Velkommen til Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! Hver dag vil en ny film avsløres, i nedtellingen til den beste filmen jeg har sett i løpet av året. Julekalenderen arrangeres i år for syttende år på rad!
Det er i år 103 filmer som konkurrerer om denne aller gjeveste prisen, og den beste av de alle blir avslørt på julaften.
Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som ønsker å glede seg litt ekstra til jul! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er innen midnatt 12. desember.
22. Napoleon
Regi: Ridley Scott
Manus: David Scarpa
Med: Joaquin Phoenix, Vanessa Kirby, Tahar Rahim og Rupert Everett.
Land: Storbritannia/USA
Spilletid: 158 min
Premiere: 22.11.23
En episk fortelling om Napoleon Bonapartes kaotiske vei til toppen i etter-revolusjonens Frankrike på slutten av 1700-tallet. Det hele sentreres rundt Napoleons forhold til sin kone Josephine, som var minst like kaotisk som det politiske landskapet.
Ridley Scott er en smått legendarisk regissør som har vært aktiv i nesten 60 år. Han får gjerne mest skryt for sine science-fiction-filmer som Alien og Blade Runner, men dette er langt fra hans første forsøk på historisk film heller. Gladiator, Kingdom of Heaven, The Duelists, 1492: Conquest of Paradise og The Last Duel (10. plass i 2021), for å nevne noen. I tillegg til The Last Duel har han også vært representert i denne kalenderen tre andre ganger, med American Gangster (3. plass i 2007), Body of Lies (18. plass i 2008) og Prometheus (7. plass i 2012). En allsidig regissør, som denne gangen har slått seg sammen med manusforfatter David Scarpa. Scarpa har tidligere skrevet manus for Scott med All the Money in the World, og Napoleon er hans fjerde spillefilm-manus.
Napoleon har fått en god del kritikk for å ta seg en god del historiske friheter, og det er jeg ikke i noen posisjon til å uttale meg om. For min del betyr det først og fremst at jeg vet at jeg må ta det som fortelles med en god klype salt, for det er ikke nødvendigvis sånn at ukorrekt historie blir til en dårlig historie. Men om noe, så er svakheten til denne filmen at den virker som den skal rekke over mer historie enn den har tid til. Vi går fort fremover, som kan få enkelte deler av filmen til å føles rotete. Ridley Scott har allerede lansert håpet om at hans Director’s Cut kan bli sluppet, som visstnok skal vare i 4 timer og 10 minutter (1,5 time lenger enn versjonen vi har fått nå).
Men det er utrolig mye å sette pris på i denne storslåtte filmen. Kostymene og produksjonsdesignet er virkelig imponerende, og omfanget føles virkelig stort. Jeg vet ikke hvor mange statister som er ekte, og hvor mye som er datagenerert, men det kjennes virkelig som at Scott har samlet like mange folk som i de kjente scenene fra Lawrence of Arabia noen ganger.
Joaquin Phoenix er en glimrende skuespiller, og gjør en meget god rolletolkning av keiseren. Selvsikkerheten og usikkerheten kommer i bølger om hverandre, og gjerne aller mest i samspillet med Vanessa Kirby, som også gjør det virkelig godt. Ellers er det artig å se diverse britiske komikere fra sketsjeshow og improviserings-humor dukke opp som seriøse statsoverhoder og lignende.
Filmens største styrke er nok likevel de godt orkestrerte og storslåtte slagscenene. Scott er virkelig en mester på å sette de sammen, holde på spenningen og vise målene før de oppnås. Man får flere av disse høydepunktene gjennom filmen, og det ene overgår det andre. I tillegg må jeg få påstå at det er sjelden et statskupp har fått med i like godt humør som i Napoleon.
Dom:
DHF: 8/10
IMDb.com: 6,6/10 (44 000 stemmer)
AVClub.com: B+
Rottentomatoes.com: 59% fresh (eller rotten, faktisk…)
Filmpolitiet: Terningkast 5