RSS

Stikkordarkiv: scott

Julekalender 2014: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

15. The Secret Life of Walter Mitty

Regi: Ben Stiller

Manus: Steve Conrad, basert på en novelle av James Thurber.

Med: Ben Stiller, Kristen Wiig, Jon Daly, Kathryn Hahn, Adam Scott og Sean Penn.

Land: USA

Spilletid: 114 min

Premiere: 25.12.13

Ben Stiller er nok for de fleste ganske godt kjent, etter hovedroller i en rekke komedier fra slutten av 90-tallet og oppover. Så det vil kanskje overraske deg, kjære leser, å høre at han regisserte sin første TV-kortfilm allerede i mitt fødeår 1987. Og så har han holdt på ganske jevnt og trutt. Hans første skikkelige ansvar kom med det 90-tallsrare sketsjeshowet The Ben Stiller Show, før han gikk til filmen med Reality Bites. Han tok enda et steg oppover med The Cable Guy (om ikke kvalitetsmessig, så i hvert fall pengemessig), og etter hvert så kunne han regissere komedier der han selv har hovedrollen. Filmer som har en herlig blanding av idioti og intelligens, som Zoolander og Tropic Thunder.

Walter Mitty (Stiller) jobber emd bildefremkalling for Life magazine, og har gjort det lenge. Han lever et rutinemessig liv, og bruker mye av tiden til å dagdrømme. Han er forelsket i Cheryl (Wiig) på jobben, men tør ikke ta mot til seg og be henne ut. Gjennom mange år har han også vært bindeleddet mellom Life magazine og den gåtefulle uavhengige mesterfotografen Sean O’Connell (Penn). Life skal i gang med å lage sin siste utgave på trykk før de går digitalt, og Walters jobb vil forsvinne. Han får inn bilder fra O’Connell for siste gang, med et forslag om å bruke negativ nummer 25 til forsiden. Det eneste problemet er at Walter ikke kan finne det. Uten noen måte å direkte kontakte O’Connell på, blir han nødt til å følge sporene etter ham på en vill reise gjennom hele verden.

Secret-Life-of-Wal_2773701b

Det virker som om Ben Stiller kanskje spiller best i de filmene han får regissere seg selv i. Her får han, som mange komikere før han, en utfordring når han skal spille en mer dramatisk rolle. Men det mestrer han helt fint, og han leverer en lavmælt hovedperson som er lett å identifisere seg med. Tror det er mange som drømmer om å slå seg løs og bare ta sjanser som Walter gjør. Kristen Wiig gjør det greit som den søte jenta på jobben, men dessverre mangler kjemien litt mellom de to forelskede. Heldigvis er ikke filmen fullstendig avhengig av forholdet dem i mellom. Sean Penn er en vanvittig talentfull fyr, som dermed glir fint inn som den mystiske fotografen, og Adam Scott, en annen komiker, er overraskende flink til å spille drittsekk.

Men på tross av bra skuespill, er dette først og fremst en film om reiser og opplevelser. En visuell godtepose, med storslåtte vide naturbilder og fine fargekombinasjoner. Fotografen skal nok ha en del av æren for at dette slår meg såpass godt som det gjør. Også mye fin musikk, som gir godfølelsen og stemningen i hele kroppen.

Ikke at det er et nytt grep, men at vi får se så mange av de forskjellige dagdrømmene til Walter spilt ut på skjermen er et stort pluss. Særlig med tanke på at de kan være såpass voldsomme. Minnet meg på noen måter om den glimrende norske ungdomsfilmen Keeper’n til Liverpool.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (178 454 stemmer)

AVClub.com: C+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

7. Prometheus

Regi: Ridley Scott

Manus: Jon Spaihts og Damon Lindelof.

Med: Noomi Rapace, Michael Fassbender, Charlize Theron, Idris Elba og Guy Pearce.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 124 min

Premiere: 01.06.12

Ridley Scott er en regissør-legende, og en av mine absolutte favoritter. Blade Runner, Thelma & Louise, Gladiator, Black Hawk Down, American Gangster og Robin Hood er blant høydepunktene, men hans mest kjente film er kanskje Alien fra 1979. En av tidenes beste skrekkfilmer, og det var dermed med skrekkblandet fryd jeg gikk og ventet på Prometheus, som skulle befinne seg i det samme universet, og på enkelte måter være en slags prequel til klassikeren.

2093. En gjeng forskere reiser med romskipet Prometheus til en fremmed planet, etter at arkeologer har funnet lignende hulemalerier i en rekke eldgamle kulturer som alle viser til samme sted. De mener at denne planeten kan ha rester etter sivilisasjon, og når de kommer frem, er det ikke lenger noen tvil. Men ikke alle i ekspedisjonen har de samme motivene for reisen, og vesnene de forstyrrer og vekker til live er alt annet enn vennligsinnede.

Tidenes snøkule!

Tidenes snøkule!

For dem som ikke kjenner til historien bak navnet Prometheus, kan jeg fortelle at det kommer fra gresk mytologi, der Prometheus er en av titanene. Han skaper menneskene, stjeler ilden og gir den til dem. For det blir han dømt til evig pine av Zeus. Han må sitte på en stein, og en ørn kommer og spiser leveren hans. Så vokser leveren tilbake, sånn at den kan bli spist på ny neste dag. Denne historien har ikke så altfor mye med filmen å gjøre, men enkelte paralleller kan man lett trekke.

Dette er lett den mest visuelt imponerende jeg så i år, virkelig noe man burde oppleve på kino. Science-fiction på sitt beste, med storslåtte landskap, romskip og interessant designede romvesener. Mang en gang ble jeg lamslått over hvor fint Scott har laget universet vi befinner oss i. Filmen har også et fint tempo, og spenningen holdes på topp gjennom hele filmen. Dessverre er det noen logiske brister og irritasjonsmoment i historien som holder den fra de aller øverste plassene.

Noomi Rapace gjør det bra i sin første skikkelige hovedrolle i Hollywood, og klarer seg faktisk gjennom like mye drit som Sigourney Weaver i Alien. Spesielt er det en stiftescene som setter spor (uten å måtte avsløre for mye). Michael Fassbender har fått lov til å prøve seg på en av mine favoritt-typer roller i Alien-universet, nemlig veldig høyt utviklet kunstig intelligens. I praksis en avansert robot, men likevel så mye mer. Ubehaget siver ut når han på hyper-logisk vis legger sine planer.

Til tross for en rimelig heftig avslutning (der vi forresten nok en gang må stille oss spørsmålet «hvorfor løper de ikke bare til siden i stedet for rett fram?») så er ikke dette helt på nivå med Alien. Men en storslått, gjennomført og grundig underholdende film var det likevel, og faktisk hakket bedre enn Aliens, syns jeg.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (220 062 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless

Maria og Toejam hadde Prometheus på sin liste, og dermed er det bare to igjen som har sjanse på fire av fire riktige. Avgjørelsen nærmer seg med stormskritt!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 19, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

11. Kon-Tiki

Regi: Joachim Rønning og Espen Sandberg.

Manus: Petter Skavlan og Allan Scott.

Med: Pål Sverre Valheim Hagen, Anders Baasmo Christiansen, Gustaf Skarsgård, Odd Magnus Williamson, Tobias Santelmann, Jakob Oftebro og Agnes Kittelsen.

Land: Norge/Storbritannia/Danmark

Spilletid: 118 min

Premiere: 24.08.12

Norges standarvalg for å regissere en storfilm er etter Max Manus duoen Rønning/Sandberg, og så overser vi heller den rimelig mislykkede Bandidas fra 2006.Du kommer garantert til å se disse to i registolen på den neste norske storfilmen, for eksempel en biografi om Ibsen eller noe.

Kon-Tiki omhandler selvfølgelig den, for de fleste nordmenn, veldig kjente ferden Thor Heyerdahl gjorde over Stillehavet. For å bevise at folk fra Sør-Amerika kunne befolket Polynesia, bygget han og en liten gruppe galninger en historisk korrekt flåte, Kon-Tiki, og brukte den til å seile over Stillehavet uten motorkraft, Selvfølgelig ikke uten dramatikk.

Looks like 'someone' just arrived in a fantastic boat.

Looks like «someone» just arrived in a fantastic boat.

Til tross for at den nylig ble nominert til en Golden Globe for Beste utenlandske film, så har filmen fått litt mer lunkne kritikker i USA enn her hjemme. Så en kan si at filmen vil bli rangert bedre på grunn av at den er norsk, men det får så være. Thor Heyerdahl har lenge vært en person jeg har likt og lest om, og historien er selvfølgelig fascinerende og full av eventyrlyst. Jeg tar ikke hensyn til kritikken om folk ombord på flåten blir representert riktig i forhold til virkeligheten, da jeg mener det kan være lov å ta seg enkelte friheter for å skape en bedre historie.

Valheim Hagen pleier å være flink, og trakter hovedrollen på en overbevisende måte. Han er det viktigste leddet for at dette skal fungere, vi må virkelig kjenne hvor mye han ønsker å gjennomføre turen. Og det slår gjennom. Anders Baasmo Christiansen er også solid, og selv om de andre mennene på flåten ikke gjør fullt like sterkt inntrykk, så er det egentlig ingen svake kort her.

De visuelle effektene, og da mener jeg først og fremst haier og annet liv i havet, er veldig imponerende. Det er fremdeles ikke sånn at alt nødvendigvis ser ekte ut, men her var det ingenting å sette fingeren på. Totalt sett en fin filmopplevelse som holdt meg interessert hele veien, og jeg satt virkelig og tok del i gleden når de (spoiler) nådde fram til slutt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (1 874 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall, The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall, The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants, The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall, Kon Tiki (11), The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall, Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

HKH og Martin hadde Kon-Tiki med i sitt tips, og ting ser dermed muligens litt mørkt ut for HKH, som får maksimalt to av fire riktige.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 14, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

14. Salmon Fishing in the Yemen

Regi: Lasse Hallström

Manus: Simon Beaufoy, basert på en roman av Paul Torday.

Med: Ewan McGregor, Emily Blunt, Kristin Scott Thomas og Amr Waked.

Land: Storbritannia

Spilletid: 107 min

Premiere: 13.04.12

Først av alt bør det ikke legges for mye vekt på det som muligens er årets svakeste trailer. Og selv om filmen er innenfor den notorisk kjedelige sjangeren romantisk dramedie, så skal man huske på at regissøren er en viss svenske ved navn Lasse Hallström. Ut fra hans regikarriere kan vi plukke høydepunkter som The Hoax, Chocolat, The Cider House Rules og selvfølgelig What’s Eating Gilbert Grape.

Når en sheik fra Jemen i Midtøsten får ting for seg, kan det være vanskelig å stoppe ham. Sheik Muhammed er lidenskapelig opptatt av laksefiske, og er villig til å betale hva som helst for å få en lakseelv lagt til hjemlandet. Han mener nemlig hobbyen kan forbedre det jemenske folks livskvalitet med dette prosjektet. Den skotske fiskeeksperten Dr. Jones (McGregor) er først motvillig til prosjektet, men etter å ha blitt sjarmert av sheikens finansielle rådgiver Harriet (Blunt) mykner han til ideen. Og når den britiske statsministerens pressesekretær er desperat etter en fin, koslig nyhetshistorie fra Midtøsten, får prosjektet det nødvendige dyttet i ryggen.

"Why are fish so bad at tennis? They keep hitting the net. Haha!"

«Why are fish so bad at tennis? They keep hitting the net. Haha!»

Som noen kanskje forstod ut fra glimtene fra filmografien hans, er Hallström kongen av lunhet. Han lager filmer som er perfekte for den dagen du er ganske avslappet og «har tid» til å la historien tusle av gårde i sitt eget tempo. Salmon Fishing in the Yemen er aldri noe fyrverkeri av en film, men den lurer seg inn på deg. Historien omhandler det som rett og slett er en ganske dårlig ide, før den litt etter litt fjerner all tvil om at dette åpenbart er den riktige avgjørelsen.

McGregors karakter er erkebritisk og utrolig koselig, og sender tankene til den stereotypiske «Hugh Grant i britisk romantisk komedie»-karaktern. Det er et enormt kompliment, om det var noen tvil om det. Emliy Blunt og Amr Waked leverer også roller som er veldig lette å like, og selv om Kristin Scott Thomas» pressesekretær kanskje ikke er den mest likandes personen, så tilfører hun i hvertfall en god del nødvendig komikk.

Omgivelsene er nydelige, både i Jemen og i Storbritannia, og Hallström utnytter det godt. Manuset, fra forfatteren av 127 Hours og Slumdog Millionaire, har mange fine replikkvekslinger. En film som gjør at du blir sittende litt inn i rulleteksten og fordøye. Det kan være jeg liker denne bedre enn de fleste, men Hallström viser seg igjen og igjen som en regissør som står for kvalitet.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (18 136 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 3

 
3 kommentarar

Posta av den desember 11, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 8. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

17. Contagion

Regi: Steven Soderbergh

Manus: Scott Z. Burns

Med: Matt Damon, Kate Winslet, Jude Law, Laurence Fishburne, Marion Cotillard og Gwyneth Paltrow.

Land: USA/De Forente Arabiske Emirater

Spilletid: 106 min

Premiere: 28.10.11

Steven Soderbergh er det en godt kan kalle en stjerneregissør, med stor suksess i Hollywood. Mest i vinden var han nok rundt årtusenskiftet, da han var aktuell med både Erin Brokovich og Traffic (han vant Beste Regissør-Oscar for sistnevnte, men var også nominert til samme pris i det samme året for førstnevnte). Etter det har han laget Ocean’s Eleven, Twelve og Thirteen, den artige The Informant! og den ambisiøse storfilmen om Che Guevara, delt i en Part One og en Part Two. Manusforfatteren Scott Z. Burns har også jobbet med Soderbergh på nevnte The Informant!, i tillegg til å ha vært med på å skrive den tredje filmen om Jason Bourne, superagenten med hukommelsestap, The Bourne Ultimatum.

En amerikansk dame har vært på forretningsreise i Hong Kong. Hun føler seg ikke helt bra, men verken hun eller mannen har noen mistanke om noe annet enn en vanlig forkjølelse. Plutselig får hun et anfall, og selv om hun fraktes til sykehuset, er det for sent. Dermed er en ny epidemi satt i gang. De ansatte ved den amerikanske sykdomskontrollen må prøve å kartlegge spredningen av viruset, finne ut hvordan det er bygd opp og forhåpentligvis finne en kur. Etter hvert blir flere og flere smittet, og samfunnet presses til mer og mer ekstreme reaksjoner. Samtidig mener en frilansjournalist at han har en sak å skrive om den suspekte legemiddelindustrien.

Gjør-det-selv austronaut-sett, 199,- på Europris.

Som i Traffic bruker Soderbergh mange forskjellige, men sammenhengende historier til å drive filmen sin videre. Her får vi både de store strategiske planenepå regjeringsnivå og den mer menneskelige siden gjennom Matt Damons framstilling av mannen til det første (amerikanske) offeret. Når vi så blander inn WHO-ansatte på tur til Hong Kong for å finne smittekilden og overvære kaoset, og konspirasjonbloggere som muligens gjør mer vondt enn godt, så har vi en film holder stødig fart gjennom hele turen.

Det er jo til tider skremmende realistisk. Vi har heldigvis sluppet unna såpass store pandemier til nå i den moderne vestlige verden, men det er så og si ingenting med denne fortellingen som man betviler kunne skjedd innen et år eller så. Derfor er det svært interessant å se hendelsene spille seg ut, filmen føles av og til som en dokumentar spilt inn før det den handler om skjedde.

Det tekniske er meget bra, og vi får noen skikkelig gode skuespillerprestasjoner med på kjøpet også. Matt Damon er et høydepunkt, sammen med Kate Winslet og Jude Law. Og for fans av serien Breaking Bad er det hyggelig å se at det er plass til Bryan Cranston på det store lerretet også.

Filmen avsluttes (uten å avsløre noe) med en slags prequel til seg selv, en sekvens som gir oss starten på viruset vi har sett følgene av, og selv om vi for lengst har puslet sammen det meste av sammenhengen, er det et lekkert gjennomført grep. Gir publikum den helt rette stemningen til å avslutte en meget god film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (23 162 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 23. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

2. Scott Pilgrim vs. the World

Regi: Edgar Wright

Manus: Michael Bacall og Edgar Wright, basert på tegneserieromaner av Bryan Lee O’Malley.

Med: Michael Cera, Mary Elizabeth Winstead, Ellen Wong, Alison Pill, Mark Webber, Johnny Simmons, Kieran Culkin, Jason Schwartzman, Anna Kendrick, Aubrey Plaza, Brandon Routh og Chris Evans.

Land: USA/Storbritannia/Canada

Spilletid: 112 min

Premiere: 01.10.10

Edgar Wright er en av mine favorittregissører, og sannsynligvis den jeg liker aller best innen komedie. Etter å ha regissert et par komiserier, der Is It Bill Bailey? skiller seg ut for meg, slo han til med tidenes beste sitcom, Spaced. Starten på det beste britiske humor-samarbeidet siden Monty Python, Edgar Wright sammen med Simon Pegg. Spaced var fylt av popkulturelle referanser og tørr britisk humor, og klarte på to korte sesonger å bygge opp en imponerende base med referansevitser til seg selv. Dette var noe Wright/Pegg bygget videre på i filmen Shaun of the Dead, en romantisk zombie-komedie jeg anser for å være en perfekt film. Det samme teamet laget så en slags løs oppfølger, i hvert fall temamessig, da de gikk videre for å parodiere mer i politikomedien Hot Fuzz. Og mens jeg venter på siste innslag i parodi-trilogien deres, kunne jeg altså se fram til Scott Pilgrim vs. the World. En film jeg hadde enorme forhåpninger til.

Scott Pilgrim spiller i bandet Sex Bob-Omb, og de skal være med i en «Battle of the bands»-turnering. Han er sammen med en 17 år gammel kinesisk jente, som er hans største fan. Han selv er ganske likegyldig til forholdet. Plutselig treffer han drømmejenta, Ramona Flowers, med skarpt farget hår. Han vil gjøre alt for å bli sammen med henne, og det går overraskende bra. Lite vet Scott at han blir nødt til å nedkjempe hennes sju onde eks-kjærester før han kan få fortsette forholdet.

Det går kanskje ikke an å si at det er en veldig komplisert historie, uten at jeg bryr meg noe om det. Dette er «style over substance» tatt ut til det ekstreme. Jeg har nesten aldri hørt om et gøyere konsept, å blande en romantisk komedie sammen med videospill-logikk i en tegneserie-estetikk, tatt fullt ut med lydord på skjermen og motstandere som blir til hauger med penger når de blir slått. Aldri har jeg sett en mer hyperaktiv og energifylt film, her blir du blåst tilbake av det voldsomme tempoet.

Vi har vel alle hørt KROWW-lyden når noen har blitt slått?

Humoren er i velkjent Edgar Wright stil, med fantastisk komisk timing både fra skuespillerne og i klippingen. Filmspråket er også noe som kjennetegnes Wright, med kjappe kjøringer, svisjende bevegelser til neste scene, og her får han også leke seg med tegneserierute-stilen. Det er nesten umulig å beskrive hvor godt humoren sitter for meg, det gikk sjelden mer enn et minutt mellom hver gang jeg lo høyt, om det var av de mange referansene, både subtile og åpenbare, av vitser eller rett og slett av fryd over fantastisk kamp-koreografi og visuelle nytelser.

Noen små hkomiske høydepunkter er at de helt ut av det blå gjør en hel scene i Seinfeld-stil, eller Thomas Jane som vegan-politi, og deres påfølgende jubel og high five i sakte film over å ha tatt fra noen vegan-statusen. Jeg har skrytt av Michael Cera før, og her gjentar han rollen han er så flink på. Den perfekte mannen til å spille Scott Pilgrim. Ellers er castet fylt av vakre og morsomme damer, mens de sju eks-kjærestene inneholder både Supermann (Brandon Routh), The Human Torch (Chris Evans) og Wes Anderson-yndlingen Jason Schwartzman.

Musikken sitter som et skudd, perfekt til scenene, og holder tempoet oppe. Både Sex Bob-Ombs musikk, og sangene som er valgt til å ligge under de mange slåsskampene.

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få en mer underholdende og artig film enn Kick-Ass i år, men Edgar Wright og Scott Pilgrim vs. the World innfridde utrolig nok mine skyhøye forventninger. Endte opp med å se denne to ganger på kino, og storkoste meg virkelig begge gangene! Men så gøy som dette var, er det altså likevel bare min nest beste film fra året som var. I morgen kommer vinneren.

Dom:

DHF: 9/10 (lukter på tieren)

IMDb.com: 7.9/10 (46 009 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (3)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (3)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (3) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Ingen hadde tro på Scott Pilgrim, og det syns jeg egentlig er litt merkelig, med tanke på at jeg ved enhver anledning skryter så mye jeg kan av Edgar Wright og filmene hans. Det er med en slags skrekkblandet fryd jeg har sett fram til dette innlegget. Ingen klarte å tippe det, og folk ble sikrere og sikrere på at Inception og The Social Network skulle ta de to øverste plassene. Nå er minst en av de to filmene utenfor kalenderen, og det ser ikke ut som om noen hadde sett det komme. Audun uttalte i går at han var 100% sikekr på at det skulle bli de to, og både Stein og Ottar har uttalt seg positiv til den teorien. Lurer på hva reaksjonene kommer til å bli…

 
8 kommentarar

Posta av den desember 23, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 10. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

En ny tipper siden sist, Henrik. Han er den femte som sender inn sitt tips til nå.

15. Crazy Heart

Regi: Scott Cooper

Manus: Scott Cooper, basert på en roman av Thomas Cobb.

Med: Jeff Bridges, Maggie Gyllenhaal, Robert Duvall og Colin Farrell.

Land: USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 26.02.10

Bad Blake er en aldrende country-artist på hell. Han har ødelagt ekteskap og karriere ved å ta litt for mange feil valg, og en for mye drink altfor mange ganger. Han kan ikke lenger flyte på sin tidligere status som stjerne, og er nødt til å holde show på forferdelige steder som bowling-haller. Men på en av spillejobbene treffer han journalisten Jean, som vil skrive om han. De oppnår en høyere kontakt, og begynner et forhold. Samtidig tar den tidligere turne-kompisen og nåværende stjernen Tommy Sweet kontakt og vil ha Blake til å skrive noen låter for ham. Bad Blake kan ha fått en ny sjanse på lykken, men kommer han til å ødelegge den med den selvdestruerende oppførselen sin?

Dette er som en slags country-versjon av The Wrestler, på noen måter. Og selv om den kanskje ikke er like god, så er den så definitivt severdig. Det er Jeff Bridges» film. Han bærer mye av den på sine skuldre, og gir oss det som sannsynligvis er hans beste prestasjon. Det er lett å tro på ham i rollen, det er aldri noe tvil der. Desto fortere blir du dratt inn i denne fine historien om Bad Blake. For at filmer som dette skal fungere, trenger vi karakterer å like. Det har de vært flinke på, og du er genuint interessert i hvordan det skal gå for både Bad og de andre. Gode prestasjoner fra de andre skuespillerene hjelper selvsagt også på.

Jeg er ikke akkurat noen utpreget tilhenger av country-musikk, men synes det passer ypperlig her. Det er et veldig fint soundtrack, med mange nye sanger. Jeff Bridges synger selv, det gjør også Colin Farrell. Sangen «The Weary Kind» fikk også Oscar for Beste originale sang under årets utdeling. Her kan du se Jeff Bridges framføre den, om ikke helt perfekt, så i hvert fall ektefølt:

For øvrig stakk jo også Jeff Bridges av med Oscar for Beste hovedrolle. Jeg har fått en ny respekt for ham, og har gått fra å tenke på ham som «The Dude», til en allsidig og talentfull skuespiller. Maggie Gyllenhaal ble også nominert, i kategorien Beste kvinnelige birolle, men vant ikke. Crazy Heart anbefales, kanskje spesielt til dere som var svake for The Wrestler (Hvem var ikke det? For en film!).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (19 289 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett.

VG: Terningkast 4

This is also a place for the weary commenter.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,