RSS

Stikkordarkiv: thomas

Julekalender 2020: 18. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er dessverre gått ut, men oversikten over årets deltakere finner du i bunnen av dette innlegget.

7. Druk (Et Glass Til)

Regi: Thomas Vinterberg

Manus: Thomas Vinterberg og Tobias Lindholm.

Med: Mads Mikkelsen, Thomas Bo Larsen, Magnus Millang, Lars Ranthe, Maria Bonnevie og Helene Reingaard Neumann.

Land: Danmark/Sverige/Nederland

Spilletid: 117 min

Premiere: 23.10.20

Thomas Vinterberg er en dansk regissør som, sammen med blant annet Lars von Trier, startet Dogme 95-bevegelsen innen dansk film. Bevegelsen satte store begrensninger på hvilke verktøy filmskaperne fikk lov å bruke, for eksempel var det ikke lov å lyssette, kun håndholdte kameraer og alle rekvisitter måtte allerede finnes på innspillingsstedet, ingenting kunne tas med utenfra. Vinterbergs fantastiske film Festen fra 1998 var den første som ble laget med disse reglene. Etter det har Vinterbergs karriere tatt ham litt i andre retninger, men du ser fort at han fremdeles stort sett arbeider etter disse dogme-reglene i sine filmer. Han har vært representert på denne julekalenderen et par ganger. Far From the Madding Crowd kom på 16. plass i 2015, og Jagten gikk rett og slett av med seieren i 2013. Så Vinterberg har vært en regissør jeg har satt pris på tidligere, med både Festen og Jagten som eksempler på meget ubehagelige fortellinger å sitte gjennom, men på en god måte.

Martin, Tommy, Peter og Nikolaj jobber alle på en videregående skole. De har alle sine ting de sliter med, men til felles at de syns livet gjerne går litt i stå og blir fargeløst og kjedelig, og at de syns det er vanskelig å lykkes med å inspirere elevene sine i jobben. Under en middag starter de å diskutere et utsagn av den norske psykiateren Finn Skårderud. Han har nemlig sagt at mennesket er født med en halv promille for lite. At med det lille ekstra innabords, så fungerer man bedre. Man blir litt mer løssluppen, litt mer åpen, litt mer kreativ. De fire vennene bestemmer seg for å gjøre et eksperiment ut av det, og drikke seg til en halv promille på dagtid, og holde seg der kontinuerlig.

I motsetning til de tidligere filmene av Vinterberg som jeg har likt så godt, så er Druk et godt stykke nærmere en komedie. Når det er sagt, så klarer han ikke å la være å gjøre det helt alvorlig etter hvert, men utviklingen er naturlig, og sannsynligvis litt nødvendig for at ikke budskapet skal bli helt feil. Det ville også selvfølgelig vært en mye mindre interessant film hvis alt de prøvde på bare gikk bra og som forventet.

Arven fra dogme-reglene er godt synlig også her. Filmen er helt nydelig lyssatt, eller skal vi si iscenesatt rundt lys. For her mistenker jeg at det brukes veldig få, om noen, lamper for å lyssette scenene, men heller kun lys vi kan se i bildet, som stearinlys på bordet i restauranten, osv. Scenene som er satt på kveldstid er dermed alle veldig pene å se på. I tillegg la jeg merke til at det kun brukes musikk som kommer fra noe som er tilstede i scenen, som også er en av dogme-reglene. Det betyr at vi får et par rare situasjoner, der et kor tilfeldigvis opptrer i en restaurant, og i avslutningen kommer en sang fra en boombox inn og tar over i siste scene. Men det hele flyter godt likevel, og virker mer oppfinnsomt enn forstyrrende.

Mads Mikkelsen er i mine øyne den flinkeste danske skuespilleren jeg kjenner til, og det er veldig fint at han dukker opp i danske filmer i tillegg til sin Hollywood-karriere. Her glimrer han, spesielt i scenene med Maria Bonnevie. Ikke ulikt gårsdagens film, Marriage Story, så klarer Mikkelsen og Bonnevie å portrettere et ekteskap i krise meget bra. Det er lett å se problemene på overflaten, og kjærligheten som ligger under. I tillegg til Mikkelsen må vi nevne hans medspiller fra Jagten, Thomas Bo Larsen. Han hadde også en av hovedrollene i Vinterbergs Festen, så samarbeidet med ham går langt tilbake. I Druk spiller han den rollen som krever mest av de fire hovedpersonene, og han overbeviser og imponerer, både i de komiske og alvorlige delene av filmen.

Druk er ofte morsom. I delen av filmen der eksperimentet først har startet, så finnes det scener der jeg er helt på kanten av om jeg «tror på» de positive endringene de opplever, spesielt en fotballtrener-sekvens virker litt for god til å være sann. Men de gode scenene veier absolutt opp for de som ikke treffer helt hjem, og med en ganske så fin avslutningsscene med Mads Mikkelsen i en, for meg, helt ny setting, så ender Druk opp som en av mine favoritt-opplevelser på kino dette året.

Druk vant publikumsprisen på London filmfestival, og vant både Beste Film, Beste Manus, Beste Regi og Beste Mannlige Hovedrolle under European Film Awards. I tillegg er den valgt ut som Danmarks bidrag til Oscar-prisen for Beste Utenlandske Film, så gjenstår det bare om den får en nominasjon.

Dom

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,1/10 (5 233 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 91% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den Store Tippekonkurransen

Etter to år med rekordsettende deltakelse på 24 stykk, så er det i år hele 27 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville bli med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).
  4. Hvis to eller flere har levert de samme fire filmene i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer rangeres øverst.

Audun: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10) – Tenet

Bard&Randi: Tenet – The Two Popes – Star Wars Episode IX (9) – Honey Boy

Christopher: Parasite – Tenet – 1917 – The Lighthouse

Dagi: Parasite – The Gentlemen (10) – Tenet – 1917

DenFattigeMann: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – Jojo Rabbit (11)

Earl: Tenet – Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Eirik: Parasite – Jojo Rabbit (11) – Marriage Story (8) – A Hidden Life

Georg: 1917 – Parasite – Tenet – The Lighthouse

Inge: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – 1917

Kim: Tenet – 1917 – Blinded by the Light – The Outpost

Maria: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – Druk (7) – 1917

Martin: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – The Gentlemen (10) – The Lighthouse

May Linn: Star Wars Episode IX (9) – Hamilton – Parasite – Jojo Rabbit (11)

Michelle: 1917 – Tenet – Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11)

Miranda: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – Tenet – El Hoyo (Hullet)

Oda: Tenet – 1917 – Jojo Rabbit (11) – Druk (7)

Odd Harald: Parasite – 1917 – Star Wars Episode IX (9) – Marriage Story (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: 1917 – Tenet – Jojo Rabbit (11) – Parasite

Renate: Parasite – 1917 – Tenet – Druk (7)

Roy: Marriage Story (8) – Jojo Rabbit (11) – Star Wars Episode IX (9) – Dark Waters

Samuel: Tenet – 1917 – Parasite – The Lighthouse

Stein Galen: Tenet – The Gentlemen (10) – Palm Springs – Hamilton

Stian: Parasite – Tenet – The Gentlemen (10) – 1917

Thomas: Tenet- Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Toejam: 1917 – Tenet – Parasite – Druk (7)

Tor Arne: Tenet- Parasite – 1917 – Palm Springs

Ulrik: Parasite – 1917 – Druk (7) – The Lighthouse

Det var fem tippere som hadde Druk i sin topp fire. Det aller mest interessante var kanskje at tre av dem enda ikke hadde fått avslørt en film. Nå har også Ulrik, Toejam og Renate kun muligheten til tre riktige. Det er fremdeles fem stykker igjen med muligheten til fire av fire riktige: Tor Arne, Samuel, Kim, Georg og Christopher. Tor Arne og Kim har unike tips, mens de andre tre har akkurat de samme filmene i en eller annen rekkefølge. Her blir det fremdeles spennende hver eneste dag fremover!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2020 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

1. Jagten

Regi: Thomas Vinterberg

Manus: Tobias Lindholm og Thomas Vinterberg.

Med: Mads Mikkelsen, Thomas Bo Larsen, Annika Wedderkopp, Lasse Fogelstrøm, Susse Wold og Alexandra Rapaport.

Land: Danmark/Sverige

Spilletid: 115 min

Premiere: 01.02.13

Thomas Vinterberg var den som sammen med eksentriske Lars von Trier starter Dogme95-bevegelsen i dansk film, og la med det store restriksjoner på sin egen filmskaping. For eksempel er det i følge reglene ikke lov å lyssette eller legge på musikk i etterkant, samtidig som alt må filmes med håndholdt kamera. Vinteberg var også den første til å lage en film etter disse dogmereglene, Festen. Den er utrolig ubehagelig å se på, men på den gode måten, og han vant Jury-prisen for Beste Regi på Cannes-festivalen. Så fikk han lov å prøve seg i USA, og lagde It’s All About Love og Dear Wendy, til blandede mottakelser. Etter noen år traff han bedre igjen, på dansk denne gangen, med Submarino. Jagten er ikke lagd etter Dogme95, men noe overdådig effekt-styr er det jo ikke.

Lucas (Mikkelsen) er ensom, og har foreldreansvaret for sønnen sin, noe som ikke alltid er like lett. Sakte men sikkert blir likevel ting bedre. Han trives godt i jobben i barnehagen, og blir sammen med kollegaen Nadja (Rapaport). Alt snus imidlertidig på hodet når Klara (Wedderkopp), datteren til Lucas» beste venn, forteller bestyrerinnen i barnehagen at Lucas viste henne penisen sin. Såklart blir anklagene tatt alvorlig, og det hjelper lite at Lucas vet det ikke er sant, i en sånn situasjon tror de voksne på barnet. Sakte men sikkert eskalerer det, og samfunnet rundt Lucas snur seg mot ham.

*Sett inn morsom pedofili-vits*

*Sett inn morsom pedofili-vits*

Jagten er blant annet inspirert av den norske Bjugn-saken fra tidlig 90-tall, men Vinterbeg har påpekt at selve filmen er ren fiksjon som de selv har funnet på. Det er en sterk historie, der du selvsagt forstår anklagerne. Likevel er det noe av det mest frustrerende jeg har vært borti, å se Mads Mikkelsens Lucas prøve hardere og hardere å få folk til å tro han, men kun grave seg dypere og dypere. Her får vi paralleller til Vinterbergs beste film, Festen, som også er veldig vond, men utrolig bra.

Mikkelsen leverer karrierens beste rolle, og det sier en del. Han har vært Danmarks kanskje mest kjente skuespiller i lang tid, og dette er virkelig en utfordrende rolle å spille. Samspillet med de andre, og spesielt bestevennen i Thomas Bo Larsens skikkelse, er også veldig bra. Scenen der Lucas besøker bestevennen for å prøve å ordne opp er en av de best spilte jeg har sett på flere år, for ikke å snakke om en helt glimrende scene i kirken mot slutten.

En skuespillers film er det, men likevel ligger det høy kvalitet over bildene her. Fint filmet og lyssatt. Det lille samfunnet skildres som tett sammensveiset, noe som såklart føles som ganske negativt etter hvert som historien utfolder seg.

Filmen har en rystende slutt, og gjør at jeg egentlig ikke kan se hvordan dette skulle vært en bedre film. Den ble nominert til Gullpalmen i filmfestivalen i Cannes, og under samme festival vant Mads Mikkelsen prisen for Beste Skuespiller. I tillegg er den nominert til Beste Utenlandske Film i neste års Golden Globes i USA.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 8.3/10 (53 732 stemmer, plassert som 134. beste film noensinne)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4 (Spesielt…)

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), The Act of Killing (42), Iron Man 3 (31).

Azzi: Django Unchained (3), Epic (61), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Pioner (59).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Thor: The Dark World (28), Iron Man 3 (31), Django Unchained (3).

Dabju: Gravity (51), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (36), Man of Steel (69).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (48), The Bling Ring (76), Django Unchained (3), Only God Forgives (85).

Inge(n): Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Cloud Atlas (47), Lincoln (55).

Lars Easthouse: Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Iron Man 3 (31), Man of Steel (69).

Maria-Manah: Gravity (51), Django Unchained (3), Gåten Ragnarok (84), Ender’s Game (58).

Marius Full-G: Django Unchained (3), Silver Linings Playbook (4), Eventyrland (26), Frances Ha (45).

Oda to Joy: Django Unchained (3), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (98), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (3), The World’s End (7), Jagten (1).

Stein Galen: The Act of Killing (42), Captain Phillips (36), Django Unchained (3), The Hobbit: An Unexpected Journey (2).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (2), Django Unchained (3), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (4).

Resultatet:

1. Toejam: 3 riktige, totalsum 16.

2. Dr. Ottar Karsten Hostesaft: 2 rette, totalsum 17.

3. CheerNina: 2 rette, totalsum 64.

4. Audun Quattro: 2 rette, totalsum 78.

5. Marius Full-G: 2 rette, totalsum 78 (nedenfor Audun siden Audun tippet 2.-plassen, mens Marius» høyeste riktige var 3.-plassen).

6. Stein Galen: 2 rette, totalsum 83.

7. Lars Easthouse: 2 rette, totalsum 105.

8. Inge(n): 2 rette, totalsum 107.

9. Oda to Joy: 2 rette, totalsum 109.

10. Azzi: 2 rette, totalsum 125.

11. Maria-Manah: 1 rett, totalsum 196.

12. HKH: 1 rett, totalsum 212.

13. Dabju: 0 rette, totalsum 162.

Og med det må vi gratulere Toejam som vinner for andre år på rad. Han får dermed velge seg en DVD/BluRay av en av filmene i årets kalender som premie! Ni stykk av dere klarte to rette, noe jeg syns er veldig bra. Spesielt godt gjort av Ottar, som har en såpas bra totalsum som 17.

Ellers vil jeg takke for de som har tatt seg tid til å lese kalenderen i år, både av gamle og nye lesere! Det er alltid like gøy å skrive den, og morsomt at det er litt interesse for det. Ønsker alle mine lesere en god jul, så ses vi igjen til en ny kalender neste desember!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 24, 2013 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

18. The Master

Regi: Paul Thomas Anderson

Manus: Paul Thomas Anderson

Med: Joaquin Phoenix, Philip Seymour Hoffman og Amy Adams.

Land: USA

Spilletid: 144 min.

Premiere: 15.02.13

Paul Thomas Anderson er en av de moderne auteurene i en filmverden der det blir mer og mer sjelden. Derfor legges det alltid høye forventninger til de nye prosjektene hans. Og ser vi på filmografien, så er det definitivt ikke uten grunn. Fra gjennombruddsfilmen Boogie Nights, via Magnolia (kanskje den beste «web of life»-filmen jeg har sett) og til min personlige favoritt There Will Be Blood, får vi gripende historier presentert i lange filmer som likevel aldri blir kjedelige.

Freddie Quell (Phoenix) er veteran fra andre verdenskrig, og kommer tilbake med posttraumatisk stress-syndrom. Etter en rekke sammenbrudd ender han opp på båten til Lancaster Dodd (Hoffman). Dodd er en karismatisk forfatter, og leder av en kultlignende organisasjon basert på tro og egne leveregler. Quell blir interessert, og blir etterhvert Dodds høyre hånd. Men ideologiene er kanskje ikke så solide som han først følte.

"Jeg kommer ikke ut før alle har glemt de der rap-greiene jeg holdt på med."

«Jeg kommer ikke ut før alle har glemt de der rap-greiene jeg holdt på med.»

Som mange har pekt ut er det en del likheter mellom Lancaster Dodd og kulten i denne filmen og L. Ron Hubbard og hans scientologikirke, uten at noen innrømmer det, såklart. Ikke at det har noe å si, men det er absolutt et interessant studie av hvordan mennesker oppfører seg i en sånn gruppe. Ikke lett å vite hvor realistisk det er uten å ha vært involvert i lignende selv.

Etter en pause på fire år er omsider Joaquin Phoenix tilbake. Han la opp skuespillerkarrieren for å fokusere på rap-musikken og skjegget sitt. Om du ikke har sett det tidligere (eller om du har sett det tidligere), kan du ta en titt på et av de merkeligste intervjuene Letterman har gjort. Etter en stund la han det fram som om alt bare hadde vært tull, uten at folk var sikre på om det stemte, eller om det var en lettvint måte å slutte med musikkfiaskoen og gå tilbake til noe han faktisk var god på.

Uansett, i sin første film siden 2008 så er Phoenix tilbake i storform. Rollen han spiller her er så bra at det vel bare er hans versjon av Johnny Cash i Walk the Line som kan måle seg. The Master er en skuespillers film, og både Phoenix, Hoffman og Adams ble nominert til Oscar for rollene sine. Som vanlig i en PT Anderson-film så fengsles du av intensiteten til karakterene, og det finnes ikke noe som heter dårlige replikker.

Utenom skuespillet så gjelder det å legge merke til det nydelige fotoet. Anderson liker å bruke et kamera i bevegelse, og han klarer å lage en slags seig framgang i bildene uansett hvilken type scene det er. Som helhet syns jeg The Master ble i overkant seig, og etter en fantastisk start så ble det langdradd mot slutten. Men her er det så mye kvalitet at alle filmfans bør kjenne sin besøkelsestid. Noe originalt og uhollywoodsk er fint å ha i blant.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.1/10 (61 022 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 3

 
3 kommentarar

Posta av den desember 7, 2013 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 11. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

14. Salmon Fishing in the Yemen

Regi: Lasse Hallström

Manus: Simon Beaufoy, basert på en roman av Paul Torday.

Med: Ewan McGregor, Emily Blunt, Kristin Scott Thomas og Amr Waked.

Land: Storbritannia

Spilletid: 107 min

Premiere: 13.04.12

Først av alt bør det ikke legges for mye vekt på det som muligens er årets svakeste trailer. Og selv om filmen er innenfor den notorisk kjedelige sjangeren romantisk dramedie, så skal man huske på at regissøren er en viss svenske ved navn Lasse Hallström. Ut fra hans regikarriere kan vi plukke høydepunkter som The Hoax, Chocolat, The Cider House Rules og selvfølgelig What’s Eating Gilbert Grape.

Når en sheik fra Jemen i Midtøsten får ting for seg, kan det være vanskelig å stoppe ham. Sheik Muhammed er lidenskapelig opptatt av laksefiske, og er villig til å betale hva som helst for å få en lakseelv lagt til hjemlandet. Han mener nemlig hobbyen kan forbedre det jemenske folks livskvalitet med dette prosjektet. Den skotske fiskeeksperten Dr. Jones (McGregor) er først motvillig til prosjektet, men etter å ha blitt sjarmert av sheikens finansielle rådgiver Harriet (Blunt) mykner han til ideen. Og når den britiske statsministerens pressesekretær er desperat etter en fin, koslig nyhetshistorie fra Midtøsten, får prosjektet det nødvendige dyttet i ryggen.

"Why are fish so bad at tennis? They keep hitting the net. Haha!"

«Why are fish so bad at tennis? They keep hitting the net. Haha!»

Som noen kanskje forstod ut fra glimtene fra filmografien hans, er Hallström kongen av lunhet. Han lager filmer som er perfekte for den dagen du er ganske avslappet og «har tid» til å la historien tusle av gårde i sitt eget tempo. Salmon Fishing in the Yemen er aldri noe fyrverkeri av en film, men den lurer seg inn på deg. Historien omhandler det som rett og slett er en ganske dårlig ide, før den litt etter litt fjerner all tvil om at dette åpenbart er den riktige avgjørelsen.

McGregors karakter er erkebritisk og utrolig koselig, og sender tankene til den stereotypiske «Hugh Grant i britisk romantisk komedie»-karaktern. Det er et enormt kompliment, om det var noen tvil om det. Emliy Blunt og Amr Waked leverer også roller som er veldig lette å like, og selv om Kristin Scott Thomas» pressesekretær kanskje ikke er den mest likandes personen, så tilfører hun i hvertfall en god del nødvendig komikk.

Omgivelsene er nydelige, både i Jemen og i Storbritannia, og Hallström utnytter det godt. Manuset, fra forfatteren av 127 Hours og Slumdog Millionaire, har mange fine replikkvekslinger. En film som gjør at du blir sittende litt inn i rulleteksten og fordøye. Det kan være jeg liker denne bedre enn de fleste, men Hallström viser seg igjen og igjen som en regissør som står for kvalitet.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (18 136 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 3

 
3 kommentarar

Posta av den desember 11, 2012 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 14. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til I DAG 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

Siden sist innlegg har det tikket inn et tips fra Ottar Karsten Hostesaft, en gammel traver i tippekonkurransen! Da er vi oppe i seks deltakere!

11. Edge of Darkness

Regi: Martin Campbell

Manus: William Monahanog Andrew Bovell, basert på en tv-serie skrevet av Troy Kennedy-Martin.

Med: Mel Gibson, Ray Winstone, Danny Huston og Bojana Novakovic.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 117 min

Premiere: 05.03.10

Martin Campbell er mannen som har regissert de to beste Bond-filmene, nemlig GoldenEye og Casino Royale. Derfor kommer jeg alltid til å være villig til å gi filmene hans en sjanse, selv om han også står bak de mer middelmådige The Mask of Zorro (som ved nærmere ettertanke kanskje egentlig er ganske kul) og The Legend of Zorro.

Thomas Craven er drapsetterforsker, og har jobbet lenge i Boston-politiet. En regnfull kveld får han besøk av datteren sin, Emma. På trappen til huset hans hører de noen rope «Craven!» bak dem, og før de får snudd seg, blir Emma skutt og drept. Ødelagt av sorg, bestemmer Craven seg for å hevne seg over dem som står bak dette. Men da han finner ut at datteren hadde et hemmelig dobbeltliv, viser det seg at det er en større konspirasjon bak dødsfallet hennes. I tillegg får han uventet hjelp fra Darius Jedburgh, en mann som har jobben med å renske bort alle gjenværende bevis fra saker som dette.

Egentlig føles det som om jeg må forsvare hvorfor jeg rangerer denne filmen så høyt. Som vi skal få se mot slutten, ble den nærmest slaktet i de største avisene, og det ser da rett og slett ut som noe vi har sett før? Jeg kan vel ikke nekte for det, akkurat, men her slo noe annet inn. Denne filmen føles som om den kommer fra 90-tallet, og det mener jeg på den beste mulige måten. Den føles som en action-thriller på en nostalgisk måte. Kanskje litt naiv og lettvint, men veldig underholdende.

Om jeg bare prøver hardt nok, kommer folk til å synes jeg er sympatisk igjen.

Jeg har egentlig alltid vært en stor fan av Mel Gibson. På skjermen, vel å merke. I privatlivet har han etter hvert trampet salaten sammen til en flat grønn masse. Men han treffer meg veldig godt som skuespiller, og jeg merker at jeg stoler på karakterene hans, han gjør meg på en merkelig måte litt trygg. Og når jeg samtidig faller veldig lett for en engasjerende hevnhistorie, så går tankene kjapt til filmer som Payback og Ransom, to andre jeg liker ganske mye mer enn den jevne befolkning.

Her får han også selskap av en Ray Winstone i typisk godt slag, og selv om skurken ikke kommer til å vinne noen pris for dybde, så gjør Danny Huston en god jobb med det han har fått. I tillegg har filmen en fin visuell feel, med mye bra lyssetting. Sett det sammen med en slutt jeg likte skikkelig godt, og jeg gikk ut fra kinosalen med en av de bedre «etter-film-følelsene» jeg har hatt i år.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.7/10 (27 183 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 2 (Oi.)

VG: Terningkast 3

Husk å sende inn ditt tips til konkurransen om du ikke har gjort det! Og så kan du godt kommentere, om du vil.

 
7 kommentarar

Posta av den desember 14, 2010 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,