RSS

Månadleg arkiv: januar 2008

Kunstfilm, tabber og mer!

Ja, da var det på tide med en ny bloggpost folkens, og jeg har noen godbiter klar også dene gangen. Vi begynner ballet med en ny YouTube-video, lagt ut for veldig kort tid siden. Det er den kunstneriske filmen «Ostendo Super Gelu Propinquus», laget av undertegnede og Lars Østhus. Den handler om en mann og hans kjøleskap:

I forrige innlegg la jeg ut eksamensfilmen min, Leveransen. Ute på YouTube finnes også en fin samling med tabbeklipp fra innspillingen av den filmen. Såklart deles dette med de kjære leserne mine:

Så er det jo absolutt verdt å få med seg at bandet jeg er medlem i, The GCDs, har lagt ut en ny sang på nettsiden. Det er bare å ta en tur inn og sjekke: The GCDs. Den nye sangen er jo da «Cry me a river», en Justin Timberlake-sang vi har covret. Så kan jeg faktisk avsløre her, jeg tror dette blir første plass å lese det, at neste sang for The GCDs blir «Comfortably Numb», av Pink Floyd. Det er planen slik det ser ut nå.

Så er det en liten ting til slutt jeg gjerne vil snakke litt om. Jeg kjøpte nemlig filmen G.I. Jane her en dag. Og jeg vil gjerne ta meg litt tid til å kritisere coveret på den. Framsiden først. «Failure is not an option», står det over tittelen. Det har jeg egentlig ikke noe problem med, foruten at det blir lite spenning i filmen om det ikke er mulig å feile. «Men Rune, de mener bare at om hun feiler, så går alt veldig galt…» Hysj på deg, er det min blogg eller din? Bruk dine logiske argumenter på din egen blogg.

Men for å gå videre: Øverst på framsiden av coveret står navnene til de to stjernene, og hvor de har spilt før. Vanlig trekk. G.I. Jane er fra 1997. «Viggo Mortensen (The Lord of the Rings)» og «Demi Moore (Charlie’s Angels: Full Throttle)». Ringenes Herre kom ut 2001-2003, og Charlie’s Angels 2 kom ut i 2003. Sånn som dette irriterer meg alltid, sikkert uten grunn, men irritasjon like fullt. Jeg kan forstå at de jukser på tidslinjen for å få med at Viggo har spilt i Ringenes Herre, men at Demi var med i Charlie’s Angels 2??? Opp imot 30 000 mennesker er enige om at den fortjener 4,7/10.

Vi flytter oss til baksiden av coveret. Der har vi den plagsomme dansk/norsk/svensk/finsk-typen. Det står for øvrig aldri det samme på alle fire språk. Jeg kan lite finsk, men jeg har forstått at Norge og Danmark har en oppfatning av innholdet, mens Sverige og Finland har en helt annen. Jeg vil nå sitere den norske beskrivelsen av G.I. Jane:

«Demi Moore er bare så rå og Viggo Mortensen bare så ond. Filmen om den første kvinnelige soldat som får sjansen til å gjennomføre den umenneskelig harde treningen i Navy SEALS. Hvis du bare skal se én actionfilm i ditt liv, så må det være denne!»

Her smører de tykt på. Dette er altså den beste actionfilmen noensinne! Den aller aller beste. De kunne lett byttet ut «ditt liv» med «år», me neida. Denne har de tro på. Jeg skulle likt å møtt på den personen som helt ærlig syns dette er den beste actionfilmen noensinne. I tillegg syns jeg ikke folk skal gå rundt og si hvilken film som er den beste i sin sjanger uten å ha sett alt sjangeren har å by på. Ordet «noensinne» fører også med seg en viss antydning til det som skal komme, spør du meg. Kjente feil innen dette området: «1492: Skal du drive med slaver i én verdensdel i livet, så må det bli Europa! Columbus fant hva, sa du?», «1912: Skal du krysse atlanteren én gang i livet, må det være med Titanic» og «1963: Er det én by du skal kjøre gjennom i kabriolet i livet, må det bli Dallas.»

Jeg er også interessert i situasjonen der du kun får se én actionfilm i livet ditt. For meg er det allerede kjørt. Men det må se ut noe sånn som:

«Finally I have caught you, Mr. Bond. Are you familiar with the invention of moving pictureshows?»

«Why, no, I’ve never seen a so-called movie in my life, even less so an actionmovie.»

«Ah, then I shall let you pick ONE actionmovie to watch, before I cast you into my lavapit with sharks in it and stuff. Pointy sticks. You know.»

«Yes, I do know. One movie, you say. Well golly me, I read somewhere what to pick. I’ll pick G.I. Jane, of course. Demi Moore is so hard/raw/awesome in it, and Viggo Mortensen is sooo evil.»

«You have chosen wisely, Mr. Bond. Watch the story of the first female soldier training to be a Navy SEAL, while I set my plan into motion. Mr. Bond? How did you get behind me?? No, not the lavapit! Argh, it’s burning! Ow, the sharks are biting my burning body! Ahhh, I got my foot stuck on a pointy stick!»

«Quite a burnout. That could drive a man shark raving mad. My remarks are truly like pointy sticks

Jeg beklager den lange replikkvekslingen fra den ikke ennå produserte Bond-filmen «Never Die Tomorrow», men den viste så godt hva jeg mente med at det var en usannsynlig situasjon.

Da sier jeg adjø for nå, men forvent flere oppdateringer med nye YouTube-videoer om ikke altfor lenge.

Advertisements
 
5 kommentarar

Posta av den januar 29, 2008 in Film, Kritikk, skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Mine ting på YouTube

Ja, nå vet jeg at Dabju allerede har blogget om deler av det jeg tar opp her nå, men reklame og spredning av det du har laget er fine ting.

Vi kan jo begynne med det som da er litt gammelt nytt, nemlig kortfilmen Kaffekoppen som jeg, nevnte dabju og Ottar lagde i forrige sommer. Den ligger nå på YouTube under det treffende navnet «Getting coffee». Her kan du se vidunderet:

Der har vi fargekorrigert og kost oss. Litt feil aspect ratio er det jo, men det skal vel kanskje fikses på etterhvert.

Videre er også eksamensfilmen min blitt lagt ut, noe som vel er et hyggelig gjensyn for de fleste. Ja, bare se og kos deg:

Så har jeg et par ting å komme med i forhold til mitt forrige blogginlegg om de nye melkekartongene fra Tine. Jeg klaget bl. a. på at det stod du kunne åpne de med finger ELLER saks. Det kan være jeg gjør noe feil, men jeg må faktisk bruke finger OG saks for å åpne de tullete kartongene. Argh.

Og videre i forhold til samme innlegg, der jeg kårer Blur’s «Song 2» til den beste woohoo-sangen noensinne. Jeg skal ikke endre på min avgjørelse der, men det er en sang som er blitt glemt, og som absolutt trengte å bli nominert. Jeg presenterer sangen, brukt i filmen Kill Bill. Legg også merke til det fantastiske kameraarbeidet i scenen, og hvor lenge de fortsetter uten å klippe:

Som en ekstra godbit har jeg også funnet originalen av den sangen de covrer. Og dere, hvis dere har sett Family Guy, vet dere akkurat hvem vokalisten høres ut som helt i begynnelsen…:

Det var alt for denne gang, legg gjerne igjen en kommentar!

 
4 kommentarar

Posta av den januar 21, 2008 in Film, skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Nye melkekartonger fra Tine

La oss ta en titt på disse nye, nesten flate, melkekartongene fra Tine. Er de en forbedring?

På siden av melkekartongen står det følgende: «Du holder i en verdensnyhet! TINEs meieri på Sola er det første i verden som tar i bruk kartongtypen du nå holder i hånden. Den nye melkekartongen har større skrukork som er lett å åpne, og utvidet åpning som gjør kartongen lett å helle av.»

Først vil jeg bare kritisere at de påstår at jeg holder melkekartongen i hånden. To ganger. Akkurat som om ikke jeg kan sette den på bordet og lese på siden uten å holde den i det hele tatt? Feil der, TINE.

Så følger de greit opp med å skryte at de er de første til å bruke dette designet i hele verden. Det er godt gjort å ha kontroll over alle melkekartongdesign i hele verden, spør du meg, men det stemmer sikkert. Spørsmålet er om det alltid er en positiv ting å være først ute i verden. Marie Curie var den første til å få noe nyttig ut av radioaktivitet, hun døde. Sokrates var en pioner innen filosofi, og jammen ble han ikke drept for det.

Denne nye kartongen har en større skrukork, som er lettere å åpne. Det stemmer at den er større. Men at den er noe særlig lettere å åpne enn den litt mindre skrukorken, har jeg lite tro på. Ikke noen nevneverdig forskjell. Og når de i tillegg har satt en ekstra åpningsmekanisme under korken, et lite plastsegl som du må dra av, så er det ikke lettere i det hele tatt. Og hvorfor er det et ekstra plastsegl under korken på disse kartongene? Er det for at det skal bli mer hygienisk melk på et eller annet vis? Hvorfor var det ikke da plastsegl under korkene på de gamle kartongene, og hva med de enda gamlere kartongene som vi brettet opp? Var de helsefarlige? Har jeg drukket farlig melk? Jeg må anta det.

«…Og utvidet åpning som gjør kartongen lett å helle av.» At det er utvidet åpning er vel en ganske logisk følge av at korken skulle være større. De hadde fått litt problemer om de gjorde korken større uten å gjøre det samme med åpningen. Det er uansett et problem med denne utvidete åpningen. Ja, den er lettere å helle av, men så er den også vanskeligere å treffe glasset med. Når du har fått av dette forferdelige plastseglet, så er jo melken rett under. Det er ikke noe mellomrom. Det betyr at du nærmest må kaste den øverste melken fremover for å treffe glasset.

Så jeg lurer rett og slett på hvorfor TINE har prøvd dette nye designet i det hele tatt. Har det vært et stort ønske blant befolkningen for dette? «Denne kartongen har for liten skrukork! Jeg får ikke til å helle melk fra en liten tut, jeg må ha et større hull! Jeg er så lei av dette designet! Hver morgen, akkurat den samme looken! Aaargh!»

I tillegg står det på siden at det fremdeles er viktig å resirkulere, men for meg ser det ut som om det skal bli vanskeligere å åpne toppen nå. Det står instrukser på hvordan du skal gjøre det. «Åpne kartongen med finger eller saks.» Finger eller saks? Det forstår jeg ikke. Det er for stor forskjell mellom de to tingene. Hvis det går an å åpne med en finger, trenger du ikke saks. Men jeg gleder meg til jeg har drukket opp min første kartong, så skal jeg se hvilken det er lettest å åpne med, finger eller saks. Jeg tror finger.

Helt urelatert vil jeg utnevne denne sangen til den beste woohoo-sangen noensinne:

Andre nominerte var en eller annen Gwen Stefani-sang, og DuckTales-sangen (DuckTales! Woohoo!)

 
20 kommentarar

Posta av den januar 13, 2008 in Kritikk

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , ,

Den Høye Fotograf anbefaler: Komedie på YouTube

Hvem har ikke surfet på YouTube? Jeg har surfet på YouTube. Da finner jeg ofte ting jeg syns er morsomme. Så slår det meg: Hvorfor ikke dele disse tingene med andre? Så der har du det. Jeg vil presentere en hel haug av favorittene mine! Video extravaganza!!

Very Tasteful

Billy Reid er hovedmannen bak denne festlige kanalen. Han lager de fleste videoen selv, med litt hjelp på noen av de. Her kan du finne små selvskrevne sanger om ting i livet:

(Kanskje min favoritt. Tar hele «lol»-bølgen på kornet)

(Legg spesielt merke til den geniale måten han «glir» ut på slutten)

Men det er også både animasjon og lengre sanger tilgjengelig:

Picnicface

Canadisk sketsjetropp med en kjapp klippestil og «edgy» humor.

(det var denne jeg snakket om når jeg sa «edgy»)

Whitest Kids U Know

En annen sketsjegruppe, som nå har fått et tv-show, som faktisk sendes på NRK 3.

DCLugi

Genial mann som nå selger videoene sine for penger. Spesialisert på etterligninger av kjente skuespillere:

(I rekkefølge: Christopher Walken, Jack Nicholson, Joe Pesci og Robert De Niro)

(U2, nærmere bestemt Bono)

Nå virker det kanskje som om han kun har Snakes on a Plane-humor, men neida, egne sketsjer også:

(se originalen om du ikke skjønner)

Generelt

Og som om ikke det var nok, kan du finne

Big Train

Tom Cruise som ikke klarer å slutte å le (litt inn i klippet):

Klassiske sketsjer fra Not the Nine O’Clock News:

Monty Python:

Rowan Atkinson Live:

Eddie Izzard:

Og sist, men ikke minst: Teatersport, ved Whose Line is it Anyway?

Fant du noe å le av? Nei? Prøvde du alle videoene? Nei? Ikke tid? Ikke tid til å ha det morsomt? For en dyster person du er.

Manglet jeg noe genialt? Har du forslag til noe som ligner på min humor, og som jeg kan like? Trenger du å lufte ditt ekstreme grunnløse hat mot meg? Give it to me in the comments, then.

 

 
4 kommentarar

Posta av den januar 10, 2008 in skryt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Langt hår – en flopp?

Godt nyttår til alle som måtte lese dette! Et nytt år, et nytt innlegg, det første i 2008. Temaet er hår. Nærmere bestemt mitt hår. Er det positivt eller negativt? La oss veie opp.

Fordeler:

1. Jeg liker meg selv bedre med langt hår.

Det grunnleggende argumentet som gjør at jeg har langt hår, og som gjør at jeg sannsynligvis kommer til å beholde det lange håret en stund. Dette veier tungt, folkens. Tungt.

2. Langt hår fungerer som et klesplagg.

Jeg bor jo i Stavanger, der det aldri er snø, men det alltid er ganske kaldt om vinteren likevel. Men håret kan lett fungere som en erstatning for lue, caps eller finlandshette. Det beskytter ørene mine. Selvfølgelig blir denne fordelen annulert om det er vind involvert, og det er det jo ofte i Stavanger.

3. Du kan gjøre flere ting med langt hår.

Frisyremessig, lekemessig, kjedsomhetmessig, nyttemessig. Se Øystein Sunde’s sang «Hvis dine ører henger ned», og bytt ut «dine ører» med «ditt hår».

Ulemper:

1. Folk setter deg i bås.

Hippie er en gjenganger. Ellers kan jeg varte opp med følgende sitater:

Full svenske: «Hur lenge har du varit en sånn derande lang-håriga hard-rockar?»

Full person: «Du kankje ha så langt hår, du ser jo ut som ei dama frå long avstand.»

Fyllik som tok turen bort for å håndhilse: «E det han Jån Lennån? Eg trur det e Jån Lennån!»

2. Matinntak blir mer komplisert.

Generelt vanskeligere å spise ting uten at hår blir involvert på en eller annen måte.

3. Vind er din verste fiende.

Jeg ser aldri jenter ha dette problemet, så jeg vet ikke hva jeg gjør feil. Den minste vind kan gjøre meg om til en levende modell av en tegneseriefigur som får støt. Og hvis jeg går nedover gaten mens det blåser, og det kommer noen imot meg langt der framme, kommer garantert vinden til å slå skikkelig til rett før jeg passerer denne personen, slik at jeg må snuble meg febrilsk fram i blinde mens jeg prøver å lage meg et vindu til verden gjennom veggen av hår.

Konklusjon:

Kanskje ikke uventet, det har sine fordeler og ulemper, men totalt sett er jeg ganske fornøyd. Så ingen drastiske forkortelser innen håret mitt med det første.

Så har jeg en helt urelatert observasjon å komme med, som jeg fant lettere underholdende. Se på denne videoen først:

Dette er intro-videoen til det geniale pc-spillet Red Alert 2, der Russland invaderer USA, tydeligvis fordi presidenten har en slags ære forbundet med navnet sitt han må holde ved like. Skuespilleren vi ser spille President Dugan av USA, er Ray Wise. Viss du er usikker på hvem som var presidenten av USA og presidenten av Russland, så var russeren den som sa «Why Mr. President, whatever do you mean?», mens amerikaneren var den som kom med den treffende frasen «Sweet mother!», når han innså at Russland invaderer.

Uansett, det jeg fant lettere underholdende, var at nettopp Ray Wise har fått den fine rollen som USA’s VISE-president i tv-programmet 24’s femte sesong. Det betyr at han er en av de få som har fått muligheten til å gå både opp og ned i status med samme rollevalg.

 
9 kommentarar

Posta av den januar 1, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,