For den som er på evig jakt etter noe å se på TV: Her vil jeg månedlig ta en kjapp oppsummering av TV-serier jeg har fullført i løpet av den aktuelle måneden. Det vil dermed ikke nødvendigvis være det nyeste av det nye, men mer noen pekere mot hva som kan være verdt å sjekke ut (eventuelt hva som definitivt ikke skal sjekkes ut)!
Norske beefer (sesong 1)
Premiere: 15.09.22
Tilgjengelig på: NRK TV
Antall episoder: 6
Halvtimes-episoder som tar for seg en krangel fra Norge, først og fremst kanskje basert i sosiale medier og populærkultur. Fiffig i formen, underholdende å se på, men temaene varierer stort i hvor interessante de er. Noen av episodene er mest irriterende å se på, men det kan jo i enkelte tilfeller ha sin egen verdi det også.
Karakter: 6/10
Anbefales for: Deg som liker sanne historier og drama, og gjerne spesielt de som er glade i sosiale medier.
Prehistoric Planet (sesong 1)
Premiere: 23.05.22
Tilgjengelig på: Apple TV+
Antall episoder: 5
Britisk naturdokumentar med den anerkjente fortellerstemmen til Sir David Attenborough. Serien tar for seg forhistorisk liv, og viser livet til forskjellige dinosaurer, fortalt som om det er en naturdokumentar på linje med Planet Earth og de andre lignende variantene. Såklart er ikke dinosaurene filmet, men datagenererte bilder. Det trekker dessverre littegrann av fascinasjonen hos meg at jeg vet det er en del spekulasjon rundt det som skjer på skjermen, men vi er hvert fall kommet til et punkt der det er veldig vanskelig å se på bildene at ikke det er ekte naturbilder filmet for millioner av år siden…
Karakter: 7/10
Anbefales for: Dinosaur-kids, dinosaur-voksne, og alle som fascineres av dyreliv.
Bob’s Burgers (sesong 13)
Premiere: 25.09.22
Tilgjengelig på: Disney+
Antall episoder: 22
Den trettende sesongen av en av de mest konsistent morsomme animerte TV-seriene om dagen. Mye av det kommer ned til mye bra stemmearbeid, men når man lærer karakterene å kjenne sitter vitsene hver episode. Serien føles å holde på kvaliteten år etter år, og hvis man kommer inn i denne, så er det like koselig hver gang.
Karakter: 8/10
Anbefales for: Alle som kan tenke seg en fin vri på den klassiske sitcom-en fra 90-tallet.
Love, Death and Robots (sesong 3)
Premiere: 20.05.22
Tilgjengelig på: Netflix
Antall episoder: 9
Animert antologi for voksne, med episoder på mellom 7 og 21 minutters lengde. Hver episode er en helt egen historie, med egen skaper og egen animasjonsstil. I denne sesongen var det flere episoder med mer realitstisk animasjon, mens det i tidligere sesonger gjerne har vært enda mer stilblanding. Temaet for alle filmene pleier å være innenfor science fiction, ofte med voldelig innhold. Som i alle antologier er det variasjon på kvaliteten, men de beste episodene her er helt fantastiske små kunstverk!
Karakter: 8/10
Anbefales for: Deg som liker science fiction og tanke-eksperimenter, og som ikke er redd for litt blod.
Black Mirror (sesong 6)
Premiere: 15.06.23
Tilgjengelig på: Netflix
Antall episoder: 5
Endelig, etter fire år, er Black Mirror tilbake med en ny sesong. Serien er et dystopisk blikk på verden i nær fremtid, ofte med kritisk blikk på teknologisk utvikling. Hver episode er sin egen fortelling, og har kun tematisk sammenheng med andre episoder. I denne nye sesongen utforskes også litt overnaturlige emner i et par av episodene, som må kunne regnes som utenfor paraplyen science fiction. Skuespillet har høy klasse, og ideene er gode til alle episodene. Likevel er nok sesongen i sin helhet ikke på høyde med det beste vi har fått fra serien. Episoden Beyond the Sea er et klart høydepunkt, med en helt fantastisk skuespillerprestasjon av Aaron Paul. Gi den mannen en Emmy med en gang.
Karakter: 8/10
Anbefales for: Deg som er klar for noe dystert, og som liker smarte ideer og kvalitetsserier.
Smartless on the Road
Premiere: 23.05.23
Tilgjengelig på: HBO Max
Antall episoder: 6
Smartless er en podcast med skuespillerne Jason Bateman, Will Arnett og Sean Hayes. De to førstnevnte spilte sammen i Arrested Development (Bateman er gjerne mer kjent fra serien Ozark nå), mens Sean Hayes hadde en stor rolle i gigant-suksessen Will & Grace. De er gode venner, og hver episode har en av dem ansvaret for å hanke inn en gjest de ønsker å snakke med. De andre vet ikke hvem som kommer. Etter suksess med podcasten, så reiste de på en live-turne i USA, og den turneen har det blitt laget en reisedokumentar om. Vi følger dem på tur, før hver episode avsluttes med en nedklippet versjon av dem live på scenen sammen med gjesten(e) i den byen. Samspillet mellom de tre er veldig morsomt, og gjestene er stort sett meget bra. Et skikkelig bra talkshow-alternativ!
Karakter: 8/10
Anbefales for: Deg som liker kjendis-intervjuer som har form som samtaler, spesielt hvis du kjenner til hovedpersonene fra før.
6899 te eg dør
Premiere: 09.05.23
Tilgjengelig på: NRK TV
Antall episoder: 7
Artisten Kjartan Lauritzen kjøper hotell i hjembygda Balestrand sammen med broen (og manageren) og dama si. Nå må hotellet pusses opp fra topp til bunn innen turistsesongen starter. Samtidig må Kjartan turnere rundt omkring i Norge for å tjene penger, og de planlegger en festival utenfor hotellet samme sommer. Mildt sagt hektisk, men et utrolig koselig program! Morsomt og med lune mennesker. Kjæresten Randi er mildt sagt imponerende, og helten i serien.
Karakter: 9/10
Anbefales for: Alle som liker vellagde menneske-dokumentarer med gode vibber.
Forræder (sesong 2)
(reglene, hentet fra sesong 1)
Premiere: 28.04.23
Tilgjengelig på: TV2 Play
Antall episoder: 14
En ny sesong med dette skjulte rollespillet fra TV2. Nytt denne sesongen er at det er 16 deltakere som kommer inn som 8 par som kjenner hverandre veldig godt. Så blir det hemmelig utdelt roller som forrædere som forrige sesong, og spillet om tillit kan begynne! Jeg syntes den første sesongen var meget bra, men denne andre sesongen knuste den i underholdningsverdi. Slik spillet utviklet seg så var det utrolig gøy å prøve å tenke hvilke strategier man selv ville prøvd seg på hvis man var i posisjonen til de forskjellige spillerne. Perfekt reality-konkurranse!
Karakter: 10/10
Anbefales for: Alle som liker konkurranser, hemmeligheter og dramatiske vendinger.
Etter å ha sett 53 skrekkfilmer nærmest på rad over det siste halve året, så trengs det en slags filmatisk ganerenser i mitt liv. Og hvorfor ikke gå for noen skikkelig traumatiske opplevelser, og se gjennom en haug med Disney-filmer? Det virket som en selvsagt løsning. Men hvis jeg skal gjøre det, så vil jeg gjøre det skikkelig. Det betyr at vi skal innom alle klassikerne, men også innom oppfølgere og sånn.
På veien er det noen ting vi må måle, for å få en viss oversikt over disse Disney-filmene. Ikke nødvendigvis hvilken av dem som er best, men kanskje hvilke av dem som er mest Disney? Jeg har bestemt at hver film får poeng i fem forskjellige kategorier:
Fortelling. Hvor god er historien vi blir fortalt?
Musikken. Hvor gode er sangene?
Stemmer. Hvor gode er skuespillerprestasjonene i dubbingen?
Skurken. Hvor god er skurken? Her hjelper det å være skremmende, men også om skurken er realistisk og en god karakter man kan forstå.
Sidekick. Om det er en medhjelper til skurken eller helten, en god Disney-film trenger noen gode biroller, ofte humoristiske.
Det er mulig å hente 10 poeng i hver kategori, og dermed maksimalt 50 poeng for hver film.
1994-1998: The B-sides
Fremveksten av hjemmevideo, kombinert med Disneys renessanse som leverandør av kvalitetsfilm, gjorde at det utover 90-tallet ble produsert en rekke oppfølgere til Disney-klassikerne. Det var ingen av disse som ble satt opp på kino (riktignok satte Disney opp oppfølgeren The Rescuers Down Under som kinofilm, men etter det skulle vi komme helt til 2018 før det skjedde igjen), og animasjonen var ofte mange hakk under «hovedfilmene». I dette innlegget tar jeg en kikk på oppfølgerene som ble sluppet i perioden jeg skrev om i de to foregående innleggene.
The Return of Jafar (1994)
En oppfølger til Aladdin, som umiddelbart viser kvalitetsforskjellen i animasjon når man kutter budsjettene. Filmen ble ingen suksess hos kritikerne, men solgte millioner av eksemplarer på VHS, og tjente 60 ganger sitt eget budsjett. Filmen ble også startskuddet for en animert TV-serie med over 80 episoder.
Fortellingen: En historie som ikke klarer så veldig godt å etablere noen sterke nye karakterer, men som klarer å bringe tilbake skurkene fra forrige film på en ganske effektiv måte, og jobber hardt for å renvaske papegøyen Iago. En del frustrerende avgjørelser fra våre helter som plutselig har blitt litt dummere siden sist, men en helt grei fortelling! 5/10
Musikken: Ikke de ikoniske sangene originalen kan skilte med, selv om de gjør en liten reprise av Arabian Nights i starten. De nye sangene er ganske greie de, med Forget About Love som den beste av dem. En veldig anti-romantisk vise som ikke er redd for å bruke Gilbert Gottfried… 6/10
Stemmer: Filmen beholder veldig mange av stemmene fra den første filmen. Nevnte Gottfried, sammen med stemmene til Aladdin, Jasmin og Jafar gjøres av de samme skuespillerne. De har også fått inn Jason Alexander som den nye skurkete Abis Mal. Det store hulrommet er selvfølgelig at det ikke er noen Robin Williams i rollen som Genie. Den er i stedet gitt til en av de mest kjente stemmeskuespillerne fra USA, Dan Castellaneta (mest kjent for en rekke av stemmene fra The Simpsons). Han kan dessverre ikke gjenskape den magien, men det er gjerne mer skuffende at de andres roller også bare leveres helt greit. 5/10
Skurk: De prøver å involvere Abis Mal som en slags mellomskurk, men vi skal tilbake til Jafar, som siden slutten av forrige film jo er fanget som ånd i lampe. Det fungerer ganske bra at han kommer tilbake, samtidig som han har fått økte krefter på grunn av sin magiske tilstand. Karakteren leveres ikke helt på nivå med originalen, men overraskende godt. 7/10
Sidekick: Vi har fremdeles apen Abu, det flyvende teppet og papegøyen Iago. Spesielt sistnevnte blir gjort om fra en karakter som var sidekick til skurken, men i løpet av filmen blir renvasket, og ender opp som sidekick for Aladdin. Det tar en stund før vi får Genie med på lasset, og det er som sagt en litt dårligere versjon enn i originalen. Men han har fremdeles så mye gøy ved seg, at det likevel holder høyt nivå. 8/10
Disneyscore: 31/50
Aladdin and the King of Thieves (1996)
Denne andre oppfølgeren av Aladdin er inspirert av eventyret om Ali Baba og de førti røvere, som er hentet fra samlingen Tusen og en natt. Der The Return of Jafar startet den animerte TV-serien med disse karakterene, så fungerer Aladdin and the King of Thieves som en avslutning på den samme TV-serien.
Fortellingen: Aladdin og Jasmine forbereder fremdeles bryllup, men blir avbrutt av de førti tyvene. Det avsløres at Aladdins far er fanget hos disse, til Aladdins store overraskelse. Det viser seg at faren er kongen av de førti tyvene, men mytteri innad i gruppen fører ham og sønnen på samme side. En ganske underholdende historie som tilfører nye karakterer på en god måte, og som derfor fungerer mye bedre enn forrige film. 7/10
Musikken: Filmen har også noen nye sanger, og de sitter helt fint de. Ingen umiddelbare nye klassikere, kanskje, men absolutt ikke noe Disney trenger å være flaue over. Min favoritt er Welcome to the Forty Thieves. 6/10
Stemmer: Etter at Dan Castellaneta hadde stemmen til Genie i forrige film, og hele TV-serien, så har de klart å lure tilbake Robin Williams til å gjenta karakteren i denne filmen. Det er selvsagt en kjempeforbedring, og nesten grunn nok til å sjekke dette ut. Ellers beholdes de kjente stemmene fra originalfilmen her, og John Rhys-Davies (kanskje mest kjent som dvergen Gimli fra Ringenes Herre) bidrar med stemmen til Aladdins far. 9/10
Skurk: Aladdins far Cassim ser kanskje ut som en skurk i starten, men dette avblåses tidlig. I stedet er den svikefulle Sa’luk fra de førti tyvene som er hovedskurken her. Han er en helt grei skurk, med forståelig motivasjon og nokså truende fremferd, men han kommer litt i skyggen av at denne filmen først og fremst handler om forholdet mellom far og sønn. 6/10
Sidekick: Papegøyen Iago er fremdeles fornøyelig, Abu og det flygende teppet leverer stødige sidekicks de også, men det er selvfølgelig comebacket til Robin Williams som Genie som er høydepunktet her. Han stepper inn i rollen akkurat som om det ikke hadde vært noe tid mellom filmene, og det er vanskelig å se for seg noe bedre sidekick enn ham. 10/10
Disneyscore: 38/50
Beauty and the Beast: The Enchanted Christmas (1997)
En oppfølger til Beauty and the Beast fra 1991, og en julespesial sluppet på video. Den solgte over 7 millioner eksemplarer på VHS.
Fortellingen: Filmen er et slags langt flashback til julen der Belle er i Beasts fangenskap. Beast liker ikke julen, og Belle må prøve å overbevise ham om det motsatte, samtidig som de må motvirke orgelet Forte, en tidligere hoffkomponist som rett og slett ikke vil at trolldommen som holder ham og de andre tjenerne fanget skal brytes. Som mange julespesialer, så er det litt tynt, men det kunne fort vært mye verre også. 4/10
Musikken: Musikken holder helt vanlig nivå for Disney, uten de store høydene. Ikke mye som henger igjen lenge, men kvalifiserte vokalister og noen fine melodier. Finest er Stories, syns jeg. 5/10
Stemmer: De samme stemmene fra originalfilmen er fremdeles til stede, med et par nye kjente fjes også. Haley Joel Osment (The Sixth Sense) som den lille koppen Chip, og den fantastiske Tim Curry som skurken Forte. Manuset er ikke like bra som i originalfilmen, men stemmene holder samme nivå. 7/10
Skurk: Som nevnt, Tim Curry gjør en god jobb med stemmen til Forte. Akkurat hvorfor Forte ønsker å beholde tingenes tilstand slik de er blir egentlig godt forklart, men det er litt mindre troverdig hvordan dette orgelet skal utgjøre en stor trussel mot noe som helst. Ellers er det gjort en absurd avgjørelse med at orgelet skal være dataanimert, som den eneste karakteren i hele filmen. Det glir ikke godt sammen i det hele tatt, dessverre. 4/10
Sidekick: De forskjellige tjenerne som er gjort om til bestikk og lysestaker og lignende er en grei gjeng med sidekicks, men de er mindre sjarmerende karakterer i denne filmen, og føles ofte litt lite brukbare. 5/10
Disneyscore: 25/50
Belle’s Magical World (1998)
Den andre oppfølgeren til Beauty and the Beast kom tett etter film nummer to, og er resultatet av en planlagt TV-serie som ikke ble gjennomført. Filmen er derfor tre episoder satt sammen til en slags sammenhengende historie.
Fortellingen: Dette er rimelig smale saker. De tre episodene har lite med hverandre å gjøre, utenom å være moral-fortellinger som skal lære oss noe om holdninger til folkene rundt oss. Det er jo vel og bra det, men følelsen av at publikum undervurderes er klart til stede. Hvorfor dummes ting ned så mye i forhold til i orginalfilmen? 3/10
Musikken: Musikken er også under middels, med kun et par nye sanger. Den eneste som når målestokken er Listen With Our Hearts. 4/10
Stemmer: Hovedrollene, og flere av birollene, beholdes med samme stemmer som før. Men på grunn av tidligere nevnte undervurdering av publikum, så er det vanskeligere å forholde seg til skuespillet på samme måte når ting blir gjort for barnslig. 4/10
Skurk: Her er det ingen klart definert skurk, og det nærmeste vi kommer er egentlig Beast. Han har store reguleringsproblemer, og er ganske urimelig både titt og ofte. Forunderlig at Belle endte opp med ham til slutt slik han oppfører seg i denne filmen, egentlig. Men siden han strengt tatt er helten, så fungerer han dårlig som skurk. Han ser kanskje skummel ut, men motivasjonen er vanskelig å kjøpe. 3/10
Sidekick: Her har vi stort sett de samme som før, bare at de også ikke er like troverdige når manuset blir dårlig. 4/10
Disneyscore: 18/50
Pocahontas II: Journey to a New World (1998)
Pocahontas-oppfølgeren kom ut tre år etter den første filmen, og tok to år å produsere. Den fortsetter historien fra den første filmen, og er faktisk også basert på det som skjedde med den virkelige Pocahontas. Som i den første filmen, så tas det massevis av friheter, og filmen kan nok ikke sies å være i nærheten av historisk korrekt.
Fortellingen: En ganske spennende fortelling der Pocahontas reiser til England for å overbevise Kong James om å ikke angripe stammen hennes, kombinert med en startende kjærlighetshistorie mellom henne og hennes eskorte John Rolfe. I tillegg sniker vi inn litt mysterier rundt forsvinningen av John Smith, helten fra første film. Dessverre er det ikke alt som sitter like bra, og opplæringen av Pocahontas slik at hun kan oppføre seg sivilisert på ballet er litt uinspirert. 7/10
Musikken: Her syns jeg faktisk det er en forbedring fra første film. Der det i den originale filmen var et par sanger jeg ikke hadde særlig sansen for, så er det lite svake punkter her. Høydepunktet kommer med Where Do I Go From Here?, som er meget bra! 8/10
Stemmer: Meget bra arbeid i hovedrollene. Irene Bedard gjentar stemmen til Pocahontas, og Billy Zane kommer inn med stemmen til den nye potensielle elskeren John Rolfe. John Smith ble spilt av Mel Gibson i første film, og han klarte de ikke å lokke med denne gangen. Da har de gått for imitasjon, og har leid inn broren Donald Gibson. Legg også merke til den faste Disney-samarbeider Jim Cummings (blant annet stemmen til Ole Brumm) og Brad Garrett (broren til Raymond i Alle Elsker Raymond) som henholdsvis Kong James og Pocahontas livvakt Uti. 8/10
Skurk: Vi viderefører skurken fra første film, med den nedrige guvernør Ratcliffe. Han er fremdeles desperat etter å få tatt ikke-eksisterende gull fra stammen, og er villig til å gå over lik for å få det. Ikke ulikt andre Disney-skurker så er han god på å manipulere maktpersoner. Dessverre ikke helt blant de mest minneverdige skurkene, men er nok like god som i originalfilmen. 6/10
Sidekick: Pocahontas sine dyrevenner, en hund og en vaskebjørn, bidrar til mye av komedien der de plager hverandre gjennom filmen. I tillegg er livvakten Uti et morsomt sidekick for Pocahontas, som hun kan spille på. 7/10
Disneyscore: 36/50
The Lion King II: Simba’s Pride (1998)
Samme år kom også denne oppfølgeren ut, fire år etter The Lion King kom på kino. Filmen gikk gjennom litt forskjellige versjoner, men beholdt til slutt en inspirasjon fra Shakespeare, som den første filmen. Men der den første var inspirert av Hamlet, er det denne gangen snakk om mer inspirasjon fra Romeo og Julie. I motsetning til mange Disney-oppfølgere, så ble denne filmen sluppet på kino i Europa og Latin-Amerika.
Fortellingen: En god fortelling om fremmedfrykt og stolthet, sett gjennom kjærlighetsthistorien til to unge løver fra forskjellige flokker. Det er vel kanskje en klassiker for en grunn, men denne fortellingen fungerer godt også i denne settingen, syns jeg. 8/10
Musikken: Flere skikkelig gode sanger også i denne oppfølgeren! Det er solid håndtverk, og spesielt med tanke på hvor vanskelig det uansett er å leve opp til musikken fra den første filmen. Min favoritt er He Lives in You. 8/10
Stemmer: Matthew Broderick gjentar rollen som Simba, og de fleste av de andre karakterene har også samme skuespiller. Rowan Atkinson har trukket seg som Zazu, og blir kompetent erstattet av Edward Hibbert. Gøy å høre Neve Campbell som Simbas datter Kiara, og at Jason Marsden (Max i A Goofy Movie) spiller Kovu. 8/10
Skurk: Den kvinnelige løven Zira, tidligere lojal følger av Scar, og nå leder av den utenforstående flokken som ikke får tilgang til godene Simbas flokk får. En karakter som er utspekulert og truende, men ikke utpreget ond i seg selv. Kanskje mer misforstått og bitter, og det er det jo lettere å relatere til. Hun er villig til å bruke egen familie for å få tingene hun ønsker seg, og selv om det ikke er like bra som Scar, så er det en god og naturlig erstatning. 8/10
Sidekick: Vi har mistet hyenene, men vi har fremdeles de to viktigste, nemlig Timon og Pumba. De er på samme nivå som i den første filmen, og bærer dermed mye av filmens humor, samtidig som de også her er sentrale i å drive filmens historie videre. 8/10
denhoyefotograf.wordpress.com 