RSS

Stikkordarkiv: 17.

Julekalender 2020: 17. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er dessverre gått ut, men oversikten over årets deltakere finner du i bunnen av dette innlegget.

8. Marriage Story

Regi: Noah Baumbach

Manus: Noah Baumbach

Med: Adam Driver, Scarlett Johansson, Laura Dern, Alan Alda, Ray Liotta, Julie Hagerty og Merritt Wever.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 137 min

Premiere: 06.12.19

Noah Baumbach er litt av en indie-yndling etter hvert, med en lang karriere med relativt ukjente filmer som blir godt mottatt. Han startet med Kicking and Screaming i 1995, men så går det hele ti år frem til The Squid and the Whale, som ble Oscar-nominert for Beste Originale Manus. Etter det har vi Margot at the Wedding, Greenberg, Frances Ha, While We’re Young, Mistress America og The Meyerowtiz Stories (New and Selected). Et par-tre samarbeid med Ben Stiller, og fra Frances Ha i 2012 samarbeider han også med sin partner Greta Gerwig (for øvrig representert som regissør i årets kalender allerede (Little Women)). Noah Baumbachs filmer handler ofte om rike elite-folk på østkysten i USA, og han har selv uttalt at Woody Allen har vært en stor inspirasjon.

Marriage Story omhandler et pars skilsmisse. Charlie (Driver) er teater-regissør i New York, og kona hans Nicole (Johansson) er skuespiller. De har en gutt sammen.De har også vansker med forholdet sitt, og det går altså mot skilsmisse. Nicole vil flytte hjem til moren sin i Hollywood, og hun har også fått tilbud om hovedrollen i en ny TV-serie. Charlie vil bli i New York, da skuespillet han regisserer skal flyttes til Broadway. De er enige om å navigere skilsmissen selv, på en vennlig måte, men tilfeldighetene gjør at de begge ender opp med skilsmisse-advokater, og det blir mer og mer gnisninger mellom dem i prosessen.

Historien føles veldig realistisk, med to mennesker som egentlig er veldig glade i hverandre, men de vokser fra hverandre og ting kommer i veien for det. Og når det blir satt nok fokus på det, så kan det man misliker med en annen person ta opp all plassen, og presse bort det man likte så godt fra før. I Marriage Story er det ikke tvil om at disse to kanskje har det best hvis de bare blir skilt, selv om vi som seere får nok innblikk i hvorfor det har fungert bra mellom dem til at vi også håper at forholdet kanskje skal kunne vare. Derfor er det på en måte herlig frustrerende når disse advokatene begynner å blande seg inn i prosessen, med sine taktikker og metoder utviklet for par som virkelig vil ta mest mulig fra sin eks-partner. Det er vanskelig å fordele skyld i hvorfor det blir som det blir, her hjelper begge til, samtidig som de blir manipulert av sine rådgivere.

Skuespillet er hovedgrunnen til på se denne filmen. Laura Dern, Alan Alda og Ray Liotta som de tre involverte advokatene er veldig bra. Ganske forskjellige i stilen, men likevel slik at de bekrefter en god del av våre fordommer mot advokater også. Det beste skuespillet er det likevel åpenbart de to hovedrollene som leverer. Scarlett Johansson og Adam Driver spiller helt forrykende bra, og har utrolig bra kjemi sammen, både med god og dårlig stemning mellom dem. Filmens klare høydepunkt er ubehagelig som bare det, en samtale som sakte utvikler seg til en bitende krangel, der både Johansson og Driver får spille på hele registeret. En av årets beste enkeltscener.

På tross av handlingen, så føles Marriage Story varm og god i det visuelle. Baumbach har laget en film som er veldig behagelig å se på. Jeg tror at det også hjelper oss å forstå det gode som ligger under i forholdet mellom Nicole og Charlie. En mørkere eller kaldere fargepalett ville gjort at vi ikke var i tvil, disse bør skilles og aldri møtes igjen!

Filmen vant en Oscar for Beste Kvinnelige Birolle (Laura Dern), og ble i tillegg nominert i kategoriene Beste Film, Beste Kvinnelige Hovedrolle (Johansson), Beste Mannlige Hovedrolle (Driver), Beste Originale Manus og Beste Filmmusikk.

Dom

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,0/10 (239 421 stemmer)

AVClub.com: A

Rotten Tomatoes: 94% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

Den Store Tippekonkurransen

Etter to år med rekordsettende deltakelse på 24 stykk, så er det i år hele 27 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville bli med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).
  4. Hvis to eller flere har levert de samme fire filmene i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer rangeres øverst.

Audun: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10) – Tenet

Bard&Randi: Tenet – The Two Popes – Star Wars Episode IX (9) – Honey Boy

Christopher: Parasite – Tenet – 1917 – The Lighthouse

Dagi: Parasite – The Gentlemen (10) – Tenet – 1917

DenFattigeMann: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – Jojo Rabbit (11)

Earl: Tenet – Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Eirik: Parasite – Jojo Rabbit (11) – Marriage Story (8) – A Hidden Life

Georg: 1917 – Parasite – Tenet – The Lighthouse

Inge: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – 1917

Kim: Tenet – 1917 – Blinded by the Light – The Outpost

Maria: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – Druk – 1917

Martin: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – The Gentlemen (10) – The Lighthouse

May Linn: Star Wars Episode IX (9) – Hamilton – Parasite – Jojo Rabbit (11)

Michelle: 1917 – Tenet – Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11)

Miranda: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – Tenet – El Hoyo (Hullet)

Oda: Tenet – 1917 – Jojo Rabbit (11) – Druk

Odd Harald: Parasite – 1917 – Star Wars Episode IX (9) – Marriage Story (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: 1917 – Tenet – Jojo Rabbit (11) – Parasite

Renate: Parasite – 1917 – Tenet – Druk

Roy: Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11) – Star Wars Episode IX (9) – Dark Waters

Samuel: Tenet – 1917 – Parasite – The Lighthouse

Stein Galen: Tenet – The Gentlemen (10) – Palm Springs – Hamilton

Stian: Parasite – Tenet – The Gentlemen (10) – 1917

Thomas: Tenet- Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Toejam: 1917 – Tenet – Parasite – Druk

Tor Arne: Tenet- Parasite – 1917 – Palm Springs

Ulrik: Parasite – 1917 – Druk – The Lighthouse

Fire stykker hadde tippet Marriage Story i sitt forslag. Eirik, Michelle, Odd Harald og Roy. Det er fremdeles åtte tippere som har muligheten til å få alle sine fire tips riktig. Roy må kanskje være minst fornøyd, da han har plukket bra, men har funnet 8., 9. og 11. plass i årets kalender, og nå kun kan få en av fire riktige. Det siste tipset hans er han til gjengjeld helt alene om å ha, og teoretisk har han fremdeles mulighet til å ta serien i årets konkurranse.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2020 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2020: 8. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen på å bli med i den er innen midnatt 12. desember.

17. The Invisible Man

Regi: Leigh Wannell

Manus: Leigh Wannell

Med: Elizabeth Moss, Oliver Jackson-Cohen, Harriet Dyer, Aldis Hodge, Storm Reid og Michael Dorman.

Land: Canada/Australia/USA

Spilletid: 124 min

Premiere: 06.03.20

Den usynlige mann er en gammel skrekk-slager av en roman av H.G. Wells, som også ble filmatisert på 30-tallet, på den tiden der Universal virkelig likte å masseprodusere skrekk med Dracula, Frankenstein, Wolfman med flere. Selv om det er vanskelig å påstå noe annet enn at dagens film er inspirert av det kildematerialet, så er det en helt ny historie regissør og manusforfatter Leigh Wannell har laget her. Oppmerksomme filmtittere vil kjenne igjen Leigh som en av de to som er lenket fast i et rom i den første Saw-filmen. I 2015 fikk han prøve seg som regissør med skrekkoppfølgeren Insidious 3, noe som gav mersmak både for Leigh og filmstudioene. I fjorårets kalender stod han bak filmen som endte på 3. plass i denne kalenderen, nemlig Upgrade.

Cecilia (Moss) er fanget i et kontrollerende og voldelig forhold med ingeniøren og forretningsmannen Adrian (Jackson-Cohen). En natt doper hun ham ned og klarer å rømme, og ikke lenge etterpå blir hun fortalt at Adrian tok selvmord. Hun blir etterlatt en stor pengesum, men så begynner merkelige ting å skje. Cecilia blir etter hvert overbevist om at Adrian ikke er død, men at han på en eller annen måte har klart å finne en måte å bli usynlig, og at han terroriserer henne. Spørsmålet er bare om hun kan klare å overbevise de rundt seg om det uten å virke gal.

Jeg gikk inn med en viss skepsis til denne filmen. Jeg hadde fått et inntrykk av traileren at den kanskje kunne være litt småskummel, men var redd for at den hadde avslørt for mye. Samtidig hadde jeg jo fått et godt inntrykk av regissøren, og Elizabeth Moss i hovedrollen gav en mye trengt tyngde til filmen. Hun spiller fantastisk i The Handmaid’s Tale, men vi får håpe at hun ikke har jobbet seg inn i et hjørne der hun først og fremst skal spille kvinner terrorisert av menn. Jeg hadde heldigvis rett angående Moss, og det at hun har hovedrollen gjør at mange av vendingene i filmen blir mye lettere å svelge.

Oliver Jackson-Cohen, kanskje for mange nå kjent for sin rolle i The Haunting of Bly Manor. Han har et herlig ekkelt oppsyn, og passer glimrende til sin rolle her også. Resten av rollene spilles bra, så vi slipper heldigvis unna klisjeen med svakt skuespill i skrekkfilm.

Om The Invisible Man kan regnes som en ren skrekkfilm kan nok diskuteres, det er nok mer av en intens thriller. Etter hvert som historien vrir og vender seg videre, så trenger man litt godvilje for å akseptere stadig drøyere sekvenser. Jeg har den godviljen, og syns filmen balanserer fint på linjen mellom topp underholdning og å gi skurken for overlegne egenskaper. Det blir hvert fall noen flotte sjokkerende scener, og spesielt en scene på restaurant merker seg ut, sammen med en godt iscenesatt sekvens i en sykehusgang.

Det mangler ikke på overraskende vendinger, og for mye av det gode kan jo gjøre det latterlig, men med en tilfredsstillende slutt så syns jeg det ble et effektivt stykke historiefortelling. Så hjelper det så kalrt at det er gjennomført godt thriller-håndtverk, og det er lett å se at regissør Whannell allerede har bygget seg opp verdifull erfaring i å sette opp skumle situasjoner. Det blir spennende å følge ham videre i karrieren, her tror jeg det blir mye intense øyeblikk i de neste filmene også…

Dom

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,1/10 (153 476 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 91% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2020 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2019: 8. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

17. Rocketman

Regi: Dexter Fletcher

Manus: Lee Hall

Med: Taron Egerton, Jamie Bell, Richard Madden og Bryce Dallas Howard.

Land: Storbritannia/Canada/USA

Spilletid: 121 min.

Premiere: 29.05.19

Elton John (Egerton) sitter i en gruppesamtale på en rehabilitasjonklinikk for dop, og forteller livet sitt i flashback. Helt fra oppveksten i Storbritannia på 50-tallet, med en tilbakeholden og negativ mor, og hele veien til å være en av de mest berømte artistene i verden. En musikalsk reise, men også med nok av personlige kriser og avhengighet.

Dexter Fletcher vil nok for de fleste være mer kjent som skuespiller enn som regissør. Han hadde en av de mange rollene i Lock, Stock and Two Smoking Barrels, og var også en god del med i Band of Brothers. Han startet regi-karrieren i 2011 med Wild Bill, men flere har sannsynligvis sett Eddie the Eagle (her startet også samarbeidet med Taron Egerton). Enda flere igjen har sett fjorårets Bohemian Rhapsody, og det var nettopp Dexter Fletcher som kom inn og fullførte filmen da det stormet som verst rundt den opprinnelige regissøren Bryan Singer. Å ro den filmen godt i land var nok en beroligende faktor for alle som var bekymret for kvaliteten på Rocketman. Her så de at regissøren så ut til å kunne lage god musikkfilm.

rocketman.gif

Jeg har vanskelig for å forstå hvordan man kan gå fra en visning av Rocketman og ikke være utrolig imponert over Taron Egerton. Skuespilleren er hovedsaklig kjent fra Kingsman-filmene, en lunkent mottatt Robin Hood og et ganske hjertevarmt blikk på Eddie the Eagle, men her feier han vekk all tvil. Fyren er skikkelig dyktig, og i tillegg til at han portretterer Elton John på en meget bra måte (Elton selv har velsignet filmen på alle måter), så slår han til og med til med sangprestasjoner på et like høyt nivå!

Resten av castet er også sterkt. Richard Madden får fjernet seg litt fra sin heltemodige rolle i Game of Thrones, og får virkelig skrudd på den ekleste typen sjarm. Jamie Bell vil få sympatien din som Eltons mangeårige låtskriver-kompanjong Bernie Taupin, og Bryce Dallas Howard overbeviser som Eltons forferdelige mor. En utakknemlig rolle å spille, men utrolig viktig for å få oss godt over på Eltons side før han begynner å bli mer og mer ufordragelig etter hvert som narkotikaen påvirker ham i feil retning.

Rocketman er i grenseland mellom biografisk drama og musikal. Der tidligere nevnte Bohemian Rhapsody var nærmere et rent biografisk drama der Queen framførte sine sanger på scenen i filmen, så glir Rocketman mer over i musikalens verden, og har synge/danse-numre der sangene glir frem fra bakgrunnen og «fremføres» av Elton John, med koreografert dans og bevegelse rundt ham på alle kanter. Vanligvis ikke mitt favorittgrep, og ofte grunnen til at en musikal ikke slår helt hjem hos meg. Fordelen er jo selvfølgelig en mye større visuell kreativ frihet for filmskaperne, der de plutselig har tillatelse til at «hva som helst» skjer under fremførelsen av sangen. Og det bruker filmen til sin store styrke. De scenene som gjør mest inntrykk er nettopp disse koreograferte sangnumrene. Det kan være små ting som når hele rommet blir vektløst i et langt øyeblikk i en av de tidlige klubb-opptredenene, men det kan også være hele sekvenser der Elton blir dratt fra sykeseng til opptreden mens en sang blir fremført.

En selvsagt slager for de som er fans av musikken, men det kan lett argumenteres for at filmen er en god opplevelse for de aller fleste som kan like en musikalsk biografi-film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (81 079 stemmer)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 89% fresh

VG: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2019 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 17. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

8. Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Regi: Martin McDonagh

Manus: Martin McDonagh

Med: Frances McDormand, Woody Harrelson, Sam Rockwell, John Hawkes og Peter Dinklage.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 115 min.

Premiere: 19.01.18

Martin McDonagh er en britisk regissør som har fått mye oppmerksomhet for sine mørke komedier med mye saftig språkbruk. Han står bak den helt fantastiske In Bruges, der Colin Farrell spiller en leiemorder som må gjemme seg i Brussels søvnige gater, og fulgte den opp med hakket mer eksperimentelle Seven Psycopaths. Sistnevnte hadde også Colin Farrell i hovedrollen, og brukte mye av den samme brutale språkbruken og galgenhumoren. I McDonaghs tredje langfilm som regissør har han ikke lenger med seg Farrell, men ellers er det nok et og annet fellestrekk med hans tidligere filmer å finne her…

Vi befinner oss midt i tjukkeste USA, i den lille byen Ebbing i Missouri. Mildred Hayes (McDormand) sørger over tapet av datteren, som ble voldtatt og drept syv måneder tidligere. Mildred er frustrert over manglende fremgang i saken, og mener politiet ikke gjør nok. For å vise sin protest leier hun tre store reklameplakater langs veien og kritiserer politisjefen Willoughby (Harrelson) for at ingen har blitt arrestert. Willoughby føler kritikken er urettferdig, men forstår frustrasjonen hennes. Det er derimot ikke alle i landsbyen som er like positivt innstilte, og er ganske klare på at de tar klart standpunkt på politiets side i saken.

three billboards

En drømmerolle for Frances McDormand, rett over 20 år etter hennes meget minneverdige hovedrolle i Fargo, så får hun altså denne. Men med unntak av at de begge er hovedroller, så er karakterene veldig forskjellige. I Three Billboards har hun fått en herlig oppgave, å spille en dame som ikke har mer tålmodighet å gi, som ikke er redd for å være ufin, og som samtidig er utrolig kjapp i replikken.

Martin McDonagh skriver utrolig godt, og han kan klare å få de aller fleste til å bli morsomme. Samtidig er det lett når du fyller filmen din med talentfulle folk med god komisk timing. Harrelson, Rockwell og Dinklage er alle skuespillere som er dyktige på å vandre mellom humoristiske og dramatiske scener. Og der fungerer Three Billboards godt, på den måten at de dramatiske scenene sitter, samtidig som du sannsynligvis vil måtte le en del ganger. Spesielt hvis du setter pris på McDonaghs mørke komikk.

Historien er aktuell med tanke på mye kritikk mot politiet i USA de siste årene. Three Billboards setter også søkelyset på maktmisbruk og rasisme i politiet, men selv om problemene er til stede, så vises karakterene som mer komplekse enn man kanskje først antar. Her er det ikke nødvendigvis noen klare skurker, det finnes bare mennesker som tar gode og dårlige valg på begge sider av konflikten. Det nærmeste vi kommer et unntak er kanskje John Hawkes som eksmannen til Mildred. Han gjør en god jobb med å få oss til å mislike ham, for å si det mildt.

Filmen ble nominert til syv Oscar-priser i årets utdeling. Den vant prisen for Beste Kvinnelige Hovedrolle (McDormand) og Beste Mannlige Birolle (Rockwell), og ble også nominert i kategoriene Beste Film, Beste Mannlige Birolle (Harrelson), Beste Filmmusikk, Beste Originale Manus og Beste Klipp. Den vant også fire Golden Globes, inkludert Beste Drama.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,2/10 (300 960 stemmer, plassert som den 142. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 91% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2

Martin: Deadpool 2 – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project

Og dermed var en av årets to store tipper-favoritter ute av dansen. 18 av 24 tippet av Three Billboards ville dukke opp i topp fire, men det ville seg ikke. Det er nå bare fire deltakere igjen som har muligheten på å klare fire riktige: DenFattigeMann, HKH, Kelger og Kim. Samtidig har de fire tippet 11 forskjellige filmer, og det kan holde hardt at alle 11 sniker seg inn på den siste uken med kalender.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 17, 2018 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

17. It

Regi: Andy Muschietti

Manus: Chase Palmer, Cary Fukunaga og Gary Dauberman, basert på en roman av Stephen King.

Med: Jaeden Lieberher, Jeremy Ray Taylor, Sophia Lillis, Finn Wolfhard og Bill Skarsgård.

Land: USA/Canada

Spilletid: 135 min

Premiere: 08.09.17

Stephen King har skrevet mer eller mindre skremmende bøker i en hel mannsalder, og de aller fleste av dem har blitt laget om til mer eller mindre skremmende filmer også. Akkurat It har allerede blitt laget, i 1990. En to-episoders TV-serie med Tim Curry i rollen som morderisk monster-klovn, som får skylden for mangt et tilfelle av coulrofobi. Den nye versjonen av It har vært i planleggingsfasen siden 2009, og har vært innom to andre regissører (en av dem var Cary Fukunaga, som regisserte sesong 1 av HBO-serien True Detective) før de landet på argentinske Andy Muschietti. Muschietti har kun regissert en spillefilm før denne, skrekkfilmen Mama.

Vi befinner oss i den lille byen Derry på 80-tallet. Bill (Lieberher) sin lillebror er forsvunnet for over et halvt år siden på mystisk vis, og han nekter å gi opp håpet om å finne ut av hva som har skjedd. Sammen med en gjeng venner finner han ut at Derry har unormalt mange forsvinninger, og alt peker mot kloakksystemet. Når vennegjengen alle har opplevd å se en skrekkelig klovn, så må de prøve å finne en måte å bekjempe ondskapen på.

IT

Det er ikke tvil om at Pennywise er et stykke forstyrrende klovn, og Bill Skarsgård gjør en tilnærmet perfekt creepy tolkning av karakteren. Men det som er ekstra fint/fælt med Pennywise er jo at han tilpasser seg de forskjellige karakterenes største frykt. Dermed kan It skremme deg på mange måter i samme film.

Produksjonsdesignet er solid gjennomført. Den retro 80-talls-stilen føles riktig, samtidig som fargene er skrudd sånn at de mørkerøde ballongene (blant annet) stikker seg ekstra godt ut. Huset Pennywise «bor» i er også et nydelig forskrudd skrekk-kabinett, både på inn- og utsiden.

Barn i hovedrollene er ikke ukjent fra andre Stephen King-bøker, og i fjorårets store TV-serie-suksess Stranger Things leker man også med litt av samme oppskriften som her. Men for min del fungerer det som bare det. It vandrer mellom spenning og skrekk, og faller aldri over til det altfor tåpelige. Jeg tror mye av æren for det går til gode, unge skuespillere og en engasjerende historie. Manusforfatterene gjorde lure valg og unnlot de drøyeste delene fra boken (som jeg ikke har lest, men som inneholder en sekvens med gruppesex mellom alle barna…), og i stedet for å lage en utdradd film fra to tidsperioder, så har de lagt opp til en oppfølger. It: Chapter Two skal etter planen komme i 2019.

It slo usedvanlig godt an på kino, og er skrekkfilmen som har tjent mest billettpenger noensinne. Den tar nok ikke tronen som beste Stephen King-filmatisering (selv om du ikke «teller» Shawshank Redemption, så ligger The Shining der og lurer…), men vi snakker hvert fall topp 5!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (185 027 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Éin kommentar

Posta av den desember 8, 2017 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,