RSS

Stikkordarkiv: moore

Julekalender 2019: 5. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

20. Spider-Man: Into the Spider-Verse

Regi: Bob Persichetti, Peter Ramsey og Rodney Rothman.

Manus: Phil Lord og Rodney Rothman

Med: Shameik Moore, Jake Johnson, Hailee Steinfeld, Mahershala Ali, Zoe Kravitz, John Mulaney, Nicholas Cage, Liev Schreiber og Chris Pine.

Land: USA

Spilletid: 117 min.

Premiere: 14.12.18

Tenåringen Miles Morales (Moore) sliter med å leve opp til forventningene til sin far, som er politimann. Mens Miles er med onkelen sin og tagger på en forlatt undergrunnsstasjon bli han bitt av en radioaktiv edderkopp, og utvikler edderkopp-aktige egenskaper etterpå. Miles er blitt til Spider-Man. Som om ikke det var nok, så dukker Peter Parker (Johnson) opp, og han er også Spider-Man, bare i en annen dimensjon. Han lover å lære opp Miles i kunsten å være Spider-Man, slik at de kan bekjempe Kingpin (Schreiber), som gjerne vil ha tilgang til de forskjellige dimensjonene i multiverset. Litt etter litt blir vi introdusert for nye Spider-Man-versjoner fra forskjellige dimensjoner, og de må alle slå seg sammen for å bekjempe denne nye trusselen.

Spider-Man er en av de mest brukte superheltene i filmverdenen. Etter den første spillefilmen om ham i 2002 har han hatt hele sju filmer med seg selv i fokus, samtidig som at han har dukket opp i tre av filmene i Marvels kinematiske univers. Kvaliteten har vandret mellom fantastisk bra og utrolig dårlig, og karakteren har blitt «startet på nytt» to ganger etter den originale serien. I Into the Spider-Verse er det ikke en ny oppstart, selv om det kanskje kan virke sånn. Det er mer en parallell historie, mye bygget på allslags sprø ting som har foregått i tegneserie-versjonen.

into the spiderverse

Her har Phil Lord og Christopher Miller (henholdsvis manusforfatter og produsent) gjort mye riktig. Duoen står bak både The Lego Movie-franchiset og 21 Jump Street, men suksess er ingen garanti for at det neste prosjektet blir bra. Her har de klart å finne en helt ny og frisk innfallsvinkel til en karakter mange ville beskrevet som oppbrukt etter den store mengden filmer over de siste 17 årene. De har klart å kombinere en barnefilm (gjerne ikke for de aller yngste barna, men en barnefilm likevel) med en historie som er spennende å følge også for voksne seere.

Animasjonen går fra stil til stil, og det aller meste er både vakkert og se på og friskt i uttrykket. For min del var det hovedstilen som appellerte mest, men stilbrudd innen animasjonen i en film er såpass sjelden at det var veldig gøy å få presentert flere metoder om hverandre. Det er ikke tvil om at denne filmen stikker seg ut visuelt (på en positiv måte), både i sammenligning med andre superhelt-filmer, og andre animerte filmer.

Filmen er morsom, og stemmecastingen er meget bra. Rollelisten er fylt med kjente stemmer. Moore i hovedrollen er åpenbart meget bra, men det er også verdt å trekke frem Jake Johnson (kjent fra New Girl) som Peter B. Parker og John Mulaney som det mest tullete innslaget, Spider-Ham. Når du da også får plass til stjerner som Hailee Steinfeld, Liev Schreiber og Chris Pine i filmen, så har du hvert fall gjort jobben i ansettelsesprosessen. Og alt dette er helt uten å nevne at Nicholas Cage er med som Spider-Man Noir (en svart-hvit, skyggelagt og dyster Spider-Man, åpenbart), og selv om man kan si mye rart om Cage, så har ingen film blitt mindre interessant av å ha ham med…

Into the Spider-Verse bygger historien ganske fiffig opp rundt sine parallelle dimensjoner, og gir litt å tenke på selv for de som ikke nødvendigvis er midt i målgruppen. Filmen har fått mye skryt, og vant både Oscar, Golden Globe og BAFTA for Beste Animerte Film i årets utdelinger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (279 100 stemmer, plassert som den 64. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 97% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

 
Éin kommentar

Posta av den desember 4, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

21. Don Jon

Regi: Joseph Gordon-Levitt

Manus: Joseph Gordon-Levitt

Med: Joseph Gordon-Levitt, Scarlett Johansson, Julianne Moore og Tony Danza.

Land: USA

Spilletid: 90 min.

Premiere: 31.10.13

Joseph Gordon-Levitt startet skuespillerkarrieren som sjuåring, og har dermed allerede spilt roller i fire forskjellige tiår som 32-åring. Slo vel kanskje for alvor gjennom som den ene kid’en i komiserien 3rd Rock from the Sun, men har i de senere år eksplodert som «voksen», med roller i flere storfilmer som Inception, The Dark Knight Rises og Looper, samt mindre filmer (med en trofast følgesskare) som Brick og (500) Days of Summer. Han står også bak det kunstnerkollektiv-aktige produksjonsselskapet Hitrecord, og virker på mange måter som en fyr som ikke nødvendigvis gjør alt han gjør for penger. Med Don Jon prøver han seg for første gang som regissør, og har skrevet manuset selv. Et rimelig ambisiøst prosjekt, med andre ord.

Jon (Gordon-Levitt) er en Jersey-mann som gjør det meste om til objekter og liker å ha sitt eget system på ting. Han er kjent som en stor sjarmør, og har fått tilnavnet Don Jon (som for de uinvidde er en vri på Don Juan) av kompisene. Hverdagen handler om å trene, pliktløp i kirka, slite seg gjennom middager med familien der de maser om giftemål, og å sjekke opp damer på byen. I tillegg har Jon en tung avhengighet av nettporno, og mener at ingenting annet i livet hans gir ham mer glede enn det. Når Jon møter og legger an på Barbara (Johansson), endrer ting seg. Hun er en «tier», men har ikke nødvendigvis de samme tankene om hva som er viktig og nødvendig å bruke tid på her i livet.

Hold me closer Tony Daaaanza!

Hold me closer Tony Daaaanza!

Det første jeg vil dra fram her er hvor gode karakterene er. Både Jon og Barbara gjør valg som nok er veldig innlysende for forskjellige typer mennesker, og du skal ikke se bort fra at filmen har skapt noen diskusjoner på hjemmebane. I tillegg er Jon-karakteren veldig severdig, du blir ikke lei av å se på at han strutter rundt med overdreven selvtillit i alle situasjoner. Godt spilt av Gordon-Levitt. Et friskt pust med Julianne Moore, som bidrar med en karakter som faktisk ikke er en drittsekk.

Filmen blir fortalt i en episodisk og litt repetiv stil, noe som for så vidt er en passende måte å beskrive Jons liv på. Han er på grensen til OCD til tider, selv om han også kan relateres til. Mye fantastifulle visuelle teknikker her, som holder det friskt og interessant.

De humoristiske høydepunktene kommer i scenene der Jon er med resten av familien sin. Tony Danza leverer store ting som den rølpete faren som åpenbart er treet Jon landet i nærheten av. Glenne Headly er også nær perfekt som den smånevrotiske moren som bare vil ha barnebarn. Nå, med en gang. Også har vi Brie Larson som en tilnærmet stum søster, alltid gjemt bak en telefon. Til gjengjeld har den ene replikken hun kommer med i løpet av filmen en skikkelig punch.

Totalt sett en imponerende regidebut, med solid skuespill og manus. Kanskje litt repetetivt til tider, og så tett opp mot virkeligheten at kranglene kan gjøre deg irritert på ekte, men en morsom film lell.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (21 425 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Et usedvanlig lykketreff

Jeg fikk en veldig hyggelig mail i dag! En utrolig koselig beskjed fra min gode venn Maria Rittinger. Jeg kjenner ikke Maria så godt, faktisk har jeg aldri truffet henne. Jeg har heller aldri snakket med henne, eller i det hele tatt hørt navnet hennes før i dag. Men hun er min gode venn. Hun sender mail fra @student.uibk.ac.at, og litt leting forteller meg at hun studerer ved universitet i Innsbruck, i Østerrike.

Men, avbryter den observante leser, hvis du ikke kjenner henne, hvorfor sender hun deg mail? Å, du enkle menneske, svarer jeg overlegent. Nå skal du høre. Hun velger å uttrykke seg på engelsk, utvilsomt fordi hun forstår at jeg ikke husker nok av skoletysken til å henge med på notene.

My associate has helped me to send your first payment of $7,500 USD to you as instructed by Mr. David Cameron
the United Kingdom prime minister after the last G20 meeting that was held in United Kingdom, making you one
of the beneficiaries.

Lite visste jeg at det på det forrige G20-møtet ble bestemt at jeg skulle få penger! Av den britiske statsminister David Cameron, til og med! Litt underlig kanskje at han vil betale meg i dollar, men det føles tross alt som verdens mest betydningsfulle pengeenhet. Litt mer underlig, kanskje, at det forrige G20-møtet ble holdt i Seoul i Sør-Korea. Det eneste G20-møtet holdt i Storbritannia var i april 2009. Og veldig underlig at David Cameron bestemte dette på et tidspunkt da Gordon Brown fremdeles skulle sitte som statsminister i over et år.

Tony Blair?

Sender First Name Is = Johannes
Second Name = Davis

I told him to keep sending you $7,500 USD twice a week until the FULL payment of ($820000.00 United State Dollars) is completed.

Ok, så Johannes Davis (interessant navn), som er Maria Rittingers medarbeider (der hun studerer i Innsbruck), har fått oppdraget med å sende meg disse pengene fra Storbritannias regjering/den samlede G20-organisasjonen. Takk som byr, sier jeg! Og at jeg faktisk skal få utbetalt sånne summer to ganger i uken helt til jeg har nådd den logiske summen av 820 000 dollar (den vanlige lønnen for folk som ikke har noen som helst tilhørighet til verken Storbritannia, Østerrike, G20 eller Johannes Davis) er jo å hoppe i taket for. Ca. 4,7 millioner kroner høres svært rimelig ut, selv om det altså vil ta omtrent et år å få det hele utbetalt.

A certificate will be made to change the Receiver Name as stated by the British prime minister, send your Full Names and address via Email to: Mr Garry Moore

You cannot pickup the money until you have obtianed your certificate.

Regards
Mr. Garry Moore.
Tel: +(44) 702 401 4955.

Såklart forstår jeg at David Cameron, den første britiske statsminister som kan reise i tid, har krevd å få mitt fulle navn og selvfølgelig også min addresse. Han kunne jo risikert å gi pengene til hvem som helst, når det helt klart ble bestemt av G20 at de skulle gå til personen som eide nøyaktig min mailaddresse. De visste ikke hva jeg het eller hvem jeg var, men de visste at jeg fortjente dem, og de hadde mailaddressen min. Det var barre å sette i gang en operasjon over flere land for å få sendt mailen til meg, sånn at jeg kunne få det jeg har krav på.

Garry Moore skal lage sertifikatet mitt, sånn at jeg kan hente pengene. Her blir jeg jo litt usikker. For det første var jeg under inntrykk av at Maria Rittinger og Johannes Davis allerede hadde sendt meg den første betalingen. Men men, det betyr nok lite. Så fort jeg får sertifikatet mitt, kan jeg nok bare valse inn i banken, vise det og få mine surt ervervede penger. Blir også litt tatt på senga av mailen plutselig er fra Garry Moore selv. Jeg skal jo sende navnet og addressen til ham, men jeg har kun mailaddressen til Maria Rittinger. Og google lurer bare på om jeg mener Gary Moore med en «r» når jeg søker. Kanskje er det han? Jeg tror jeg tar en telefon (til nummeret internettet forteller meg sannsynligvis vil bli overført til Nigeria, der Gary Moore sikkert har et kontor) og finner ut av det.

Uansett, jeg ville bare dele med dere at jeg er blitt millionær! Hurra!

Vi snakkes, Gary.

 
7 kommentarar

Posta av den februar 4, 2011 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 15. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Vi går i dag inn i topp 10, og den første filmen vi møter der er

10. Watchmen

Regi: Zack Snyder

Manus: Dabid Hayter og Alex Tse, basert på en grafisk roman av Alan Moore.

Med: Malin Akerman, Billy Cydrup, Matthew Goode, Jackie Earle Haley, Jeffrey Dean Morgan, Patrick Wilson og Carla Gugino.

Land: USA

Spilletid: 162 min

Premiere: 06.03.09

Zack Snyder er et av de største regissør-stjerneskuddene for tiden. Etter kun å ha laget et par musikkvideoer på forhånd, debuterte han med en hyperaktiv remake av zombieklassikeren Dawn of the Dead i 2004. Så følgte han opp med tegnserieadapsjonen 300, en utrolig kul actionfilm som så helt fantastisk ut og endte opp på fjerdeplass i kalenderen min for to år siden. Nå er det altså en ny grafisk roman han lager film av, den såkallet «ufilmbare» Watchmen» av Alan Moore.

Watchmen finner sted i 1985 i et alternativt univers. Nixon er fremdeles president, dommedagsklokken som viser forholdet med Sovjetunionen er alltid stilt inn til fem på tolv og superhelter er velkjente skikkelser for alle. Ekshelten kjent som The Comedian (Morgan) blir drept, og dermed setter en annen helt, Rorschach (Haley), ut for å finne ut hvem som er ansvarlig. Dette setter i gang hendelser som vil forandre verden for alltid.

Watchmen ser helt vidunderlig ut, rent visuelt. Som 300 ser jeg på dette som levende malerier, noe som er fint nok til at jeg kunne hengt det på veggen, hadde det ikke vært for at det er en film. Kamera-arbeid, kostymer og set design er helt perfekt, universet selges lett til meg. Og det er jo det som er det beste med denne filmen, å få se inn på et alternativt univers med superhelter. For meg, som er litt interessert i historie fra før, så blir det veldig gøy å høre om historien til dette universet. Så begynner vi også med en fin montasje over historiske ting fra universet satt til «The times they are a-changin'».

Karakterene er veldig bra, med få helter som er like «gode» som de vanlige superheltene vi er vant til. Her har vi helter som har vekslende moral, gjør ting etter sine egne regler. Og det er ikke nødvendigvis sånn at folk generelt liker heltene. Dette åpner jo for mye mer menneskelige og realistiske problemer, og dermed en mer interessant film.

Nite Owl II hever seg for eksempel ikke over slag under beltestedet.

Skuespillet er bra i alle ledd, og gjør at de mer drøye karakterene har en viss troverdighet. Dr. Manhattan, den blå mannen som har fått gudeaktige egenskaper, kunne fort blitt teit, men jeg kjøper det her.Ellers så liker jeg veldig designet på de andre superheltene også, kanskje spesielt Rorschach sin maske med rorschach-flekker i konstant endring på.

Det negative er jo at historien er veldig tung, med en stor del lange flashbacks. Det føles som om det gjøres for mange unødvendige avstikk. Såklart er dette fordi Snyder vil være så tro til kilden som mulig, men det hjelper jo ikke når det blir litt slitsomt å henge med gjennom vel 2,5 time.

Watchmen er en vakker, interessant og kompleks film, som jeg gjerne ser igjen både en og tre ganger!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (111 448 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 15, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 6. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

Vi åpner dagens luke:

19. Capitalism: A Love Story

Regi: Michael Moore

Manus: Michael Moore

Med: Michael Moore

Land: USA

Spilletid: 127 min

Premiere: 13.11.09

Michael Moore er et navn de fleste kjenner, eller burde kjenne. Han er nok verdens mest kjente dokumentar-filmskaper, og har siden debuten med Roger & Me i 1989 gitt oss blant annet Bowling for Columbine, Fahrenheit 9/11 samt et par sesonger med tv-programmet The Awful Truth. Og selv om Bowling for Columbine står frem som den klart beste filmen, så kan du vanligvis forvente deg en underholdende kritikk av den høyrevridde politikken i USA.

I Capitalism: A Love Story tar Moore et oppgjør med kapitalismen, selve grunnstøtten i det frie amerikanske samfunnet. Han prøver å forklare hvordan finanskrisen kunne skje, finne ut hva som skjedde med bail-out-pengene USA betalte bankene, følger folk som sliter økonomisk, kritiserer Bush-administrasjonen, osv.

Det første som kan tale i mot denne filmen, er jo at det ikke alltid er grensesprengende stoff Moore gir oss her. Mye av det har vi sett versjoner av før. Bilindustrien og alle som fikk sparken i Flint og lignende steder? Begynner å bli en gjenganger. Vi har vel også sett Moore prøve å bare dure inn for å snakke med sjefen av et eller annet storselskap uten avtale tidligere?

«Listen, couldn’t you guys just let me in for once?»

Men som nevnt tidligere, det er god underholdning. Moore er en ekspert på å bruke manipulative virkemidler. Stemningsfulle triste scener med uskyldige ofre av samfunnet. Latterliggjøring av høyresiden, noe vi forøvrig lettere kan relatere til i Norge. Effektiv klipping av taler satt til musikk. Såklart er han en propagandamaskin. Men han tar som alltid opp noen veldig interessante poenger på veien. Det viktige er vel å ikke la seg overbevise om at alt i filmen er rene fakta, men prøve å være litt klar over triksene som blir brukt.

Det jeg synes er interessant, er hvordan Moore kan ta oppriktige uttalelser høyrepolitiske personer har kommet med om kapitalisme, og presentere dem til oss som åpenbart dumme påstander. Spesielt en tale der George W. Bush snakker varmt om kapitalismen faller på sin egen urimelighet. Når han så viser et klipp fra Fox News der de dekker en uttalelse fra Michelle Obama om at noen kanskje må gi opp litt av paien sin for at andre skal få, og kommentatoren Glenn Beck reagerer med: «But I want all my pie!», så ler vi av den egoistiske amerikaneren. Men faktum er jo at han er helt seriøs, og har mengder med mennesker som er enige med ham.

Moore har laget en forholdsvis god kritikk av kapitalismen, og her i Norge vil nok mange være enige med han. Hos oss har vi sett at det går ganske bra med et sosialdemokrati. Så får vi for amerikanernes del håpe de kan prøve litt mer på Franklin D. Roosevelts visjon for USA, som Moore viser oss mot slutten. Jeg ender opp med å regne dette som Moores nest beste dokumentar.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (4 305 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar eller tips i konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 6, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,