RSS

Stikkordarkiv: life

Julekalender 2014: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

15. The Secret Life of Walter Mitty

Regi: Ben Stiller

Manus: Steve Conrad, basert på en novelle av James Thurber.

Med: Ben Stiller, Kristen Wiig, Jon Daly, Kathryn Hahn, Adam Scott og Sean Penn.

Land: USA

Spilletid: 114 min

Premiere: 25.12.13

Ben Stiller er nok for de fleste ganske godt kjent, etter hovedroller i en rekke komedier fra slutten av 90-tallet og oppover. Så det vil kanskje overraske deg, kjære leser, å høre at han regisserte sin første TV-kortfilm allerede i mitt fødeår 1987. Og så har han holdt på ganske jevnt og trutt. Hans første skikkelige ansvar kom med det 90-tallsrare sketsjeshowet The Ben Stiller Show, før han gikk til filmen med Reality Bites. Han tok enda et steg oppover med The Cable Guy (om ikke kvalitetsmessig, så i hvert fall pengemessig), og etter hvert så kunne han regissere komedier der han selv har hovedrollen. Filmer som har en herlig blanding av idioti og intelligens, som Zoolander og Tropic Thunder.

Walter Mitty (Stiller) jobber emd bildefremkalling for Life magazine, og har gjort det lenge. Han lever et rutinemessig liv, og bruker mye av tiden til å dagdrømme. Han er forelsket i Cheryl (Wiig) på jobben, men tør ikke ta mot til seg og be henne ut. Gjennom mange år har han også vært bindeleddet mellom Life magazine og den gåtefulle uavhengige mesterfotografen Sean O’Connell (Penn). Life skal i gang med å lage sin siste utgave på trykk før de går digitalt, og Walters jobb vil forsvinne. Han får inn bilder fra O’Connell for siste gang, med et forslag om å bruke negativ nummer 25 til forsiden. Det eneste problemet er at Walter ikke kan finne det. Uten noen måte å direkte kontakte O’Connell på, blir han nødt til å følge sporene etter ham på en vill reise gjennom hele verden.

Secret-Life-of-Wal_2773701b

Det virker som om Ben Stiller kanskje spiller best i de filmene han får regissere seg selv i. Her får han, som mange komikere før han, en utfordring når han skal spille en mer dramatisk rolle. Men det mestrer han helt fint, og han leverer en lavmælt hovedperson som er lett å identifisere seg med. Tror det er mange som drømmer om å slå seg løs og bare ta sjanser som Walter gjør. Kristen Wiig gjør det greit som den søte jenta på jobben, men dessverre mangler kjemien litt mellom de to forelskede. Heldigvis er ikke filmen fullstendig avhengig av forholdet dem i mellom. Sean Penn er en vanvittig talentfull fyr, som dermed glir fint inn som den mystiske fotografen, og Adam Scott, en annen komiker, er overraskende flink til å spille drittsekk.

Men på tross av bra skuespill, er dette først og fremst en film om reiser og opplevelser. En visuell godtepose, med storslåtte vide naturbilder og fine fargekombinasjoner. Fotografen skal nok ha en del av æren for at dette slår meg såpass godt som det gjør. Også mye fin musikk, som gir godfølelsen og stemningen i hele kroppen.

Ikke at det er et nytt grep, men at vi får se så mange av de forskjellige dagdrømmene til Walter spilt ut på skjermen er et stort pluss. Særlig med tanke på at de kan være såpass voldsomme. Minnet meg på noen måter om den glimrende norske ungdomsfilmen Keeper’n til Liverpool.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (178 454 stemmer)

AVClub.com: C+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

20. Still Life

Regi: Uberto Pasolini

Manus: Uberto Pasolini

Med: Eddie Marsan, Joanne Frogatt, Karen Drury og Andrew Buchan.

Land: Storbritannia/Italia

Spilletid: 92 min

Premiere: 15.08.14

Uberto Pasolini regisserer sin andre film, etter Machan fra 2008. Som traileren over også kunne fortelle oss, er han mest kjent som produsenten bak strippekomedien The Full Monty fra 1997. Still Life kan nok ikke varte opp med det samme humøret, men alt kan ikke være morsomt heller.

John (Marsan) har en utfordrende jobb. Når noen i distriktet dør tilsynelatende uten pårørende, er det hans oppgave å prøve å finne familiemedlemmer, og om det ikke finnes noen, ordne med begravelse eller kremasjon. Han setter sin stolthet i jobben, og etterforsker skikkelig. Dessverre får han en ny sjef som er mer opptatt av effektivitet enn respekt for de døde, og John får sparken, og beskjed om at den pågående saken blir hans siste. Dermed blir John motivert som aldri før for å «løse» mysteriet.

Moromann.

Moromann.

Eddie Marsan gjør hele filmen med sin subtile og følsomme tolkning av hovedpersonen. En mann med et visst anslag av OCD, eller kanskje bare en stor forkjærlighet for rutiner. Karakteren John lever et liv som for mange vil virke ganske tomt, men så øser han en enorm mengde omtenksomhet inn i noe som, når alt kommer til alt, ikke betyr noe. Marsan selv er en skuespiller du kanskje har sett rundt omkring, men sjelden i noe annet en en birolle. Han har faktisk likevel vært tilstede i denne kalenderen de to siste årene (i The World’s End og Tyrannosaur), i tillegg til å spille fantastisk bra i TV-serien Ray Donovan. Likevel, denne hovedrollen er det beste jeg har sett ham gjøre.

Allerede i åpningsscenen forstod jeg at dette var noe spesielt. John er eneste gjest i tre forskjellige begravelser, alle innen forskjellige religiøse retninger. For meg, som ikke visste hva filmen skulle handle om, var dette en elegant måte å avsløre Johns jobb. Filmen fortsetter i et avslappet tempo i det vi blir med John i hans daglige rutine, og snart har vi blitt dratt inn i filmens egen rytme, og til tross for en nokså uthalt opplevelse, så blir aldri dette kjedelig.

En av årets skjulte skatter, en veldig fin og ganske bittersøt opplevelse. Dette er en film som jeg regner med få fikk sett, og som de aller fleste vil kunne få en del glede ut av. Med andre ord noe usedvanlig fint som blir for lite satt pris på, og dermed har filmen blitt som sin egen hovedperson…

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (1 439 stemmer)

AVClub.com: –

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 13. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, The Dark Knight, Wanted (15), (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Lars Østhus: The Dark Knight, Hot Rod, Quantum of Solace (17), (tom plass)

KAN DU BEDRE? SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV TIPS ER 15. DESEMBER.

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

12. Dan in Real Life

Regi: Peter Hedges

Manus: Pierce Gardner og Peter Hedges

Med: Steve Carrell, Juliette Binoche, Dane Cook, Alison Pill, Brittany Robertson, Marlene Lawston, Dianne Wiest og John Mahoney.

Land: USA

Spilletid: 98 min

Peter Hedges var en ukjent fyr for meg. Han har bare regissert en film før denne, Pieces of April. Men på manussiden ser jeg han har skrevet What’s Eating Gilbert Grape, i tillegg til å være en av tre manusforfattere bak About a Boy, og da har du min tillit.

Dan Burns (Carrell) er enkemann, far til tre døtre og jobber som journalist med spalten «Dan in real life», der han gir råd om familiesituasjoner. Han og døtrene skal på ferie med hele Burns-familien på den vante plassen i/på Rhode Island. Der treffer han en dame, Marie (Binoche), i en bokhandel, og de har en lang samtale sammen, får virkelig god kontakt. Men til Dans store overraskelse ser han Marie igjen ganske så snart. Hun er nemlig kjæresten som broren hans (Cook) har tatt med på ferien. Dette skaper naturlig nok problemer.

Nei, dette er ikke originalt. Både jeg og du har nok sett dette eller lignende ting før. «Så hvorfor kommer den så høyt opp på listen din?», spør du kanskje. Det skal jeg fortelle deg. Det er fordi dette er en av de aller best gjennomførte filmene jeg har sett i denne sjangeren, og det du sitter igjen med er en varm og god følelse. Alt føles ekte, og det er en feel-good-film sånn som den skal være.

Steve Carrell er nok mest kjent for overdrevne komediekarakterer, men som så mange andre komikere (les: Jim Carrey f. eks.) så er han en veldig flink skuespiller. Han takler rollen som Dan på en flott måte. Han er fremdeles morsom, men den type morsom som du møter folk som er. Men alle spiller veldig bra her, til og med Dane Cook er akseptabel.

Manuset bør få en del av æren for at dette fungerer. Veldig naturlige samtaler, og i sånne filmer som dette er det alfa og omega. Det er så fort gjort å miste meg som publikummer her, hvis noe ikke føles ekte ut. Men her blir jeg dratt inn, og veldig involvert med karakterene. Hadde det ikke vært for det, kunne jeg nok fort reagert på at familien Burns er den perfekte familie, fylt med geniale råd og den kosligste stemningen noensinne, men jeg reagerer ikke på det mens jeg ser filmen, det bare passer sammen.

Sondre Lerche har alt filmmusikken, og det er jo ganske artig for oss nordmenn. Men filmen får ikke gratispoeng av den grunn, den får poeng fordi musikken passer veldig bra, og er veldig bra. Sondre Lerche måtte for øvrig trå til og lære Steve Carrell hvordan han skulle gjøre for at folk skulle tro at han faktisk spiller gitar i den ene scenen. Den scenen er forresten også muligens den beste i filmen, og et solid bevis for at Steve Carrell er en god skuespiller. Forresten dukker Lerche opp helt mot slutten også.

Med andre ord, denne anbefaler jeg varmt til alle fans av romantiske komedier. For folk som kanskje er litt halvskeptiske til hele sjangeren, anbefaler jeg å se den når du er i akkurat rett humør. Det vil bli en fin opplevelse. Jeg hadde det i hvertfall utrolig fint i kinosalen med denne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 7.0/10 (23 639 stemmer)

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 4

Legg igjen kommentar, i et blått badekar. Snakk gjerne om din far, han er litt av en kar.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 13, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 18

Ja, da er det allerede på tide med neste film, og hold dere fast: Nok en komedie. Så spenn setebeltet, for her blir det humpetitten, humpetatten humpetuttenteia. Mhm. Plass nummer 18 på listen over favorittfilmene mine er ingen ringere enn:

Life of Brian (1979)

http://www.imdb.com/title/tt0079470/

Regi: Terry Jones

Manus: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Med: Graham Chapman, John Cleese, Terry Gilliam, Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin.

Spilletid: 94 min

Ja, så er kanskje listen litt overbefolket av Monty Python i disse siste to innleggene, men det er vel verdt det. Life of Brian var den tredje spillefilmen de produserte, etter forrige innleggs And Now for Something Completely Different og Monty Python and the Holy Grail. Regijobben har nå falt over fra en outsider til Python-medlem Terry Jones, som også regisserte senere (og siste) Python-film The Meaning of Life (sammen med Terry Gilliam), og den litt mindre suksessfulle, men likevel fornøyelige, Erik the Viking.

Life of Brian omhandler, logisk nok, Brian. Brian blir født på julaften i det vi kjenner som år 0. Han blir født i en stall. I Betlehem. Det bør vel ringe en bjelle, men tilfeldigvis er dette stallen som ligger rett på siden av den Jesus blir født i. De tre vise menn går feil, og presenterer gaver til Brian, før de finner ut hvor den egentlige frelseren de leter etter er, tar alt tilbake og går dit. Brian vokser opp, og på et eller annet mystisk vis en får en gruppe ideen om at han er frelseren jødene har ventet på. Til tross for heftige protester klarer Brian ikke å overbevise dem om at det ikke er tilfelle. Senere melder også Brian seg inn i en separatistgruppe som driver en veldig lite effektiv motstandskamp mot romerne, for å prøve å kjempe for frihet for folket sitt.

Filmen er fylt av satire over det meste, med mange referanser til mer moderne tid, men det morsomste for meg er alle de vidunderlige karaktere Python-gjengen kommer med, og den sketsjeaktige måten å fortelle historien på. Barnslig humor, som den romerske generalen ved navn Biggus Dickus, blir vendt på til du ikke kan annet enn å le deg fillete innen du får vite hva konen hans heter.

Egentlig er det ganske imponerende kulisser og locations til tider også, noe som kanskje ikke er en direkte nødvendighet i komedier, men det er absolutt en fin ting å ha. Det er også bare å sette pris på det plutselige avbruddet vi får med Terry Gilliams animasjon. Det er jo et vant grep for den vante Python-seer, men i Life of Brian er det et usedvanlig fantastisk og tilfeldig utbrudd vi får, og også en av yndlingsscenene mine i filmen, spesielt reaksjonen fra en av smårollene. Også fantastisk med alle de forskjellige separatistgruppene for jøder mot romerne; The Judean People’s Front, The Peoples» Front of Judea, the Judean Popular People’s Front and the Popular Front of Judea (He’s over there).

Life of Brian ble faktisk forbudt i et år i Norge, pga anklager om blasfemi. I tillegg var det mange områder i England og flere stater i USA som var veldig imot filmen, for ikke å snakke om Irland, der den forble forbud i åtte år. I Sverige ble filmen markedsført med: «Filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge!». Kontroversen har vel om noe bare gitt gratis reklame til filmen, selv om Python-medlemmene ikke mener den er blasfemisk. Kritisk til kirken og ulike religiøse grupper, ja, og Jesus dukker opp et par ganger, men begge gangene er det ingen vitser direkte rettet mot han. En scene har fått spesielt hard medfart, nemlig scenen som omhandler en rekke menn festet på kors, men som mange har bemerket, var dette en ganske vanlig henrettelsesmetode på denne tiden, og derfor ikke en parodi av den bibelske hendelsen vi kjenner så godt.

Det er vanskelig å beskrive hvor morsom en film er, så jeg fant fram noen flotte sitater:

«All right, but apart from the sanitation, medicine, education, wine, public order, irrigation, roads, the fresh water system and public health, what have the Romans ever done for us?»

og

Brian: «Please, please, please listen! I’ve got one or two things to say.»
The Crowd: «Tell us! Tell us both of them!»
Brian: «Look, you’ve got it all wrong! You don’t NEED to follow ME, You don’t NEED to follow ANYBODY! You’ve got to think for your selves! You’re ALL individuals!»
The Crowd: «Yes! We’re all individuals!»
Brian: «You’re all different!»
The Crowd: «Yes, we are all different!»
Man in crowd: «I’m not…»

Life of Brian er rett og slett en av de mest populære komediene noensinne, og har du ikke sett den, så er det faktisk en du burde se, om ikke annet for å kunne være med i samtalen om noen har det koselig og nevner det de likte best i den. På IMDb har den en rating på 8.2/10 etter 71 534 stemmer, noe som plasserer den på 144. plass på listen over de beste filmene noensinne. Ta og sjekk ut traileren, selv om den er typisk for litt eldre trailere (dårlig), og få sett denne klassikeren.

Har du sett filmen? Legg igjen en kommentar med dine meninger. Alltid gøy å høre hva andre syns!

 
3 kommentarar

Posta av den september 16, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,