RSS

Stikkordarkiv: jon

Julekalender 2017: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

3. Baby Driver

Regi: Edgar Wright

Manus: Edgar Wright

Med: Ansel Elgort, Jamie Foxx, Lily James, Jon Hamm, Eiza González, Kevin Spacey og Jon Bernthal.

Land: Storbritannia/USA

Spilletid: 112 min

Premiere: 04.08.17

Edgar Wright er en regissør med en distinkt stil. Mye energi, visuell komedie og vittige dialoger. Hans samarbeidsprosjekter med skuespillerene Simon Pegg og Nick Frost er blant mine absolutte favoritter. Først fikk vi den bent fram geniale komi-serien Spaced rundt årtusenskiftet. Så gikk de over til filmen, og har i årenes løp laget «Blod og Cornetto»-trilogien, tre parodifilmer som alle bobler over av humor, gode karakterer og åpenbar kjærlighet til kildematerialet. Best av de tre er Shaun of the Dead, men Hot Fuzz og The World’s End har stor underholdningsverdi de også. Innimellom disse tre filmene fikk han også laget Scott Pilgrim vs. the World, en komedie basert på en grafisk roman som (for mange) veldig overraskende tok andreplassen i kalenderen det året.

Baby (Elgort) jobber som sjåfør for ranskongen Doc (Spacey). Som barn var Baby involvert i en bilulykke som tok livet av begge foreldrene hans. Baby overlevde, men endte opp med konstant tinnitus, noe han drukner med å hele tiden ha musikk på ørene. Doc bytter ut medlemmer av gjengen for hvert ran, men Baby er fast sjåfør. Han er fantastisk god, og skylder Doc en gjeld. Men så treffer Baby en servitrise ved navn Debora (James), og han ønsker å komme seg ut av det kriminelle livet. Det er dessverre lettere sagt enn gjort.

baby driver

Baby Driver er en helt ny type musikal. Ingen av karakterene synger egne sanger, men handlingene deres er satt til musikken på lydsporet, noen ganger helt ned til minste detalj. Det er ikke alltid du legger like godt merke til det, men så innser du at du sitter og nikker hodet til takten i en skuddveksling. Det er en blanding av utrolig godt planlagte scener og Edgar Wrights vanlige filmklipp-magi. Dette er en type film jeg aldri har sett laget før, og jeg tror ikke noen andre kommer til å prøve med det første heller. Bruken av musikk som filmens ryggrad er rett og slett prikkfritt gjennomført.

Å bruke ordet «kul» føles ofte feil, men Baby Driver er årets kuleste film. Den virvler av gårde og er popcorn-underholdning på sitt beste. Biljakten i åpningsscenen vil skrive seg inn i historiebøkene som en av de beste festet på film. I tillegg er filmen full av fargerike biroller. Jamie Foxx, Jon Hamm, Jon Bernthal og Eiza González er de som blir mest brukt, og spesielt Foxx og Hamm viser en fin evne til å være sjarmerende, men skremmende og intense når det trengs. Det er litt sånn at du har det så gøy at du trenger en påminnelse om at det faktisk kan gå heller dårlig for Baby i situasjonen han er i. Kevin Spacey har utvilsomt blitt farget av den siste tids skandaler, men det er vanskelig å benekte at han er talentfull, og han passer godt i rollen som Doc.

Jeg kunne ønsket meg litt mer av kjærlighetsdelen av historien, syns ikke Edgar Wright klarer å selge forelskelsen mellom Baby og Debora like godt som eksempler vi har sett i hans tidligere filmer. Men det trekker ikke nok ned, fordi helheten er totalt stilren og har enorm gjensynsverdi. Baby Driver er ikke Edgar Wrights beste film, men i mitt tilfelle sier det veldig lite. Han lager filmer for filmfans, og han har i løpet av de siste 20 årene tydeligvis laget filmer mer eller mindre direkte for meg. Det setter jeg selvsagt pris på.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,8/10 (229 660 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 93% fresh

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Bush: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk (4) – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4) – Logan – Baby Driver (3)

Eirik: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk (4) – Baby Driver (3)

Kelger: Dunkirk (4) – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4) – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4)

Oda: Manchester by the Sea (5) – La La Land – Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Logan

Stein Galen: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk (4) – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea (5)

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea (5) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Tone: Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea (5) – Logan – Dunkirk (4) – The Square (6)

Ulrik: Moonlight – Dunkirk (4) – Logan – Lion (12)

Å plukke Baby Driver er absolutt innenfor rekkevidde, hvert fall med grundig research. Edgar Wright har vært representert med sine filmer på kalenderen tre ganger, to andreplasser og en syvendeplass. Jeg har selvsagt stor forståelse for at det ikke er mange som gidder å forske så mye for konkurransen, jeg bare nevner at informasjonen er der ute… Det var uansett seks av deltakerne som hadde Baby Driver i sitt tips, gratulerer til dere!

Ting å legge merke til i konkurransen etter dagens innlegg:

Inge har fremdeles muligheten til fire av fire riktige.

Dagi og Toejam har nå fått avslørt alle sine tips, og ender begge på to riktige. De går dermed inn foran May Linn, som hadde én riktig.

Audun og Toejam klarte begge å plassere både Dunkirk og Baby Driver på korrekt plassering.

Dr. Hostesaft og Toejam har begge tippet plass nr 5, 4 og 3, og slår seg sammen med Tor Arne i combo-klubben (Tor Arne hadde plass nr 6, 5 og 4 på rad).

Det er to filmer igjen på toppen, og hele 11 tippede filmer som ikke er avslørt. Noen vil bli skuffet før jul…

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 22, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen i dag. Nå til dagens film!

13. Wind River

Regi: Taylor Sheridan

Manus: Taylor Sheridan

Med: Jeremy Renner, Elizabeth Olsen, Gil Birmingham, Graham Greene, Jon Bernthal.

Land: Storbritannia/Canada/USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 10.11.17

Taylor Sheridan har jobbet mest som skuespiller i sin filmkarriere, og har blant annet spilt politimann i 21 episoder av Sons of Anarchy. På regi-siden har han kun regissert skrekkfilmen Vile, men karrieren hans har skutt fart de siste årene likevel, siden han skrev manuset til både Sicario og Hell or High Water, og ble Oscar-nominert for sistnevnte. Og det er nok derfor han nå har fått sjansen til å regissere Wind River, som han da også har skrevet manuset til.

En ung dame løper i panikk i snøen, før hun kollapser. Hun blir funnet senere av Cory Lambert (Renner), statlig ansatt innen jakt- og fiske i Wind River-reservatet. FBI blir tilkalt, og den relativt nyutdannede agenten Jane Banner (Olsen) må prøve å finne ut av om dette kan klassifiseres som drap. Hun slår seg sammen med Lambert for å finne ut av hva som har skjedd.

wind river

En ganske klassisk krimfortelling satt i spektakulære vinter-omgivelser, i Wyoming i USA. Elementene og kulden er nærmest sin egen karakter i historien, så mye spiller de inn på hva som foregår. Gode prestasjoner av begge hovedrollene, Renner og Olsen. Elizabeth Olsen er jo lillesøsteren til de noe mer kjente Olsen-tvillingene, men virker heldigvis som hun har mer å fare med på skuespillerfronten, hun har hvert fall en mye bedre evne til å velge gode roller. Renner og Olsen er jo også begge med i dette superhelt-universet til Marvel (som henholdsvis Hawkeye og Scarlet Witch), og det gav de nok en kjemi å bygge videre på her. Fin dynamikk dem i mellom, med Renner som tøffingen som er vant med elementene og Olsen som nybegynneren som må lære seg å bli tøff i løpet av filmen.

I tillegg er jo filmens handling satt i et indianer-reservat, og det er flere gode biroller som bekles av skuespillere av indiansk herkomst. Graham Greene er fin som politisjefen, og Gil Birmingham er rørende som den sørgende faren etter drapsofferet. Og så viser Jon Bernthal igjen at han passer ypperlig i alle disse rollene som halvtaus tøffing han hele tiden får.

Filmens historie bryter ikke så mange barrierer, her er det nok av ting vi har sett lignende versjoner av før, men det aller meste er godt gjennomført. Det største inntrykket jeg satt igjen med etter filmen var hvor hardtslående action-sekvensene var. Skuddvekslingene kommer brått og med så stor kraft at du rett og slett blir sjokkert. Det finnes action-filmer der det å bli skutt er noe du rister av deg før neste løpetur, men i Wind River skytes folk så hardt at det verker litt i kroppen din også…

Wind River gjorde at Taylor Sheridan vant prisen for beste regissør under den prestisjefulle filmfestivalen i Cannes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (71 002 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 88% fresh

Filmmagasinet: 5/6

Aftenposten: 5/6

Så minner jeg igjen om at fristen for å være med i årets tippekonkurranse er i løpet av dagen i dag!

 
Éin kommentar

Posta av den desember 12, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

16. Spider-Man: Homecoming

Regi: Jon Watts

Manus: Jonathan Goldstein, John Francis Daley, Jon Watts, Christopher Ford, Chris McKenna og Erik Sommers.

Med: Tom Holland, Michael Keaton, Robert Downey Jr., Jacob Batalon, Zendaya, Laura Harrier og Marisa Tomei.

Land: USA

Spilletid: 133 min

Premiere: 07.07.17

Årets andre Marvel-film er også den andre gangen Spider-Man starter på nytt siden den første filmen i 2002. Den, sammen med oppfølgeren Spider-Man 2, holder såpass høy kvalitet at de regnes som en viktig del av den begynnende superhelt-bølgen. Så fikk vi en rotete tredjefilm, og studioet fant ut at det beste ville være å starte på nytt med The Amazing Spider-Man i 2012. På tross av at den nye versjonen ikke fungerte optimalt, fikk den en oppfølger to år senere, før det ble litt stille igjen. Men i fjor viste det seg at Sony og Marvel hadde kommet til en enighet om rettighetene rundt karakteren, og den tredje versjonen av Spider-Man dukket opp i Captain America: Civil War. Og det er altså denne versjonen av Spider-Man som nå får sin første solofilm.

Peter Parker (Tom Holland) sliter med å komme tilbake til dagliglivet etter sin opplevelse med resten av The Avengers. Det er vanskelig å kombinere skole, ungdomsliv og bekjempelse av kriminalitet med sin nye høyteknologiske superdrakt (levert av Tony Stark/Iron Man selv). Tony Stark (Robert Downey Jr.) mener Peter ikke er klar for å være en superhelt i stor skala, men når skurken under kallenavnet Vulture (Michael Keaton) dukker opp klarer ikke Spider-Man holde seg unna.

spider-man

Noen av fordelene ved at Marvel har bygget opp et filmatisk univers de siste ti årene er at du kan bygge videre på aspekter ved ting du ikke har tenkt så mye over. Skurken i Spider-Man: Homecoming, Adrian Toomes, eier et firma som jobber med opprydning av New York etter den avsluttende kampen i The Avengers (2012). Så når Tony Stark har fått frem en avtale med regjeringen om å ta over arbeidet, så har Toomes masse utenomjordisk teknologi tilgjengelig, og kan naturlig bli den hevngjerrige Vulture. Vulture er for øvrig den beste Spider-Man skurken på film siden Alfred Molina spilte Doc Ock. Michael Keaton kommer inn med nok tyngde til å gjøre en rimelig lettsindig film passelig alvorlig.

Tom Holland er også det nærmeste vi har kommet en Spider-Man i «riktig» alder. Han er 21, mens både Tobey Maguire og Andrew Garfield var i slutten av 20-årene når de gjorde sine første filmer som karakteren. Det er en viktig del av Spider-Man at han er ung og sliter med å finne ut av kreftene sine. Mye av appellen hans er også at han kan leve litt av livet sitt som kul superhelt, men i resten av det er han en litt stakkarslig videregående-elev med nokså nerdete interesser. Homecoming klarer å fange denne motsetningen best av Spider-Man-filmene.

Action-sekvensene har vi sett bedre, både i tidligere Spider-Man-filmer og i Marvel-universet. Men det er godt å se at det fungerer greit for Marvel å gå fra å handle om verdensomspennende kriser til mer lokale New York-problemer. Uansett, Spider-Man: Homecoming er bedre som morsom «Peter Parker har problemer»-film enn som stor superhelt-action. Heldigvis er det mest av førstnevnte, og det er godt nok! Filmen skal få en oppfølger, som etter planen kommer ut i 2019.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (243 267 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 92% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

15. The Secret Life of Walter Mitty

Regi: Ben Stiller

Manus: Steve Conrad, basert på en novelle av James Thurber.

Med: Ben Stiller, Kristen Wiig, Jon Daly, Kathryn Hahn, Adam Scott og Sean Penn.

Land: USA

Spilletid: 114 min

Premiere: 25.12.13

Ben Stiller er nok for de fleste ganske godt kjent, etter hovedroller i en rekke komedier fra slutten av 90-tallet og oppover. Så det vil kanskje overraske deg, kjære leser, å høre at han regisserte sin første TV-kortfilm allerede i mitt fødeår 1987. Og så har han holdt på ganske jevnt og trutt. Hans første skikkelige ansvar kom med det 90-tallsrare sketsjeshowet The Ben Stiller Show, før han gikk til filmen med Reality Bites. Han tok enda et steg oppover med The Cable Guy (om ikke kvalitetsmessig, så i hvert fall pengemessig), og etter hvert så kunne han regissere komedier der han selv har hovedrollen. Filmer som har en herlig blanding av idioti og intelligens, som Zoolander og Tropic Thunder.

Walter Mitty (Stiller) jobber emd bildefremkalling for Life magazine, og har gjort det lenge. Han lever et rutinemessig liv, og bruker mye av tiden til å dagdrømme. Han er forelsket i Cheryl (Wiig) på jobben, men tør ikke ta mot til seg og be henne ut. Gjennom mange år har han også vært bindeleddet mellom Life magazine og den gåtefulle uavhengige mesterfotografen Sean O’Connell (Penn). Life skal i gang med å lage sin siste utgave på trykk før de går digitalt, og Walters jobb vil forsvinne. Han får inn bilder fra O’Connell for siste gang, med et forslag om å bruke negativ nummer 25 til forsiden. Det eneste problemet er at Walter ikke kan finne det. Uten noen måte å direkte kontakte O’Connell på, blir han nødt til å følge sporene etter ham på en vill reise gjennom hele verden.

Secret-Life-of-Wal_2773701b

Det virker som om Ben Stiller kanskje spiller best i de filmene han får regissere seg selv i. Her får han, som mange komikere før han, en utfordring når han skal spille en mer dramatisk rolle. Men det mestrer han helt fint, og han leverer en lavmælt hovedperson som er lett å identifisere seg med. Tror det er mange som drømmer om å slå seg løs og bare ta sjanser som Walter gjør. Kristen Wiig gjør det greit som den søte jenta på jobben, men dessverre mangler kjemien litt mellom de to forelskede. Heldigvis er ikke filmen fullstendig avhengig av forholdet dem i mellom. Sean Penn er en vanvittig talentfull fyr, som dermed glir fint inn som den mystiske fotografen, og Adam Scott, en annen komiker, er overraskende flink til å spille drittsekk.

Men på tross av bra skuespill, er dette først og fremst en film om reiser og opplevelser. En visuell godtepose, med storslåtte vide naturbilder og fine fargekombinasjoner. Fotografen skal nok ha en del av æren for at dette slår meg såpass godt som det gjør. Også mye fin musikk, som gir godfølelsen og stemningen i hele kroppen.

Ikke at det er et nytt grep, men at vi får se så mange av de forskjellige dagdrømmene til Walter spilt ut på skjermen er et stort pluss. Særlig med tanke på at de kan være såpass voldsomme. Minnet meg på noen måter om den glimrende norske ungdomsfilmen Keeper’n til Liverpool.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (178 454 stemmer)

AVClub.com: C+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

21. Don Jon

Regi: Joseph Gordon-Levitt

Manus: Joseph Gordon-Levitt

Med: Joseph Gordon-Levitt, Scarlett Johansson, Julianne Moore og Tony Danza.

Land: USA

Spilletid: 90 min.

Premiere: 31.10.13

Joseph Gordon-Levitt startet skuespillerkarrieren som sjuåring, og har dermed allerede spilt roller i fire forskjellige tiår som 32-åring. Slo vel kanskje for alvor gjennom som den ene kid’en i komiserien 3rd Rock from the Sun, men har i de senere år eksplodert som «voksen», med roller i flere storfilmer som Inception, The Dark Knight Rises og Looper, samt mindre filmer (med en trofast følgesskare) som Brick og (500) Days of Summer. Han står også bak det kunstnerkollektiv-aktige produksjonsselskapet Hitrecord, og virker på mange måter som en fyr som ikke nødvendigvis gjør alt han gjør for penger. Med Don Jon prøver han seg for første gang som regissør, og har skrevet manuset selv. Et rimelig ambisiøst prosjekt, med andre ord.

Jon (Gordon-Levitt) er en Jersey-mann som gjør det meste om til objekter og liker å ha sitt eget system på ting. Han er kjent som en stor sjarmør, og har fått tilnavnet Don Jon (som for de uinvidde er en vri på Don Juan) av kompisene. Hverdagen handler om å trene, pliktløp i kirka, slite seg gjennom middager med familien der de maser om giftemål, og å sjekke opp damer på byen. I tillegg har Jon en tung avhengighet av nettporno, og mener at ingenting annet i livet hans gir ham mer glede enn det. Når Jon møter og legger an på Barbara (Johansson), endrer ting seg. Hun er en «tier», men har ikke nødvendigvis de samme tankene om hva som er viktig og nødvendig å bruke tid på her i livet.

Hold me closer Tony Daaaanza!

Hold me closer Tony Daaaanza!

Det første jeg vil dra fram her er hvor gode karakterene er. Både Jon og Barbara gjør valg som nok er veldig innlysende for forskjellige typer mennesker, og du skal ikke se bort fra at filmen har skapt noen diskusjoner på hjemmebane. I tillegg er Jon-karakteren veldig severdig, du blir ikke lei av å se på at han strutter rundt med overdreven selvtillit i alle situasjoner. Godt spilt av Gordon-Levitt. Et friskt pust med Julianne Moore, som bidrar med en karakter som faktisk ikke er en drittsekk.

Filmen blir fortalt i en episodisk og litt repetiv stil, noe som for så vidt er en passende måte å beskrive Jons liv på. Han er på grensen til OCD til tider, selv om han også kan relateres til. Mye fantastifulle visuelle teknikker her, som holder det friskt og interessant.

De humoristiske høydepunktene kommer i scenene der Jon er med resten av familien sin. Tony Danza leverer store ting som den rølpete faren som åpenbart er treet Jon landet i nærheten av. Glenne Headly er også nær perfekt som den smånevrotiske moren som bare vil ha barnebarn. Nå, med en gang. Også har vi Brie Larson som en tilnærmet stum søster, alltid gjemt bak en telefon. Til gjengjeld har den ene replikken hun kommer med i løpet av filmen en skikkelig punch.

Totalt sett en imponerende regidebut, med solid skuespill og manus. Kanskje litt repetetivt til tider, og så tett opp mot virkeligheten at kranglene kan gjøre deg irritert på ekte, men en morsom film lell.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.2/10 (21 425 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 7. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

18. Mennesker i solen

Regi: Per-Olav Sørensen

Manus: Jonas Gardell

Med: Ingar Helge Gimle, Kjersti Holmen, Jon Øigarden, Ane Dahl Torp og Ghita Nørby.

Land: Norge

Spilletid: 75 min

Premiere: 04.03.11

Debut-filmen til regissør Per-Olav Sørensen. Han har tidligere laget litt TV, for eksempel serien Seks som oss, og den kommende serien Halvbroren, basert på boken av Lars Saabye Christensen. Filmen er basert på et skuespill av Jonas Gardell, som også har skrevet diverse ting for TV og filmen Pensionat Oskar, uten at det gjør meg noe særlig klokere. Filmen har jo derimot et velkjent lag med skuespillere, 4 nordmenn vi har sett mange ganger før, sammen med danske Ghita Nørby, blant annet kjent fra Lars von Triers Riget (for ikke å snakke om det svenske dramaet Pensionat Oskar…).

To norske par treffer hverandre på hytteferie i Sverige. Ingen av de to parene er på et særlig godt sted i forholdet, og etter en overdose høflighet bestemmer de seg for å spise sammen på kvelden. De får så en dyster dansk dame som nabo. Hun snakker om bibelske profetier, noe de liker dårlig. Det passer liksom ikke helt at verden skal gå under midt i ferien.

Dette er min humor. Karakterene treffer veldig godt, og er spilt nesten til perfeksjon av rutinerte skuespillere. Også en fryd å se hvordan de spiller opp mot hverandre hele tiden. Ingar Helge Gimle som hårete og sexfiksert ektemann til Kjersti Holmens oppgitte og bekymrede karakter, Jon Øigarden som manipulerende og kortluntet drittsekk og Ane Dahl Torp som konstant unnskyldende og overkjørt offer. Gimle og Holmens tause sønn er også et rart og morsomt påfunn.

I tillegg til latterlige karakterer man kan kjenne seg litt igjen i, så går selvsagt mye av humoren på hvor lite de tror på og bryr seg om dommedagen det blir mer og mer tydelig at foregår. Det er alltid forfriskende å se norske filmer som kjører på med et så ambisiøst konsept, det går jo an å trekke paralleller til Trolljegeren i forhold til effektbruk. Selv om Mennesker i solen dessverre ikke alltid er like imponerende visuelt, så er det en god del flotte sekvenser her også.

Filmskaperne har med skrikende sommerfarger (tenk en fargepalett fra platecover til P4’s Sommerfavoritter eller lignende) klart å lage en ganske ekkel stemning fra begynnelsen av, og når karakterene oppfører seg tilsvarende fælt, så blir dette til en av de artigste apokalypsene du får på kino på en stund.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.0/10 (56 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 3

Trenden til nå er at dess bedre jeg liker filmen, dess dårligere kritikk har den fått i avisene.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 8, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 19. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

6. En Ganske Snill Mann

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Kim Fupz Aakeson

Med: Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Gard B. Eidsvold, Jorunn Kjellsby, Bjørn Sundquist, Jon Øigarden, Kjersti Holmen og Aksel Hennie.

Land: Norge

Spilletid: 105 min

Premiere: 19.03.10

Hans Petter Moland har regissert filmer siden 1993 og Secondløitnanten. Han fulgte den opp med Kjærlighetens Kjøtere, et par internasjonale filmer (Aberdeen og The Beautiful Country), og ikke minst et segment i den veldig interessante norske kortfilmsamlingen Folk Flest Bor i Kina. Etter Gymnaslærer Pedersen i 2006 har det vært stille, før han nå samlet et skikkelig stjernelag av skuespillere til den svarte komedien En Ganske Snill Mann.

Ulrik slippes ut fra fengselet etter 12 år. Han får knapt summet seg før problemene dukker opp. Gamle medlemmer fra den kriminelle gjengen han vanket i vil at han skal ta seg av en tyster, selv om Ulrik vel er ferdig med den slags. Han prøver å få seg en jobb, en ny plass å bo. Men kollegaene og damen som leier ut til ham gjør det ikke lettere å være Ulrik. Og sønnen vil slett ikke la ham ha noe å gjøre med barnebarnet, selv om han er en ganske snill mann.

Dette er min humor. Svart og mer eller mindre absurd. Jeg elsker disse små karakterene, som alle har sin egen forstyrrede logikk de opererer etter. Hovedpersonen er av dem som ikke liker å ta så mange valg, og derfor havner i verre og verre situasjoner, uten at det ser ut til å plage ham nevneverdig.

Stellan Skarsgård tar med seg sin Hollywood-status til filmen, og passer perfekt inn i miljøet. Han har jo mye mer å gå på, men det er herlig å se ham briljere med så få ord som mulig. Bjørn Floberg er også i sitt ess, det ser vi i traileren, der han insisterer på at Ulrik ikke skulle slippes ut før i morgen, selv om han står rett foran ham. Også festlig hvordan han kommanderer Rolf til å klemme Ulrik. Hele filmen er fylt av sånne geniale små karakterer, spilt av kjente fjes. Men toppen av alt blir Bjørn Sundquist i rollen som sjefen på bilverkstedet. Det er det morsomste jeg har sett han, og alle scenene han dukker opp i blir automatisk høydepunkter.

Filmen inneholder også noen av de pinligste og beste sex-scenene i norsk films historie, inkludert den berømte fiske-scenen i Brent av Frost. Fantastisk å se hvordan Ulrik til tider prøver å unngå dem, med grunner som at maten kan bli kald, osv. Ellers så ser filmen fantastisk stusslig ut. Alt er grått og kjipt, akkurat som det burde være. Det hele utspiller seg i et univers du ikke har lyst å befinne deg i, men desto morsommere blir det å se hva som skjer der.

Filmen ble nominert til Gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin i år, men vant dessverre ikke. Stiller seg for meg inn i rekken blant de aller beste norske filmene jeg har sett.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.1/10 (648 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Nok en film ingen hadde satt inn i sitt tips, og det var vel heller kanskje ikke ventet. Jeg tror altfor få så denne fantastiske filmen på kino. Så du den? Legg gjerne igjen kommentar!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 19, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,