregår. Mye av dette ble faktisk filmet i Norge, på Juvet landsskapshotell på nordvestlandet.

Vi har tre store roller, alle spilt veldig tilfredsstillende. Nathan, sjefen som er så spesiell at det ikke er vanskelig å bli mistroisk til ham når det blir lagt fram forslag om at han kanskje ikke er til å stole på. Oscar Isaac har vokst ut skjegget til rollen, og fanger denne rarheten på en fengslende måte. På den ene siden er det umulig å like ham, mens det samtidig er umulig å ikke bli fascinert av ham. Caleb, den ansatte som er utrolig glad for å ha fått sjansen til dette, men samtidig blir satt veldig i spenning av alt som skjer. Domhnall Gleeson leverer varene, og blir troverdig sjarmert av den kvinnelige roboten, uansett hvor mye han vet at hun ikke er ekte. Og selvfølgelig Ava, den ekte (?) kunstige intelligensen som setter det meste i bevegelse. Hun er spilt av svenske Alicia Vikander, som det bare er å se opp for med en gang. Jeg har sett hele fire filmer på kino der hun var med bare i år, og i oppkommende The Danish Girl mumles det om Oscar-nominasjoner.

Filmen tar opp interessante spørsmål, og inviterer til ganske mye tanke for en sci-fi-entusiast. Hvor går grensen mellom robot og menneske? Hvis den kunstige intelligensen er perfekt og i stand til å føle og skape, krever den da samme respekt som et menneskeliv, eller er den lett utbyttbar? Gjennom samtalene til Caleb og Ava bygges det opp en mer og mer ubehagelig stemning, og fra å begynne som en slags opplevelse ender vi opp i en ulidelig spennende thriller.

Med en meget sterk og nokså åpen avslutning som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste, så settes punktum for det som for meg var en av årets definitvt beste filmopplevelser.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.7/10 (201 971 stemmer)

AVClub.com: B-

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Sicario – Spectre

HKH: Calvary – Nightcrawler (10) – Ex Machina (4) – The Theory of Everything

Inge(n): Birdman – Kingsman: The Secret Service – Ex Machina (4) – What We Do in the Shadows

Maria-Manah: The Martian – Birdman – The Imitation Game – The Theory of Everything

Oda to Joy: The Martian – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Jurassic World

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – The Martian – Birdman – Whiplash

Stein Galen: The Martian – The Imitation Game – Black Mass – Ex Machina (4)

Svetlaninka: Whiplash – Nightcrawler (10) – The Imitation Game – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6)

Toejam: Whiplash – The Hobbit:The Battle of the Five Armies (6) – Foxcatcher (9) – Avengers: Age of Ultron (5)

Gratulerer til de tre av deltakerne som hadde Ex Machina i sine tips, HKH, Inge(n) og Stein Galen. Ekstra skryt går selvfølgelig til Stein, som i tillegg hadde den på riktig plassering. Dermed leder de tre nå 1-0 over alle de andre, med tre målsjanser igjen i den tilmålte spilletiden!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 22, 2015 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , ,

Julekalender 2015: 20. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmoholiske julekalender, som i år feirer 9-års-jubileum. Et år har passert siden vi møttes sist, og det året har jeg som vanlig fylt med en ganske avsindig mengde filmer. Fram mot julaften vil jeg presentere de 24 beste, til glede for deg som er glad i film, uansett sjanger!

Som vanlig er det også en tippekonkurranse involvert, men det er nå for sent å bli med. Se en oversikt over deltakerne nederst i dette innlegget. Men det er på tide å komme i gang!

5. Avengers: Age of Ultron

Regi: Joss Whedon

Manus: Joss Whedon, basert på tegneserier av Stan Lee og Jack Kirby.

Med: Robert Downey Jr., Chris Hemsworth, Mark Ruffalo, Chris Evans, Scarlett Johansson, Jeremy Renner, James Spader, Samuel L. Jackson, Don Cheadle, Aaron Taylor-Johnson, Elizabeth Olsen og Paul Bettany.

Land: USA

Spilletid: 141 min

Premiere: 22.04.15

Marvels imperie vokser og vokser, og man kan forstå at det blir vanskelig å holde følge med alt. Hovedpoenget er vel at superhelt-filmene Marvel lager finner sted i samme univers, sånn at heltene kan krysse over og dukke opp i hverandres filmer. Etter egne filmer for Iron Man, Thor, Captain America og The Incredible Hulk, slo de seg sammen i The Avengers (kalendervinner 2012). Etter det startet fase 2, der vi fikk nye filmer med tre av heltene, ble introdusert til Guardians of the Galaxy, samt at tv-seriene Agents of SHIELD og Agent Carter dukket opp på skjermene. Denne neste Avengers-filmen er slutten på fase 2, og starten på fase 3, som også allerede har inkludert årets Ant-Man og TV-seriene Daredevil og Jessica Jones. Totalt består Marvels filmatiske univers av 12 filmer og 4 TV-serier, mens det i 2016 er lagt opp til 2 eller 3 nye TV-serier og 2 filmer.

Joss Whedon er regissør og manus-forfatter her, som på den forrige Avengers-filmen. Han er mest kjent for å være flink med manus og vittigheter, og har skapt en rekke kult-serier med en viss fan-base. Vi nevner Buffy the Vampire Slayer, spin-off’en Angel, romwesternen Firefly (som forsvant så altfor altfor fort) og Dollhouse. Han hadde kun regissert en spillefilm før The Avengers, Firefly-avslutningen Serenity. I tillegg stod han for manuset på den ekstremt underholdende meta-skrekkfilmen The Cabin in the Woods (3. plass i kalenderen 2012, samme år som The Avengers).

I Age of Ultron går det på ny galt for Tony Stark/Iron Man (Downey Jr) og resten av hevnerne. Stark utvikler et forsvarsprogram for hele kloden, sammen med Bruce Banner (også kjent som Hulken, spilt av Ruffalo). Men den kunstige intelligensen bryter fri og skaper robot-skapningen Ultron (Spader). Som så mange andre roboter med kunstig intelligens, så ser han at den eneste løsningen for fred er å fjerne menneskene helt. Han rekrutterer nykommerne Quicksilver (Taylor-Johnson) og Scarlet Witch (Olsen, søster av de velkjente tvillingene), og så er det opp til Avengers-teamet å få stoppet ham før det er for sent.

Age-of-Ultron

Noen syns kanskje det begynner å bli mange å holde styr på, men det er god plass ennå.

Det er en egen kunst å kunne lage disse monstrene av noen filmer til forståelige og underholdende action-eventyr. Når det er så mange rollefigurer som skal få sin del, så blir det egentlig uhyre komplisert å legge det til en slags enhetlig fortelling. Men Joss Whedon har klart å holde balansen veldig bra nok en gang. En film fylt av stjerne-personligheter som alle leder sine egne filmer med stor selvtillit, og du kan sitte å glede deg over kjemien mellom dem i stedet for å føle at de skal overgå hverandre hele tiden.

Action-scenene er overdådige, og spesielt åpnings-sekvensen der The Avengers gjennomfører et raid på en Hydra-festning i vinterlandskap flyter usedvanlig godt. For en som har sittet gjennom de uengasjerende greiene vi for eksempel fikk servert i superhelt-konkurrent Fantastic Four, så er dette en fryd for de fleste sanser.

Kanskje litt mer tungrodd enn den eminente forløperen fra tre år siden, men her går nesten 2,5 timer unna i en forrykende fart likevel. For meg er det også et nesten uforklarlig gøy konsept med dette delte universet, der det hele tiden utvides, det er uante helter rundt alle hjørner, og et verdensrom fylt med ukjente planeter og gjemte dimensjoner som kryr av nye skurker. Denne følelsen av at vi kun får se en liten del av alt som skal komme er noe jeg liker veldig godt. Og hvilken filmnerd har ikke sittet og tenkt på hvor stilig det kunne vært hvis filmkarakterer fra forskjellige filmer kunne møtt hverandre? Marvel leverer ønskedrømmen på tidenes skala. Og når det i disse dager ruller trailere for neste års Captain America: Civil War, så girer jeg meg allerede opp til det neste kapitlet!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.6/10 (355 810 stemmer)

AVClub.com: B-

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Sicario – Spectre

HKH: Calvary – Nightcrawler (10) – Ex Machina – The Theory of Everything

Inge(n): Birdman – Kingsman: The Secret Service – Ex Machina – What We Do in the Shadows

Maria-Manah: The Martian – Birdman – The Imitation Game – The Theory of Everything

Oda to Joy: The Martian – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Jurassic World

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – The Martian – Birdman – Whiplash

Stein Galen: The Martian – The Imitation Game – Black Mass – Ex Machina

Svetlaninka: Whiplash – Nightcrawler (10) – The Imitation Game – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6)

Toejam: Whiplash – The Hobbit:The Battle of the Five Armies (6) – Foxcatcher (9) – Avengers: Age of Ultron (5)

Jeg er litt overrasket over at ikke flere tippet på Avengers, med tanke på at den forrige vant kalenderen, til og med i konkurranse med avslutningen av Christopher Nolans Batman-trilogi, The Dark Knight Rises. Det var kun tredobbelt regjerende tippemester Toejam som hadde tro på den, og det kan være han har blitt straffet for det. I det vi skal gå inn i topp 4, så har han kun mulighet på maksimalt en riktig, og med tanke på at andre tippere også har Whiplash, så må han sette sin lit til at alle de andre tipsene befinner seg utenfor topp 24. Betyr dette at vi får en ny tippemester i år?

 
4 kommentarar

Posta av den desember 20, 2015 in Film

 

Stikkord: , , , , ,

Julekalender 2015: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmoholiske julekalender, som i år feirer 9-års-jubileum. Et år har passert siden vi møttes sist, og det året har jeg som vanlig fylt med en ganske avsindig mengde filmer. Fram mot julaften vil jeg presentere de 24 beste, til glede for deg som er glad i film, uansett sjanger!

Som vanlig er det også en tippekonkurranse involvert, men det er nå for sent å bli med. Se en oversikt over deltakerne nederst i dette innlegget. Men det er på tide å komme i gang!

6. The Hobbit: The Battle of the Five Armies

Regi: Peter Jackson

Manus: Fran Walsh, Philippa Boyens, Peter Jackson og Guillermo del Toro, basert på romanen av J.R.R. Tolkien.

Med: Martin Freeman, Ian McKellen, Richard Armitage, Orlando Bloom, Evangeline Lilly og Lee Pace.

Land: New Zealand/USA

Spilletid: 144 min

Premiere: 10.12.14

Peter Jackson vil alltid bli tett forbundet med Tolkiens univers på film, til tross for at han hadde en ganske spesiell og minneverdig regissørkarriere før han fikk jobben med å realisere Midgard. Det var mye ekle saker, med blod og gørr, og hans kjærlighet for å gjøre ting med «ekte» effekter skinte gjennom det som fort kunne blitt en dataeffekt-tung Ringenes Herre-trilogi. Etter Ringenes Herre fikk Jackson realisere sitt drømmeprosjekt i den spektakulære nyinnspillingen av King Kong, og gjorde en middelmådig jobb med en ny bok-til-film-jobb i The Lovely Bones. Da det etter hvert ble klart at det skulle lages film av Hobbiten også, var først Guillermo del Toro den utvalgte regissøren. Men det ble rot, og til slutt endte vi tilbake med Jackson som regissør her også, uten at noen så ut til å klage på det.

The Battle of the Five Armies er tredje film i trilogien om Bilbo Baggins eventyr med Gandalf og en gjeng dverger på hevntokt. Forrige film slutter med at dragen Smaug vekkes fra dypet av Ensomfjellet, og flyr nedover mot menneske-byen ved innsjøen nedenfor fjellet. En grei cliffhanger, og tredje film plukker historien opp derfra. Dvergefølget vårt har fått tilbake kontrollen over fjellet igjen, men Thorin (Armitage) blir sakte men sikkert gal av makt og rikdom. Bilbo (Freeman) og Gandalf (McKellen) er fornuftens stemmer, men blir konsekvent avfeid. Når både menneskene og alvene dukker opp med hærskarer for å få det de selv mener de fortjener, blir det en meget spent situasjon. Orkene er nemlig også på vei, og det kan se ut som det går mot full krig.

the hobbit 3

«Hvilken hesterase er det? Fjording, eller dølahest, eller…?»

Hobbiten-trilogien har selvsagt mye av det samme gående for seg som Ringenes Herre hadde. Selvsagt møter vi igjen en del allerede etablerte karakterer, spilt av de samme skuespillerne. Hovedsaklig Ian McKellen i Gandalfs skikkelse, men du får og en god dose Legolas, Galadriel, Elrond og Sarumann. Men også på andre områder, som kostymer og set design, så er vi oppe på samme latterlig høye nivå som disse filmene alltid har vært.

Denne tredje filmen hever innsatsen for karakterene vi nå har blitt glade i, og har mindre av den litt mer tøysete stemningen vi fikk i den første filmen. Personlig kan jeg godt klare meg uten for mye av Legolas sine omgjøringer av fysiske lover, og de fleste er nokså enige om at det romantiske subplottet ikke trengtes, og virker mest som en markedsførings-sak. Men ellers så liker jeg at det ikke holdes tilbake her.

I boken er det vel sånn at Bilbo blir slått ut ganske tidlig, og så våkner opp etter selve slaget, men de har selvfølgelig innsett hvor ufilmatisk akkurat dette grepet var fra Tolkiens side, og vi blir servert en solid og godt gjennomført slagscene, med flere enkeltstående høydepunkter underveis.

Skuespillet og manuset er godt, men det viktigste for meg er at det ikke føles som om det var overdådig å lage en trilogi ut av Hobbiten. I første film fikk jeg litt den følelsen, at her blir ting dratt ut i lengste laget, men etter ca 8 nye timer i Midgard, så ville jeg ikke gitt bort noe av tiden likevel. Og det blir mitt hovedfokus, at disse filmene ga meg en mulighet til å reise tilbake til mitt favorittunivers, og samtidig fortalte Hobbiten på en verdig og grundig måte.

Begge de forrige filmene har fått 9/10 av meg, og det kommer jeg til å ende på her også. Uansett hvor godt jeg liker og hvor mye jeg skryter av denne nye trilogien, så er det for meg et klart kvalitetstrinn opp til Ringenes Herre. Om det kommer av hvor mye eldre jeg er når jeg ser Hobbiten, eller bare av et mer alvorlig drag over Ringenes Herre-filmene, er jeg litt usikker på, men det er færre enkelt-øyeblikk i Hobbiten-filmene som gir meg frysninger, og det er dessverre ingen scener i den nye trilogien som når opp til f. eks. Boromirs dødsscene, eller Rohans inntog på slagmarken foran Gondor. Men igjen, dette blir å forvente det perfekte, og jeg var meget fornøyd med avslutningen på min tid i Midgard. Jeg tror det kan bli lenge til neste gang. Silmarillion kan bli komplisert selv for Jackson og gjengen.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.5/10 (313 965 stemmer)

AVClub.com: C

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 2 (det første avsnittet her viser vel at anmelderen kanskje ikke har gått inn med det åpneste sinnet?)

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Sicario – Spectre

HKH: Calvary – Nightcrawler (10) – Ex Machina – The Theory of Everything

Inge(n): Birdman – Kingsman: The Secret Service – Ex Machina – What We Do in the Shadows

Maria-Manah: The Martian – Birdman – The Imitation Game – The Theory of Everything

Oda to Joy: The Martian – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Jurassic World

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – The Martian – Birdman – Whiplash

Stein Galen: The Martian – The Imitation Game – Black Mass – Ex Machina

Svetlaninka: Whiplash – Nightcrawler (10) – The Imitation Game – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6)

Toejam: Whiplash – The Hobbit:The Battle of the Five Armies (6) – Foxcatcher (9) – Avengers: Age of Ultron

Kanskje en stor overraskelse for flere tippere at Hobbiten kom allerede nå. Der begge de to forrige filmene kapret andreplassen i sine respektive år, så ble det sjetteplass i år. Fire tippet denne blant topp 4, og to av de gamle traverne i konkurransen, Audun og Ottar, hadde den til og med på førsteplass. Hvordan påvirker dette det endelige resultatet? Konkurransen kan ha blitt blåst helt åpen… I morgen kommer den siste filmen før vi begynner på topp 4.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 19, 2015 in Film

 

Stikkord: , , ,

Julekalender 2015: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmoholiske julekalender, som i år feirer 9-års-jubileum. Et år har passert siden vi møttes sist, og det året har jeg som vanlig fylt med en ganske avsindig mengde filmer. Fram mot julaften vil jeg presentere de 24 beste, til glede for deg som er glad i film, uansett sjanger!

Som vanlig er det også en tippekonkurranse involvert, men det er nå for sent å bli med. Se en oversikt over deltakerne nederst i dette innlegget. Men det er på tide å komme i gang!

7. Victoria (En natt i Berlin)

Regi: Sebastian Schipper

Manus: Sebastian Schipper, Olivia Neergaard-Holm og Eike Frederik Schulz.

Med: Laia Costa, Frederick Lau, Franz Rogowski og Burak Yigit.

Land: Tyskland

Spilletid: 138 min

Premiere: 04.09.15

Med kun tre filmer på rullebladet sitt som regissør, er Sebastian Schipper en mann som på mange måter er i oppstartfasen. Som skuespiller har han mer erfaring, med over 20  roller innen film og TV, inkludert en litt mindre rolle i den tyske action-klassikeren Lola rennt (Run Lola Run).

Victoria omhandler en kvinne som heter nettopp det, spilt av Laia Costa. Hun er spansk, og nettopp flyttet til Berlin. Hun er på en rave-aktig festbule, og på veien ut treffer hun på en gjeng berlinere som blir kastet ut. Hun kommer i snakk med dem, og henger med dem utover natten. Det oppstår søt musikk mellom henne og en av dem (Sonne (Lau)), men kvelden snur til det verre da det viser seg at Sonnes kamerat skylder noen en tjeneste av den mer kriminelle sorten. Plutselig er Victoria involvert i et bankran, og snart har hele gjengen tatt seg ganske mye vann over hodet.

VICTORIA

«Betrachten Sie mich? Nun, ich sehe nicht, jemand anderes hier.»

Dette er kanskje en filmnerds valg, men Victoria hadde nok ikke havnet såpass langt opp på kalenderen om det ikke var for den spektakulære produksjonsmåten. Filmen er nemlig nesten 2 timer og 20 minutter lang, og alt er skutt i en eneste tagning, uten klipp. Det ville vært komplisert å få til på de fleste produksjoner, men Victora opererer i tillegg med en mengde statister, store action-sekvenser, masse bil-scener, masse statister og generelt mye forflytning rundt omkring i Berlin.

Så det er vanskelig å unngå å tenke på den enorme planleggingen som ligger bak, men denne visuelle stilen har også en slags hypnotiserende effekt. Der et klipp ville gitt hjernen tid å «slappe av», gi oss følelsen av å hoppe i tid eller rom, så blir vi her nødt til å være med på alt. Det kan selvsagt dikuteres om det er en bra ting. Gruppen mennesker vi følger er mer eller mindre fulle på slutten av en kveld på byen i begynnelsen, og det kan jo unektelig bli litt irriterende. Men filmen bygger seg heldigvis over starproblemene, vi blir kjent med karakterene, investerer oss i dem, sånn at når ting tar av, så er vi klar for å være med på hele turen.

Kanskje vil Victoria stå igjen som et slags eksperiment i filmkunst, det virker ikke som en særlig enkel måte å lage film på. Men for meg var hvert fall dette en spennende og effektiv action-thriller, tiden gikk veldig fort, og filmnerden i meg elsket å sitte og tenke over nye situasjoner som måtte vært en stor utfordring å få til og se hvordan kameraet beveger seg inn og ut av biler, for eksempel. Fotografen kommer først i rulleteksten, som han sikkert fortjener. Han heter Sturla Brandth Grøvlen, er faktisk norsk, og han vant Sølvbjørnen i Filmfestivalen i Berlin for sitt kamera-arbeid på Victoria.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.9/10 (10 591 stemmer)

AVClub.com: C

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: The Hobbit: The Battle of the Five Armies – Birdman – Sicario – Spectre

HKH: Calvary – Nightcrawler (10) – Ex Machina – The Theory of Everything

Inge(n): Birdman – Kingsman: The Secret Service – Ex Machina – What We Do in the Shadows

Maria-Manah: The Martian – Birdman – The Imitation Game – The Theory of Everything

Oda to Joy: The Martian – The Hobbit: The Battle of the Five Armies – Birdman – Jurassic World

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hobbit: The Battle of the Five Armies – The Martian – Birdman – Whiplash

Stein Galen: The Martian – The Imitation Game – Black Mass – Ex Machina

Svetlaninka: Whiplash – Nightcrawler (10) – The Imitation Game – The Hobbit: The Battle of the Five Armies

Toejam: Whiplash – The Hobbit:The Battle of the Five Armies – Foxcatcher (9) – Avengers: Age of Ultron

Nok en film som ingen hadde med i sitt tips. Nå begynner det å bli trangt om plassen her. Alle tipperne har strengt tatt muligheten til enten 3 eller 4 riktige fremdeles. Morgendagen vil vise om vi da må endre på stillingen.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2015 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , ,