RSS

Stikkordarkiv: royale

Retro: Filmåret 2006

For å korte ned ventetiden til neste julekalender kommer jeg til å ta noen dypdykk ned i den mørke, uvisse filmsuppen som er tiden før julekalenderen startet opp i 2007. Hvordan fant egentlig folk ut av hva som var god film før de fikk oppskriften levert i en hendig nedtelling påfølgende desember? Det er veldig få nedskrevne kilder fra denne tiden, men jeg har gjort researchen som er nødvendig. Her kommer en liten oppsummering av filmåret 2006!

Kinotoppen

De fem mest innbringende filmene på kino (på verdensbasis):

Pirates of the Caribbean: Dead Man’s Chest (1066 millioner dollar)

The Da Vinci Code (760 millioner dollar)

Ice Age: The Meltdown (660 millioner dollar)

Casino Royale (605 millioner dollar)

Night at the Museum (574 millioner dollar)

Filmene som glapp

Jeg har gått over listene over de mest populære filmene fra 2006 på nettsiden IMDb.com, og funnet ut at selv om jeg har sett nærmere 100 filmer fra dette året, så kan det nok være gode filmer som har falt gjennom sprekkene. Her kommer et utvalg av de mest kjente filmene jeg ikke har fått med meg.

Filmer med over 7,0/10 på IMDb: Akeelah and the Bee, The Painted Veil, Glory Road, Notes on a Scandal, Volver, Invincible, Eight Below, Ne le dis a Personne, We Are Marshall, Candy, Papurika, Grandma’s Boy, This Is England, A Good Year, Little Children.

Filmer med under 7,0/10 på IMDb: Aquamarine, Step Up, Marie Antoinette, She’s the Man, Happy Feet, Scoop.

Merkverdigheter

De fleste filmår har titler man husker. Av og til på grunn av kvaliteten på filmen, men ofte på tross av den også. Det var for eksempel dette året vi fikk kultfilmen Snakes on a Plane, en film som virkelig gikk inn for å levere det tittelen lovde (men kanskje ikke så mye mer). Hovedrollen spilles av Samuel L. Jackson, som visstnok la ned ultimatum mot å endre tittelen til noe litt mindre bokstavelig. Selve filmen er dessverre forglemmelig, og må leve på sitatet «Enough is enough! I have had it with these motherfucking snakes on this motherfucking plane. Everybody strap in, I’m about to open some fucking windows.»

Pixar startet motoren på sin ultimate pengemaskin med den første Cars-filmen, mens Clint Eastwood gav ut sin meget ambisiøse dobbeltfilm om slaget om Iwo Jima (Flags of our Fathers og Letters From Iwo Jima), og prøvde i dem å se slaget fra begge sider. Nicolas Cage spilte både brannmann fanget under World Trade Center og sheriff fanget på øy med religiøs kult i remaken av The Wicker Man. Han høstet henholdsvis skryt og latterliggjøring for det, og 2006 gikk med andre ord fint inn i rekken av Cage sin prestasjons-berg-og dalbane av en karriere.

Meryl Streep og Anne Hathaway slo an med The Devil Wears Prada, mens The Holiday dukket opp og sørget for mange kjedelige julestunder, faktisk helt frem til moderne tider. Sylvester Stallone gjorde sin siste film om Rocky i Rocky Balboa (selv om rollen dukket opp igjen i Creed-filmene), og en ny norsk skrekkfilmbølge startet i fjellheimen med Fritt Vilt.

Oscar-utdelingen

Beste film: The Departed

Beste regi: Martin Scorsese (The Departed)

Beste Mannlige Hovedrolle: Forest Whitaker (The Last King of Scotland)

Beste Kvinnelige Hovedrolle: Helen Mirren (The Queen)

Beste Kvinnelige Birolle: Jennifer Hudson (Dreamgirls)

Beste Mannlige Birolle: Alan Arkin (Little Miss Sunshine)

Beste animasjonsfilm: Happy Feet

Beste utenlandske film: The Lives of Others (Das Leben der Anderen)

De aller aller verste

Jeg har registrert tre filmer med karakteren 1/10 fra 2006. De representerer altså det minst nyttige du kan finne på å få med deg fra året.

Running With Scissors. Kanskje litt urettferdig karakter, da jeg ikke fullførte filmen. Filmen har faktisk æren av å være den eneste filmen jeg har gått ut av kinoen på.

Inland Empire. David Lynch er definitivt en filmskaper man må venne seg til, og i toppslag kan han lage fantastiske, stemningsfulle og ekle filmer. Dette var for meg et eksempel på hva som skjer hvis en eksentrisk filmskaper får lov å gjøre akkurat som han vil, med ingen som «holder ham i tømmene». Noen ganger kan det bli genialt, andre ganger blir det dette. Forferdelig frustrerende greier.

Date Movie. Etter at Scary Movie-serien hadde mistet sine morsomste manus-forfattere, så var det en gjeng med spektakulært umorsomme filmskapere som insisterte på å fortsette å lage såkalte parodifilmer. Vi fikk Epic Movie, Disaster Movie, Meet the Spartans og naturlig nok Date Movie. Dette er en fornærmelse mot publikum. Det er en fornærmelse av film. Det er parodi uten parodien, en slakk samling sketsjer basert på tidligere filmer, bare uten å legge inn faktiske vitser eller morsomme situasjoner. Date Movie gjør meg faktisk sint. Er til gjengjeld rangert som tidenes 23. verste film på IMDb.com.

Skjulte skatter

Jeg vil prøve å nevne noen filmer som kanskje flyr litt under radaren, og som ikke havner på min egen topp ti. Hvis du ikke har fått med deg disse, så anbefaler jeg å søke dem opp.

The Wind that Shakes the Barley. Cillian Murphy spiller en av to brødre i en film om den irske frigjøringskrigen 1919-1921. Filmen vant Gullpalmen i Cannes dette året, og er et sterkt krigsdrama som passer godt for alle med sans for Irland.

The Host. Underholdende koreansk monsterfilm fra nylig Oscar-vinnende regissør Bong Joon Ho (Parasite). Imponerende visuelle effekter, som jeg tror vil holde også 14 år senere.

Find Me Guilty. Vin Diesel er overraskende bra i denne filmen regissert av Hollywood-legenden Sidney Lumet. En morsom, sann historie om smågangsteren som velger å forsvare seg selv i retten, i det som utvikler seg til den lengste rettssaken i amerikansk historie.

The Hills Have Eyes. Hvis du er ute etter skrekkfilm, så er denne nyinnspillingen av kultfilmen fra 1977 overraskende effektiv. Intens, creepy og skikkelig ekkel, her får du valuta for pengene.

Idiocracy. Fin komedie der Luke Wilson spiller en gjennomsnittlig amerikaner som blir valgt ut til et banebrytende forskningsprosjekt. Han skal settes i dvale. Problemet er at han blir glemt ut, og vekkes først 500 år senere. Han finner raskt ut at verden har gjennomgått en grundig fordumming siden sist, og er nå lett den smarteste personen i live.

Nesten topp ti

Det er mange filmer fra 2006 som jeg likte veldig godt, men som ikke når helt opp på topp ti-listen. Her kommer en liten liste med de nest beste:

Blood Diamond, Efter Brylllupet, Rescue Dawn, The Lives of Others, Borat, The Pursuit of Happyness, Inside Man, Apocalypto og Stranger Than Fiction.

Topp ti fra 2006

10. Children of Men

Spennende science fiction satt i 2027, med en verden i opprør fordi hele menneskeheten ser ut til å ha blitt sterile. Clive Owen og Julianne Moore spiller de store rollene i filmen som er regissert av Alfonso Cuaron. Filmen bygget seg en spesiell plass i hjertet til mange filmelskere på grunn av noen helt vilt kompliserte lange tagninger, der kameraet følger karakterene gjennom krigssoner og actionsekvenser gjennom mange minuter om gangen.

IMDb: 7,9/10 (464 592 stemmer)

DHF: 9/10

9. Den Brysomme Mannen

I en av mine absolutte favoritter blant norske filmer finner vi Den Brysomme Mannen, en underlig fantasi-komedie der Trond Fausa spiller en mann som dukker opp i en mystisk by der alle virker helt utrolig fornøyde, uansett hvilke negative ting som måtte skje. Filmen er regissert av Jens Lien, og er både morsom, original, smart og visuelt slående.

IMDb: 7,3/10 (16 447 stemmer)

DHF: 9/10

8. Mission: Impossible III

Den tredje Mission: Impossible-filmen tok et lite steg tilbake mot en mer realistisk og intens spion-thriller, etter at regissør John Woo hadde smurt på ganske tjukt med sin «action i sakte film»-pensel i forrige innslag. Her er det J.J. Abrams som regisserer Tom Cruise og resten av teamet, mens Philip Seymour Hoffman stjeler alle scenene han er med i som dyster og brutal skurk.

IMDb: 6,9/10 (333 047 stemmer)

DHF: 9/10

7. Little Miss Sunshine

I det som utvilsomt var årets koseligste film følger vi denne underlige familien som må reise på road trip tvers over Amerika for at yngstejenta skal få delta i missekonkurransen Little Miss Sunshine. Et fantastisk cast, med Abigail Breslin, Paul Dano, Steve Carrell, Alan Arkin, Toni Collette og Greg Kinnear. Hjertevarm komedie som tar seg noen fine vandreturer innom de mer dramatiske elementene fra livet, uten at det ødelegger stemningen.

IMDb: 7,8/10 (439 315 stemmer)

DHF: 9/10

6. Casino Royale

Den første Bond-filmen med Daniel Craig i hovedrollen, og han startet med et brak. Regissert av Martin Campbell, som også stod bak en av seriens beste i GoldenEye drøye ti år tidligere. Med en ny, mer hardtslående James Bond (tilsynelatende litt inspirert av suksessen til Jason Bourne-filmene i årene før) fungerte Casino Royale meget godt. Mads Mikkelsen leverer en av de mest minneverdige skurkene i en serie med filmer som er full av nettopp minneverdige skurker. Chris Cornell stilte opp med en meget sterk sang til åpningstekstene, og filmen må rett og slett regnes som en av de beste Bond-filmene som er laget.

IMDb: 8,0/10 (581 559 stemmer)

DHF: 9/10

5. 300

Basert på Frank Millers grafiske roman om slaget ved Thermopylae, der 300 spartanske soldater alene slo tilbake den massive persiske hæren i år 480 f.Kr.. Historien er ganske utbrodert fra før av, men filmen er fullt ut en fantasifilm, med flere slags monstre og avvikere blant de persiske styrkene. Filmen er fullstendig kompromissløs, med en utrolig gjennomført visuell stil, og en knallhard portrettering av Sparta og landets soldater. En fascinerende filmopplevelse, med glimrende koreograferte kampsekvenser. En perfekt historie for regissør Zack Snyder å benytte sin etter hvert vante stil.

IMDb: 7,6/10 (732 231 stemmer)

DHF: 9/10

4. Pan’s Labyrinth

Guillermo del Toro har senere vunnet Oscar for filmen The Shape of Water, men dette er hans klart beste film. En nydelig eventyrfilm satt i Spania i 1944, der datteren til en sadistisk offiser rømmer inn i en skummel eventyrverden. Del Toro, som senere lagde to Hellboy-filmer, er virkelig ekspert på design av forskjellige skapninger, og vesenene vi møter i Pan’s Labyrinth er ekle, men samtidig utrolig fascinerende og detaljrike. Noen ganger er et godt monsterkostyme mye bedre enn de beste visuelle effekter!

IMDb: 8,2/10 (617 874 stemmer, rangert som den 142. beste filmen noensinne)

DHF: 9/10

3. The Prestige

Christopher Nolan var travel midt på 2000-tallet, og gav ut denne midt mellom to fantastiske Batman-filmer i 2005 og 2008. Hugh Jackman og Christian Bale spiller to konkurrerende magikere på slutten av 1800-tallet. De vil begge oppnå det mest imponerende trikset, samtidig som de blir mer og mer besatt av å overgå den andre. Filmen vandrer inn og ut av mysterier, fantasi og realisme, og har meget gode skuespillerprestasjoner i hovedrollene. Mysteriet har en tilfredsstillende «twist» av en avsløring, men filmen har likevel god gjensynsverdi. I tillegg får du David Bowie i rollen som Nikola Tesla!

IMDb: 8,5/10 (1 187 927 stemmer, rangert som den 47. beste filmen noensinne)

DHF: 9/10

2. United 93

2006 var året der USA kollektivt hadde fått jobbet gjennom det forferdelige terror-angrepet på World Trade Center i 2001. Det kom to filmer om hendelsene dette året. Nevnte så vidt Oliver Stones «World Trade Center» lenger oppe, men Nicolas Cage i rollen som brannmannen som fanges under et av de nedraste tårnene. Det var en god nok film det, men mye mye bedre var altså United 93, regissert av Paul Greengrass. Filmen tar for seg hendelsene på flyet United 93, det fjerde flyet som ble kapret den morgenen. Der to fly traff WTC, og det tredje traff Pentagon, så endte det fjerde flyets ferd på et jorde i Pennsylvania. Uten kjente skuespillere har Greengrass laget en intens, utrolig realistisk gjenskapning av hendelsene.

IMDb: 7,5/10 (98 314 stemmer)

DHF: 10/10

1. The Departed

Martin Scorsese vant endelig Oscaren for Beste Film. Utvilsomt for sent, men til de som mener at han ikke fortjente det for The Departed må jeg uttrykke stor uenighet. En nyinnspilling av Infernal Affairs fra Hong Kong (som er en meget god film den også) som er en tilnærmet perfeksjonert mafia/politi-film. Med glitrende skuespillerprestasjoner fra Leonardo DiCaprio, Matt Damon, Jack Nicholsen og flere, så holder The Departed lett på spenningen gjennom 2,5 time. En forrykende avslutning som har fått litt kritikk for å bli litt for mye av det gode, men jeg er uenig her også. Dette er den beste filmen fra 2006.

IMDb: 8,5/10 (1 187 491 stemmer, rangert som den 43. beste filmen noensinne)

DHF: 10/10

 
Kommenter innlegget

Posta av den januar 24, 2021 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 8. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: Quantum of Solace, The Dark Knight, Hot Rod, (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

17. Quantum of Solace

Regi: Marc Forster

Manus: Paul Haggis, Neal Purvis og Robert Wade

Med: Daniel Craig, Olga Kurylenko, Mathieu Amalric, Judi Dench, Giancarlo Giannini, Gemma Arterton og Jeffrey Wright.

Land: England/USA

Spilletid: 106 min

Jeg regner meg selv som en ganske stor Bond-entusiast, og ble egentlig litt skeptisk på forhånd av denne, mest pga regissør Marc Forster, som har laget noen veldig gode filmer, for all del (Stranger Than Fiction, Finding Neverland), men ikke akkurat i Bond-stil. I tillegg stod han også bak den kritisk anerkjente og dørgende kjedelige Monster’s Ball, så jeg så litt mørkt på det. I tillegg likte jeg til å begynne med ikke konseptet om Alicia Keys som en del av Bond-sangen, selv om det var sammen med Jack White.

I Quantum of Solace følger vi for første gang James Bond (Craig) i en direkte oppfølger, fra Casino Royale. Han er ute etter hevn over sin døde kjæreste, Vesper. Han klarer etter hvert å lete seg fram til et stort nettverk av kriminelle, en organisasjon som tvang Vesper til å stjele pengene i forrige film. Men organisasjonen er på vei til mye større ting. På Haiti treffer Bond Camille (Kurylenko), en dame ute på sitt eget hevntokt, og hun leder ham til Dominic Greene (Amarlac), en av de største kreftene innen organisasjonen. Spørsmålet er bare om Bond klarer å holde styr på personlige hevntanker og hva som er best for verden.

Selv om jeg åpenbart liker denne veldig godt, er det et stort steg ned fra Casino Royale. CR hadde poker, og var rett og slett en av de 3 beste Bond-filmene noensinne. For å ta kritikken først, så sliter Quantum of Solace litt på noen områder. Skurken er dessverre ikke så veldig truende. Jeg følte egentlig aldri at han ville ha noen sjanse mot Bond, og at de tvinger fram fare der det ikke nødvendigvis var det. I tillegg blir kanskje planer og historien noe rotete til tider.

Et annet problem er at det virker som en plan fra filmskapernes side å ta vekk så mye «Bond» som mulig nå som de har begynt på ny. I forrige film kuttet de for første gang ut replikken om «Martini. Shaken, not stirred.», mens de i QoS for første gang ikke har med «Bond, James Bond.» Sånne ting som det syns jeg bare er litt unødvendige. Ikke det at filmen absolutt må ha det, men jeg kan umulig se for meg at det er et særlig stort problem å få satt det inn en plass heller. Det er liksom litt av følelsen med en Bond-film det gjelder. Har også litt problemer med at de har tatt vekk litt av den originale stilen, playboy-mentaliteten om du vil.

Det som er best her, er nok actionsekvensene. Det kunne jeg se allerede i trailerene, at her skulle vi få litt god gammeldags Bond-action inn igjen. Det er både biljakt og båtjakt, masse action gjennom hele filmen. Det er veldig gøy, og de har valgt å gjøre det i samme stil som vi har blitt kjent med gjennom Bourne-filmene de siste årene. Altså håndholdte kamera, veldig «levende» filming. Det fungerer godt.

Det er bra skuespill, spesielt Daniel Craig overbeviser igjen. Manuset er også godt. Heldigvis så viste det seg jo at regissørfrykten min var helt ubegrunnet, han klarte fint å lage god actionfilm. Heller trengte jeg ikke å være bekymret for sangen. Jack White skrev og produserte, og duetterte (det burde iallfall være et ord) veldig fint med Alicia Keys. Bare litt synd at selve åpningstekstene var litt så som så. Hadde samme problem med Casino Royale. God sang til litt halvgode åpningstekster. Her er åpningstekstene til Quantum of Solace:

Kort sagt en god Bond-film, som leverer action og en ganske god og realistisk historie. La oss bare håpe at den gamle Bond-stilen får lov å være litt mer med i neste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.1/10 (47 598 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3 (Tar opp mye av det samme som meg, gamle Bond, osv. Men legger mye mer vekt på det, tydeligvis.)

Det er bare å beklage, Lars, men der røk håpet ditt om å få 4 av 4 i toppen. Du har jo forresten en plass igjen å fylle. Du og dabju. Get to it, guys!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,