RSS

Stikkordarkiv: penn

Julekalender 2014: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

15. The Secret Life of Walter Mitty

Regi: Ben Stiller

Manus: Steve Conrad, basert på en novelle av James Thurber.

Med: Ben Stiller, Kristen Wiig, Jon Daly, Kathryn Hahn, Adam Scott og Sean Penn.

Land: USA

Spilletid: 114 min

Premiere: 25.12.13

Ben Stiller er nok for de fleste ganske godt kjent, etter hovedroller i en rekke komedier fra slutten av 90-tallet og oppover. Så det vil kanskje overraske deg, kjære leser, å høre at han regisserte sin første TV-kortfilm allerede i mitt fødeår 1987. Og så har han holdt på ganske jevnt og trutt. Hans første skikkelige ansvar kom med det 90-tallsrare sketsjeshowet The Ben Stiller Show, før han gikk til filmen med Reality Bites. Han tok enda et steg oppover med The Cable Guy (om ikke kvalitetsmessig, så i hvert fall pengemessig), og etter hvert så kunne han regissere komedier der han selv har hovedrollen. Filmer som har en herlig blanding av idioti og intelligens, som Zoolander og Tropic Thunder.

Walter Mitty (Stiller) jobber emd bildefremkalling for Life magazine, og har gjort det lenge. Han lever et rutinemessig liv, og bruker mye av tiden til å dagdrømme. Han er forelsket i Cheryl (Wiig) på jobben, men tør ikke ta mot til seg og be henne ut. Gjennom mange år har han også vært bindeleddet mellom Life magazine og den gåtefulle uavhengige mesterfotografen Sean O’Connell (Penn). Life skal i gang med å lage sin siste utgave på trykk før de går digitalt, og Walters jobb vil forsvinne. Han får inn bilder fra O’Connell for siste gang, med et forslag om å bruke negativ nummer 25 til forsiden. Det eneste problemet er at Walter ikke kan finne det. Uten noen måte å direkte kontakte O’Connell på, blir han nødt til å følge sporene etter ham på en vill reise gjennom hele verden.

Secret-Life-of-Wal_2773701b

Det virker som om Ben Stiller kanskje spiller best i de filmene han får regissere seg selv i. Her får han, som mange komikere før han, en utfordring når han skal spille en mer dramatisk rolle. Men det mestrer han helt fint, og han leverer en lavmælt hovedperson som er lett å identifisere seg med. Tror det er mange som drømmer om å slå seg løs og bare ta sjanser som Walter gjør. Kristen Wiig gjør det greit som den søte jenta på jobben, men dessverre mangler kjemien litt mellom de to forelskede. Heldigvis er ikke filmen fullstendig avhengig av forholdet dem i mellom. Sean Penn er en vanvittig talentfull fyr, som dermed glir fint inn som den mystiske fotografen, og Adam Scott, en annen komiker, er overraskende flink til å spille drittsekk.

Men på tross av bra skuespill, er dette først og fremst en film om reiser og opplevelser. En visuell godtepose, med storslåtte vide naturbilder og fine fargekombinasjoner. Fotografen skal nok ha en del av æren for at dette slår meg såpass godt som det gjør. Også mye fin musikk, som gir godfølelsen og stemningen i hele kroppen.

Ikke at det er et nytt grep, men at vi får se så mange av de forskjellige dagdrømmene til Walter spilt ut på skjermen er et stort pluss. Særlig med tanke på at de kan være såpass voldsomme. Minnet meg på noen måter om den glimrende norske ungdomsfilmen Keeper’n til Liverpool.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (178 454 stemmer)

AVClub.com: C+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 16. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Dagens film:

9. Milk

Regi: Gus van Sant

Manus: Dustin Lance Black

Med: Sean Penn, Emile Hirsch, Josh Brolin, Diego Luna, James Franco og Alison Pill.

Land: USA

Spilletid: 128 min

Premiere: 20.02.09

Gus van Sant er et litt usikkert kort spør du meg. Han har laget veldig gode filmer, som Good Will Hunting, men så står han også bak den meningsløse shot-for-shot-remaken av Psycho, og Last Days, en av de dårligste filmene jeg har sett. Men med Sean Penn i hovedrollen hadde jeg høye forventninger. Han er en av de aller beste skuespillerne som jobber nå til dags.

Milk forteller den sanne historien om Harvey Milk (Penn), en homofil mann som reiser til San Francisco i 1972. Han åpner en fotobutikk som blir et samlingspunkt for det voksende homofile miljøet. Han bygger politiske allianser, og bestemmer seg for å stille til valg som «supervisor» i San Francisco. Han møter mye motgang, men etter hvert vinner han valget, og blir den første åpent homofile mannen valgt til et offisielt embete i USA. Så følger konflikter med den konservative politikeren Dan White (Brolin).

Men hovedgrunnen til å se denne filmen er skuespillet. Emile Hirsch, James Franco og Diego Luna spiller alle veldig bra i sine biroller på Milk sitt «lag», mens Josh Brolin kanskje kommer med karrierebeste i rollen som konservative Dan White. Likevel, selv om alle de mindre rollene er bra, så er det selvfølgelig Sean Penn i hovedrollen som er det store trekkplasteret. Han gjør som alltid en helt perfekt tolkning av karakteren sin. Er det det beste han har gjort? Vanskelig å si, når han har gjort så utrolig mye bra. Men rollen som Milk kommer nok opp mot prestasjonene han gav oss i Mystic River, I Am Sam og den altfor lite kjente The Assassination of Richard Nixon.

«Slight smile. Raise the eyebrows a little. Lean on door. This smells like another Oscar.»

Filmen kommer jo ut på riktig tidspunkt, med tanke på den store kampen som også nå foregår i USA for homofiles rettigheter. For min del, så syns jeg generelt det er ganske gøy med filmer basert på ekte hendelser, da ting som har skjedd i historien ofte er mer spennende en noe Hollywood klarer å finne på selv. Milk er kanskje ikke den historien som har engasjert meg mest, men jeg syns definitivt det var verdt en film, og spesielt slutten er jo bra.

Kan trygt anbefale denne til alle som liker et velspilt drama og/eller biografifilmer. Den vant 2 Oscar ved utdelingen tidligere i år. Sean Penn vant for Beste hovedrolle og Dustin Lance Black vant prisen for Beste manus skrevet direkte for film. I tillegg ble den nominert til Beste film, Beste regi, Beste mannlige birolle (Brolin), Beste klipp, Beste kostymer og Beste filmmusikk.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (40 783 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Enig eller uenig? Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 16, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 11. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Bak dagens luke finner vi

14. A Christmas Carol

Regi: Robert Zemeckis

Manus: Robert Zemeckis, basert på boken av Charles Dickens.

Med: Jim Carrey, Gary Oldman, Colin Firth, Cary Elwes, Robin Wright Penn og Bob Hoskins.

Land: USA

Spilletid: 96 min

Premiere: 06.11.09

Robert Zemeckis slo gjennom på 80-tallet, med eventyrfilmen Romancing the Stone. Om ikke det er en kjent tittel for deg, så vil du garantert kjenne den neste han lagde, nemlig Back to the Future. Den fikk to oppfølgere, og står fremdeles som en av de mest underholdende familie-sci-fi-filmene noensinne. I 1994 lagde Zemeckis Forrest Gump, vant 6 Oscar og kan nå sannsynligvis lage akkurat det han vil. Etter mindre skuffelser som Contact og Cast Away, snudde han seg mot animasjonen. Til jul i 2004 kom The Polar Express, og tre år senere kom den atskillig voksnere, actionfylte og blodige Beowulf (som kapret 15. plassen i kalenderen det året). Og nå er det altså en nyinnspilling av A Christmas Carol han har animert.

Historien burde være velkjent. Ebenezer Scrooge (Carrey) er en usedvanlig gretten og gjerrig mann. Og julen hater han nesten mer enn alt. Han driver assistenten sin, Bob Cratchit (Oldman), veldig hardt, men Cratchit kan ikke gjøre annet en å akseptere det, siden han har en stor familie å fø på, inkludert lille Tim (også Oldman), som er veldig syk. På julekvelden blir Scrooge hjemsøkt av sin gamle forretningspartner Marley (Oldman igjen), som forteller ham at han kommer til å få besøk av tre ånder. De vil vise ham fortiden, nåtiden og fremtiden, i håp om at Scrooge kan forandre seg til det bedre.

Først av alt vil jeg si at jeg ikke syns den traileren jeg linker til er særlig bra. Ut fra den ser dette ut som standardisert klisjefylt Disney-familie-moro som voksne kun ser fordi barna absolutt vil se den. Egentlig er dette en film fylt med mye dysterhet og skikkelig skremmende scener til tider. Sånn skal det også være med denne historien. De lykkelige solskinnsdelene er mye lettere å svelge, for ikke å snakke om mer effektive, når vi har vært gjennom den mørke og dystre natten først. Traileren reklamerer og stort for at det er i 3D, og det er ikke den versjonen jeg har sett. Jeg unngår bevisst 3D, siden jeg syns det er slitsomt. La oss håpe det er en trend som forsvinner.

Animasjonen er veldig bra her. Jeg kan tenke meg at om du ser The Polar Express, så Beowulf og så denne, så vil du se en klar framgang i hvor realistisk de klarer å animere mennesker. Du ser at de har brukt mest tid på Scrooge i A Christmas Carol, og at de mindre karakterene kanskje er litt «glattere», men for det meste ser dette veldig veldig bra ut. Når det ikke er folk tilstede i bildet, så kan det til tider virke som om du ser på vanlig film.

«Not chains! Anything but chains!»

Skuespillet er også fantastisk. Såklart gjør Jim Carrey en god jobb som Scrooge og de tre åndene, og solide skuespillere som Gary oldman, Colin Firth og Bob Hoskins er ikke folk som gjør filmen din dårligere. Det er jo også litt artig at filmen bringer sammen Cary Elwes og Robin Wright Penn, som ikke har spilt i noe sammen siden fantasyklassikeren The Princess Bride. Men ikke tro at de bare bedriver stemmelegging her, for Zemeckis har brukt motion capture, og kan dermed bruke skuespillernes bevegelser i animasjonen sin. Dette legger du nok best merke til i Scrooge, da det ofte er lett å se at det er Carrey som styrer ham.

Setter også stor pris på at historien er veldig tro mot originalen, det syns jeg vanligvis er best. Føler det er viktig å vise en viss respekt til Dickens fortelling. Det jeg misliker litt er når filmen åpenbart går for å lage en spennende actionsekvens i 3D, og de lar den gå altfor lenge. Jeg forstår de har lyst å bruke teknologien, men det blir for dumt når jeg kan sitte og bli lei av en jaktscene, når det faktisk er mye mer interessant å ta historien videre.

Men totalt sett er det en veldig underholdende film, og noe av det kuleste Disney har kommet med på lenge. Synd for dem at når de endelig lager en skikkelig bra film, så er den strengt tatt litt for skummel for de minste, mens de voksne tror de er for gamle. Det ville ikke vært meg imot å la det bli en tradisjon å se denne hver jul.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (6 042 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Legg gjerne igjen en kommentar! Spesialtilbud i dag: Ordet er fritt!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 11, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 5. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

I dag er det 5. desember, og her er dagens film:

20. State of Play

Regi: Kevin Macdonald

Manus: Matthew Michael Carnahan, Tony Gilroy og Billy Ray, basert på en tv-serie av Paul Abbott.

Med: Russell Crowe, Ben Affleck, Rachel McAdams, Helen Mirren, Robin Wright Penn og Jason Bateman.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 127 min

Premiere: 01.05.09

Kevin Macdonald har laget noen filmer før State of Play, den mest kjente er nok kanskje The Last King of Scotland, en film som fikk 22. plass i denne kalenderen i 2007. Her har han fått lage en remake av en kritikerrost britisk miniserie, ut fra en manusadapsjon av folk som har skrevet The Bourne Ultimatum, Michael Clayton og The Kingdom. Og med store stjerner i hovedrollene så dette utvilsomt ut som noe å få med seg i begynnelsen av mai.

Filmen handler om journalisten Cal McAffrey (Crowe), som lukter en konspirasjon når assistenten til kongressmannen Stephen Collins (Affleck) faller foran et tog på vei til en kontroversiell høring i Kongressen.  Collins har tatt et standpunkt mot PointCorp, som vil sette opp muligheten for avlytting av alle amerikanske telefoner. McAffrey mener det kan være en sammenheng med mordet på en tyv ikke lenge før, og slår seg sammen med den nyansatte og ambisiøse bloggeren i avisen, Della Frye (McAdams), for å nøste opp de løse trådene.

Det lages en del av disse politiske thrillerene, med vekslende hell. De kan ofte ende opp som ganske middelmådige, med bra skuespill i en historie som egentlig er ganske kjedelig. Det er ikke tilfelle med State of Play. Selv om det kanskje ikke er veldig mange grensesprengende originale elementer i den, så er det gjennomført bra kvalitet.

Skuespillet er overbevisende. Crowe og McAdams fungerer vedig bra som et team, og Helen Mirren er også tilnærmet perfekt i rollen som sjefen deres i Washington Globe. Ben Affleck er jo alltid bra når han får roller han passer til, og denne er midt i blinken. Også får vi en flott og morsom birolle av Arrested Development-yndlingen Jason Bateman.

«Listen… I just saw Pearl Harbor again, and… And I’m not sure I want to keep working with you.»

Manuset er bra på alle måter, men det er jo å forvente når en ser på forfatterene, spesielt Tony Gilroy er blitt en av de som alltid ser ut til å skrive bra thrillere. I tillegg så er bildene fine, og spenningsscenene sitter som skudd, spesielt en som finner sted i en parkeringsgarasje (for øvrig en av mine yndlings-settinger for filmscener, av en eller annen ubestemmelig grunn).

Om det er noe som tar bort poeng, så er det jo det jeg nevnte med at du har sett lignende før, samt at de kjører den faste twisten eller to. Men du vet hva du får, og innen sin sjanger er State of Play det beste jeg har sett i år.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (23 437 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar, og gjerne et tips til konkurransen også!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 5, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

10 nye latterlige Facebook-reklamer

Hvis du ikke forstår hvorfor det står «nye» i tittelen, så burde du ta en kikk på denne linken.  Ikke lenge etter jeg skrev det innlegget, så skaffet jeg meg reklameblokkering, og den fungerte utmerket. Jeg surfet rundt på nettet, lykkelig uvitende om hvor mye idioti jeg ble spart for. Men så, for et par uker siden, skrudde jeg av denne blokkeringen. Jeg kom inn på Facebook, og ble umiddelbart inspirert til å skrive et oppfølgingsinnlegg. Har de som skriver reklame for Facebook blitt bedre på jobben sin? Nei.

Anbefalt soundtrack til dette innlegget: «The Ecstasy of Gold» av Ennio Morricone (på repeat)

10.  Lommebok

LommebokHei, du visste vel at du trenger en lommebok som reflekterer hvem du er? Hvis du ikke har det, vil folk gå rundt og anta at du er en anonym og kjedelig person, med ingen interesser.

Denne reklamen skyter seg selv i foten, som så mange andre reklamer du finner på Facebook. Først påstår den at du bør ha en lommebok som reflekterer din personlighet. Så prøver den å selge deg en masseprodusert lommebok som reflekterer personligheten til en fiksjonell karakter.

Videre så må jeg jo anta at det finnes et bra marked blant gangstere som går rundt og dreper folk mens de siterer bibelvers, siden det faktisk er de som har personligheten denne lommeboken vil reflektere.

9.  Kvinnen i ditt liv?

LovenetDet er jo helt kurant å lete etter en kvinne. Likevel vil jeg anbefale at du lar være å lete blant reklamene i Facebook-margen. For hvor smart er egentlig denne jenta her når hun legger ut en sånn annonse som dette?

Hun er tydeligvis desperat nok til å reklamere for seg selv, men likevel ikke desperat i det hele tatt, siden du må finne henne på «dette Lovenet». Altså en slags digital gjemsel.

Jeg beklager, skaperne av Lovenet, dere har feilet med deres lure plan. Det er spesielt hvordan disse reklamebyråene ofte har lurere planer enn å si rett ut hva siden tilbyr, men ikke er lure nok til å lage en troverdig framstilling av den planen.

8. Oslo’s beste jobb!!!

AstronomiskI det forrige innlegget slo jeg hardt ned på manglende utropstegn i reklamene. Her har de tatt det til seg, og bruker kun utropstegn som tegnsetting.

Det er jo imponerende å se hvordan de eskalerer superlativene sine fra setning til setning, men samtidig så merker du at de slapp opp for brukbare beskrivende ord mot slutten. Ekstreme frynsegoder? Formel 1 som firmabil, kanskje? Full tannlegeforsikring, men arbeidet må utføres i fritt fall?

Også får du jo astronomisk god erfaring! Erfaringen du får er faktisk på en så stor skala at du må ta med himmellegemer i beregningen. Denne jobben vil gjøre deg om til Norges svar på Neil Armstrong.

Alt dette er jo vel og bra, men de glemmer helt å nevne hva slags jobb dette her egentlig er. Og hvis vi da vandrer opp til overskriften og ser at den eneste setningen som ikke slutter med utropstegn er «Oslo’s beste jobb?», så bør tvilen komme snikende hos envher. I tillegg så kunne jeg aldri jobbet for noen som setter genitivs-s’en bak en apostrof på den måten (Nå er øyeblikket du bør benytte til å kommentere alle grammatiske feil jeg gjør i dette innlegget. Fort deg!).

7. Ny jobb?

UlsteinvikNok en jobbannonse her. Det er jo mange som er ute etter jobb i disse finansielle nedgangstider (meg inkludert), så det er jo naturlig med flere jobbreklamer etterhvert.

Egentlig er det ikke så mye rart med denne reklamen. Jeg reagerer litt på at jeg skal «sende CV min» til dem. For all del, jeg kan jo kjøre bil min ned til dem, gå inn dør deres og legge det på pult deres, men nok en gang så ødelegger grammatikkunnskap deres for mulighet deres til å ansette meg.

Nei, men den store overraskelsen kommer jo helt til slutt. De har kontor i Oslo, Bergen og… Ulsteinvik? Er det mye trafikk på Ulsteinvik-kontoret? Jeg antar det. Skulle likt å vært på det møtet der de bestemte hvor kontorene skulle ligge.

«Vi har et i Oslo og et i Bergen såklart. Nå trenger vi bare et litt lenger nord», sier sjefen Ole Tommy. «Trondheim, kanskje?», prøver Anne Thomas seg med. «Ikke hver tåpelig. Vi har ikke bygget dette firmaet for å ansette masse bartefolk!» «Tromsø da? Eller Bodø?» Ottar Karsten kaster seg inn i diskusjonen. «Næh, for langt nord. Jeg tenker Ulsteinvik jeg», sier Ole Tommy skråsikkert. «Ulsteinvik?», spør Anne Thomas, «Hva er der?» «I følge Wikipedia-artikkelen: Hødd og en kino som viser 3-5 filmer til enhver tid. Også har jeg hørt at det blir det neste området lokalmagasinet.no kommer til å dekke. La oss være lure og være der i forkant av den økonomiske eksplosjonen det vil medføre.» Ole Tommy tar opp et glass med merkelappen «vann» på, drikker innholdet og kaster det ut vinduet. «Yahoo!»

6. Ditt lokalmagasin!

LokalmagasinetLokalmagasinet.no ja. Her er det noen som har bestemt seg for å ordne opp i det faktum at det ikke fins noen lokalaviser her i landet. De er uavhengige og allmenne. De har ståsted i det nære. De har lansert en Facebook-kampanje for å nå frem til det norske folk. De nådde frem til meg der jeg satt på Karmøy. Dette er jo helt fantastisk.

«Primært dekningsområde er foreløpig Son-området i Vestby kommune, Akershus.»

Min reaksjon. Hvordan i all verden kan de forsvare en landsdekkende Facebook-kampanje? Det ville vært halvdumt om de dekket et fylke. Det ville vært skikkelig dumt om de bare dekket en kommune. Men de dekker kun et område av en kommune??? Jeg håper virkelig de ikke betalte for mye.

På siden kan du for øyeblikket lese saker med spennende overskrifter som «Kjøring om natten», «Desinfiserende selger bedre enn sjokoladeboller» og «P-regler endres fra hjørne til hjørne».

5. Bond, James Bond.

SpionpennDenne klarer jeg nesten ikke forstå meg på. En spionpenn? Greit nok, det har vel vært penner levert ut av Q fra tid til annen, og i Johnny English hadde de jo en penn som skjøt bedøvelsespiler.

Men denne spionpennen er på 2 gigabyte. Det forteller meg at du ikke trenger å fortelle at den er både penn og minnepinne, bare hvor stor kapasitet den har. En spionpenn? Såklart er den en minnepinne! Det er jo den offisielle typen spionpenn.

Hva er bruksområdene for denne spionpennen, spør jeg da? Jo, det er jo såklart at det ser ut som en penn, men du kan bruke den til å lagre mistenkelig informasjon du finner på skurken sin PC (eller Mac). Jeg gleder meg da til scenen der skurken kommer inn og ser spionen ved PCen sin. «Hva gjør du med PCen min?!?» «Ta det med ro. Det ser mistenkelig ut, men jeg har faktisk barre stappet en penn inn i USB-porten din. Ingenting å bry seg om!»

4. Øye for øye for øye for øye…

ØyneHar du skjeve hornhinner? Ved første øyekast ser dette ut som en reklame for skjeve hornhinner. Se hvor glade de er på bildet! «Alle damene liker skjeve hornhinner! Få deg et par du også!»

Argus har operert over 20 000 øyne på 19 år. Det blir litt over 3 hver dag, hvis vi antar de har hatt litt ferie innimellom og ikke brukt høytidene på øyeoperasjoner av venner og kjente.

Ikke det beste slagordet å si at du «har» 20 000 opererte øyne. Det lager noen forstyrrende bilder i mitt hode av overfylte lagerrom. Men det hele gir plutselig mening etter litt research. Argus var en gresk gud med øyne over hele kroppen. Nå holder han altså til i Oslo, og har sakte men sikkert operert seg selv over 19 år. Dette er utvilsomt en øyeekspert du kan stole på, men ikke bli overrasket om du blir møtt med et kritisk blikk i døra fra alle argusøynene.

3. Festivalhelten=du!

Ekstra kuleSåklart vil du bli helten på festivalene! Det vil jo alle. Hva er den beste måten å bli det på? En ny og kul t-skjorte selvfølgelig!

Hvis jeg skulle lagd et klesmerke, tror jeg ikke nødvendigvis jeg ville kalt det opp etter et møbel. Og så lagt det om til et varemerke, sånn at det liksom ikke var noen vei tilbake. Men hver til sitt.

Det som fanget oppmerksomheten min med denne reklamen, og faktisk fikk meg til å le høyt, er hvordan de har skrevet de tre siste ordene med Caps Lock på. Ikke bare gir det en nødvendig klarhet i forhold til hva de faktisk lager, men det gir også meg et indre bilde av mannen som har fortellerstemme på denne reklamen. Når han leser siste setning, så sier han de tre siste ordene intenst, og legger inn en fin og god kunstpause mellom hvert ord. EKSTRA. KULE. T-SKJORTER.

Men seriøst. Den kulheten t-skjorter vanligvis kan oppnå? SOFA kan legge til litt ekstra kulhet. Ikke vanlig kulhet. Litt ekstra.

Ellers, så klarer jeg ikke helt å tyde bildet de har valgt. En tilfeldig hage? Jeg aner faktisk ikke hva det er bilde av. Er det en halvnaken person til venstre? All hjelp mottas med takk.

2. Return of the auction!

BiditHer er de igjen. De tilbakestående folkene som lager reklame for auksjonssider. Her lar de oss nok en gang få et personlig vitnemål fra en helt ekte person som har vunnet. Se hvor kul han er. Han sier «Yesss» med TRE S’er (!).

Han kjøpte en GPS som er verdt 2990 kr for 10 øre. Dette er altså en auksjonsside som selger ting for mindre enn en promille av den faktiske prisen, og fremdeles har råd til å reklamere. Virker jo nesten som en regelrett løgn, dette her.

«Lykke til Bidit.eu i Norge.» Hva slags setning er det? Har han en kompis i Norge som heter Bidit.eu? Ønsker han auksjonsiden lykke til? Hvorfor i all verden ville han gjøre det? Bidit.eu virker ikke som en norsk addresse. Kan det være at denne fyren ikke er norsk, at siden ikke er norsk? Det virker jo mistenkelig.

Ta det med ro, folkens. Han har jo det tradisjonsrike norske navnet Daidza». Det skal sannsynligvis være et hermetegn på slutten av navnet der. For det begynner hvertfall ikke noen annen plass.

1. Daffings 09

joggehetteNyhet, du liksom. One-piece er jo et velkjent badedraktfenomen, som folk flest burde gitt opp når det nye alternativet dukket opp på 40-tallet. Men ja, dette plagget heter jo OnePiece, og er altså en nyhet. Greit det.

En joggebukse og hettegenser, sydd sammen til et plagg. For et idiotisk konsept. Fremdeles ikke en nyhet, spør du meg. Dette er en kjeledress for innebruk.

Som vi ser på bildet, så fåes den i tre fargevarianter. Sinnsykt stygg, nokså stygg og bare stygg. Nok en gang er det nettsiden beltespenner.com som har de dummeste klesplaggene. Du husker kanskje forrige innlegg, da de lanserte Ziphood-koftene. Utrolig nok har ikke det heller solgt så mye som man skulle tro, og nå har de nok en gang utvidet utvalget. Denne gangen med noe mer sikkert, som de vet vil selge.

Dette er viss «Årets Daffeplagg». Jeg var ikke klar over denne prisutdelingen, men kommer til å følge med på den fra nå av. Når du sier det, så syns jeg å huske prisvinneren fra et pår år tilbake, nemlig dette.

Hvem vinner Årets Daffeplagg 2010? Vil beltespenner.com selge det? Vil Facebook fortsette med håpløse reklamer, til min ergrelse/underholdning? Følg med på bloggen. Answers will come.

 
8 kommentarar

Posta av den august 29, 2009 in Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 15. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER, I DAG!

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

10. Into the Wild

Regi: Sean Penn

Manus: Sean Penn, basert på en bok av Jon Krakauer.

Med: Emile Hirsch, Marcia Gay Harden, William Hurt, Jena Malone, Brian H. Dierker, Catherine Keener, Hal Holbrook, Vince Vaughn og Kristen Stewart.

Land: USA

Spilletid: 148 min

Sean Penn er en mann jeg har mye respekt for arbeidet til. Han er en av de skuespillerne jeg syns er best, det er sjelden du ser han gjøre noe annet enn en veldig bra prestasjon, og det han gjør i Mystic River er noe av de beste jeg har sett. Av de andre filmene han har regissert, har jeg kun sett The Indian Runner, og den syns jeg var ganske bra.

Etter å ha gått ut fra universitetet, velger Christopher McCandless (Hirsch) bort et trygt og vanlig liv, gir bort alle pengene sine til veldedighet og forsvinner sporløst ut på en reise gjennom USA. Han haiker seg videre, reiser til fots og med kano over store avstander, før han bestemmer seg for å reise til Alaska for å bo i villmarken. På reisen sin møter han mange mennesker som forandrer han og hans syn på livet. Basert på en sann historie.

Jeg kjente såvidt til historien før jeg så filmen, og det er ubenektelig en fascinerende person dette må ha vært. Et utrolig modig, for ikke å snakke om dumdristig, valg. Det er vel noe de aller fleste kanskje har vært innom i tankene sine noen ganger, men det er veldig få som faktisk gjør det. Å bare reise rundt og oppleve ting. Det gir oss iallfall en film som har et sakte tempo, men jeg mistet aldri interessen. Folkene Chris møter på veien er interessante, og jeg vil vite mer om dem. Det er jo et veldig godt tegn.

Jeg syns musikken er veldig fin, rolig og den passer godt til filmen. Den ble laget av Eddie Vedder, sikkert mest kjent via Pearl Jam. Og Sean Penn får utvilsomt en ny stjerne i boken i forhold til regi. Han bytter litt om på stilgrep utover i filmen, uten at det føles påtrengende. Det blir mer som en naturlig utvikling etter hvert. I tillegg er filmen veldig fint fotografert. Det er en overflod av fine bilder. Det hjelper jo også litt på når det kanskje går litt for sakte i historien.

Skuespillet er veldig bra. Det er ingen av karakterene her jeg tviler på. Nok en gang ser vi for eksempel en komiker , Vince Vaughn, spille en alvorlig rolle bra. Jeg tror folk undervurderer komikere noen ganger. Men ja, alle rollene blir spilt troverdig og fint, og det gir oss både genuint morsomme/koslige øyeblikk, så vel som triste og rørende scener.

Dette er en film som jeg føler hadde noe å si, og det var en fin opplevelse bare å få se den. Jeg vil anbefale den til absolutt alle, selv om det sikkert fins en del folk som vil ha problemer med å sitte stille gjennom hele. Ta den en kveld du er i humør for noe litt alvorlig, eller dypt om du vil. Den ble nominert til to Oscar ved årets utdeling, Beste klipp, og Beste mannlige birolle (Holbrook). Dessverre vant den ingen av dem.

Dom:

DHF: 8/10 (Veldig sterk)

IMDb: 8.3/10 (54 857 stemmer. Dette plasserer den på 138. plass på IMDb’s Top 250. Det er absolutt et tegn på kvalitet.)

VG: Terningkast 3 (A: Er det bare meg, eller gir VG 3’ere til alle filmer jeg skriver om her? B: Etter å ha lest den anmeldelsen, må jeg først si at han burde gitt terningkast 1 etter den tiraden, men også at han kanskje er litt for kynisk. Viss hovedpersonen hadde blitt framstilt negativt, hadde jo ikke filmen fungert i det hele tatt. Av slutten kan en tolke hva en vil, og gjøre seg opp sin egen mening om personen, men for filmen sin del trengs det en å være på lag med.)

Dagbladet: Terningkast 4

Legg gjerne igjen kommentar!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 15, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,