RSS

Stikkordarkiv: pearce

Julekalender 2012: 21. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

4. Lawless

Regi: John Hillcoat

Manus: Nick Cave, basert på en biografisk roman skrevet av Matt Bondurant (barnebarn av en av hovedpersonene).

Med: Shia Labeouf, Tom Hardy, Guy Pearce, Jason Clarke, Jessica Chastain, Mia Wasikowska og Gary Oldman.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 07.09.12

Den mest kjente filmen til den australske regissøren John Hillcoat er nok den nesten i overkant triste The Road fra 2009. Men hans vei inn til Hollywood-filmen var nok med den ultravoldelige og brutale hevn-westernen The Proposition fire år tidligere. Den var også et samarbeid med manusforfatter Nick Cave, og er i mine øyne noe av det beste vi har fått innen sjangeren siden Sergio Leone holdt på.

I Lawless skal vi tilbake til den store depresjonen i Amerika, der de tre Bondurant-brødrene driver med hjemmebrent-produksjon og -salg i Virginia. Det går rykter om at brødrene nærmest er udødelige, og de to eldste er virkelige hardhauser som ikke lar noen pille dem på nesen. Den yngste (Labeouf) vil selvfølgelig også vise seg, og starter en handel med en notorisk gangster ved navn Floyd Banner (Oldman). Det skaffer snart brødrene problemer, samtidig som at sheriffen samarbeider med den vemmelige agenten Rakes (Pearce) om å stoppe brødrene.

Men sminken måtte alltid sitte rett.

Men sminken måtte alltid sitte rett.

Her kan det trekkes mange paralleller til nevnte The Proposition. Selv om Lawless foregår i nyere tid, er det definitivt et western-preg over dette, så settingen er ganske lik. Begge filmene omhandler brødre på kanten av loven, og hvordan blod (mye blod) er tykkere enn vann. I begge tilfeller får vi servert estetiske nytelser, nydelig lyssatte og stemningsfulle bilder. Lawless er kanskje motstykket til tidligere kalenderfilm Prometheus. Der Prometheus er vakker med datagenererte bilder og fjerne verdener, er Lawless en film basert på tre, metall og naturlige ting.

Dette er veldig voldelige greier. Jeg har sett min dose vold på film, men det var mange øyeblikk her som fikk meg til å krympe meg litt i setet. Noen vil nok syns det er i overkant mye, men i det minste setter det en skremmende realisme på filmen, og hjelper å overbevise oss om hvor harde disse karakterene er.

Skuespillet er meget bra over hele linja. Tom Hardy er han det er bilde av når du slår opp «badass» i ordboka, og Shia Labeouf viser at han faktisk kan når han får godt materiale å spille (tenk Disturbia, ikke Transformers). Jessica Chastain (The Tree of Life) og Mia Wasikowska (Alice in Wonderland) tilfører sårt trengt femininitet til den mannsdominerte verdenen vi befinner oss i. Gary Oldman har jo nærmest aldri vært noe annet enn fantastisk, spesielt i en skurkerolle som denne, men det absolutte høydepunktet er Guy Pearce. Hans latterlig sleske og ekle karakter er noe helt for seg selv. En skurk det er veldig lett å mislike, og du kjenner virkelig på hvor glatt og slimete han er, både inni og utenpå.

En film jeg har null problemer med å sette på fjerdeplass, og virkelig en filmopplevelse som satte spor! Føler den kanskje ikke har blitt sett av særlig mange heller, så sender ut en kraftig anbefaling på den til alle som kan tåle litt blod og setter pris på en god western.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.4/10 (44 088 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3 (!)

VG: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim (5)

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games (6)

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games (6), The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim (5)

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless (4)

Lawless snek seg under radaren på samtlige unntatt Toejam, som dermed er den eneste som har en riktig til nå, og til og med på riktig plass! Imponerende.

 
12 kommentarar

Posta av den desember 21, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

7. Prometheus

Regi: Ridley Scott

Manus: Jon Spaihts og Damon Lindelof.

Med: Noomi Rapace, Michael Fassbender, Charlize Theron, Idris Elba og Guy Pearce.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 124 min

Premiere: 01.06.12

Ridley Scott er en regissør-legende, og en av mine absolutte favoritter. Blade Runner, Thelma & Louise, Gladiator, Black Hawk Down, American Gangster og Robin Hood er blant høydepunktene, men hans mest kjente film er kanskje Alien fra 1979. En av tidenes beste skrekkfilmer, og det var dermed med skrekkblandet fryd jeg gikk og ventet på Prometheus, som skulle befinne seg i det samme universet, og på enkelte måter være en slags prequel til klassikeren.

2093. En gjeng forskere reiser med romskipet Prometheus til en fremmed planet, etter at arkeologer har funnet lignende hulemalerier i en rekke eldgamle kulturer som alle viser til samme sted. De mener at denne planeten kan ha rester etter sivilisasjon, og når de kommer frem, er det ikke lenger noen tvil. Men ikke alle i ekspedisjonen har de samme motivene for reisen, og vesnene de forstyrrer og vekker til live er alt annet enn vennligsinnede.

Tidenes snøkule!

Tidenes snøkule!

For dem som ikke kjenner til historien bak navnet Prometheus, kan jeg fortelle at det kommer fra gresk mytologi, der Prometheus er en av titanene. Han skaper menneskene, stjeler ilden og gir den til dem. For det blir han dømt til evig pine av Zeus. Han må sitte på en stein, og en ørn kommer og spiser leveren hans. Så vokser leveren tilbake, sånn at den kan bli spist på ny neste dag. Denne historien har ikke så altfor mye med filmen å gjøre, men enkelte paralleller kan man lett trekke.

Dette er lett den mest visuelt imponerende jeg så i år, virkelig noe man burde oppleve på kino. Science-fiction på sitt beste, med storslåtte landskap, romskip og interessant designede romvesener. Mang en gang ble jeg lamslått over hvor fint Scott har laget universet vi befinner oss i. Filmen har også et fint tempo, og spenningen holdes på topp gjennom hele filmen. Dessverre er det noen logiske brister og irritasjonsmoment i historien som holder den fra de aller øverste plassene.

Noomi Rapace gjør det bra i sin første skikkelige hovedrolle i Hollywood, og klarer seg faktisk gjennom like mye drit som Sigourney Weaver i Alien. Spesielt er det en stiftescene som setter spor (uten å måtte avsløre for mye). Michael Fassbender har fått lov til å prøve seg på en av mine favoritt-typer roller i Alien-universet, nemlig veldig høyt utviklet kunstig intelligens. I praksis en avansert robot, men likevel så mye mer. Ubehaget siver ut når han på hyper-logisk vis legger sine planer.

Til tross for en rimelig heftig avslutning (der vi forresten nok en gang må stille oss spørsmålet «hvorfor løper de ikke bare til siden i stedet for rett fram?») så er ikke dette helt på nivå med Alien. Men en storslått, gjennomført og grundig underholdende film var det likevel, og faktisk hakket bedre enn Aliens, syns jeg.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (220 062 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless

Maria og Toejam hadde Prometheus på sin liste, og dermed er det bare to igjen som har sjanse på fire av fire riktige. Avgjørelsen nærmer seg med stormskritt!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 19, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 19. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

6. The King’s Speech

Regi: Tom Hooper

Manus: David Seidler

Med: Colin Firth, Geoffrey Rush, Helena Bonham Carter, Guy Pearce, Michael Gambon og Timothy Spall.

Land: Storbritannia

Spilletid: 118 min

Premiere: 11.02.11

Nokså ukjente Tom Hooper stod stort sett bak engelske TV-serier før han lagde filmen The Damned United om Brian Cloughs tid som manager for fotballklubben Leeds. Det var to år siden, og i år hadde han altså regien på den mest forventede filmen for Oscar-komiteen.

Kong George den 6. (faren til dagens dronning) av England ble konge etter at broren hans abdiserte for å gifte seg med den han ville ha. Dessverre sliter George med en lei stamming, og det tar seg jo ikke særlig godt ut for en mann som det forventes jevnlige taler fra. Kongen bestemmer seg for å gå i taleterapi hos Lionel Logue, en mann med heller uvanlige metoder. Spørsmålet er om han kan kureres i tide til 2. verdenskrig?

Når britene lager film om sine egen kongelige, er det bare å følge med. Dette kan de, åpenbart. Og de kongelige har ganske mange interessante historier liggende på lur, selv om få av dem kan være såpass sjarmerende som denne. Flytende på en bølge av morsomme øyeblikk, med en fast bunn i og med at det er basert på ekte hendelser, slår denne filmen an hos de fleste aldre og målgrupper.

Y-You want m-m-me to sing P-P-Poker Face b-by Lad-d-d-dy Ga-ga-ga-ga-ga-ga-ga?

Skuespillet er nærmest perfekt. Colin Firth gjør sin beste rolle noensinne, og overskinner de fleste andre i filmen. Det til tross for at Geoffrey Rush absolutt gjør sine saker bra, og Helena Bonham Carter er forfriskende å se uten goth-sminken til ektemannen Tim Burton.

Historien har en lignende oppbygning som sportsfilmer, der talene George må holde er som de store kampene. Og det er ikke fritt for at det er gøy å se framgangen, og spennende under de store øyeblikkene. Musikk, lyd, kamera, lys og kostymer er også gjennomført til punkt og prikke.

Mitt problem blir at det kanskje er for flinkt. Ja, det er kvalitet i alle ledd, og en av årets beste filmer, utvilsomt. Men er det en som vil henge med meg like lenge som de aller beste? Dessverre tvilsomt. Dette er den typen film som vinner masse priser, er et trygt valg, og aldri vil komme helt til topps på min favorittliste.

Angående priser, så vant altså filmen fire Oscar under årets utdeling, for Beste film, Beste regissør, Beste mannlige hovedrolle (Firth) og Beste originale manus. Den var også nominert til Beste mannlige birolle (Rush), Beste kvinnelige birolle (Bonham Carter), Beste kinematografi, Beste filmmusikk, Beste art direction, Beste kostyme, Beste klipp og Beste lydmiksing. Den vant også 7 BAFTA-priser (av 14 nominasjoner) og ble nominert til 7 Golden Globes (der Colin Firth igjen vant for Beste mannlige hovedrolle).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.3/10 (135 353 stemmer, rangert som den 128. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Både Audun, Inge, Ottar og Stein hadde tro på førsteplass til The King’s Speech, mens Maria trodde den ville ende på tredjeplass. At den dukker opp utenfor topp 4 må derfor kanskje regnes som årets kalenders største overraskelse til nå? Audun og Inge ligger fremdeles teoretisk bra an, med tre mulige rette i topp 4.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 20, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 7. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

Det er sjuende desember, og her kommer dagens film:

18. The Hurt Locker

Regi: Kathryn Bigelow

Manus: Mark Boal

Med: Jeremy Renner, Anthony Mackie, Brian Geraghty, Guy Pearce, Ralph Fiennes, David Morse og Evangeline Lilly.

Land: USA

Spilletid: 131 min

Premiere: 25.09.09

Kvinnelige regissører har ikke for vane å havne på topplistene mine. Jeg vet ikke hvorfor, men på generell basis har jeg inntrykk av at kvinnelige regissører lager filmer jeg setter lite pris på. Folk pleier å dra fram Sofia Coppola, men jeg syns ikke Lost in Translation var noe særlig å skryte av, samtidig som hun nesten ødela The Godfather: Part III med det forferdelige skuespillet sitt. Nei, Kathryn Bigelow legger inn et mye sterkere cv spør du meg. Med filmer som Near Dark, Point Break, Strange Days og K-19: The Widowmaker, så har hun vært innom henholdsvis skrekk, action, sci-fi og u-båt-thriller. Sjangre der både regissørene og kinopublikummet vanligvis består av menn. Og nå er det altså krigsfilmen The Hurt Locker hun har laget.

Vi følger et bombeteam i Irak, der Staff Sergeant William James nettopp har kommet inn. Han bryr seg lite om regler og protokoller, gjør ting på sin egen måte. De andre to i teamet setter lite pris på James» tilsynelatende likegyldighet til eget liv, spesielt med tanke på at de har veldig liten tid igjen før de endelig kan reise hjem til USA igjen.

Det klart beste med The Hurt Locker er den intense stemningen Bigelow har klart å skape gjennom hele filmen. Aller mest er den til stede i scenene der bomber må defuseres, det er nok noen av de mest spennende scenene jeg har sett i en film på veldig lang tid. Hele filmen har en fin realistisk stil, til tross for at det er alt annet en hverdagslige ting som skjer.

One small mistake for man, a giant leap for his bodyparts.

Skuespillet er bunnsolid. De tre hovedrollene er nokså ukjente for meg, men alle spiller veldig bra. Så får vi i tillegg mindre roller fra større stjerner som Guy Pearce (Memento), Ralph Fiennes (Schindler’s List) og Evangeline Lilly (Lost). De er også, som en kan forvente, gjennomført bra.

Det er fremdeles litt å gå på i forhold til min filmskala, selv om det faktisk er lite å peke ut som dårlig her. De beste filmene har alltid en ubestemmelig faktor som gjør at du koser deg skikkelig mens du ser dem. Det er kanskje denne faktoren The Hurt Locker mangler. Uansett, en god og spennende krigsfilm, sannsynligvis den beste laget om Irak-krigen (og da slenger jeg med den fra begynnelsen av 90-tallet også).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.0/10 (18 554 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar og/eller tips til konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 7, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 14

Då går vi videre oppover på listen, og er med dette innlegget faktisk halvveis mot toppen. Vi tar et krafitg sjangerbytte fra Star Wars, og også et godt hopp framover i tid. Dagens film er

Memento (2000)

http://www.imdb.com/title/tt0209144/

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan og Christopher Nolan

Med: Guy Pearce, Carrie-Anne Moss og Joe Pantoliano.

Spilletid: 113 min

Christopher Nolan er allerede blitt presentert på denne listen, som regissøren av The Dark Knight. Som jeg sa da, så er han en av mine favorittregissører og har laget Batman Begins, The Prestige og Insomnia, alle filmer som rangerer fra bra til veldig veldig bra. Manuset til Memento er basert på en novelle skrevet av Jonathan Nolan, Christophers bror.

Hovedrollen spilles av Guy Pearce, kjent fra L.A. Confidential og den nyere The Proposition. De andre to store rollene blir spilt av Carrie-Anne Moss og Joe Pantoliano, som begge nok er mest kjent for å ha spilt i The Matrix. Moss spilte også i oppfølgerne, mens Pantoliano var med i 26 episoder av The Sopranos. Et ganske lite cast i filmen, men det er så og si kun flinke folk involvert.

Vi følger Leonard (Pearce). Han er i den leie situasjonen at han ikke kan lage nye minner. Han husker hvem han var, men etter at han ble skadet, har han ingen som helst korttidshukommelse. Skaden fikk han når en forbryter slo ham ut, for så å voldta og drepe kona hans. Nå handler Leonards liv kun om å få hevn over denne forbryteren. Han tatoverer fakta på kroppen for å huske dem, og føler han kommer stadig nærmere morderen.

Hadde denne fortellingen blitt fortalt på en «normal» måte, hadde det nok blitt en middelmådig film. Genistreken Nolan gjør, er å reversere rekkefølgen på scenene, samtidig som han lar bakhistorien komme fram i mellomtiden, i svart-hvitt for å skille de ut. Og det er her man kan forstå hvor vanskelig det må ha vært å skrive manuset. Man skulle tro at det å begynne med den siste scenen, for så å ta scenen før, og så den før det igjen, osv, ville ødelegge all spenning, siden man vet hvordan det ender. Men sånn er det ikke. Man blir sittende og konstant sette sammen nye biter med informasjon, og for hver gang vi får se litt mer av historien, så endres perspektivet. Så Memento klarer det kunststykket å slutte filmen midt i historien, og likevel så blir det en avsløring som jeg mener er en av de beste jeg har sett. En film som du kan tenke over ganske lenge i etterkant.

Guy Pearce spiller veldig bra, og drar oss gjennom historien med fortellerstemme. Som sagt spiller også hele resten av castet veldig bra, kanskje spesielt Pantoliano, i en av sine beste roller.

Som alle Nolans filmer, er også denne fin å se på, både med blandingen av svart-hvitt og farger, og generelt kameraarbeid. Han har klart å fange forvirringen til Leonard veldig godt. Scenene går litt inn i den forrige vi så, altså den som skjer etterpå i historien, og det er godt å ha i begynnelsen, når vi skal kunne forstå hvordan filmen er lagt opp. Det kunne fort blitt total forvirring over hva som skjer når, og selv om det sikkert blir det for noen, ble det ganske klart for meg etter noen scener.

Memento er altså en av de beste mysterie-filmene jeg har sett, og den vil helt sikkert funke også om du føler deg «for smart» for de vanlige krim-thrillerene. Ble nominert til to Oscar, Beste klipp og Beste manus direkte for film, men vant ingen av dem. Desto større suksess på IMDb, der den har ratingen 8.6/10 med 203 589 stemmer, og dermed havner på 27. plass på listen over de beste filmene noensinne. Sjekk ut traileren nedenfor, og se filmen etterpå.

Har du sett Memento? Hvis ja, er det et kommentarfelt rett nedenfor her. Der kan du skrive hva du syns om den.

Og helt til slutt i dag, en liten RIP til Paul Newman, som døde av kreft i går, 83 år gammel. Her er slutten på Butch Cassidy and the Sundance Kid, en av hans beste filmer, og en av de beste sluttene også.

 
3 kommentarar

Posta av den september 28, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,