RSS

Stikkordarkiv: road

Julekalender 2019: 4. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

21. The Peanut Butter Falcon

Regi: Tyler Nilson og Michael Schwartz.

Manus: Tyler Nilson og Michael Schwartz.

Med: Zack Gottsagen, Shia Labeouf, Dakota Johnson, John Hawkes, Thomas Haden Church og Bruce Dern.

Land: USA

Spilletid: 97 min.

Premiere: 09.08.19

En ung mann kalt Zak (Gottsagen) rømmer fra pleiehjemmet der han bor. Han har tenkt å komme seg til wrestling-skolen til The Salt Water Redneck (Haden Church), og oppfylle sin livslange drøm om å bli fribryter. Problemet er bare at Zak har Downs syndrom, og Eleanor (Johnson) og de andre pleierne har noen innvendinger på om han kan reise rundt på egenhånd eller ikke. De starter jakten på rømlingen, samtidig som Zak møter en annen mann på reisefot, Tyler (Labeouf). Sammen bestemmer de seg for å legge ut på en reise.

Tyler Nilson og Michael Schwartz er ganske ubeskrevne blad i filmverdenen, med The Peanut Butter Falcon som sin første spillefilm. De to har samarbeidet på en del kortfilmer, både på manus- og regi-siden. The Peanut Butter Falcon er en moderne versjon av Mark Twains fortelling om Huckleberry Finn.

peanut butter falcon.jpg

I utgangspunktet er det litt mystisk hvordan disse ukjente regissørene har klart å få med seg disse store navnene på skuespiller-listen, men du forstår raskt hvorfor de har blitt dratt mot denne historien. Filmen er til en hvis grad basert på hovedrolle-innehaver Zack Gottsagen sitt ønske om å bli skuespiller. Regissørene traff på ham på en skuespiller-leir for funksjonshemmede, og han klarte altså å overtale dem til å bygge en film rundt ham. Og for en gullgruve han er! Både sjarmerende og morsom, han bringer massevis av godfølelse til fortellingen.

Shia Labeouf har hatt en noe broket karriere, og ikke alt han har foretatt seg utenfor filmlerretet har vært like forståelig. Det samme kan kanskje sies om Dakota Johnson, som har bygget mye av sitt navn på sin deltakelse i 50 Shades of Grey-serien. Her viser de begge at de kan levere på høyt nivå. Spesielt Labeouf gir oss en av sine beste roller. Han har en underliggende intensitet, og det er naturlig å tenke at han deler en god del av karaktertrekkene til sin rolle Tyler i virkeligheten. Kjemien mellom ham og Zack er glimrende.

Et annet bra gjennomført element er hvordan filmen bruker noen korte flashbacks for å etablere forholdet mellom Labeouf og karakteren hans sin bror (spilt av Jon Bernthal). Disse flashbackene er en meget sentral del av Labeoufs karakter, og de er brukt så effektivt og elegant. Med minimalt av replikker formidler de likevel en følelse og et samhold en manusforfatter fort kunne «skrevet i hjel».

The Peanut Butter Falcon er både en vellykket road movie og gjerne årets beste kandidat til å gi deg en god og varm følelse innvendig. Filmen har vunnet flere publikumspriser på forskjellige filmfestivaler den har deltatt på, og høyest henger nok den den vant på SXSW Film Festival. Den har ikke hatt norsk kinopremiere enda, men er satt opp til å komme ut 17. april neste år. Det anbefaler jeg at du prøver å få med deg!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (19 214 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 95% fresh

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Trailere og vignett, rett og slett.

Først og fremst et stort «woo» for å være ferdig med eksamen for i år. Woo.

Sånn, da kan jeg gå videre og presentere noen flere av disse nye videoene på Youtube. I dag blir det noen trailere og en vignett. For i 2005 var jeg og engelsk-klassen min på videregående en tur i London. Dette lot jo ikke jeg gå i fra meg til å lage en reisefilm, med det treffende navnet «2005: A London Odyssey». Når den filmen så var ferdig redigert, følte jeg den trengte en trailer eller tre. Det ble kjapt tre trailere der ja, for å lage trailere er faktisk ganske gøy.

Den første traileren har stilen til en skrekkfilm, ta en kikk:

Jeg vet ikke helt va som skjer mot slutten der, men ut fra lyden må jeg anta at en baby blir drept av en sirkelsag. Nightvision på kameraet mitt er jo dessverre ikke så altfor bra. Klarer du forresten å finne bildet av Ruben Mannes? Der skremmes jo underbevisstheten din i det minste.

Trailer nummer to trengte en ny stil. Jeg ville lage helt forskjellige trailere til samme film, holde massene i full forvirring om hvordan filmen egentlig skulle bli. Så den andre traileren ble for eventyrfilmen 2005: ALO.

Dette er kanskje den av trailerne jeg er mest fornøyd med, siden den reiser seg til et såpass episk høydepunkt. Om Sindre Skjøld noensinne skulle komme til å snuble over denne, så unnskylder jeg for lydredigeringen. Jeg var ung og urutinert.

Den tredje og siste traileren fikk formen som en road movie a la Road Trip:

Alle vet jo at de typiske delene av en sånn trailer er punk-musikk og fantasifulle bildeoverganger, og her ser en bildet gå fra siden, toppen, på skrått, fra midten, ja alle overganger du kan tenke deg! Når jeg la denne ut på Youtube fikk jeg faktisk en mail fra Universal via Youtube som fortalte meg at jeg brukte musikk som de hadde copyright på, men de lar meg ha den ute viss de får ha litt reklame på siden for videoen. Det syns jeg er greit, og det var spennende å få en sånn mail.

Siste video for i dag er vignetten til programmet Lesekroken. Lesekroken var programmet vi lagde til særemne i norsk på videregående, med emnet humor. Programmet inneholdt intervjuer med forfatterne av bøkene vi hadde lest innen emnet, spilt av oss selv. Jeg er faktisk veldig glad i denne vignetten, men ikke føl noe press for å like den.

Min favorittdel er klippet 21 sekunder inn, der Frode står rett ved en hylle og så går bak den. Vet ikke helt hvorfor, men det er morsomt for meg.

Det er fremdeles noen videoer igjen upresentert på Youtube, og jeg har noen igjen på harddisken min også, så forvent flere blogginnlegg snarlig. I’m out!

I’M BACK!!

No, seriously, I’m out.

 
2 kommentarar

Posta av den mai 1, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , ,