RSS

Månadleg arkiv: september 2008

Pants Man!

Siden vi er kommet halvveis i lista over favorittfilmene mine, tar vi en liten pause fra den typen innlegg. Jeg vil heller vise fram noe av det siste som er lagt ut på Youtube som jeg er involvert i.

Vi begynner med en sketsj laget av meg selv og Daniel Bjur. Ideen kom fra sangen, som jeg fant på for en god stund siden. Så når vi endelig skulle lage noe, så bestemte vi oss for å slå til med denne. Her får du Pants Man:

Håper du likte den, og håper også du liker neste innslag. Det var nemlig en kortfilm vi lagde i sommer. Meg og Daniel igjen, men med god hjelp av Mimir Kristjansson og Marius Helge Larsen, som spiller hovedrollene i filmen. Den heter Vaktmesteren, og ligger på youtube i tre deler. Her får du alle tre samlet, så det er bare å kose seg.

I tillegg slenger jeg med noen tabber fra innspillingen:

Og helt til slutt en litt eldre video som nettopp er blitt lagt ut. Det er en reklame for studiet jeg går på, laget av meg og Audun B. Halvorsen. Den hadde vi det ganske gøy med, og når jeg fant den fram igjen nylig, så bestemte jeg meg for å legge den ut.

Det var alt for denne gang, så kommer jeg snarlig tilbake med neste plassering på listen over favorittfilmene. Håper du ble lettere underholdt her i dag.

Advertisements
 
3 kommentarar

Posta av den september 30, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 14

Då går vi videre oppover på listen, og er med dette innlegget faktisk halvveis mot toppen. Vi tar et krafitg sjangerbytte fra Star Wars, og også et godt hopp framover i tid. Dagens film er

Memento (2000)

http://www.imdb.com/title/tt0209144/

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan og Christopher Nolan

Med: Guy Pearce, Carrie-Anne Moss og Joe Pantoliano.

Spilletid: 113 min

Christopher Nolan er allerede blitt presentert på denne listen, som regissøren av The Dark Knight. Som jeg sa da, så er han en av mine favorittregissører og har laget Batman Begins, The Prestige og Insomnia, alle filmer som rangerer fra bra til veldig veldig bra. Manuset til Memento er basert på en novelle skrevet av Jonathan Nolan, Christophers bror.

Hovedrollen spilles av Guy Pearce, kjent fra L.A. Confidential og den nyere The Proposition. De andre to store rollene blir spilt av Carrie-Anne Moss og Joe Pantoliano, som begge nok er mest kjent for å ha spilt i The Matrix. Moss spilte også i oppfølgerne, mens Pantoliano var med i 26 episoder av The Sopranos. Et ganske lite cast i filmen, men det er så og si kun flinke folk involvert.

Vi følger Leonard (Pearce). Han er i den leie situasjonen at han ikke kan lage nye minner. Han husker hvem han var, men etter at han ble skadet, har han ingen som helst korttidshukommelse. Skaden fikk han når en forbryter slo ham ut, for så å voldta og drepe kona hans. Nå handler Leonards liv kun om å få hevn over denne forbryteren. Han tatoverer fakta på kroppen for å huske dem, og føler han kommer stadig nærmere morderen.

Hadde denne fortellingen blitt fortalt på en «normal» måte, hadde det nok blitt en middelmådig film. Genistreken Nolan gjør, er å reversere rekkefølgen på scenene, samtidig som han lar bakhistorien komme fram i mellomtiden, i svart-hvitt for å skille de ut. Og det er her man kan forstå hvor vanskelig det må ha vært å skrive manuset. Man skulle tro at det å begynne med den siste scenen, for så å ta scenen før, og så den før det igjen, osv, ville ødelegge all spenning, siden man vet hvordan det ender. Men sånn er det ikke. Man blir sittende og konstant sette sammen nye biter med informasjon, og for hver gang vi får se litt mer av historien, så endres perspektivet. Så Memento klarer det kunststykket å slutte filmen midt i historien, og likevel så blir det en avsløring som jeg mener er en av de beste jeg har sett. En film som du kan tenke over ganske lenge i etterkant.

Guy Pearce spiller veldig bra, og drar oss gjennom historien med fortellerstemme. Som sagt spiller også hele resten av castet veldig bra, kanskje spesielt Pantoliano, i en av sine beste roller.

Som alle Nolans filmer, er også denne fin å se på, både med blandingen av svart-hvitt og farger, og generelt kameraarbeid. Han har klart å fange forvirringen til Leonard veldig godt. Scenene går litt inn i den forrige vi så, altså den som skjer etterpå i historien, og det er godt å ha i begynnelsen, når vi skal kunne forstå hvordan filmen er lagt opp. Det kunne fort blitt total forvirring over hva som skjer når, og selv om det sikkert blir det for noen, ble det ganske klart for meg etter noen scener.

Memento er altså en av de beste mysterie-filmene jeg har sett, og den vil helt sikkert funke også om du føler deg «for smart» for de vanlige krim-thrillerene. Ble nominert til to Oscar, Beste klipp og Beste manus direkte for film, men vant ingen av dem. Desto større suksess på IMDb, der den har ratingen 8.6/10 med 203 589 stemmer, og dermed havner på 27. plass på listen over de beste filmene noensinne. Sjekk ut traileren nedenfor, og se filmen etterpå.

Har du sett Memento? Hvis ja, er det et kommentarfelt rett nedenfor her. Der kan du skrive hva du syns om den.

Og helt til slutt i dag, en liten RIP til Paul Newman, som døde av kreft i går, 83 år gammel. Her er slutten på Butch Cassidy and the Sundance Kid, en av hans beste filmer, og en av de beste sluttene også.

 
3 kommentarar

Posta av den september 28, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 15

I dag reiser vi tilbake noen tiår i tid, for å se på en klassiker fra 70-tallet. Sannsynligvis en av de filmene flest folk i verden har sett, og en av de aller aller beste filmene innen sin sjanger. Jeg snakker selvfølgelig om

Star Wars (1977)

http://www.imdb.com/title/tt0076759/

Regi: George Lucas

Manus: George Lucas

Med: Mark Hamill, Harrison Ford, Carrie Fisher, Peter Cushing og Alec Guiness.

Spilletid: 121 min

Uten tvil det beste og mest betydningsfulle George Lucas har laget i sitt liv. Star Wars-universet eksploderte til noe utenfor alles fatteevne. 5 filmer, diverse tv-prosjekter, bøker, tegneserier, spill, leker osv. Heldigvis for Lucas ba han om rettighetene på spinoffprodukter av filmen, og det er nok derfor han er en rik mann i dag. Kanskje også derfor han presser det han kan ut av Star Wars-universet, noe som ikke alltid er en positiv ting.

Dette var jo da altså den første Star Wars-filmen. Det fulle navnet på filmen er Star Wars Episode IV: A New Hope, men det navnet kom først når oppfølgere begynte å dukke opp, 3 og 6 år senere, og så de tre første episodene, i 99, 02 og 05 (mitt innlegg om episode III).

I Star Wars møter vi Luke Skywalker (Hamill). Han bor hos tanten og onkelen sin på en vannfarm på Tatooine. De kjøper et par droider til å jobbe på farmen, men den ene benytter første anledning til å stikke av. Det viser seg at den vil finne fram til tidligere jedi-ridder Obi-Wan Kenobi (Guiness), for å gi han en beskjed fra prinsesse Leia (Fisher). Leia er tatt til fange av Darth Vader. Vader holder universet i sin hånd med kommandoen over Imperiets enorme dødsstjerne, et romskip som kan ødelegge en planet med et eneste skudd. Luke blir fascinert, og blir med Obi-Wan for å prøve å redde Leia. De får skyss med Han Solo (Ford) og wookien Chewbacca på the Milennium Falcon. Snart er alle involvert i et storslått eventyr om å redde universet fra Imperiet.

Historien er velkjent, og malen er brukt veldig mange ganger både før og etter. En ung utvalgt må læres opp for å kjempe mot den ultimate ondskapen. Han har en gammel læremester, og må gjerne redde en kvinne og hele universet i tillegg.

Noen, som Alec Guiness, var kjente skuespillere fra før av, men for for eksempel Harrison Ford var Star Wars veien inn til kjendislivet. Han var med i de to oppfølgerne, og fikk også rollen som Indiana Jones i det som nå er blitt 4 filmer, i tillegg til Blade Runner, en annen av de mest respekterte sci-fi-filmene noensinne. Det er egentlig bare Ford som har fått bygget opp en skikkelig karriere ut fra disse filmene. De andre har henfalt til mindre roller, og mange i castet bruker nå mye av tiden sin på å reise rundt på science-fiction-møter rundt om i verden.

Dette var jo en film jeg absolutt burde sett som liten. Jeg gjorde dessverre ikke det. Husker faktisk ikke helt når jeg så den første gang, men jeg husker det var veldig gøy. Dette er muligens det ultimate romeventyret. Det er noe veldig fint ved det å kunne dykke ned i et univers fylt med helt andre skapninger enn det som fins i vår verden. Nå inneholder jo Star Wars for så vidt mennesker, men forskjellene er store også der. Etter hvert som vi får besøke flere planeter, så er det også en fascinerende ting at hver planet ser ut til å ha sitt eget økosystem. Kanskje ikke helt sannsynlig at en planet kun er is og snø, mens en annen kun består av regnskog, men jeg liker faktisk tanken veldig godt. Noen ganger er det litt fint om deler av en historie er todimensjonale.

En av de beste delene av Star Wars er helt selvsagt skurken, Darth Vader. Finnes det en mer ikonisk skurk i film? Det tviler jeg på. Den svarte kappen, konstant hjelm på, mørk stemme avbrutt av tunge tak med pusten, kynisk, kald, ond og tidligere jedi-ridder. Han har krefter, og er ikke redd for å bruke de. (I find your lack of faith disturbing).

Så bør vel også lydeffektene dras fram

Jeg kan bare forestille meg hvordan det må ha vært å se denne i 1977. Mengden med forskjellige vesener og kostymer, romskip i laserkrig og lyssverd. Skulle ønske jeg kunne sett publikum se den for første gang. De ble i alle fall mektig imponert, og den er da også på tredje plass på listen over størst billettinntekter, med over 460 millioner dollar.

Star Wars er en film som aldri skuffer, underholder alltid like mye hver eneste gang. På IMDb ligger den på 12. plass på listen over de beste noensinne, med en rating på 8.8/10 (259 179 stemmer). Den vant 6 Oscarpriser; Beste kulisser, Beste kostymer, Beste visuelle effekter, Beste klipp, Beste musikk og Beste lyd. Den ble også nominert i kategoriene Beste film, Beste regi, Beste manus direkte for film og Beste mannlige bi-rolle (Guiness). I tillegg vant Ben Burtt en spesialpris for lydarbeidet med romvesen og robot-lyder.

Så det er ikke uten grunn at Star Wars har en av de største fanskarene en film har hatt noensinne, og det kan nok argumenteres for at de også er de mest innbitte. Sjekk ut en original trailer fra 77 nedenfor, og få sett filmen snarest mulig. Det er verdt det.

Denne bør du ha sett, og i det tilfelle kan du godt legge igjen en kommentar. Det hadde vært fint og flott.

 
3 kommentarar

Posta av den september 25, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 16

Ok, ny film på listen, og nok en gang er det en komedie. En komedie som jeg har sett en hel haug med ganger, og som du også burde se en hel haug med ganger. Den 16. beste favorittfilmen min er

Shaun of the Dead (2004)

http://www.imdb.com/title/tt0365748/

Regi: Edgar Wright

Manus: Simon Pegg og Edgar Wright

Med: Simon Pegg, Kate Ashfield, Nick Frost, Lucy Davis og Dylan Moran.

Spilletid: 99 min

Edgar Wright og Simon Pegg er to av de som var bak komiserien Spaced. Så følgte de opp med denne, før de lagde en annen komedie, Hot Fuzz. I tillegg lagde Wright en artig liten trailer for den falske filmen Don’t til Grindhouse-prosjektet til Tarantino og Rodriguez.

Simon Pegg har tidligere spilt i sketsjeshowet Big Train, hatt småroller i Band of Brothers og Mission: Impossible III og i senere tid fått hovedroller i Run Fatboy Run og How to Lose Friends and Alienate People. Nick Frost er en av Pegg’s beste venner, og har vært med i både Spaced, Shaun og Hot Fuzz, i tillegg til et sketsjeshow, Man Stroke Woman. Lucy Davis kjenner vi fra The Office, og Dylan Moran er en god stand-up komiker, i tillegg til å virkelig skinne i rollen som Rufus the Thief i Notting Hill («I don’t have a book down my trousers.»).

Shaun of the Dead sitter ganske alene i sjangeren romantisk zombie-komedie. Shaun (Pegg) har problemer med kjæresten Liz (Ashfield). Hun føler de sitter fast, og slår opp. Shaun er knust, og som om ikke det var nok, så bryter altså en zombieepidemi ut i London. Shaun, og bestekameraten Ed (Frost) bestemmer seg for å ta ansvar og redde Shaun’s mor, Liz og kanskje til og med Liz sine venner Dianne (Davis) og David (Moran).

Mye av grunnen til at denne ble laget kan nok skyldes suksessen til Spaced, som er en av de morsomste komiserier noensinne, i tillegg til å være så stilig og bra laget at det nesten gjør vondt at det bare er 14 episoder. Eksempler som ikke klarer å fange en brøkdel av hvor bra serien er:

Uansett åpnet altså denne serien veien inn til filmparodier. Det som er så bra med Shaun of the Dead, er at i tillegg til at den parodierer filmer av alle sjangrer til øst og vest (selve tittelen er jo en variant av zombie-klassikeren Dawn of the Dead), så fungerer filmen absolutt som en god historie på egenhånd. Derfor trenger du ikke å ha sett noen av filmene de parodierer for å få glede av filmen, det er en frittstående komedie også. Men selvfølgelig er det alle parodiene som legger et ekstra lag av genialitet til opplevelsen.

Skuespillet er veldig bra, både med tanke på komisk timing og de mer dramatiske scenene. Her er det jo også en fordel at mange av birollene har mye dramatisk erfaring, for eksempel blir rollen som Shaun’s stefar spilt av Bill Nighy.

Mye av den visuelle stilen i filmen er også videreført fra Spaced, og begynner å bli et varemerke til regissøren (han brukte samme stil i Hot Fuzz). Det er også en av favorittingene mine med filmen. Det brukes gjerne en høy klipperytme for å vise hverdagslige ting, som for eksempel morgenstell. Dette skjer flere ganger gjennom filmen, og gjør det som ellers hadde vært en uinteressant transportetappe (som da sannsynligvis ikke ville vært med) til en underholdende og intens montasje. I tillegg bruker Wright ofte en rask panorering mot slutten av et klipp, og følger opp neste klipp med en fortsettelse av den samme kamerabevegelsen.

Det som i hovedsak gjør filmen morsom er bagatelliseringen av forferdelige ting. Ja, en zombie-epidemi er brutt ut, men det er ikke det viktigste for våre karakterer. I tillegg er det skrevet på en veldig smart måte, og en kan finne skjulte ting dypt nede i manus. Gjentatte linjer er lette å se, mens det at Shaun og Ed i en scene forklarer resten av filmen ved å snakke om hva slags drinker de skal drikke neste dag, er så obskurt at du nesten umulig kan merke det uten å bli fortalt det. Det er også to scener som har nøyaktig samme kamerabevegelser, en lang innstilling av Shaun som går til butikken. Eneste forskjellen er at den ene scenen skjer i begynnelsen av filmen, mens den andre skjer etter at zombie-epidemien har brutt ut (uten at Shaun vet det, vel å merke).

Shaun of the Dead er altså en film jeg alltid ler mye av, samtidig som historien får deg engasjert, og den til og med kanskje kan få deg litt trist i et par scener. Det er ikke alle komedier som kan skilte med det. På IMDb har den 8.0/10 med 94 440 stemmer, noe som gir den en 247. plass på listen over de beste filmene noensinne. Som alltid, sjekk ut traileren nedenfor (den er bra), og se filmen. Den er altfor bra til at du skal la være.

Har du allerede sett denne? Ikke vær redd for å legge igjen en kommentar, om du er enig eller uenig, om du er glad eller lei deg, om du foretrekker hamster eller marsvin. Alle er velkomne.

 
4 kommentarar

Posta av den september 23, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 17

Da har det vært noen dagers pause, men nå er lista på gang igjen, og vi klatrer videre. I dag er det altså plass nummer 17 som blir presentert, og jeg skal ikke holde dere på noen pinebenk:

The Ususal Suspects (1995)

http://www.imdb.com/title/tt0114814/

Regi: Bryan Singer

Manus: Christopher McQuarrie

Med: Stephen Baldwin, Gabriel Byrne, Benicio Del Toro, Kevin Pollak, Kevin Spacey og Chazz Palminteri.

Spilletid: 106 min

Dette var filmen som satte i gang karrieren til regissøren, Bryan Singer. Han ble tatt inn i varmen, og følgte opp med X-Men, X2, og Superman Returns. Selvfølgelig ikke noe som nådde opp mot The Ususal Suspects, men ganske bra actionfilmer basert på tegneserier. Blant skuespillerne er de mest nevnbare kanskje Gabriel Byrne (Miller’s Crossing), Benicio Del Toro (Sin City) og selvfølgelig Kevin Spacey (Se7en, American Beauty).

Handlingen i The Usual Suspects spenner om et avhør av Roger «Verbal» Kint (Spacey), etter at en båt eksploderer ved havnen i San Pedro. Politiet finner 27 døde menn og 91 millioner dollar i narkotikapenger. I tillegg til en vettskremt og alvorlig brannskadet ungarer, er Kint den eneste overlevende. Derfor tvinges han til å forklare alt i detalj. Alt begynte seks uker tidligere, når 5 tilfeldige mistenkte blir tatt inn for en bilkapring i New York. Etter hvert finner vi ut at en kriminell mesterhjerne, Keyser Söze, står bak hele operasjonen. Men hvem er egentlig denne Keyser Söze?

Helt fra begynnelsen av har denne filmen meg hekta. Keyser Söze blir introdusert, men selvfølgelig uten at vi får se ansiktet hans. Det blir det store mysteriet gjennom hele filmen. Kevin Spacey spiller rollen som Verbal veldig bra, og bygger opp denne Keyser-karakteren med utrolige historier om bakgrunnen hans, og hva han og de 4 andre «vanlige mistenkte» har gjort frem mot det som skjedde på denne båten. Spacey er rosinen i pølsa, men det betyr ikke at han er den eneste som spiller bra her, for dette er genialt skuespill over hele linja. Spesielt underholdende er Benicio Del Toro’s karakter.

Det fungerer egentlig veldig bra å se filmen i retrospektiv gjennom øynene til Verbal. En skulle kanskje tro at det ville ta bort litt av spenningen i «flashbackene», men det stemmer heldigvis ikke. Interessen holdes oppe, mens gruppen av kriminelle kommer høyere og høyere opp i rang, om en kan si det på den måten.

Filmen ser veldig bra ut visuelt, har en fin og mørk tone. I tillegg er det bra kameraarbeid og fantasifulle løsninger på den tekniske siden også. Manuset er definitivt et av de bedre, og det er synd at det ikke har kommet mer av det samme fra manusforfatteren.

Men det aller beste med filmen er utvilsomt slutten. Det er nok også slutten som har gjort dette til en av de mest populære filmene noensinne. Det er sjelden en får en film som bygger opp til en slutt som passer helt perfekt til filmen samtidig som den snur opp ned på det meste. En slutt som får deg til å føle deg lur, selv om du faktisk har blitt lurt. Det har The Usual Suspects.

På IMDb har filmen en rating på 8.7/10 med 209 350 stemmer. Det er veldig høyt, og plasserer den på 21. plass på listen over de beste filmene noensinne. I tillegg vant den 2 Oscar, Beste mannlige bi-rolle (Spacey) og Beste manus skrevet direkte for film. Det er ingen tvil, denne filmen må du faktisk se. Sjekk ut traileren nedenfor, og kom deg i gang.

«The greatest trick the devil ever pulled was convincing the world he didn’t exist.»

For et sitat. Har du sett filmen? Legg gjerne igjen en kommentar med din mening.

 
3 kommentarar

Posta av den september 21, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 18

Ja, da er det allerede på tide med neste film, og hold dere fast: Nok en komedie. Så spenn setebeltet, for her blir det humpetitten, humpetatten humpetuttenteia. Mhm. Plass nummer 18 på listen over favorittfilmene mine er ingen ringere enn:

Life of Brian (1979)

http://www.imdb.com/title/tt0079470/

Regi: Terry Jones

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Spilletid: 94 min

Ja, så er kanskje listen litt overbefolket av Monty Python i disse siste to innleggene, men det er vel verdt det. Life of Brian var den tredje spillefilmen de produserte, etter forrige innleggs And Now for Something Completely Different og Monty Python and the Holy Grail. Regijobben har nå falt over fra en outsider til Python-medlem Terry Jones, som også regisserte senere (og siste) Python-film The Meaning of Life (sammen med Terry Gilliam), og den litt mindre suksessfulle, men likevel fornøyelige, Erik the Viking.

Life of Brian omhandler, logisk nok, Brian. Brian blir født på julaften i det vi kjenner som år 0. Han blir født i en stall. I Betlehem. Det bør vel ringe en bjelle, men tilfeldigvis er dette stallen som ligger rett på siden av den Jesus blir født i. De tre vise menn går feil, og presenterer gaver til Brian, før de finner ut hvor den egentlige frelseren de leter etter er, tar alt tilbake og går dit. Brian vokser opp, og på et eller annet mystisk vis en får en gruppe ideen om at han er frelseren jødene har ventet på. Til tross for heftige protester klarer Brian ikke å overbevise dem om at det ikke er tilfelle. Senere melder også Brian seg inn i en separatistgruppe som driver en veldig lite effektiv motstandskamp mot romerne, for å prøve å kjempe for frihet for folket sitt.

Filmen er fylt av satire over det meste, med mange referanser til mer moderne tid, men det morsomste for meg er alle de vidunderlige karaktere Python-gjengen kommer med, og den sketsjeaktige måten å fortelle historien på. Barnslig humor, som den romerske generalen ved navn Biggus Dickus, blir vendt på til du ikke kan annet enn å le deg fillete innen du får vite hva konen hans heter.

Egentlig er det ganske imponerende kulisser og locations til tider også, noe som kanskje ikke er en direkte nødvendighet i komedier, men det er absolutt en fin ting å ha. Det er også bare å sette pris på det plutselige avbruddet vi får med Terry Gilliams animasjon. Det er jo et vant grep for den vante Python-seer, men i Life of Brian er det et usedvanlig fantastisk og tilfeldig utbrudd vi får, og også en av yndlingsscenene mine i filmen, spesielt reaksjonen fra en av smårollene. Også fantastisk med alle de forskjellige separatistgruppene for jøder mot romerne; The Judean People’s Front, The Peoples» Front of Judea, the Judean Popular People’s Front and the Popular Front of Judea (He’s over there).

Life of Brian ble faktisk forbudt i et år i Norge, pga anklager om blasfemi. I tillegg var det mange områder i England og flere stater i USA som var veldig imot filmen, for ikke å snakke om Irland, der den forble forbud i åtte år. I Sverige ble filmen markedsført med: «Filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge!». Kontroversen har vel om noe bare gitt gratis reklame til filmen, selv om Python-medlemmene ikke mener den er blasfemisk. Kritisk til kirken og ulike religiøse grupper, ja, og Jesus dukker opp et par ganger, men begge gangene er det ingen vitser direkte rettet mot han. En scene har fått spesielt hard medfart, nemlig scenen som omhandler en rekke menn festet på kors, men som mange har bemerket, var dette en ganske vanlig henrettelsesmetode på denne tiden, og derfor ikke en parodi av den bibelske hendelsen vi kjenner så godt.

Det er vanskelig å beskrive hvor morsom en film er, så jeg fant fram noen flotte sitater:

«All right, but apart from the sanitation, medicine, education, wine, public order, irrigation, roads, the fresh water system and public health, what have the Romans ever done for us?»

og

Brian: «Please, please, please listen! I’ve got one or two things to say.»
The Crowd: «Tell us! Tell us both of them!»
Brian: «Look, you’ve got it all wrong! You don’t NEED to follow ME, You don’t NEED to follow ANYBODY! You’ve got to think for your selves! You’re ALL individuals!»
The Crowd: «Yes! We’re all individuals!»
Brian: «You’re all different!»
The Crowd: «Yes, we are all different!»
Man in crowd: «I’m not…»

Life of Brian er rett og slett en av de mest populære komediene noensinne, og har du ikke sett den, så er det faktisk en du burde se, om ikke annet for å kunne være med i samtalen om noen har det koselig og nevner det de likte best i den. På IMDb har den en rating på 8.2/10 etter 71 534 stemmer, noe som plasserer den på 144. plass på listen over de beste filmene noensinne. Ta og sjekk ut traileren, selv om den er typisk for litt eldre trailere (dårlig), og få sett denne klassikeren.

Har du sett filmen? Legg igjen en kommentar med dine meninger. Alltid gøy å høre hva andre syns!

 
3 kommentarar

Posta av den september 16, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 19

På tide med neste plassering på listen over favorittfilmene mine. I dag kommer den første komedien fra listen. Vi har altså kommet til 19. plass, og der sitter denne filmen fint og venter:

And Now for Something Completely Different (1971)

http://www.imdb.com/title/tt0066765/

Regi: Ian MacNaughton

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, Jon Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones, Michael Palin, Carol Cleveland og Connie Booth.

Spilletid: 88 min

Dette er da altså den første filmen vi fikk fra den hovedsaklig engelske sketsjegruppen Monthy Python. De ble populære med tv-serien Monty Python’s Flying Circus, som kom i 46 episoder over 5 år (1969-1974). Denne filmen ble, som tv-serien, regissert av Ian MacNaughton, men det er nok liten tvil om at forfatterene/skuespillerene er de virkelige geniene her. And Now for Something Completely Different inneholder en nyinnspilling av de beste sketsjene fra de to første sesongene.

Monty Python er etter min mening den morsomste sketsjegruppen noensinne, og de forskjellige medlemmene har gått videre til forskjellige ting. John Cleese er kanskje best kjent, siden han gikk videre til en ny morsom tv-serie, Fawlty Towers, mens Terry Gilliam har blitt kjent som en forholdsvis eksentrisk regissør (Brazil, Twelve Monkeys, Fear and Loathing in Las Vegas). Michael Palin har nylig hatt et ganske så koselig reiseprogram.

Siden dette er mer en sketsjesamling, er det litt vanskelig å gjengi en handling, men det skal være sagt at sketsjene bindes sammen på ulike måter, sånn at vi føler det er et helehetlig produkt. Her finner vi noen av de morsomste sketsjene noensinne, inkludert «The Dead Parrot», «The Deadliest Joke in the World», «Upperclass Twit of the Year» og «The Lumberjack Song».

Monty Python-gjengen er som alltid fulle av komisk timing og vanvittige påfunn. Denne filmen var faktisk mitt første møte med gruppen, og jeg ble umiddelbart solgt, og fikk med meg alt som gikk av tv-serien (ble vanligvis sendt på NRK2, om jeg ikke husker feil).

Siden jeg ikke fant en trailer som ikke bare var rot, tenkte jeg å putte inn et par sketsjer fra filmen, som en smakebit. Her ser vi en av mine favoritter, «Nudge, nudge»:

«A nod’s as good as a wink to a blind bat!» og «…he asked knowingly.» er glimrende sitater, som jeg prøver å bruke så mye som mulig. Videre til en ny sketsj, om den nye typen gjenger som herjer London:

And Now for Something Completely Different er faktisk det jeg vil kalle den perfekte introduksjonen til sketsjegruppen, hvis du ikke kjenner noe til arbeidet deres fra før av. Og det syns jeg strengt tatt du burde, dette er kanskje det beste komedie-historien har å by på. På IMDb gir 7 325 stemmer et gjennomsnitt på 7.5/10. Jeg forlater dere for denne gang med «The Lumberjack Song», og håper virkelig det gir dere lyst til å se hele filmen:

Har du faktisk sett den? Så ta og legg igjen en kommentar. Hva syns du?

 
3 kommentarar

Posta av den september 14, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,