RSS

Stikkordarkiv: romskip

Julekalender 2012: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

7. Prometheus

Regi: Ridley Scott

Manus: Jon Spaihts og Damon Lindelof.

Med: Noomi Rapace, Michael Fassbender, Charlize Theron, Idris Elba og Guy Pearce.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 124 min

Premiere: 01.06.12

Ridley Scott er en regissør-legende, og en av mine absolutte favoritter. Blade Runner, Thelma & Louise, Gladiator, Black Hawk Down, American Gangster og Robin Hood er blant høydepunktene, men hans mest kjente film er kanskje Alien fra 1979. En av tidenes beste skrekkfilmer, og det var dermed med skrekkblandet fryd jeg gikk og ventet på Prometheus, som skulle befinne seg i det samme universet, og på enkelte måter være en slags prequel til klassikeren.

2093. En gjeng forskere reiser med romskipet Prometheus til en fremmed planet, etter at arkeologer har funnet lignende hulemalerier i en rekke eldgamle kulturer som alle viser til samme sted. De mener at denne planeten kan ha rester etter sivilisasjon, og når de kommer frem, er det ikke lenger noen tvil. Men ikke alle i ekspedisjonen har de samme motivene for reisen, og vesnene de forstyrrer og vekker til live er alt annet enn vennligsinnede.

Tidenes snøkule!

Tidenes snøkule!

For dem som ikke kjenner til historien bak navnet Prometheus, kan jeg fortelle at det kommer fra gresk mytologi, der Prometheus er en av titanene. Han skaper menneskene, stjeler ilden og gir den til dem. For det blir han dømt til evig pine av Zeus. Han må sitte på en stein, og en ørn kommer og spiser leveren hans. Så vokser leveren tilbake, sånn at den kan bli spist på ny neste dag. Denne historien har ikke så altfor mye med filmen å gjøre, men enkelte paralleller kan man lett trekke.

Dette er lett den mest visuelt imponerende jeg så i år, virkelig noe man burde oppleve på kino. Science-fiction på sitt beste, med storslåtte landskap, romskip og interessant designede romvesener. Mang en gang ble jeg lamslått over hvor fint Scott har laget universet vi befinner oss i. Filmen har også et fint tempo, og spenningen holdes på topp gjennom hele filmen. Dessverre er det noen logiske brister og irritasjonsmoment i historien som holder den fra de aller øverste plassene.

Noomi Rapace gjør det bra i sin første skikkelige hovedrolle i Hollywood, og klarer seg faktisk gjennom like mye drit som Sigourney Weaver i Alien. Spesielt er det en stiftescene som setter spor (uten å måtte avsløre for mye). Michael Fassbender har fått lov til å prøve seg på en av mine favoritt-typer roller i Alien-universet, nemlig veldig høyt utviklet kunstig intelligens. I praksis en avansert robot, men likevel så mye mer. Ubehaget siver ut når han på hyper-logisk vis legger sine planer.

Til tross for en rimelig heftig avslutning (der vi forresten nok en gang må stille oss spørsmålet «hvorfor løper de ikke bare til siden i stedet for rett fram?») så er ikke dette helt på nivå med Alien. Men en storslått, gjennomført og grundig underholdende film var det likevel, og faktisk hakket bedre enn Aliens, syns jeg.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.3/10 (220 062 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall (10), The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall (10), The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki (11), Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants (8), The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus (7), The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall (10), Kon Tiki (11), The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10), Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall (10)

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus (7), Lawless

Maria og Toejam hadde Prometheus på sin liste, og dermed er det bare to igjen som har sjanse på fire av fire riktige. Avgjørelsen nærmer seg med stormskritt!

Advertisements
 
5 kommentarar

Posta av den desember 19, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 19. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Fem dager igjen til jul, og vi får den sjette beste filmen 2009:

6. District 9

Regi: Neill Blomkamp

Manus: Neill Blomkamp og Terri Tatchell.

Med: Sharlto Copley, Jason Cope, Nathalie Boltt og Sylvaine Strike.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 112 min

Premiere: 11.09.09

I 2005 laget regissøren Neill Blomkamp kortfilmen Alive in Joburg (se den her). Den ble en hit på nettet, og Ringenes Herre-regissøren Peter Jackson syns dette var noe å satse på. Han satte seg opp som produsent og gav Blomkamp nok penger til å lage en langfilm basert på det samme konseptet. Etter noen kortfilmer er altså District 9 Blomkamps første kinofilm.

I 1982 kom et romskip til jorden, og det stoppet over Johannesburg i Sør-Afrika. Etter 28 år har menneskene i området litt etter litt mistet tålmodigheten med romvesnene, som de kaller for «prawns», eller reker på norsk. Flyktningeleiren for rekene har blitt gjort om til en strengt bevoktet ghetto, kalt District 9. Firmaet Multi-National United får oppdraget med å tvinge rekene til å flytte til en ny leir, og Wikus van der Merwe (Copley) leder operasjonen.

Det er fantastisk gøy når det dukker opp originale science-fiction-filmer. District 9 er nettopp det. En alternativ versjon av verden der romvesener har vært i Sør-Afrika i nærmere 30 år. I begynnelsen har filmen et sterkt dokumentarisk preg, men etter hvert glir det umerkelig over i mer standard fiksjonsfilm. Denne overgangen er imponerende, når du etterpå innser at de har byttet fortellerteknikk uten at du har merket det.

Men til tross for mye originalitet, så er det nok fremdeles flyvende tallerkener som er det mest praktiske framkomstmiddelet i rommet.

Sharlto Copley gir oss en morsom og bra rolletolkning av den litt klønete van der Merwe.  Spesielt imponerende er det å bære mye av en film når det eneste han spilte i før District 9 var den nevnte kortfilmen Alive in Joburg, der han kun har et par replikker.

De visuelle effektene er helt perfekte. Det er deilig å ha kommet til en tid der disse romvesenene kan se helt troverdige ut. Det hjelper virkelig sci-fi-sjangeren generelt. Det er også greit at ikke alle romvesener ødelegger oss med laserstråler som får ting til å forsvinne (se 50-talls sci-fi-klassikere).

Historien, som begynner som en veldig interessant «dokumentar», har en kjempefin twist, og filmen blir bare bedre og bedre etter hvert som flere ting kommer for en dag. Du trenger ikke lete lenger; Årets beste science-fiction-film er District 9!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.4/10 (98 282 stemmer, plassert på 95. plass på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 5 (Spoileradvarsel her! Ikke les den om du ikke har sett filmen.)

VG: Terningkast 6

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 19, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 5

Da er vi endelig inne i topp 5 på listen over favorittfilmene mine. Vi kutter småpraten, og går rett på. Dagens film er

Star Wars: Episode V – The Empire Strikes Back (1980)

http://www.imdb.com/title/tt0080684/

Regi: Irvin Kershner

Manus: George Lucas, Leigh Brackett og Lawrence Kasdan.

Med: Mark Hamill, Harrison Ford, Carrie Fisher, Billy Dee Williams, Anthony Daniels, David Prowse, Peter Mayhew, Kenny Baker, Frank Oz og Alec Guiness.

Spilletid: 124 min

Den andre filmen og femte episoden i den store sagaen om stjernekrigene, og også den beste av dem alle. George Lucas har i denne gitt fra seg regien til Irvin Kershner. Kershner har aldri laget en bedre film enn dette, av andre kan det nevnes Never Say Never Again, en uofisiell Bond-film, og RoboCop 2. Lucas stod bak historien, men gav selve manusskrivingen videre til folk som før og etter jobbet med filmer som Rio Bravo og Raiders of the Lost Ark.

Vi har stort sett det samme castet som i Star Wars (som kapret 15. plassen på denne listen), med unntak av Billy Dee Williams, som senere skulle spille i Episode VI og også dukke opp som Harvey Dent i Batman. Ellers har han kanskje i likhet med de fleste andre skuespillerne i Star Wars-filmene slitt litt med karrieren, og dukket opp i forskjellige gjesteroller og småting.

The Empire Strikes Back begynner på isplaneten Hoth, der opprørerne er under angrep av Imperiet, og må flykte. Luke Skywalker (Hamill) følger et råd han fikk av Obi-Wan Kenobi (Guiness) i et syn, og reiser til Dagobah for å få opplæring i jedi-kunsten av læremesteren Yoda (Oz). Han Solo (Ford) og prinsesse Leia (Fisher) klarer å flykte til Bespin, der Han’s gamle venn Lando Calrissian (Williams) styrer. Men det varer ikke lenge før de blir tatt til fange av Imperiet og Darth Vader (Prowse). Luke klarer å sanse det, og må velge mellom å fullføre treningen og å prøve å redde vennene sine.

Et ganske velkjent lite fun fact er at deler av scenene på isplaneten Hoth er spilt inn i Norge, på Finse. Disse scenene gir oss også en veldig god åpning på filmen, spennende og actionfylt. Vi blir introdusert for nye romskip og transportmidler på begge sider, hvor de aller gøyeste må kunne sies å være «vandrerne» til Imperiet.

Ellers er det veldig underholdende å få sitt første møte med Yoda, som er en velkjent karakter, sannsynligvis for folk som ikke har sett filmene også. Kanskje den mest kjente fra Star Wars-universet om man ser bort i fra Darth Vader, selvsagt. Selv om Yoda i denne filmen virker mye mer tøysete og barnslig enn han skal vise seg å være i de tre første episodene, så syns jeg det virker veldig bra. All ære til de som laget og styrte dokken, den er absolutt noe av det mest sjarmerende i filmene.

Det er faktisk vanskelig å dra fram det som er best med denne filmen uten å avsløre hele handlingen, men med tanke på at jeg er helt sikker på at alle kjenner til twisten i denne, tror jeg ikke det gjør noe å nevne den. Det bygges jo opp til en av de beste lyssaber-duellene mot slutten, mellom Darth Vader og Luke Skywalker. Og det er ved slutten av denne at vi får det som da sikkert er den mest kjente plot-twisten i filmhistorien. Darth Vader er faren til Luke. Hele verdenen hans raser sammen.

Den kjente replikken som alle siterer, «Luke, I am your father.», er jo faktisk en av de mest feilsiterte replikker også. Den egentlige replikken er jo «No, I am your father.». Men det har vel blitt sånn, sånn at alle tøysekoppene rundt omkring skal slippe å forklare den smarte referansen de nettopp gjorde til Star Wars. Jeg mener, en kan gjøre så mye etterligning av stemmen til Darth Vader en vil, folk forstår ikke hvor det er fra før man sier Luke.

I tillegg har vi den berømte scenen der Han Solo skal fryses i karbon av Darth Vader, for å lokke Luke i deres retning. Veldig stilig lagde kulisser, og en veldig god scene generelt. Der har vi også en godt kjent replikkveksling. Prinsesse Leia tar en sjanse og våger for første gang å si «I love you». Han ser tilbake og svarer: «I know.» Så blir han fryst fast i karbon. Nok en av yndlingsscenene mine der.

Stemningen i The Empire Strikes Back er mørkere enn i den forrige, og den slutter jo også på en ganske trist plass. Det var ikke akkurat noen hemmelighet at det skulle komme en tredje og avsluttende film etter hvert. Ellers gjelder mye av det samme som jeg skrev i innlegget om episode IV og III. Detaljrikdommen i planeter, folkeslag og vesen er fantastisk, og historien er innenfor det klassiske eventyret, gjort på en gjennomført bra måte.

The Empire Strikes Back vant Oscar for Beste lyd og en spesialpris for de visuelle effektene, samtidig som den ble nominert i kategoriene Beste Kulisser/Set-dekorasjon og Beste musikk. På IMDb har den 8.8/10 med 221 009 stemmer, og ligger dermed behaglig på 9. plass på top 250. Som alltid kan du se traileren nedenfor (med 80-talls-voice over. Frenetisk og lysere stemme enn du kanskje er vant med).

Viss du ikke har sett denne og resten av den originale trilogien, så må du faktisk få fingeren ut. Har du sett den, så kan du si hva du syns i kommentaren din nedenfor.

 
4 kommentarar

Posta av den oktober 29, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 15

I dag reiser vi tilbake noen tiår i tid, for å se på en klassiker fra 70-tallet. Sannsynligvis en av de filmene flest folk i verden har sett, og en av de aller aller beste filmene innen sin sjanger. Jeg snakker selvfølgelig om

Star Wars (1977)

http://www.imdb.com/title/tt0076759/

Regi: George Lucas

Manus: George Lucas

Med: Mark Hamill, Harrison Ford, Carrie Fisher, Peter Cushing og Alec Guiness.

Spilletid: 121 min

Uten tvil det beste og mest betydningsfulle George Lucas har laget i sitt liv. Star Wars-universet eksploderte til noe utenfor alles fatteevne. 5 filmer, diverse tv-prosjekter, bøker, tegneserier, spill, leker osv. Heldigvis for Lucas ba han om rettighetene på spinoffprodukter av filmen, og det er nok derfor han er en rik mann i dag. Kanskje også derfor han presser det han kan ut av Star Wars-universet, noe som ikke alltid er en positiv ting.

Dette var jo da altså den første Star Wars-filmen. Det fulle navnet på filmen er Star Wars Episode IV: A New Hope, men det navnet kom først når oppfølgere begynte å dukke opp, 3 og 6 år senere, og så de tre første episodene, i 99, 02 og 05 (mitt innlegg om episode III).

I Star Wars møter vi Luke Skywalker (Hamill). Han bor hos tanten og onkelen sin på en vannfarm på Tatooine. De kjøper et par droider til å jobbe på farmen, men den ene benytter første anledning til å stikke av. Det viser seg at den vil finne fram til tidligere jedi-ridder Obi-Wan Kenobi (Guiness), for å gi han en beskjed fra prinsesse Leia (Fisher). Leia er tatt til fange av Darth Vader. Vader holder universet i sin hånd med kommandoen over Imperiets enorme dødsstjerne, et romskip som kan ødelegge en planet med et eneste skudd. Luke blir fascinert, og blir med Obi-Wan for å prøve å redde Leia. De får skyss med Han Solo (Ford) og wookien Chewbacca på the Milennium Falcon. Snart er alle involvert i et storslått eventyr om å redde universet fra Imperiet.

Historien er velkjent, og malen er brukt veldig mange ganger både før og etter. En ung utvalgt må læres opp for å kjempe mot den ultimate ondskapen. Han har en gammel læremester, og må gjerne redde en kvinne og hele universet i tillegg.

Noen, som Alec Guiness, var kjente skuespillere fra før av, men for for eksempel Harrison Ford var Star Wars veien inn til kjendislivet. Han var med i de to oppfølgerne, og fikk også rollen som Indiana Jones i det som nå er blitt 4 filmer, i tillegg til Blade Runner, en annen av de mest respekterte sci-fi-filmene noensinne. Det er egentlig bare Ford som har fått bygget opp en skikkelig karriere ut fra disse filmene. De andre har henfalt til mindre roller, og mange i castet bruker nå mye av tiden sin på å reise rundt på science-fiction-møter rundt om i verden.

Dette var jo en film jeg absolutt burde sett som liten. Jeg gjorde dessverre ikke det. Husker faktisk ikke helt når jeg så den første gang, men jeg husker det var veldig gøy. Dette er muligens det ultimate romeventyret. Det er noe veldig fint ved det å kunne dykke ned i et univers fylt med helt andre skapninger enn det som fins i vår verden. Nå inneholder jo Star Wars for så vidt mennesker, men forskjellene er store også der. Etter hvert som vi får besøke flere planeter, så er det også en fascinerende ting at hver planet ser ut til å ha sitt eget økosystem. Kanskje ikke helt sannsynlig at en planet kun er is og snø, mens en annen kun består av regnskog, men jeg liker faktisk tanken veldig godt. Noen ganger er det litt fint om deler av en historie er todimensjonale.

En av de beste delene av Star Wars er helt selvsagt skurken, Darth Vader. Finnes det en mer ikonisk skurk i film? Det tviler jeg på. Den svarte kappen, konstant hjelm på, mørk stemme avbrutt av tunge tak med pusten, kynisk, kald, ond og tidligere jedi-ridder. Han har krefter, og er ikke redd for å bruke de. (I find your lack of faith disturbing).

Så bør vel også lydeffektene dras fram

Jeg kan bare forestille meg hvordan det må ha vært å se denne i 1977. Mengden med forskjellige vesener og kostymer, romskip i laserkrig og lyssverd. Skulle ønske jeg kunne sett publikum se den for første gang. De ble i alle fall mektig imponert, og den er da også på tredje plass på listen over størst billettinntekter, med over 460 millioner dollar.

Star Wars er en film som aldri skuffer, underholder alltid like mye hver eneste gang. På IMDb ligger den på 12. plass på listen over de beste noensinne, med en rating på 8.8/10 (259 179 stemmer). Den vant 6 Oscarpriser; Beste kulisser, Beste kostymer, Beste visuelle effekter, Beste klipp, Beste musikk og Beste lyd. Den ble også nominert i kategoriene Beste film, Beste regi, Beste manus direkte for film og Beste mannlige bi-rolle (Guiness). I tillegg vant Ben Burtt en spesialpris for lydarbeidet med romvesen og robot-lyder.

Så det er ikke uten grunn at Star Wars har en av de største fanskarene en film har hatt noensinne, og det kan nok argumenteres for at de også er de mest innbitte. Sjekk ut en original trailer fra 77 nedenfor, og få sett filmen snarest mulig. Det er verdt det.

Denne bør du ha sett, og i det tilfelle kan du godt legge igjen en kommentar. Det hadde vært fint og flott.

 
3 kommentarar

Posta av den september 25, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,