Velkommen til Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! Hver dag vil en ny film avsløres, i nedtellingen til den beste filmen jeg har sett i løpet av året. Julekalenderen arrangeres i år for syttende år på rad!
Det er i år 103 filmer som konkurrerer om denne aller gjeveste prisen, og den beste av de alle blir avslørt på julaften.
Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som ønsker å glede seg litt ekstra til jul! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.
Med: Chris Pratt, Chukwudi Iwuji, Bradley Cooper, Pom Klementieff, Dave Bautista, Karen Gillan, Vin Diesel og Sean Gunn.
Land: USA/New Zealand/Frankrike/Canada
Spilletid: 150 min
Premiere: 05.05.23
Gruppen kjent som Guardians of the Galaxy har fått et nytt hovedkvarter på Knowhere, der de plutselig angripes av Adam Warlock, en kriger sendt for å ta hevn for et tidligere tyveri gruppen stod bak. I angrepet blir Rocket, det vaskebjørnaktige medlemmet av vokterne, skadet. Vokterne må begi seg til selskapet som først skapte Rocket, og konfrontere The High Evolutionary (Iwuji). Kun der kan de finne redningen til vennen sin.
James Gunn er mannen som har regissert både Guardians of the Galaxy Vol. 1 og Vol. 2 (henholdsvis 12. og 23. plass i kalenderen i sine år). Store suksesser begge to, og spesielt den første er blant de best likte filmene i Marvels filmunivers, en delt historie som pr dags dato går over 33 filmer). Gunn ble likevel fjernet som Marvel-regissør på grunn av kontroversielle tweets, før han etter litt tid ble gjeninnsatt til denne filmen. Da hadde han allerede hatt tid til å lage den beste versjonen av tegneserie-konkurrent DC’s The Suicide Squad (8. plass i 2021), og spin-off-TV-serien Peacemaker. Mellom Vol. 2 og 3 av Guardians-filmene finner vi også en julespesial, en TV-episode sluppet på Disney+ til julen 2022.
Etter de monumentale Marvel-filmene Avengers: Infinity War og Avengers: Endgame (1. plass i 2018 og 2019) har studioet naturlig nok slitt med å finne tilbake til de største høydene. Markedet har blitt fylt opp med en god del TV-serier på Disney+ med litt variabel kvalitet, og filmene har variert litt de også. Derfor er det rett og slett forfriskende med et eventyr som hovedsaklig fungerer som en fortsettelse (og gjerne avslutning?) på historien og galaksens voktere, og ikke så mye som et trappetrinn til noe som skal fortelles lenger fremme.
Filmen fortsetter i samme stil som sine to forgjengere. Det er vittige replikker, spektakulære og velkoreograferte action-sekvenser, alt bygget rundt karakterer man blir veldig glad i. Chris Pratt har bygget karriere på å være en elskverdig tosk, og han fungerer godt som sjarmtroll denne gangen også. Og denne filmen trenger en del komedie for å lette stemningen. For selv om de forrige to filmene begge har gjort sitt for å bevege oss så vel som å underholde oss, så tar Volume 3 noen enorme steg i den retning.
Det bedrives kraftfull følelsesmessig manipulasjon her, der er nemlig snakk om vaskebjørnen Rockets tragiske opprinnelseshistorie, og den er til tider rimelig tung. Den sitter som et skudd, og Gunn lager et lite team med tragiske dyrekarakterer som finner hverandre, og lager bånd mellom hverandre. Vi som publikummere vet at dette sannnsynligvis ikke bare er en koselig mimrestund, og Gunn leverer rett og slett de tristeste øyeblikkene i noen Marvel-film. Flere av dem, til og med.
Denne tristheten gir også ekstra harme i retning filmens skurk, The High Evolutionary. Karakteren er en av de mer minneverdige Marvel-skurkene, og det beste kompliment man kan gi en slik type er at man blir oppriktig sint på ham. Iwuji spiller ham veldig godt.
Men på tross av mye triste scener, så er dette først og fremst et fantastisk underholdende action-eventyr i rommet! Det er vemodig at det ser ut til at trilogien er et slags avsluttende kapittel, med Gunn nå fast plassert hos konkurrenten DC og med ansvar for deres filmunivers. Men hvem vet? Uansett kan det nok være sunt å kunne spille videre på nye helter og skurker mens filmuniverset skal utvikle seg videre.
Totalt har det kommet inn 26 tips, og det er fire flere enn i fjor! Veldig gøy at så mange deltar! Kun i 2020 har det vært med flere, og da var det 27.
Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:
Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
Dersom to har like mange riktige, vil summen av plasseringene legges sammen (Tipper du f.eks. 2., 3., 6., og 26. plass blir summen 37). Den med lavest sum vinner.
Hvis det fremdeles er uavgjort, vil den med høyest plasserte riktige tips vinne (Å tippe 1. plass er bedre enn 2. plass). Hvis begge har samme høyeste tips, vil nest-høyeste telle, osv.
Hvis to eller flere har levert samme fire filmer i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer vinne.
Hvis to eller flere har levert helt identiske vinnertips, deler de seieren.
Audun: Oppenheimer – Killers of the Flower Moon – Guardians of the Galaxy Vol. 3 (2) – Spider-Man: Across the Spider-Verse (4)
Bard&Randi: Oppenheimer – Spider-Man: Across the Spider-Verse (4) – The Banshees of Inisherin (3) – Killers of the Flower Moon
Christopher: Oppenheimer – Killers of the Flower Moon – The Fabelmans (10) – The Menu (11)
Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Oppenheimer – The Whale (9) – Killers of the Flower Moon – Spider-Man: Across the Spider-Verse (4)
Earl: Oppenheimer – The Banshees of Inisherin (3) – The Covenant – Triangle of Sadness (7)
Eirik H: Oppenheimer – John Wick: Chapter 4 (5) – Killers of the Flower Moon – Guardians of the Galaxy Vol. 3 (2)
Eirik L: The Banshees of Inisherin (3) – Spider-Man: Across the Spider-Verse (4) – Oppenheimer – Guardians of the Galaxy Vol. 3 (2)
Georg: Oppenheimer – Killers of the Flower Moon – Aftersun – The Banshees of Inisherin (3)
Gøran: Oppenheimer – The Covenant – Violent Night – Enola Holmes 2
Henrik: Guardians of the Galaxy Vol. 3 (2) – The Whale (9) – Triangle of Sadness (7) – The Menu (11)
Inge: Killers of the Flower Moon – The Fabelmans (10) – Oppenheimer – Dungeons and Dragons: Honor Among Thieves (12)
Kim: Oppenheimer – Killers of the Flower Moon – Guardians of the Galaxy Vol. 3 (2) – Aftersun
Maria: Oppenheimer – Spider-Man: Across the Spider-Verse (4) – Killers of the Flower Moon – The Banshees of Inisherin (3)
Martin: Avatar: The Way of Water (6) – Oppenheimer – John Wick: Chapter 4 (5) – The Menu (11)
May Linn: The Menu (11) – Oppenheimer – Aftersun – The Fabelmans (10)
Michelle: Oppenheimer – Spider-Man: Across the Spider-Verse (4) – Guardians of the Galaxy Vol. 3 (2) – The Banshees of Inisherin (3)
Miranda: Oppenheimer – Guardians of the Galaxy Vol. 3 (2) – The Banshees of Inisherin (3) – The Fabelmans (10)
Odd Harald: Oppenheimer – The Banshees of Inisherin (3) – The Fabelmans (10) – Spider-Man: Across the Spider-Verse (4)
Renate: Oppenheimer – The Banshees of Inisherin (3) – Spider-Man: Across the Spider-Verse (4) – Aftersun
Roy: Guardians of the Galaxy Vol 3 (2) – Spider-Man: Across the Spider-Verse (4) – Killers of the Flower Moon – Oppenheimer
Samuel: Killers of the Flower Moon – Oppenheimer – Guardians of the Galaxy Vol 3 (2) – The Banshees of Inisherin (3)
Stein Galen: Avatar: The Way of Water (6) – Oppenheimer – Spider-Man: Across the Spider-Verse (4) – The Fabelmans (10)
Thomas: Guardians of the Galaxy Vol. 3 (2) – Oppenheimer – The Whale (9) – Avatar: The Way of Water (6)
Toejam: Oppenheimer – The Banshees of Inisherin (3) – Guardians of the Galaxy Vol. 3 (2) – Triangle of Sadness (7)
Tor Arne: Oppenheimer – Killers of the Flower Moon – Spider-Man: Across the Spider-Verse (4) – The Banshees of Inisherin (3)
Veli: Guardians of the Galaxy Vol. 3 (2) – Oppenheimer – A Man Called Otto – Sisu
Det var 12 tippere som hadde Guardians of the Galaxy Vol. 3 på sin liste: Audun, Eirik H, Eirik L, Henrik, Kim, Michelle, Miranda, Roy, Samuel, Thomas, Toejam og Veli. Gratulerer med poeng!
Etter at dagens film er avslørt, er det kun Eirik L og Michelle som kan få fire riktige tips. Dette får de faktisk hvis tippernes storfavoritt Oppenheimer er filmen som avsløres på første plass i morgen. Hvis det skjer, så er det første gang i kalenderens historie at noen har fire riktige i tipset sitt. Og så vil det i tilfelle skje med to tippere samtidig! Men ingenting er avgjort enda. Her er forskjellige vinnerscenarier før morgendagen, basert på mest populære tips:
Førsteplass er Oppenheimer: Eirik L og Michelle har like gode tips, men Michelle vinner fordi hu da har tippet Oppenheimer på helt riktig plass, mens Eirik L vil ha ingen av sine på helt riktig plass.
Førsteplass er Killers of the Flower Moon: Samuel vil vinne, med 1., 2. og 3. plass tippet, pluss Oppenheimer (som han deler med alle sine konkurrenter).
Førsteplass er Aftersun: Renate vil vinne, med 1., 3. og 4. plass tippet, pluss Oppenheimer (som hun deler med alle sine konkurrenter)
Førsteplass er en helt annen film: Eirik L og Michelle vil dele seieren, med tre rette pluss Oppenheimer. Identisk totalsum, og ingen av dem vil ha en helt riktig plassering til å skille dem.
Det er altså fire mulige scenarier før julaften. Hvor sikre er tipperne på det massive favorittstempelet lagt på Oppenheimer, er vel det største spørsmålet…
Velkommen til Den Høye Fotografs filmiske julekalender! Hver dag vil en ny film avsløres, i nedtellingen til den beste filmen jeg har sett i løpet av året. Julekalenderen arrangeres i år for sekstende år på rad!
Det er i år hele 165 filmer som konkurrerer om denne aller gjeveste prisen, og den beste av de alle blir avslørt på julaften.
Som vanlig er det en tippekonkurranse for de som ønsker å glede seg litt ekstra til jul! Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er innen midnatt 12. desember.
Med: Alana Haim, Cooper Hoffman, Sean Penn, Tom Waits og Bradley Cooper.
Land: USA/Canada
Spilletid: 133 min
Premiere: 10.12.21
Licorice Pizza følger to unge hovedpersoner i San Fernando-dalen (gjerne mest kjent som «The Valley») i Los Angeles i 1973. En kjærlighetshistorie mellom Alana Kane (Haim) og Gary Valentine (Hoffman) som navigerer følelser og filmbransjen gjennom noen forrykende måneder.
Den litt uklare handlingen i filmen klarte ikke å trekke publikum på kino, og Licorice Pizza ble sånn sett en økonomisk fiasko. Men filmfans vet at når de leser navnet Paul Thomas Anderson under regissør og manusforfatter, så kan det være verdt en titt likevel. En skikkelig auteur med en rekke særegne kvalitetsfilmer på samvittigheten. Han slo gjennom med Boogie Nights i 1997, og prøvde seg på flettverksfortelling i Magnolia to år senere. Han var en foregangsmann på å se Adam Sandlers drama-potensiale i Punch-Drunk Love, og står bak det som gjerne er Daniel Day-Lewis sin aller beste rolle i There Will Be Blood (og det sier en del). Det er gjerne noen år mellom hver film, men resultatene føles alltid gjennomarbeidede og er ofte gode eksempler på filmer som suger deg inn i en spesiell stemning.
De siste årene har Anderson regissert en god del musikkvideoer for bandet Haim, som består av tre søstre. En av dem, Alana, har fått en av de to hovedrollene i denne filmen. Den andre spilles av Cooper Hoffman, som faktisk er sønnen til Philip Seymour Hoffman, en gjenganger i Andersons filmer før han døde i 2014. Haim og Hoffman er relativt ubeskrevne blad på film, og det kan nok være det som gjør at de føles så ekte også. De har en god kjemi seg i mellom, og passer meget godt inn i 70-talls-settingen.
70-tallet virker godt gjenskapt for mine øyne, men det kommer fra en som ikke har opplevd det… Det føles hvert fall som det er gjort mye bra jobb med scenografi og kulisser. Mye av filmens innhold kommer fra nostalgiske opplevelser hos regissøren, og det virker som han er typen til å ville ha detaljene riktige.
I tillegg til de to hovedrolleinnehaverne, så får vi noen sterke skuespillere i biroller. Både Sean Penn, Tom Waits og Bradley Cooper ser virkelig ut til å kose seg med å spille ekte personer fra filmverdenen (eller karakterer som er tungt basert på ekte personer, hvert fall). Det fører til noen engasjerende øyeblikk, og fort mange av filmens høydepunkter.
Licorice Pizza ble nominert til tre Oscar-priser i år (Beste Film, Beste Regi og Beste Originale Manus), men vant ingen av dem. Men den vant en BAFTA-pris for Beste Manus, og ble kåret til Årets Film av American Film Institute.
Etter å ha sett gjennom alle 24 Bond-filmer (og to uoffisielle), så har jeg kommet frem til hvilke filmer som er aller mest typiske for Bond i løpet av serien. Her er en oversikt over hvor du finner innleggene:
2006-2015 (Casino Royale til Spectre, pluss endelig liste over rekkefølgen).
Filmen med høyest Bond-rating ble GoldenEye, med 86/100 poeng, tett fulgt av både Die Another Day (82/100) og Spectre (81/100). Nederst på listen finner vi den uoffisielle filmen Casino Royale fra 1967, med kun 37/100 poeng. Av de offisielle kom Quantum of Solace dårligst ut, med 42/100 Bond-poeng.
Men jeg tenkte at det kunne være gøy å dra inn filmens egentlige kvalitet i dette også, og har laget en tabell som inneholder både Bond-poeng (delt på 10), min egen karakter, karakter fra publikum på IMDb.com og kritikernes karakter fra rottentomatoes.com (prosent positive anmeldelser delt på 10). På denne måten kan vi se hvilke filmer jeg vil anbefale hvis man har lyst på mest mulig Bond-stemning, men uten å ofre for mye av kvaliteten. Maksimal poengsum er 40 poeng.
Film
Bond-rating
DHF-rating
IMDb.com-rating
Rottentomatoes
Totalsum
Casino Royale (2006)
7,0
9
8,0
9,4
33,4
Goldfinger
7,6
8
7,7
9,9
33,2
Skyfall
7,3
9
7,7
9,2
33,2
GoldenEye
8,6
9
7,2
7,9
32,7
The Spy Who Loved Me
7,2
7
7,1
8,0
29,3
Spectre
8,1
8
6,8
6,3
29,2
Thunderball
6,0
7
7,0
8,7
28,7
Licence to Kill
7,0
7
6,6
7,8
28,4
The Living Daylights
6,9
7
6,7
7,4
28,0
From Russia With Love
4,8
6
7,4
9,5
27,7
Dr. No
4,7
6
7,2
9,5
27,4
You Only Live Twice
6,3
6
6,9
7,3
26,5
Live and Let Die
6,2
7
6,8
6,5
26,5
On Her Majesty’s Secret Service
5,5
6
6,7
8,1
26,3
Diamonds Are Forever
6,7
6
6,6
6,4
25,7
Tomorrow Never Dies
7,3
6
6,5
5,6
25,4
For Your Eyes Only
5,2
6
6,7
7,3
25,2
Never Say Never Again
5,2
6
6,2
7,0
24,4
Die Another Day
8,2
4
6,1
5,6
23,9
The Man with the Golden Gun
6,2
7
6,7
3,9
23,8
The World Is Not Enough
6,7
5
6,4
5,2
23,3
Octopussy
6,1
6
6,5
4,3
22,9
A View to a Kill
6,6
6
6,3
3,8
22,7
Quantum of Solace
4,2
5
6,6
6,4
22,2
Moonraker
6,1
3
6,3
6,0
21,4
Casino Royale (1967)
3,7
2
5,1
2,5
13,3
Interessant å se at den uoffisielle Never Say Never Again kommer høyere enn hele sju av filmene fra den offisielle serien. The Man with the Golden Gun kommer mye lavere enn jeg ville satt den, men ble tydeligvis virkelig hatet av kritikerne.
Skuespiller-rating
La oss ta en kikk på de forskjellige skuespillerne i serien. Da tenker jeg kun på den offisielle rekken, og altså Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig. Hvordan er deres samlede Bond-innsats satt opp mot hverandre?
Vi ser på gjennomsnittlige Bond-poeng, Rune-poeng, IMDb-poeng og rottentomatoes-ratinger. Hvem har gjort den beste jobben?
Skuespiller
Ant. filmer
Aktiv
Bond-rating
DHF
IMDb
Rottentomatoes
Total
Sean Connery
6
1962-1971
6,0
6,5
7,1
8,6
28,2
George Lazenby
1
1969
5,5
6
6,7
8,1
26,3
Roger Moore
7
1971-1985
6,2
6
6,6
5,7
24,5
Timothy Dalton
2
1987-1989
7,0
7
6,7
7,6
28,3
Pierce Brosnan
4
1995-2002
7,7
6
6,6
6,1
26,4
Daniel Craig
4
2006-
6,7
7,8
7,3
7,8
29,6
Med mindre No Time to Die ødelegger mye for ham, er det altså Daniel Craig som har gjort den beste jobben som Bond. Vitenskapen er krystallklar… Litt bak finner vi (kanskje overraskende) Timothy Dalton, som akkurat klatrer over Sean Connery med 0,1 poeng! Pierce Brosnan skades for mye av sine to siste filmer, og klarer akkurat å ta fjerdeplass foran George Lazenby. Den dårligste Bond er Roger Moore, men det kan virke som at han også lider litt av å ha vært med på flest filmer, da det er enkelte filmer som drar mer ned enn andre.
Pierce Brosnan har de klart mest Bond-ete filmene, mens det er Daniel Craig som spiller i de filmene jeg synes er best totalt sett. Det er ganske jevnt mellom Daniel Craig og Sean Connery’s filmer blant publikum på IMDb, men Sean Connery er helt klart kritikernes favoritt.
Hvis man skal ta frem den beste filmen til hver av skuespillerne, så blir det som følger:
Sean Connery: Goldfinger
George Lazenby: On Her Majesty’s Secret Service (sjokk)
Roger Morre: The Spy Who Loved Me
Timothy Dalton: Licence to Kill
Pierce Brosnan: GoldenEye
Daniel Craig: Casino Royale
Klassiske Bond-tegn
I løpet av vurderingen av disse filmene, så har det vært noen «klassiske Bond-tegn» som har gitt poeng om de dukker opp i filmene. Her kommer oversikten over hvor vanlige disse tegnene egentlig er.
Karakteren M: Med i 25/26 filmer. Er ikke med i Roger Moore-filmen For Your Eyes Only.
Karakteren Q: Er med i 21/26 filmer. Er ikke med i Dr. No, Casino Royale (uoffisiell), Live and Let Die, Casino Royale (offisiell) og Quantum of Solace. Så det er altså de første filmene til Connery, Moore og Craig han ikke dukker opp i. Q er spilt av kun tre skuespillere, fordi Desmond Llewelyn er med i de første 19 (!!) filmene.
Karakteren Moneypenny: Med i 24/26 filmer. Hun er ikke med i Daniel Craigs to første; Casino Royale og Quantum of Solace. Lois Maxwell spilte rollen i de 14 første filmene, og så har rollen blitt spilt av tre andre etter det. I Pierce Brosnan-filmene ble rollen spilt av Samantha Bond, noe som er et viktig stykke quiz-kunnskap.
Karakteren Felix Leiter: Med i 11/26 filmer, men det har vært en tilsvarende karakter eller to i løpet av serien. Pierce Brosnan får for eksempel litt hjelp av CIA-agent Jack Wade i to av sine filmer, og karakteren kunne fort vært skrevet om til å være Felix Leiter.
Sitatet «Bond, James Bond»: Dette sies i 22/26 filmer. Litt overraskende er det at tre av de fire filmene der sitatet mangler er Sean Connery-filmer. Det betyr at Sean kun sier det i tre av sine seks filmer, før det sementeres inn som meget typisk av Roger Moore, som sier det i alle sine syv filmer.
Drinken «Martini. Shaken, not stirred»: Bond får denne drinken i 16/26 filmer. Her skal det nevnes at det kommer i mange varianter, og at det er langt fra 16 filmer hvor Bond faktisk bestiller martinien sin. Mange ganger blir det også servert litt som en vits, der det spilles på at dette alltid er drinken Bond vil ha. Men jeg tror faktisk at det kanskje er flere filmer hvor Bond spør etter Bollinger-champagne enn martini. Sjokkerende.
00-lisensen omtales: Her mener jeg om det snakkes om en av de andre mystiske 00-agentene som vi sjelden får se, om 00-lisensen (rett til å drepe) skal tas fra Bond eller andre slike eksempler. Dette skjer i 19/26 filmer.
Minneverdig medhjelper: Har skurken en medhjelper som stikker seg ut, og derfor blir minneverdig? En såkalt henchman? Det skjer hvert fall ganske ofte, fordi 16/26 av filmene har dette.
Overdrevent bortgjemt skjulested: Også her måtte jeg vurdere hvordan dette skal tolkes, men jeg endte med at skurken har et slikt skjulested i 14/26 filmer.
De klassiske Bond-tegnene satte jeg opp før jeg skulle se gjennom filmene, men det var jo godt å se at alle tegnene hvert fall dukker opp i mer enn halvparten av filmene!
Med det tror jeg jeg har fått jobbet godt gjennom denne filmserien, og føler meg klar til det foreløpig siste eventyret i oktober. Nå skal Daniel Craig legge inn årene, og det blir veldig spennende å se hva produsentene vil gjøre med serien videre. Blir det mer Bond? Hvem skal spille ham denne gangen? Rykter om kvinnelig Bond og mørkhudet Bond svirrer, og klarer alltid å trekke fram sure fans som vil at disse filmene først og fremst skal være en parade av det de husker fra da de var små. Jeg stiller meg åpen til det meste, men vet at det også i fremtiden blir vanskelig å lage Bond-filmer som balanserer godt mellom nostalgi og nye ideer.
Her er andre del av Bond-prosjektet, der vi prøver å finne ut hvilken av filmene om James Bond som er mest Bond-ete av dem alle! I denne delen tar jeg for meg filmene fra Casino Royale til Live and Let Die.
Mer om prosjektet og hvordan poengene deles ut kan du lese her.
Casino Royale (1967)
Casino Royale er jo nå mye mer kjent som den første filmen til Daniel Craig, men den kom jo slett ikke ut i 1967. Nei, dette her er mer en slags kuriositet, en uoffisiell Bond-film, om du vil. Den er altså basert på en av bøkene om James Bond, men rettighetene til boken ble kjøpt opp av en filmprodusent i 1960. Han prøvde å få filmen lagd som en del av den offisielle serien, men da forhandlingene falt sammen, så endte han opp med å lage en slags parodi eller satire av Bond-filmene i stedet. Jeg hadde ikke sett filmen før, og tenkte at prosjekt Bond var en ypperlig anledning til å sjekke om denne Bond-varianten kan måle seg på Bond-skalaen.
Bond-sang
Det starter utrolig svakt, sånn rent Bond-messig. Sangen som spiller under åpnings-tekstene er fin nok den, men det er langt fra noen Bond-låt. Musikken er skrevet av Burt Bacharach, og det er faktisk denne filmen han laget «The Look of Love» til, men det er heller ikke den låten som spilles i starten. Tankene går rett og slett mer til andungen Kvakk-kvakk i den origami-påvirkede animasjons-serien fra min gullalder i barne-tv (mye mulig at det er en litt smal referanse, men her er det bare å google). Konklusjonen er knusende, det blir 1/10 poeng for sangen.
Åpnings-tekstene
Animasjons-stilen de har brukt under åpnings-tekstene er leken og litt tøysete, ikke helt ulikt noen elementer vi kjenner fra Monty Pythons sketsjefilmer. Dette samler også lite Bond-poeng, men filmen får en ørliten bonus på grunn av at åpningstekstene hvert fall er litt forseggjorte, og det er noen animerte våpen her og der. 2/5 poeng.
Skurk
Lenge er skurken helt ubestemmelig. Massevis av agenter har blitt tatt av dage, fra alle sider av alle konflikter. Det virker som den mystiske organisasjonen SMERSH står bak. Fremst i rekken finner vi Le Chiffre, spilt av legenden Orson Welles. Le Chiffre er desperat etter penger, og vinner de først og fremst med kortspill. Han har en tendens til å fremføre ulike trylletriks mens han sitter ved bordet, av en eller annen grunn (jeg vet at det er en parodi/komedie, men mye i denne filmen var vanskelig å forstå). Det viser seg etter hvert at Le Chiffre ikke er hovedskurken i det hele tatt, men lederen av SMERSH, som heter Dr. Noah. Dr. Noah viser seg igjen å være dekknavnet til James Bonds nevø (!), Jimmy Bond. Jimmy Bond er spilt av ingen ringere enn Woody Allen (!). Det går som man kanskje forventes, og Jimmy Bond vil nok for alltid være den mest stakkarslige skurken. Det er lite poeng å hente her også, med 2/10 poeng.
Damer
I denne kategorien er det derimot ikke mangel på kandidater, hvert fall. Hele filmen er stappfull av damer, og selv om det er mye selvironi på hvorfor damene er til stede, så er det ikke bare vinduspynt heller. Ursula Andress husker vi som den første Bond-damen i Dr. No. Her spiller hun rollen som Vesper Lynd, en forførerisk og mektig kvinne som er med i store deler av handlingen. Men ikke nok med det, det viser seg nemlig også at James Bond på et eller annet tidspunkt har fått en datter med den berømte kvinnelige spionen Mata Hari. Datteren har fått navnet Mata Bond, og blir etter hvert rekruttert for å være hemmelig agent selv.
Vi får også møte konen til M, som egentlig er en hemmelig agent hun også, og på navnefronten leveres det såpass at vi har en karakter som heter Miss Goodthighs. Kan bli litt mye, men for å være ærlig, så har vi jo allerede møtt Pussy Galore i Goldfinger, så her overgår ikke parodien originalen. Vi får også møte datteren til Moneypenny, som resten av filmen fungerer som Moneypenny, bare at hun er ekstra mye involvert i handlingen. Uansett, Casino Royale får 7/10 poeng for Bond-damene sine.
Fremkomstmiddel
Det er ikke altfor mye fokus på Bonds fremkomstmidler i Casino Royale, men han kjører rundt i en tidsriktig passelig fin bil i en biljakt-scene. Senere i filmen gjøres det et stort nummer ut av at en versjon av Bond setter seg i en «Lotus Formula 3», en racerbil som skal gjøre det superlett å ta opp jakten på skurken. Men vi får aldri se han kjøre den, da det klippes direkte til at han er fanget av skurken i stedet. I avslutningen får Bond fatt i en slik scooter som vi etter hvert gjerne ser en versjon av i skjulestedet til skurkene. Vi gir 2/6 poeng for fremkomstmiddel.
Eksotiske land
Vi reiser litt rundt omkring, og tilbringer tid både i Skottland og Frankrike. En lang opplæringstur på agent-skolen i Berlin viser ikke så mye av byen, men det er ganske gøy hvordan alle rom er lagd i ekspresjonistisk stil, litt som tyske filmer fra 20- og 30-tallet. Det mest eksotiske må likevel være når Bond reiser til Asia for å rekruttere sin datter. Det er kun en kort sekvens, men det gjør at vi klatrer opp på 3/8 poeng.
Gadgets
Det er en god del gadgets, selv om de fleste blir brukt som komiske virkemidler i en slags gjennomgang av filmens versjon av Q-avdelingen. En fiffig hatte-pistol virker spesielt ubrukelig. Men det er ting som virker også, og vi får mange fantasifulle måter å kommunisere hemmelige beskjeder på, blant annet gjennom en fiskestang og en sekkepipe.
Filmen inneholder også ting som kan virke litt forut for sin tid. Her har skurkene en selvkjørende bil (riktignok til å bruke som en slags reisende bombe i dette tilfellet) og Bond får en hypermoderne klokke med mulighet for videosamtale. Til sammen blir det 5/8 poeng!
Drap, stunt og action
Mye av action-sekvensene faller gjennom, fordi det hovedsaklig er ment å være morsomt. Så det er litt urettferdig å dømme filmen for mye på det, men her vi ute etter den ultimate Bond-film, og da må alle inn i samme skala.
Huset til Bond blir tidlig i filmen sprengt av det britiske militæret, som et steg i planen for å få ham med på laget. Vi får flyvende bombe-droner som Bond må skyte ned, og en av dronene sprenger også en bil. Det er også en biljakt der Bond må unngå å bli sprengt av den tidligere nevnte selvkjørende bombebilen.
På slutten av filmen tar det helt av, når flere land skal sende sine forsterkninger. Men igjen, dette er fullt og helt ting som blir gjort for komisk effekt. Total-inntrykket blir ikke så bra, og jeg gir 3/10 poeng.
Klassiske Bond-tegn
Det er ikke så veldig mange av de typiske Bond-tegnene å hente. M og Moneypenny er med, og det blir sagt «Bond, James Bond» på et tidspunkt. Foruten det, så blir det kun gitt poeng for at de snakker om 00-lisensen. Det blir fattige 12/27 poeng.
Tittel-bonus
Det er heller ingenting i tittelen Casino Royale som utløser tittel-bonus, så det blir 0/6 poeng her.
Totalt
Sluttsummen blir 37/100 Bond-poeng, og klart lavest score til nå. Filmen har også den laveste scoren på IMDb.com til nå, med 5,1/10. Jeg må ærlig innrømme at jeg syns dette var skikkelig slitsomt. Absurd humor kan fungere godt på meg, men her lo jeg nesten ikke i det hele tatt. Rent personlig gir jeg denne filmen 2/10, og anbefaler den kun til de som virkelig er spesielt interesserte…
You Only Live Twice (1967)
Sean Connerys femte film som James Bond, og etter denne tok han en liten pause. I Norge gikk denne filmen simpelthen under navnet «James Bond i Japan», og det er en beskrivende tittel det. Noen valg i filmen ville kanskje ikke bli gjort i dag, som at Bond går undercover som japaner. En mindre overbevisende japaner enn Sean Connery i parykk skal man lete lenge etter… Men uansett, i filmen må Bond reise til Japan for å stoppe SPECTRE sine romraketter. De skytes nemlig opp i rommet og kidnapper USA og Sovjetunionen sine romfartøyer, og de to supermaktene mistenker hverandre, og kommer snart til å starte tredje verdenskrig. Manuset er skrevet av Roald Dahl, tro det eller ei! Han var også den første som la bort mesteparten av handlingen fra Ian Flemings bøker, og lagde seg en ny historie basert på rammeverket boken gav ham. Så får vi se hvordan det slår ut på poengene!
Bond-sang
«You Only Live Twice» synges av Nancy Sinatra. En fin melodi, som for meg mangler litt av slagkraften en skikkelig Bond-sang skal ha. Frank Sinatra skal visstnok ha blitt tilbudt jobben, men takket nei. Og ingen kritikk mot Nancys synge-ferdigheter, men jeg kan tenke meg at en versjon med farens legendariske stemme hadde gjort seg enda bedre her. I det store og hele syns jeg det er en Bond-sang helt på det jevne, og gir den 5/10 poeng.
Åpnings-tekstene
Vi tar et lite steg tilbake fra de imponerende åpnings-tekstene fra Goldfinger og Thunderball. Her er det blanding av lava, vulkan-utbrudd og tradisjonelle japanske kostymer, sammen med de vante silhuettene. Det er litt for mye blanding som foregår da, og de ulike elementene legges oppå hverandre og glir litt tett sammen. Det blir et litt rotete visuelt inntrykk, og selv om mye av det er klassisk Bond-stil så gir jeg kun 3/5 poeng.
Skurk
Endelig får vi se hvem som har skjult seg som «Number One» i alle disse filmene! You Only Live Twice holder han gjemt en god stund de også, og fokuserer på den hvite katten på fanget. Men til slutt får vi se Donald Pleasance gjøre sin versjon av Ernst Stavro Blofeld, den stormannsgale lederen av SPECTRE. Utseendet er distinkt, med et forferdelig arr over store deler av ansiktet. Det er lett å se at Dr. Evil i Austin Powers-filmene er en parodi på Blofeld.
Blofeld gjør noen spesielle valg mot slutten av filmen, men det er jo en del av DNAet til en god Bond-skurk. Og han kommer faktisk fra det med livet i behold også! For dere som skal se filmen, så anbefaler jeg dessuten å følge godt med på katten Blofeld bærer nesten gjennom hele filmen. Det ser ikke ut som den alltid var helt interessert i å være med på alle scenene, og når action-scenene tar seg litt opp, ser den helt rabiat ut.
For meg er Ernst Stavro Blofeld den aller beste Bond-skurken rent visuelt, men det er fremdeles littegrann å gå på på skuespill og hvor truende han kan virke. Dette på tross av at han har sitt eget basseng fylt med piraya-fisk på den hemmelige basen sin… Han får 9/10 poeng!
Damer
Visstnok var en av de eneste kravene til Roald Dahls manus at Bond måtte møte tre damer han skulle sjarmere i løpet av filmen. En alliert og en skurk, begge skulle dø, og til sist filmens Bond-dame. Det levde han opp til. Først den japanske agenten Aki, som på mystisk vis dukker opp på helt riktig tidspunkt for å redde Bond flere ganger. Senere møter Bond Helga Brandt, som også er «Number Eleven» i SPECTRE. Hun er en klassisk farlig Bond-kvinne, der det er vanskelig å vite om hun er forført eller bare spiller sitt eget spill. Begge disse karakterene faller ganske plutselig og uforklarlig for Bond. Nå er ikke det uvanlig i disse filmene, men jeg følte det kom litt ut av det blå og var ekstra påfallende i akkurat denne filmen. Aki har også fått noen ganske dårlige replikker, som heller ikke hjelper på inntrykket.
Damen Bond ender opp sammen med er den lokale japanske damen han må gifte seg med for å virkelig selge sin undercover-tilværelse som japaner. Hun gir ikke noe varig inntrykk, dessverre, og selv om hun hjelper til i den actionfylte avslutningen, så er det rett og slett litt rart at de har tatt henne med til denne fiendebasen ikledd sin lille hvite bikini. Hun har et bra navn da, selv om Kissy Suzuki er et steg over grensen til latterlig. En litt svak film for damene dette, og det skulle vi kanskje visst i det sjefen for den japanske etterretnings-tjenesten prøver å imponere Bond med replikken «In Japan, men come first, and women second.», og Bond svarer tørt «I might have to retire here.» Vi gir 4/10 poeng.
Fremkomstmiddel
Mye fantasifullt her, i en film der James Bond faktisk ikke kjører noen bil. Han sitter på i agent Akis hvite Toyota 2000GT. Men det er nok av andre fremkomstmidler her. Bond blir faktisk skutt ut av et torpedo-rør tidlig i filmen, så det er en sterk start bare der. Han får også reise med et privat tog i Tokyo, er om bord i et lite fly og får kjøre sin egen lille fiskebåt.
I SPECTREs base finner vi en klassisk monorail, og Bond sniker seg med en av dem. Men høydepunktet av fartøyene Bond bruker er utvilsomt det spesiallagde helikopteret «Little Nellie». Det setter poengsummen helt opp til 5/6 poeng.
Eksotiske land
You Only Live Twice tar oss for første gang til verdensrommet, og det syns jeg er verdt ganske mye eksotisk-poeng. Det må ha vært ekstra spesielt å se filmen når den kom ut, midt i rom-kappløpet, to år før månelandingen. I tillegg tilbringer vi mye tid i Japan, og filmen går for fullt inn for å vise hvor mye spesielt som foregår der. Det øker på en måte hvor eksotisk det blir, for min del. VI er også i Hong Kong på et tidspunkt, og filmen er innom kontrollrom for romfart både i USA og Sovjetunionen (uten at Bond er involvert, da…). Jeg syns filmen fortjener 6/8 poeng.
Gadgets
Hoved-gadgeten er det nevnte helikopteret Little Nellie, vil jeg påstå. Q kommer og leverer det, og forklarer alle våpensystemene han har installert. Det er maskingevær, rakettkastere, varmesøkende missiler, flammekaster, røyk-kanon og luft-miner. Selvfølgelig blir det bruk for det meste…
Ellers kan filmen by på veske med innebygd mikrofon, sugekopper til å klatre på vegger med, rakett-pistol og ikke minst den imponerende sigarett-pistolen! Mye bra her, vi gir 5/8 poeng!
Drap, stunt og action
Du merker at de har lagt en god del penger i mer storslåtte stunt og action-sekvenser i denne filmen. Vi får en lang sekvens med helikopter-jakt, der Bond må bruke alle triksene i sin Little Nellie for å ta ut en haug med fiender, også de i helikoptre. Vi får fallskjerm-hopp fra fly, som så styrter og som Bond må krasjlande. Vi får slagsmål mellom Bond og en haug skurker på taket av en bygning, som filmes av et helikopter som sveiper over. Vi får bli med på ninjaskolen til den japanske etterretningen, og selve avslutningen er en enorm action-sekvens inne i SPECTREs base, med massevis av stunt der folk faller ned fra store høyder og sprenges til alle kanter.
Det er den dødeligste filmen til nå, og 196 mennesker dør i løpet av filmen. James Bond selv tar knekken på 21 av disse, en mer enn i Thunderball. Vi gir 7/10 poeng!
Klassiske Bond-tegn
Vi får besøk av M, Q og Moneypenny, men ingen Felix Leiter i Japan. Bond får faktisk en martini som er «stirred, not shaken», men siden det er et åpenbart spill på den kjente replikken, så gir vi poeng for det likevel. I tillegg så må dette regnes som erke-eksemplet på en overdrevent bortgjemt base, da SPECTRE opererer i en utdødd vulkan. Det blir 15/27 poeng til sammen.
Tittel-bonus
Filmen får 3 av 6 mulig poeng for å ha med ordet «Live» i tittelen!
Totalt
Det skulle blir 63/100 poeng sammenlagt. Ikke altfor mye, men likevel nok til å havne på en foreløpig andreplass. På IMDb.com så får filmen en litt lavere karakter enn de tidligere filmene, med 6,9/10. Jeg syns også den er hakket under noen av de andre, og gir den 6/10. Action-sekvensene og avslutningen drar mye opp, og dårlig skuespill, dårlige replikker og tynn historie drar den ned.
On Her Majesty’s Secret Service (1969)
For første gang spilles ikke James Bond av Sean Connery, men av George Lazenby, som kun fikk denne ene filmen i rollen. James Bond går undercover for å finne ut hvorfor Ernst Stavro Blofeld ønsker å bli godkjent som greve Bleuchamp. Filmen utmerker seg også fordi James Bond faktisk blir gift på slutten! Ekteskapet er dessverre usedvanlig kortvarig, da hans nye kone blir drept umiddelbart etter bryllupet, og vi får en ukarakteristisk tragisk slutt på en Bond-film.
Bond-sang
Den egentlige sangen som tilhører denne filmen er «We Have All The Time In The World», fremført av Louis Armstrong. Men det er ikke den som brukes under åpnings-tekstene, og derfor blir den heller ikke vurdert. Sangen som brukes er et orkester-spor laget av den faste Bond-komponisten John Barry. Det er et ganske drivende tema, som brukes mye i løpet av filmen. Det funker rimelig bra, men vil ikke kunne nå opp i konkurransen om de store Bond-sangene, og får derfor kun 4/10 poeng.
Åpnings-tekstene
Det begynner veldig bra, med en sterk blå bakgrunn, silhuetten av Bond som løper innover før et timeglass-tema viser seg, komplett med tittel, britisk flagg og en tablå av kvinnesilhuetter. Videre fortsetter vi med at filmklipp fra de tidligere filmene i serien faller gjennom timeglasset, men dessverre får jeg følelsen av at de ikke alltid har tatt seg bryet med å få det visuelle til å passe så godt sammen som det burde. 3/5 poeng.
Skurk
Vi fortsetter med samme skurk som i forrige film, nemlig Ernst Stavro Blofeld, lederen av SPECTRE. De har byttet skuespiller til denne filmen, og bruker nå Telly Savalas. Han har laget en mer fysisk versjon av Blofeld, som deltar i skijakt og er involvert i flere stunts. Det kan jeg like, men jeg syns at versjonen i You Only Live Twice har et mye bedre utseende på karakteren. De har nemlig fjernet det store arret i ansiktet denne gangen.
Uansett, Blofeld har som vanlig en meget ambisiøs plan. Han har forsket frem et virus han kan bruke til å gjøre valgfri planter og dyr sterile, og planlegger å utpresse et amnesti fra FN for sine tidligere kriminelle aktiviteter, slik at han kan pensjonere seg som greve. Ikke nok med det, men han har også over lang tid hypnotisert en rekke vakre kvinner, slik at de kan brukes til å utføre alle hans planer når han er klar for det, rundt omkring i hele verden.
Blofeld er fremdeles den klassiske Bond-skurken, men jeg foretrakk den forrige versjonen litt mer, og gir denne 8/10 poeng. Men Blofeld kommer seg levende av gårde til slutt denne gangen også!
Damer
Bond møter en rekke av disse «Dødsenglene» Blofeld er i ferd med å hypnotisere oppe på sitt skjulested i alpene, og benytter muligheten til å sjarmere en av dem til sengs. Når han kommer tilbake til rommet sitt, venter en annen av pasientene på ham der, og han blir «nødt» til å gjennomføre en ny forførelse.
Foruten denne seansen handler On Her Majesty’s Secret Service kun om Contessa Teresa, spilt av Diana Rigg (i nyere tid klart mest kjent for sin rolle som «bestemor» Tyrell i Game of Thrones). Hun er en verdig motstander av Bond, og matcher ham med vittigheter og stahet. Hun kan også slå fra seg, og dreper rett og slett en av Blofelds soldater med egne hender mot slutten av filmen.
Hun har vært i opprør mot sin far, en spansk mafia-sjef, hele livet. Og du merker at hun ikke ville latt seg herse rundt med av Bond heller. Til tross for dette blir hun faktisk slått i ansiktet både av Bond og faren i løpet av filmen (faren slår henne rett og slett bevisstløs for å hindre henne i å ofre seg for Bond). Som nevnt tidligere ender det med giftemål mellom Bond og Teresa på slutten av filmen, og jeg er usikker på om det kan regnes som positivt i en kategori som til en viss grad tar for seg Bonds skjørtejegeri i disse filmene. Det er ikke uforståelig at de valgte å drepe henne på slutten av filmen, selv om det altså fører til en ganske hjerteskjærende avslutning, stikk i strid med de typiske «kyss jenta etter at du har reddet verden»-sluttene serien har hatt til nå.
Så vi har en meget bra, om enn utradisjonell Bond-dame, og jeg ender på 8/10 poeng.
Fremkomstmiddel
Bond bruker en Aston Martin DBS i et par mindre scener, blant annet som bil etter bryllupet på slutten av filmen. Den andre sentrale bilen i filmen er Teresa sin Mercury Cougar XR7. Foruten disse er mange av fremkomstmidlene i direkte sammenheng med at mesteparten av filmen er satt i de snødekte alpene. Bond sitter på i hest og kjerre, han sitter på i helikopter opp til toppen av fjell, og han står massevis på ski. Helt på slutten får vi også en meget sjelden opptreden av Bond i en bob-slede… Jeg syns de skal ha litt fortjeneste for å finne nye måter Bond kan bevege seg på, men gir ikke mer enn 3/6 poeng.
Eksotiske land
Foruten en kort tur innom London, så befinner hele filmen seg i Spania og i de sveitsiske alpene. Selv om spesielt alpene har et snev av eksotisk over seg, og vi (dessverre) får se litt tyrefekting i Spania, så er det mulig å bli ganske mye mer eksotisk enn dette. Jeg ender på 3/8 poeng.
Gadgets
En ekstrem endring her, da filmen er nesten totalt fri for duppeditter av alle slag! Dette selv om Q er med i flere scener. Det eneste jeg har merket meg, er at Bond bruker en slags maskin for å åpne en safe automatisk. Dette var slappe greier, vi gir 1/8 poeng.
Drap, stunt og action
Som nevnt så er dette en til de grader snøbasert film. Den mest minneverdige sekvensen er nok fort den lange skijakten på vei nedover fjellet, der Bond på et tidspunkt mister den ene skien, og en stuntmann raser nedover på kun ett bein en god stund. Vi får vill flukt fra et snøskred, stuntmenn som tar salto og faller skrikende ned uendelig lange stup, og ikke minst en skurk som faller rett ned i en brutal snøfreser og fargen snøen dyp rød…
Filmen har en ganske bisarr biljakt som ender opp midt i et billøp, hvor både bilen med Bond og bilen med skurkene på en måte blir med i dette kappløpet mens de skyter på hverandre, uten at noen av tilskuerne velger å forlate området.
Mot slutten får vi et stort angrep med helikoptre mot Blofelds base på fjelltoppen, og det hele avsluttes med at Blofeld og Bond raser nedover bob-banen i hver sin bob-slede. Totalt sett kan ikke filmen måle seg helt mot de mest actionfylte filmene til Sean Connery (Lazenbys Bond dreper for eksempel kun 5 mennesker, og er jo nærmest for pasifist å regne i den store sammenhengen), og vi gir 4/10 poeng.
Klassiske Bond-tegn
Både M, Q og Moneypenny dukker opp umiddelbart i det filmen starter, nesten som om filmskaperne ønsker å betrygge oss om at noen ting er som før, på tross av at vi snart skal møte en James Bond som ikke ser ut som han pleier. Såklart får Lazenby lov å si «Bond, James Bond», og bestille sin martini på riktig hvis. Det blir også snakket om 00-lisensen, og jeg godkjenner Blofelds base på toppen av et fjell som et bortgjemt skjulested. Totalt blir dette 21/27 poeng i denne kategorien!
Tittel-bonus
Ingen poeng å hente på tittel for On Her Majesty’s Secret Service. 0/6 poeng.
Totalt
Sammenlagt gir dette filmen 55/100 Bond-poeng, og en uttelling på rett over halvparten. På IMDb.com har filmen en rating på 6,7/10, og jeg gir den 6/10. Jeg liker egentlig George Lazenby som Bond, og syns Diana Rigg er veldig bra som Contessa Teresa. Dessverre er ganske store deler av filmen relativt saktegående og kjedelig, og det er først mot slutten det blir underholdende.
Diamonds Are Forever (1971)
Sean Connery er tilbake som James Bond, etter en liten pause. Men dette er også hans siste opptreden som Bond (i den offisielle serien, men det kommer vi tilbake til), før vi skal over til Roger Moore. I Diamonds Are Forever må Bond reise til Las Vegas for å finne ut av planene til den mystiske rikmannen Willard Whyte. Det kan nemlig se ut som at han står bak smuglingen av store mengder diamanter fra Sør-Afrika. La oss se om Connerys comeback samler mer Bond-poeng enn forrige film!
Bond-sang
Mens vi snakker om comeback, så er det fint vi skal starte med Bond-sangen. «Diamonds Are Forever» fremføres av Shirley Bassey, som altså gjør et comeback hun også, med sin andre tittel-låt (den første var «Goldfinger»). Bassey kommer som vanlig inn med sin fantastiske stemme, og selv om dette sporet ikke er helt der oppe i Goldfinger-land, så er det fremdeles en umiskjennelig Bond-kvalitet her. 8/10 poeng.
Åpnings-tekstene
Ikke ulikt Goldfinger her heller, bare med mye mer bruk av diamanter i damene og silhuettene som vises. Likevel dukker litt av det jeg ser på som et problem med de tidlige Bond-filmene opp her også; Rotete visuell stil, der elementer legges for mye oppå hverandre. Det er enkelte animasjoner her jeg ikke hadde hvert fornøyd med hvis jeg skulle satt den sammen selv… Jeg gir 3/5 poeng.
Aldersbegrenset fordi jeg rett og slett tror du ser litt pupp i denne. Trykk på linken hvis det er av interesse.
Skurk
Vi starter filmen med at Bond leter opp og endelig dreper Ernst Stavro Blofeld, skurken fra de to forrige filmene. De har igjen byttet skuespiller, denne gangen til Charles Gray (som faktisk også spilte i You Only Live Twice, men da som en alliert av James Bond). Vi får også en forklaring på hvorfor Blofeld bytter utseende, på en måte, da vi får litt innblikk i at det utføres plastiske operasjoner på ham. Dette er også viktig, fordi Blofeld lager dobbeltgjengere av seg selv.
Etter hvert virker det som at rikingen Willard Whyte er vår hovedskurk, men så viser det seg at Bond kun har drept en dobbeltgjenger av Blofeld, og at den ekte Blofeld fremdeles er i live, og utgir seg for å være Whyte. Dermed får vi nok en film der skurken er den samme. Jeg liker fremdeles best utseendet på Blofeld i You Only Live Twice, men jeg liker hardheten hans i denne filmen. Villig til å bruke supervåpenet sitt, og det er herlig galskap å bruke diamanter til denne laser-satelitten han sender opp i verdensrommet.
Det som derimot trekker ned, er introduksjonen av leiemorderne Kidd og Wint. De to har begge energien til creepy seriemordere, ogdet føles litt som om produsentene har castet Crispin Glover og George Lucas som kompis-duo. Skuespillet er rett og slett forferdelig, og alle vittigheter som er lagt inn i replikkene faller døde til bakken. Uten disse to hadde jeg gitt et poeng mer i kategorien, men det får bli 8/10.
Damer
Ingen giftemål denne gangen for vår agent, men det betyr jo ikke at det ikke går an å kose seg litt? Bond møter to særlig farlige kvinner i løpet av filmen, to akrobatiske damer som kaller seg Bambi og Thumper. De banker egentlig Bond ganske godt opp, før de alle tre havner i bassenget og han får overtaket på dem. Klassiske hardtslående skurkedamer, der altså.
Plenty O’Toole har passe vitsete navn, der hun lener seg frem med overdrevet dyp kløft og hilser med «I’m Plenty.». Hun er en god gammeldags gullgraver, og blir tiltrukket av Bond fordi han gir henne 5000 dollar etter å ha vunnet stort på kasinoet. De går opp på hotellrommet, men noen skurker dukker opp og avbryter dem ved å kaste Plenty ut av hotellrommet og ned i et basseng noen etasjer lenger nede. Det er i et basseng Plenty ender sine dager også, nok et offer av å være for nær Bond.
Hovedpersonen av damene denne gangen er Tiffany Case, en diamant-smugler som Bond først lurer, men senere ender de opp sammen. En ganske klassisk type karakter som Bond altså sjarmerer fra den onde siden til den gode. Tiffany er slu og handlekraftig. Av og til for mye, til og med, i det hun tror hun skal hjelpe Bond å bytte om på to kassetter som han allerede har byttet om på i hemmelighet. En litt gjennomsnittlig Bond-dame, egentlig. Vi gir damene 6/10 poeng.
Fremkomstmiddel
Bilen Bond kjører i denne filmen er en rød Ford Mustang Mach 1. Det er egentlig Tiffany Case sin bil, men Bond får plenty med anledning til å kjøre den. I tillegg stjeler Bond på et tidspunkt et fartøy som er laget for å kjøre på overflaten av månen, og tar det med ut på biljakt i ørkenen. Det er hvert fall noe vi ikke har sett før, kan man si.
Bond får også prøvd seg litt på en trehjuls-motorsykkel, og hopper i fallskjerm inni en oppblåsbar, flytende kule. Han tar også hovercraft-ferje til Nederland, uten at det skjer noe mer enn at han sitter på. Litt forskjellige ting her, altså. Ikke alt er det helt store, men en fin bil redder hvert fall 3/6 poeng.
Eksotiske land
Det er litt vanskelig å vite hvordan man skal vekte poengene her, fordi i åpnings-scenen på denne filmen får vi se James Bond lete opp Blofeld ved å banke opp et par medhjelpere som sender ham videre til riktig sted. Så vi får en veldig kort scene et sted i Asia, før vi sendes kjapt til Kairo i Egypt. Det er også scener i Sør-Afrika, men Bond er aldri der. Det samme gjelder verdensrommet, der vi får et par bilder fra, men ingen mennesker er oppe i rommet denne gangen (i motsetning til i You Only Live Twice).
Selve handlingen i filmen finner sted i Stobritannia, en del i Nederland og mye i USA. Først med en reise til Los Angeles, før vi beveger oss videre til Las Vegas og områdene rundt. Jeg syns starten skal belønnes litt, og ender på 5/8 poeng.
Gadgets
Gadgets gjør også et slags comeback i denne filmen. Det skulle kanskje ikke mye til, med tanke på at de var helt fraværende i forrige film.
En skurk skader fingrene sine i det han skal fjerne Bonds pistol fra innerlommen, og i stedet utløser fingerfellen Bond har gjemt der. Bond bruker et falskt fingeravtrykk han har limt oppå sin egen tommel for å overbevise Tiffany Case mens han er undercover.
Senere i filmen bruker Bond en pistol som kan skyte ut klatrekroker med tilhørende vaier, slik at han kan henge fra kanten av en skyskraper. Vi får også se en slags stemme-endrings-boks, som kan få deg til å høres ut som hvem du selv ønsker. Både Bond og Blofeld bruker denne typen teknologi i løpet av filmen.
Q får også anledning til å leke seg litt på egenhånd, for en gangs skyld, da han tester ut sin elektromagnetiske «vinne på enarmede banditter»-dings i Las Vegas. Ganske koselig. Gadget-scoren blir sånn middels, totalt sett, med 4/8 poeng.
Drap, stunt og action
Bond er ikke særlig morderisk, og dreper kun 7 mennesker i Diamonds Are Forever. Det er likevel en del oppfinnsomme voldshandlinger å finne. Han kveler en dame med hennes egen bikini-topp for å få informasjon ut av henne, og kaster skalpeller fra et operasjonsbord på en skurk med pistol. Det er også en lang slåsskamp satt i en heis, der de to kamphanene sørger for å knuse absolutt alt som er knuselig i den heisen.
Det er en ganske underholdende biljakt i ørkenen, der Bond flykter i måne-fartøyet sitt, mens bilene som følger etter ham sliter i det humpete terrenget, og en etter en velter på spektakulært vis. Det er en lang biljakt inne i Las Vegas også, der Bond og Tiffany flykter i sin Ford Mustang fra det lokale politiet. Mye fiffig kjøring for å lure forfølgerne. Det hele topper seg med et oppriktig veldig imponerende stunt, fordi vi vet at det ble gjennomført på ekte. For å komme seg gjennom den trange enden av en bakgate, så klarer Bond å kjøre på en rampe og balansere bilen på to hjul over en solid strekning. Veldig stilig stunt, som bare blir litt ødelagt av at bilen i neste bilde kommer ut av bakgaten på de andre to hjulene…
Filmen avsluttes med et helikopterangrep på oljeplattformen Blofeld bruker som base denne gangen, og dermed blir det litt reprise fra forrige film. Jeg syns likevel dette er over middels, og gir 6/10 poeng!
Klassiske Bond-tegn
Vi har M, Q og Moneypenny på plass som vanlig, og siden vi er i USA dukker selvsagt vår gamle venn Felix Leiter opp, for første gang siden Thunderball. Sean Connery får stadfeste at han fremdeles er «Bond, James Bond», men bestiller ingen martini i denne filmen.
Blofeld har definitvt et par minneverdige medhjelpere, selv om det for min del er fullstendig negative minner. Poeng skal likevel deles ut for det, og ikke minst for et nytt avsidesliggende skjulested, denne gangen altså på en oljeplattform. 21/27 poeng!
Tittel-bonus
Vi kunne kanskje lagt godviljen til og sagt at diamanter er nært nok gull til å gi bonus-poeng, men i stedet er jeg villig til å gi 3/6 poeng, og kalle «Forever» for en tidsbeskrivelse.
Totalt
Til sammen blir det 67/100 Bond-poeng, som er en respektabel score. Det står litt verre til på IMDb.com, der filmen har en score på 6,6/10. Jeg syns også denne filmen kun er en 6/10. Sean Connery er god på å spille sjarmerende Bond, og kommer seg i land selv om enkelte ting blir litt tøysete, men det er verre når skuespillere uten hans tilstedeværelse prøver på det samme…
Live and Let Die (1973)
I Live and Let Die får vi den tredje skuespilleren i rollen som James Bond. Det er Roger Moore sin tur til å prøve seg, og det skal altså bli den første av sju ganger (flest i serien). Bond må reise til USA for å finne ut av hvorfor tre agenter nylig har blitt drept. To av dem i USA, og den tredje i en liten øynasjon i Karibien. Han vikles inn i forretningene til en dopbaron og noen mystiske voodoo-hendelser.
Bond-sang
«Live and Let Die» er skrevet av Paul og Linda McCartney, og fremført av Paul McCartney og Wings. Den har en litt rolig start, før den går over i et ganske frenetisk refreng. Begge delene av sangen har sin nytte som Bond-tema, og brukes mye utover i filmen også. For meg fungerer det meget bra, og viser at det går an å lage en passende Bond-sang uten å ty til power-balladen. Jeg gir 9/10 poeng!
Åpnings-tekstene
Det starter meget sterkt, med flammer og hoder som klippes over til brennende hodeskaller og greier. Kvinneskikkelsene har denne gangen stort sett alle mørk hud, noe som gir mening med tanke på filmens setting. Etter hvert sniker det seg inn litt latskap her også, og det største tegnet på det er vel den silhuetten som kommer inn etter en stund og bare vinker med begge hendene i en ganske lang periode. Litt rare greier. Så totalt sett både bra og dårlig i samme åpnings-tekst, vi ender på 3/5 poeng.
Skurk
Det virker lenge som at filmen har to skurker. Den mystiske diktatoren av øya San Monique, Dr. Kananga, og dopbaronen Mr. Big. Det viser seg jo etter hvert at dette er en og samme person, avslørt på dramatisk vis ved at Mr. Big tar av seg det prostetiske ansiktet han har på seg.
Dr. Kananga er overtroisk, og det kan fint gå hånd i hånd med å være en god Bond-skurk. Hans plan er å gi bort massevis av gratis heroin, presse konkurrentene ut av markedet, og så tjene masse penger etter at antallet avhengige har doblet seg i USA. En plan som kanskje er mer festet i virkeligheten enn noen av de tidligere skurkenes planer, men samtidig lener Kananga seg så mye på profetiene til sin spåkone at han ikke akkurat fremstår som fornuften selv, likevel. Det er ikke alltid han virker så truende som man kanskje skulle ønske, så jeg ender på 6/10 poeng.
Damer
Foruten en fransk dame vi glimter innom i starten av filmen, så er det kun to damer som krysser Bonds veier i Live and Let Die. Rosie Carver er en agent som hjelper Bond, selv om han raskt mistenker henne for å være dobbeltagent. Hun er for øvrig den første afro-amerikanske kvinnen vi ser Bond gå til sengs med i serien. Hun er en helt ok karakter, typisk Bond-dame som du vet kommer til å ende opp død i løpet av filmen.
Så det er Jane Seymour i rollen som spåkonen Solitaire som er hovedpersonen på damesiden. Ut fra det filmen forteller oss, så har hun faktiske evner med tarot-kortene sine, men ikke nok evner til å forstå at når Bond forførere henne med at hun trekker et kort som skal tilsi at de to blir elskere, så har Bond fikset kortstokken slik at det kun er elsker-kort i den. Jeg skal ikke begi meg inn på det etiske i at Bond bruker en dames religiøse overbevisning til å få henne til sengs, men i etterkant kan Solitaire avsløre at hun nå har mistet klarsynet sitt, da det henger direkte sammen med jomfrudommen hennes. Bond ser seg nødt til å redde henne, og det er egentlig en slik type karakter SOlitaire er også, en som Bond kan redde. Derfor blir det bare 5/10 poeng her.
Fremkomstmiddel
Dette er ikke en bil-film for Bond, selv om han kjører en Chevrolet Impala på San Monique. Men han får gjøre ganske mange andre ting. Han bruker hangglider, kjører buss (!), båt og utgir seg for å være flyinstruktør på et tidspunkt. Men mest av alt er gjerne dette en båt-film, med Bond på flukt i speedbåt. Mye forskjellig, og vi gir 4/6 poeng.
Eksotiske land
Filmen utspiller seg stort sett i USA, med scener satt i New York og New Orleans. Det mest eksotiske er gjerne at Bond begir seg inn i Harlem, og derfor omgir seg med masse mennesker av en annen hudfarge enn ham selv.
Etter hvert tar vi også turen til den oppdiktede karibiske øynasjonen San Monique, som er hakket mer eksotisk enn det igjen. Helt på det jevne, og 4/8 poeng.
Gadgets
En film med lite gadgets, rett og slett. Bond får en ny magnetisk klokke, og bruker den både til å åpne glidelåser og tiltrekke ting av metall, men utenom det er det ingenting å se. Litt skuffende, og bare 2/8 mulige poeng.
Drap, stunt og action
Her leverer filmen derimot ganske så bra! Vi får for eksempel farlige dyr i fleng, både slanger, haier og krokodiller. Krokodillene er også basis for et av Bond-historiens mest kjente stunt, der Bond løper over ryggene til en rekke krokodiller for å komme seg til trygt land. Dette ble gjort på ekte (med levende, men riktignok fastbundne, krokodiller), og er en minneverdig scene.
Det er også biljakt her, med Bond i en buss som han kjører inn i en lav bro og skreller av øverste halvdel av bussen for å stoppe bilen som følger etter. Bond tar styringen på et fly og stikker av fra en rekke biler på flyplassen, før han til slutt krasjer vingene av flyet, og parker det fint tilbake igjen.
Men hoved-sekvensen er likevel den lange speedbåt-jakten mot slutten av filmen. Her er det plenty med fart, og plenty med ganger at båtene kjører midlertidig over land for å komme ut i vannet på den andre siden. Det er til og med noen luftige svev med båtene, som du også kan se på bildet rett ovenfor.
Roger Moores Bond dreper ikke mer enn åtte mennesker, men måten han tar knekken på skurken er hvert fall minneverdig, om ikke troverdig. Han tvinger skurken til å spise en kapsel med trykkluft, som gjør at Dr. Kananga blåses opp som en ballong, flyr opp til taket og rett og slett eksploderer…
Totalt sett er det ganske mye gøy her, spesielt med tanke på hvor gammel filmen er, så jeg gir 8/10 poeng.
Klassiske Bond-tegn
Vi mangler Q, men får både M, Moneypenny og Felix Leiter. Roger Moore skal også få si «Bond, James Bond» i sin første opptreden, men det blir ingen martini på ham. Han bestiller faktisk helt andre drinker også, så litt spesielt humør må vår godeste agent ha vært i. Men filmen skal også ha poeng for en minneverdig medhjelper til skurken. Tee Hee heter han, og er en stor mann som har mistet armen i et krokodilleangrep. I stedet har han fått festet på en stor og kraftig arm av metall, med en gripeklo på enden som virkelig kan gjøre skade. Det blir 15/27 poeng i kategorien!
Tittel-bonus
Vi er ute etter både liv og død, og Live and Let Die gir dermed full pott på tittel-bonusen med 6/6 poeng!
Totalt
Til sammen ender Live and Let Die på 62/100 poeng, og det begynner å tette seg litt til på poengsummene rundt 60. På IMDb.com har filmen 6,8/10, og jeg syns at ette er ganske gøy, og gir den 7/10. Det er nok først og fremst for god 70-talls-action, og ikke nødvendigvis for skurken. Og hvert fall ikke for den håpløse sheriff-karakteren JW, som faller helt gjennom som comical relief. Dessverre vet jeg at han dukker opp igjen…
Stillingen foreløpig
Etter åtte offisielle Bond-filmer og en uoffisiell, så ser det slik ut:
Goldfinger 76/100
Diamonds Are Forever 67/100
You Only Live Twice 63/100
Live and Let Die 62/100
Thunderball 60/100
On Her Majesty’s Secret Service 55/100
From Russia With Love 48/100
Dr. No 47/100
Casino Royale (uoffisiell) 37/100
Med Goldfinger fremdeles klart i tet, så er del to kommet til sin ende. Kan Roger Moore få en film inn i topp tre etter hvert?
Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.
Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.
Med: Brooklynn Prince, Bria Vinaite, Willem Dafoe, Valeria Cotto og Christopher Rivera.
Land: USA
Spilletid: 111 min.
Premiere: 09.02.18
Sean Baker har laget filmer siden år 2000, men jeg har ikke sett noe av hans tidligere arbeid. Om det er tilfeldig, eller bare fordi de ikke er veldig kjente, skal jeg ikke si for sikkert. Han startet hvert fall karrieren med Four Letter Words, og selv om både den og de to neste filmene hans virker lite sett, så bli han mer populær med Starlet i 2012, og så Tangerine i 2015.
Moonee (Prince) er seks år og bor på et slitent motell i Florida, like utenfor Disney World. Der bor hun sammen med moren Halley (Vinaite), som sliter økonomisk. Egentlig har motellet en regel mot langtidsgjester, men den daglige lederen Bobby (Dafoe) ser gjennom fingrene med mange gjester, siden han vet at de ikke har noe sted å gå. Vi følger Moonee og vennene hennes gjennom en sommer, med lek og rampestreker, men også langt mer alvorlige hendelser.
The Florida Project har en litt uvanlig struktur, og er mer en rekke hendelser en en typisk filmfortelling. Historien ligger under som en rød tråd, men i det store og hele føles det som vi er med Moonee og vennene over lang tid. For at det skal fungere, så trengs flinke barneskuespillere. Det kan være vanskelig nok med en, men her har vi flere på en gang. Brooklynn Prince er filmens høydepunkt, hun er Moonee så overbevisende at du fort glemmer at dette er en karakter. Jeg tror nok også at Sean Baker skal ha veldig mye skryt for å ha klart å regissere disse barna så godt at scenene føles dokumentariske.
Willem Dafoe er også veldig bra, og spiller Bobby så koselig som du ikke ante Dafoe kunne være. Han har veldig bra kjemi med Prince og skuespillerinnen som spiller moren hennes, Bria Vinaite. Hun er også god, man må bare komme over hvor oppriktig frustrerende karakteren hennes kan være. Som en slags sikkerhetsmekanisme går hun rundt med alle piggene ute.
Filmen er tidvis morsom, men rammen er veldig trist. Økonomiske vanskeligheter og en mor med en ganske røff personlighet gjør at Moonee vokser opp i uheldige omgivelser. Det er ikke tvil om at moren elsker henne og vil gjøre alt for å ta seg av henne, men samtidig er det ikke alltid hun klarer det, og det er ikke tvil om at datteren er preget av hvordan moren oppfører seg. Så er det også noe grunnleggende trist med å bo rett på siden av barneparadiset Disney World, men aldri få komme seg inn, og heller være låst på samme sted i en evig jakt etter penger for å betale for mat og et sted å bo.
Etter hvert dras filmen mot det mer alvorlige, og det blir mer og mer trist. Skuespillerprestasjonene blir enda bedre, og scener med Prince i panikk og gråt er veldig imponerende levert fra et så lite barn. The Florida Project er en tung film, men du kommer ut på den andre siden med en følelse av å ha opplevd disse karakterenes liv, og minnet om filmen vil være med deg en god stund.
Filmen fikk en Oscar-nominasjon, Beste Mannlige Birolle (Dafoe), men han vant den ikke. Brooklynn Prince vant kritikerprisen for Beste Unge Skuespiller.
Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:
Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).
Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)
Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)
Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther
Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour
Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi
DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)
Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)
Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War
HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation
Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2 (7)
Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi
Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation
Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project (5)
Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2 (7)
Martin: Deadpool 2 (7) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water (9)
Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli
Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary (6)
Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You – A Star is Born
Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 (7) – Ready Player One
Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal
Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2 (7)
Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)
Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here – Deadpool 2 (7) – The Florida Project (5)
Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther – The Florida Project (5)
Tre personer hadde tro på The Florida Project, nemlig Line, Tor Arne og Ulrik. Det er jo et veldig bra tips, men samtidig litt uheldig, siden det kun er en plassering unna å gi en riktig i konkurransen.
Før vi går inn i topp fire i morgen, så er dette de ulike tippernes beste mulige utfall:
Den eneste som dessverre ikke har mulighet til seier er Maria. Hennes mulighet for riktig er den samme som Line, og Line har tippet dagens femteplass i stedet for Marias syvendeplass, ellers har de levert likt.
Alle andre kan teoretisk sett vinne konkurransen (tror jeg…).
denhoyefotograf.wordpress.com 