RSS

Stikkordarkiv: to

Julekalender 2013: The Shitlist

Som en oppvarming til årets julekalender kommer her en liten oppsummering av de ti verste filmene jeg dessverre så på kino i år. I en lekker nedtelling skal vi ende opp med den aller aller minst fantastiske nederst i dette innlegget. God fornøyelse!

 

10. Holy Motors

Lett den mest absurde filmen i år, om ikke noensinne. Vi følger Mr. Oscar gjennom en dag, en tydelig rik mann som går ut til en limousin for å komme seg til jobb. En jobb som består i å spille en rekke forskjellige roller over hele byen, tilsynelatende uten nærmere mål og mening enn å være så merkelig som mulig. Fullt av kostymeskift og med en slags meta-tilnærming det er vanskelig å få tak på. Dette er filmen som mange filmkjennere vil nikke anerkjennende av, og påstå at du ikke forstår meningen som ligger bak, men i det filmen avslutter med en garasje full av snakkende limousiner, så har jeg meldt meg ut for lenge siden. Det fine fotoet er alt som er igjen. 3/10

9. Hannah Arendt

Vi har sluppet opp for gode biografi-filmer. Mindre og mindre interessante personer skal pakkes opp og brettes ut. Hannah Arendt er jo utvilsomt en viktig og smart kvinne, og filmen er full av bra skuespill og alt det vanlige, men det er jo så utrolig kjedelig! 3/10

8. After Earth

Will Smith og lille Karate Kid-Smith i samme film! Og regissert av M. Night Shyamalan, mannen med karrieren som synker fortere enn en mafioso med betongsko. Smithene er begge noen flinkiser av noen skuespillere, men det hjelper ikke når karakterene er skrevet som folk det er vanskelig å like, og alle actionsekvensene på denne hyperfarlige framtidsjorden består av å løpe vekk fra litt skumle dyr. Ikke det verste Shyamalan har funnet på, men et bra forsøk likevel. 3/10

7. To the Wonder

Terrence Malick er verdens fremste «stemnings»-filmskaper. Med gode situasjoner og sterke øyeblikk i bunn kan det bli imponerende, The Thin Red Line er et godt eksempel på det. Men når vi får en to timer lang montasje av øyeblikk der Ben Affleck og tidligere Bond-dame Olge Kurylenko ser på flott natur til svulstig musikk og voice-over replikker om noe annet enn det som skjer i bildene, da blir det for slitsomt for meg. 3/10

6. Mormor og de 8 ungene

Med på listen kun pga et ønske om å se Radioresepsjonens Steinar Sagen utfolde seg i sang og dans. Til tross for en gjennomført flau kjærlighetsvise han synger til sin nye bil, så leverer denne lite. Koselig, ja, men akkurat den type musikal jeg har store problemer med, der folk tar en pause i handlingen for å synge og danse sammen, for så å fortsette der de slapp etterpå. 3/10

5. Beautiful Creatures

Håper det snart ikke finnes flere Twilight-kloner å lage film av. 3/10

4. Texas Chainsaw 3D

3D er i de aller fleste tilfeller en uting, og trengs i hvertfall ikke i dårlige remake-sequels av skrekkfilmer. Dette blir for forutsigbart, og er bare en dårligere versjon av den samme filmen vi hadde for 10 år siden. 3/10

3. Spring Breakers

Historien om fire amerikanske collegejenter som havner i trøbbel og fengsel, før James Franco med cornrows kommer og rekrutterer de til kriminelle liv. Med et såpass høyt konsept er det overraskende ofte kjedelig, og etter endt film sitter du igjen med følelsen av at dette ikke var noe som helst, egentlig. 2/10

2. G.I. Joe: Retaliation

Så praktisk at dette møtet ble holdt i et rom med videoovervåkning av alle de forskjellige landenes atombombe-siloer, sånn at vi kunne se når de ble skutt ut! Dette er jo selvfølgelig en tøysefilm, og det omfavner den også selv. Men der den første filmen i serien i det minste hadde en ganske intens og underholdende actionsekvens i Paris (?, gidder ikke sjekke), så er det aldri noe som helst på spill i actionscenene i denne. Derfor blir det bare action overload, og når alt annet er dritt, så har G. I. Joe: Retaliation ingenting å spille på. 2/10

1. Scary Movie 5 (eller Scary MoVie om du vil, din tittelnazi)

Jeg lengter tilbake til da en parodifilm faktisk inneholdt humor. Vi snakker Airplane!, Hot Shots!, The Naked Gun osv. Etter at Scary Movie viste sitt halvmorsomme åsyn, har vi fått en bølge av de minst morsomme komediene siden The Pianist. Det som kjennetegner dem er å avslutte tittelen med «Movie», og det er urovekkende mange av dem. Scary Movie 2, 3 og 4, Date Movie, Epic Movie, Disaster Movie, Superhero Movie, i tillegg til Meet the Spartans, en film dårligere enn kreft.

Parodistilen til disse filmene er å spille inn en kjent scene fra en annen film, men i slutten av scenen, så blir kanskje noen sparket i skrittet! Eller hva om en ku falt i hodet på dem?!? Humor!

Jeg lo ingen ganger i løpet av Scary Movie 5, og om du syns dette er morsomt er jeg nødt til å unngå deg i uoverskuelig framtid til jeg har glemt det igjen. Prøvde å finne et passende klipp på youtube, men ble for sint, så du får lete selv…

 

Nå gleder jeg meg til å starte kalenderen i morgen, og skrive litt om filmer jeg har satt mer pris på frå året som har gått. Vi snakkes. Eller ses. Leses. Blogges?

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2013 tommar Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 24. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut. Resultater i bunnen av innlegget.

Det er julaften, og du får den beste filmen 2009:

1. Slumdog Millionaire

Regi: Danny Boyle og Loveleen Tandan (med-regissør i India)

Manus: Simon Beaufoy, basert på boken av Vikas Swarup.

Med: Dev Patel, Saurabh Shukla, Anil Kapoor, Rajendranath Zutshi og Freida Pinto.

Land: Storbritannia

Spilletid: 120 min

Premiere: 23.01.09

Danny Boyle slo gjennom midt på 90-tallet med Trainspotting, og har siden det gitt oss flere gode filmer. Den undervurderte The Beach, den glimrende «zombie»-filmen 28 Days Later…, der en epidemi av raseri-infiserte mennesker lager dommedagsstemning i England. Og så bør nok også Sunshine nevnes, en av de visuelt fineste science-fiction-filmene som er laget, men som dessverre har en veldig skuffende siste akt, og dermed ender opp som en gjennomsnittlig film.

Jamal Malik, en 18 år gammel foreldreløs gutt som vokste opp i slummen i Mumbai i India, er med på den indiske versjonen av Vil du bli millionær. Han har gjort det utrolig bra, og er kun et spørsmål fra topp-premien på 20 millioner rupier. Men når programmet slipper opp for sendetid og må ta pause til neste gang, blir Jamal arrestert av politiet, som mistenker at han jukser. Jamal forteller historiene fra oppveksten som forklarer hvordan han har svarene på alt han har blitt spurt om. Vi får et innblikk i en vanskelig oppvekst, med innslag av vennskap, kriminalitet, fattigdom og ikke minst kjærlighet.

Jeg har egentlig sansen for en god tragisk historie når det gjelder film, men må jo innrømme at det er få ting som er bedre enn en skikkelig feel-good-film. Såklart forutsatt at vi får nok grunn te å føle oss bra sammen med hovedkaraterene. Slumdog Millionaire har den perfekte balansen mellom forholdsvis fæle ting og de herlige øyeblikkene.

«Who wants to be a millionaire? A: You, B: Me, C: My outstretched arms or D: Frithjof Wilborn.»

Skuespillet er absolutt bra nok, helt uten kjente fjes for min del. Men jeg tviler ikke på at mange av de involverte helt sikkert har masse fans i India, med tanke på at det er der verdens største filmindustri holder til.

Alt det tekniske er veldig bra. Fine bilder, bra musikk, lyd. Men det er historien som er det aller beste med filmen, og hvordan den blir fortalt. Vi hopper frem og tilbake, mellom forhøret og Jamals fortellinger fra barndommen. Det er veldig fantasifullt satt sammen, sånn at du som publikummer blir sittende og gjette gjennom hele filmen.

Så har den også en av de eneste sang- og dansenummerene jeg har likt skikkelig godt, det sitter veldig fint under rulleteksten som en påminnelse om at dette er fra India og Bollywodd på mange måter. Filmen vant hele 8 Oscar tidligere i år. Beste film, Beste regi, Beste klipp, Beste kinematografi, Beste manus basert på tidligere utgitt materiale, Beste lyd, Beste filmmusikk og Beste originale sang. Og jeg unner den alle sammen, for dette var den beste filmen jeg så på kino i 2009!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.4/10 (149 201 stemmer, noe som plasserer den på 76. plass på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

Konkurranseresultatet:

1. Audun (plassering 1,2,3 og 6)

2. Ottar Karsten Hostesaft (plassering 1,3,5 og 6)

3. Stein Galen (plassering 1, 3, 2/8 og 11)

Så kan det diskuteres om Stein Galen burde få andreplass, siden hans tips «Ukjent festivalfilm» kan regnes som både It Might Get Loud (2) og La Journée de la Jupe (8). På den ene siden så er det jo lurt å tippe en ukjent festivalfilm, siden det faktisk var nærmest umulig for ham å tippe It might get loud, men samtidig så er det jo litt på kanten å godkjenne det som må kunne kalles et gruppetips. Så jeg ender opp med å gi andreplassen til Ottar, som då også hadde alle sine blant de seks beste.

Gratulerer til Audun med klar førsteplass, men her er det jo god tipping over hele linja! Takk for deltakelsen, så satser jeg på å «se» dere igjen om et år. Jeg ser på bloggen sine treff at det har vært noen lesere i år også, og det liker jeg godt.

Følg med i romjulen, da skal jeg nok få lagt ut den komplette listen min over årets filmer, om noen skulle være interesserte i det. Da gjenstår det bare og takke for selskapet. Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig jul! Jeg lar radioresepsjonen spille oss ut:

 
7 kommentarar

Posta av den desember 24, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 11. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, A Serious Man, Slumdog Millionaire og “ukjent festivalfilm”.

Bak dagens luke finner vi

14. A Christmas Carol

Regi: Robert Zemeckis

Manus: Robert Zemeckis, basert på boken av Charles Dickens.

Med: Jim Carrey, Gary Oldman, Colin Firth, Cary Elwes, Robin Wright Penn og Bob Hoskins.

Land: USA

Spilletid: 96 min

Premiere: 06.11.09

Robert Zemeckis slo gjennom på 80-tallet, med eventyrfilmen Romancing the Stone. Om ikke det er en kjent tittel for deg, så vil du garantert kjenne den neste han lagde, nemlig Back to the Future. Den fikk to oppfølgere, og står fremdeles som en av de mest underholdende familie-sci-fi-filmene noensinne. I 1994 lagde Zemeckis Forrest Gump, vant 6 Oscar og kan nå sannsynligvis lage akkurat det han vil. Etter mindre skuffelser som Contact og Cast Away, snudde han seg mot animasjonen. Til jul i 2004 kom The Polar Express, og tre år senere kom den atskillig voksnere, actionfylte og blodige Beowulf (som kapret 15. plassen i kalenderen det året). Og nå er det altså en nyinnspilling av A Christmas Carol han har animert.

Historien burde være velkjent. Ebenezer Scrooge (Carrey) er en usedvanlig gretten og gjerrig mann. Og julen hater han nesten mer enn alt. Han driver assistenten sin, Bob Cratchit (Oldman), veldig hardt, men Cratchit kan ikke gjøre annet en å akseptere det, siden han har en stor familie å fø på, inkludert lille Tim (også Oldman), som er veldig syk. På julekvelden blir Scrooge hjemsøkt av sin gamle forretningspartner Marley (Oldman igjen), som forteller ham at han kommer til å få besøk av tre ånder. De vil vise ham fortiden, nåtiden og fremtiden, i håp om at Scrooge kan forandre seg til det bedre.

Først av alt vil jeg si at jeg ikke syns den traileren jeg linker til er særlig bra. Ut fra den ser dette ut som standardisert klisjefylt Disney-familie-moro som voksne kun ser fordi barna absolutt vil se den. Egentlig er dette en film fylt med mye dysterhet og skikkelig skremmende scener til tider. Sånn skal det også være med denne historien. De lykkelige solskinnsdelene er mye lettere å svelge, for ikke å snakke om mer effektive, når vi har vært gjennom den mørke og dystre natten først. Traileren reklamerer og stort for at det er i 3D, og det er ikke den versjonen jeg har sett. Jeg unngår bevisst 3D, siden jeg syns det er slitsomt. La oss håpe det er en trend som forsvinner.

Animasjonen er veldig bra her. Jeg kan tenke meg at om du ser The Polar Express, så Beowulf og så denne, så vil du se en klar framgang i hvor realistisk de klarer å animere mennesker. Du ser at de har brukt mest tid på Scrooge i A Christmas Carol, og at de mindre karakterene kanskje er litt «glattere», men for det meste ser dette veldig veldig bra ut. Når det ikke er folk tilstede i bildet, så kan det til tider virke som om du ser på vanlig film.

«Not chains! Anything but chains!»

Skuespillet er også fantastisk. Såklart gjør Jim Carrey en god jobb som Scrooge og de tre åndene, og solide skuespillere som Gary oldman, Colin Firth og Bob Hoskins er ikke folk som gjør filmen din dårligere. Det er jo også litt artig at filmen bringer sammen Cary Elwes og Robin Wright Penn, som ikke har spilt i noe sammen siden fantasyklassikeren The Princess Bride. Men ikke tro at de bare bedriver stemmelegging her, for Zemeckis har brukt motion capture, og kan dermed bruke skuespillernes bevegelser i animasjonen sin. Dette legger du nok best merke til i Scrooge, da det ofte er lett å se at det er Carrey som styrer ham.

Setter også stor pris på at historien er veldig tro mot originalen, det syns jeg vanligvis er best. Føler det er viktig å vise en viss respekt til Dickens fortelling. Det jeg misliker litt er når filmen åpenbart går for å lage en spennende actionsekvens i 3D, og de lar den gå altfor lenge. Jeg forstår de har lyst å bruke teknologien, men det blir for dumt når jeg kan sitte og bli lei av en jaktscene, når det faktisk er mye mer interessant å ta historien videre.

Men totalt sett er det en veldig underholdende film, og noe av det kuleste Disney har kommet med på lenge. Synd for dem at når de endelig lager en skikkelig bra film, så er den strengt tatt litt for skummel for de minste, mens de voksne tror de er for gamle. Det ville ikke vært meg imot å la det bli en tradisjon å se denne hver jul.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (6 042 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Legg gjerne igjen en kommentar! Spesialtilbud i dag: Ordet er fritt!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 11, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 8. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: Quantum of Solace, The Dark Knight, Hot Rod, (tom plass)

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

17. Quantum of Solace

Regi: Marc Forster

Manus: Paul Haggis, Neal Purvis og Robert Wade

Med: Daniel Craig, Olga Kurylenko, Mathieu Amalric, Judi Dench, Giancarlo Giannini, Gemma Arterton og Jeffrey Wright.

Land: England/USA

Spilletid: 106 min

Jeg regner meg selv som en ganske stor Bond-entusiast, og ble egentlig litt skeptisk på forhånd av denne, mest pga regissør Marc Forster, som har laget noen veldig gode filmer, for all del (Stranger Than Fiction, Finding Neverland), men ikke akkurat i Bond-stil. I tillegg stod han også bak den kritisk anerkjente og dørgende kjedelige Monster’s Ball, så jeg så litt mørkt på det. I tillegg likte jeg til å begynne med ikke konseptet om Alicia Keys som en del av Bond-sangen, selv om det var sammen med Jack White.

I Quantum of Solace følger vi for første gang James Bond (Craig) i en direkte oppfølger, fra Casino Royale. Han er ute etter hevn over sin døde kjæreste, Vesper. Han klarer etter hvert å lete seg fram til et stort nettverk av kriminelle, en organisasjon som tvang Vesper til å stjele pengene i forrige film. Men organisasjonen er på vei til mye større ting. På Haiti treffer Bond Camille (Kurylenko), en dame ute på sitt eget hevntokt, og hun leder ham til Dominic Greene (Amarlac), en av de største kreftene innen organisasjonen. Spørsmålet er bare om Bond klarer å holde styr på personlige hevntanker og hva som er best for verden.

Selv om jeg åpenbart liker denne veldig godt, er det et stort steg ned fra Casino Royale. CR hadde poker, og var rett og slett en av de 3 beste Bond-filmene noensinne. For å ta kritikken først, så sliter Quantum of Solace litt på noen områder. Skurken er dessverre ikke så veldig truende. Jeg følte egentlig aldri at han ville ha noen sjanse mot Bond, og at de tvinger fram fare der det ikke nødvendigvis var det. I tillegg blir kanskje planer og historien noe rotete til tider.

Et annet problem er at det virker som en plan fra filmskapernes side å ta vekk så mye «Bond» som mulig nå som de har begynt på ny. I forrige film kuttet de for første gang ut replikken om «Martini. Shaken, not stirred.», mens de i QoS for første gang ikke har med «Bond, James Bond.» Sånne ting som det syns jeg bare er litt unødvendige. Ikke det at filmen absolutt må ha det, men jeg kan umulig se for meg at det er et særlig stort problem å få satt det inn en plass heller. Det er liksom litt av følelsen med en Bond-film det gjelder. Har også litt problemer med at de har tatt vekk litt av den originale stilen, playboy-mentaliteten om du vil.

Det som er best her, er nok actionsekvensene. Det kunne jeg se allerede i trailerene, at her skulle vi få litt god gammeldags Bond-action inn igjen. Det er både biljakt og båtjakt, masse action gjennom hele filmen. Det er veldig gøy, og de har valgt å gjøre det i samme stil som vi har blitt kjent med gjennom Bourne-filmene de siste årene. Altså håndholdte kamera, veldig «levende» filming. Det fungerer godt.

Det er bra skuespill, spesielt Daniel Craig overbeviser igjen. Manuset er også godt. Heldigvis så viste det seg jo at regissørfrykten min var helt ubegrunnet, han klarte fint å lage god actionfilm. Heller trengte jeg ikke å være bekymret for sangen. Jack White skrev og produserte, og duetterte (det burde iallfall være et ord) veldig fint med Alicia Keys. Bare litt synd at selve åpningstekstene var litt så som så. Hadde samme problem med Casino Royale. God sang til litt halvgode åpningstekster. Her er åpningstekstene til Quantum of Solace:

Kort sagt en god Bond-film, som leverer action og en ganske god og realistisk historie. La oss bare håpe at den gamle Bond-stilen får lov å være litt mer med i neste film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.1/10 (47 598 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3 (Tar opp mye av det samme som meg, gamle Bond, osv. Men legger mye mer vekt på det, tydeligvis.)

Det er bare å beklage, Lars, men der røk håpet ditt om å få 4 av 4 i toppen. Du har jo forresten en plass igjen å fylle. Du og dabju. Get to it, guys!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

10 dårligste filmene på kino 2008

Jeg har i år som i fjor tenkt å kjøre en julekalender her på bloggen, der jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino gjennom året, for å avslutte med den beste på julaften. Akkurat nå er det litt hektisk med lesing til eksamen og diverse, men alle innlegg skal hvertfall ut, selv om det kanskje kan bli litt forsinkelser nå i starten. Jeg tenkte å varme opp med å ta for meg de dårligste i året som har gått.

For de av leserne som ikke vet det, har jeg tilgang på gratis kino i ukedager, så det blir en del filmer i løpet av et år. Jeg har faktisk blitt forholdsvis god til å velge ut de riktige, så det er en overvekt av gode filmer, men noen dårlige vil det jo alltid snike seg inn. Vi kjører rett i gang, her er de 10 dårligste filmene jeg har sett på kino i år (forutsatt at det ikke dukker opp noen enda dårligere i løpet av desember…):

10. Ulvenatten

Norsk film basert på en krimbok. Gisselsituasjon bryter ut under en direkte tv-sending. Det er fint de lager sånne filmer i Norge også, men problemet er jo at vi har sett det mange ganger før, bare bedre. Det blir som en fattigmannskopi av amerikanske thrillere, med dårligere skuespill, og egentlig de samme replikkene, som absolutt ikke fungerer like godt på norsk. I tillegg har den en elendig slutt, der først kinosalen samlet ler av de elendige effektene, før det kommer en umotivert epilog som sikkert er hentet rett fra boken. Passet ikke inn i filmen.

Dom: 4/10

9. X-Files: I Want to Believe

Nå har jeg faktisk sett veldig lite X-Files, verken tv-serien eller den første filmen. Men når jeg skulle se denne, forventet jeg i det minste litt av dette, og kanskje dette. Det nærmeste de kom var dette. Det var jo rett og slett en kjedelig vanlig thriller, uten noe særlig overnaturlige ting. Nei, jeg tror heller jeg får gi meg i kast med tv-serien.

Dom: 4/10

8. Babylon A.D.

Regissøren sa fra seg ansvaret for denne filmen, hevdet at studioet hadde ødelagt den. Studioet gjorde så det samme. En film som alle involverte tar avstand fra? Interessant, tenkte jeg. Det kan nok være de hadde et poeng, for dette var ganske så rotete. Vanskelig å forstå hva de gikk for i det hele tatt. Noen kule ting er det jo, og det redder den fra en «bedre» plass på denne lista.

Dom: 4/10

7. Star Wars: The Clone Wars

Det dårligste Star Wars-relaterte jeg har sett. Animasjonen er vel et kapittel for seg, men de har jo åpenbart gått for en stil. Det jeg ikke kan forstå er hvorfor de skal legge til en forferdelig karakter som den lille jentelærlingen er. Akkurat som om det ikke var nok å introdusere Jar Jar Binks i den nye trilogien, her må de altså slå til og gi oss enda en utrolig irriterende karakter. For ikke å snakke om sønnen til Jabba the Hutt, Stinky. Helt forferdelig. Men også her er det heldigvis noen scener som redder litt, med å være gode star wars-scener. Totalt sett ganske mislykket likevel.

Dom: 4/10

6. Rovdyr

Enda en norsk film i sjangeren «vi vil lage en amerikansk film om igjen, bare med norske folk». Her får vi klisjeene fra skrekkfilm med en ungdomsgjeng på tur som blir terrorisert av bygdefolk. Det filmen har gående for seg er veldig bra sminke og effekter som går på blod og gørr. Ellers er det nærmest en blåkopi av historien i The Texas Chainsaw Massacre, som heller ikke er noe bra.

Dom: 4/10

5. The Mummy: Tomb of the Dragon Emperor

Det virker som de fleste filmene på denne listen lider under uoriginalitet. Her har vi film nummer tre i mumieserien, som alltid med Brendan «jeg liker meg best i middelmådige filmer» Fraser. Denne trengtes virkelig ikke, og det er ganske kjedelig og forutsigbart med hele greia. I et overraskende trekk får vi en kampscene med et par-tre avskyelige snømenn, noe som faktisk var kult og teit samtidig. De har byttet ut Rachel Weisz med Maria Bello, og det var et stooort minus for serien, på de fleste måter. Scenene mellom Fraser og Bello er kjemisk frie for kjemi.

Dom: 3/10

4. Bangkok Dangerous

Nicolas Cage fortsetter å spille dårlig i dårlige filmer. Hva skjedde med denne karen? Bangkok Dangerous er kjedelig og tåpelig. Nekter bestemt å tro på at karakteren til Cage hadde vart særlig lenge som leiemorder. Alt annet har jeg glemt om denne filmen, for den var så intetsigende.

Dom: 3/10

3. Funny Games U.S.

Denne filmen er en remake av regissørens egen film. Hvorfor lage den på nytt? Jo, fordi sist var den på tysk, eller østerrisk, om du vil. Jeg har ikke sett originalen, og vet ikke om jeg har tenkt til heller, etter denne. En «smart» film, som skal være så overdreven i budskapet sitt mens den gjør akkurat det motsatte av budskapet. Skurkene ser inn i kameraet og spør om vi blir underholdt, noe som tar vekk all tolking vi kunne fått gjort. I stedet blir vi fortalt direkte av karakterene i filmen at vi liker vold. Men nei, denne underholdt meg veldig lite, så du tar feil, karakter i filmen. Sliter også med den smertefullt lange tiden de bruker på å fortelle ingenting. Jeg sparer deg for et par timer med dritt når jeg sier at det ikke er noen utvikling. To unge karer tar en familie som gissel og dreper dem i løpet av filmen, før det slutter med at de skal videre til neste hus. Du tror at de får utøvd hevn mot seg på et punkt, men da spoler bare den ene karakteren tilbake filmen med fjernkontrollen sin, også unngår han at det skjer. Får litt plusspoeng for bra skuespill av Roth og Watts.

Dom: 3/10

2. Lønsj

En såkalt flettverkshistorie med kun irriterende karakterer, til tider veldig dårlig skuespill, en latterlig «hendelse» som skal binde alt sammen og en slutt som er noe av det mest uforløsende og dårlige jeg har sett på veldig veldig lenge. En slags variant av Magnolia, bare mye mye dårligere.

Dom: 2/10

1. Ploy

«A highly detailed psychological drama with three strangers locked inside one hotel room.» Se for deg det konseptet lagt som den mest langdradde og kjedelige filmen du kan tenke deg. Oversett det til Thai, og du har Ploy. Rett og slett en film jeg angrer på at jeg så, den gav meg ingenting som helst. Jeg har tydeligvis oversett noe, siden den har fått 7.0/10 på imdb, men aldri i livet om jeg gidder å se den igjen for å finne ut hva det var. Årets verste film.

Dom: 2/10

Som dere ser, ingen 1/10 til nå i år. Det kan være jeg er for snill med karakterene sånn generelt sett, men det tror jeg kommer av at jeg alltid leter etter noe jeg liker i hver film, uten å fokusere for mye på det dårlige. Noen ganger bikker det jo over… Følge med videre i desember for å få de beste filmene i 2008.

Av de som nesten kom med på drittlista i år, kan jeg nevne 10000 BC, The Happening, Fritt Vilt 2, You Don’t Mess With the Zohan og The Strangers.

Hva var den dårligste filmen du så i år? Legg gjerne igjen en kommentar.




 
4 kommentarar

Posta av den desember 1, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,