RSS

Stikkordarkiv: 10.

Julekalender 2018: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

10. First Man

Regi: Damien Chazelle

Manus: Josh Singer, basert på en bok av James R. Hansen.

Med: Ryan Gosling, Claire Foy, Jason Clarke, Kyle Chandler og Corey Stoll.

Land; USA/Japan

Spilletid: 141 min.

Premiere: 12.10.18

Damien Chazalle er et av Hollywoods største regissør-stjerneskudd fra de siste årene. Han vant Oscar for Beste Film i et par minutter med La La Land (før de oppdaget feilen i konvoluttene og gav den til Moonlight i stedet) fra 2016, men allerede to år før det stod han bak den helt fantastiske Whiplash (på andreplass i denne kalenderen i 2015). Han er kun 33 år gammel, og har truffet helklaff blant publikum og kritikere med disse to filmene. Begge to dreier seg i ganske stor grad rundt musikk og musikere, men nå endrer han fokus til biografi-film med First Man.

Filmen forteller historien om Neil Armstrong (Gosling) og hans vei mot å bli det første mennesket til å sette sin fot på månen i 1969. Vi følger ham og kona Janet (Foy) gjennom familieliv og personlige tragedier, før Armstrong kommer høyere opp i NASA-systemet og etter hvert blir valgt til å lede Apollo 11-oppdraget.

FILM-FIRSTMAN-REVIEW

Ryan Gosling portretterer Armstrong som et lite mysterium. Både overveldende kald og logisk, men samtidig utrolig familiekjær. Med andre ord en bra rolle for Gosling, som trives best når han spiller de litt stille typene, som kommuniserer mer med blikk en replikker. Det er interessant å tenke over hvor nært dette var den virkelige Armstrong, men det føles troverdig, og ut fra presset han var under og de tragiske hendelsene i hans personlige liv, så kler den stoiske stilen karakteren veldig godt. Det blir komisk når han helt klinisk svarer på barnas spørsmål om han kommer til å komme tilbake fra verdensrommet som om han svarer på en av de mange pressekonferansene med media, men det er fint at han ikke nødvendigvis fremstilles som den perfekte far.

Men om Gosling er god, så er det Claire Foy som gir den klart beste prestasjonen som kona hans Janet. Foy er gjerne mest kjent for de fleste som dronning Elizabeth i Netflix-serien The Crown, men tilhengere bør kjenne sin besøkelsestid. Der Armstrong er kald og følelsesløs til tider, så er Janet en nydelig kombinasjon av stolt og redd. En karakter jeg umiddelbart liker, og så bare blir mer og mer glad i i løpet av filmen.

Chazelle bruker en noe innestengt stil på romscenene sine. Vi er oftest inne i rakettene mens de rister og bråker. Jeg vet ikke om han tenkte at han ville gi oss førstepersons-følelsen som astronaut, eller om han bare bevisst sparer de utvendige bildene til noen ekstraordinære scener mot slutten av filmen, men disse scenene kan til tider bli litt slitsomme og miste spenningsmomentet.

Selv om vi strengt tatt vet hvordan denne historien slutter, så hadde filmen informasjon om hendelser jeg egentlig ikke var klar over. Og når du kommer til selve månelandingen, så er det vanskelig å ikke bli revet med av de nydelige bildene og storhetsfølelsen de involverte må ha kjent på. Chazelle har vist seg å være god på fine avslutninger med sine forrige filmer, og her også drar han det hele fint ned på karakternivå før filmen avsluttes. Av alle filmer som er laget om USAs romfart, både fiksjonelle og biografiske, så må dette være en av de bedre.

Filmen er nominert til 2 Golden Globes (Claire Foy og Beste Filmmusikk), men her spår jeg at vi hvert fall vil se en Oscar-nominasjon til Claire Foy, en pris hun rett og slett kanskje burde vinne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (57 993 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 88% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – Deadpool 2

Martin: Deadpool 2 – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Deadpool 2 – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – You Were Never Really Here – Deadpool 2 – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Black Panther – The Florida Project

Og da er dramatikken i gang for alvor! Kun en av tipperne hadde First Man med, og det var tidligere tredobbelte mester Toejam. Noen ganger kan det lønne seg å være den eneste med en film, men det spørs om Toejam er helt fornøyd med at den dukket opp allerede nå. Samtidig kan det jo være greit å sikre seg en kalenderfilm, med tanke på at det altså er en god del tips som vil falle utenfor kalenderen, rent matematisk.

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

15. The Ballad of Buster Scruggs

Regi: Joel og Ethan Coen.

Manus: Joel og Ethan Coen, delvis basert på fortellinger av Jack London og Stewart Edward White.

Med: Tim Blake Nelson, James Franco, Brendan Gleeson, Zoe Kazan, Liam Neeson og Tom Waits.

Land: USA

Spilletid: 133 min.

Premiere: 09.11.18

Ah, Coen-brødrene. Et jevnlig gjensyn for lesere av denne kalenderen, da de tydeligvis klarer å treffe meg veldig godt med både mørk humor og filmatisk stil. Årets bidrag ble sluppet på Netflix for en drøy måned siden, og er den attende filmen siden de startet opp med Blood Simple i 1984. Av de atten finner jeg egentlig seksten filmer jeg vil vurdere som veldig gode, og dermed er disse brødrene blant de mest konsistent dyktige filmskaperne noensinne. Blant mine øverste favoritter finner vi filmer som Fargo, No Country for Old Men, The Big Lebowski, O Brother, Where Art Thou? og Barton Fink.

Tittelen, The Ballad of Buster Scruggs, er den første historien i denne antologifilmen. Vi får servert seks forskjellige historier, som ikke henger sammen på noen annen måte enn at de alle finner sted i den ville vesten. Vi får møte Buster Scruggs, vestens raskeste revolver og fantastisk sanger. Vi får være med på mislykkede bankran, indianer-angrep mot karavane-tog, gullgraving i villmarken, teaterforestilling med en mann uten armer og ben, og et kammerspill i en diligence.

buster

Der Coen-brødrenes forrige film, Hail, Caesar!, var en hyllest til den klassiske Hollywood-filmen, er denne en ren hyllest til western-sjangeren. De seks korte historiene er veldig forskjellige, kanskje for å reflektere de forskjellige typene western som finnes innen sjangeren. Buster Scruggs henvender seg direkte til kamera, karakterene stopper opp for sangnummer og det hele har lite realisme over seg. Mens «Meal Ticket», med Liam Neeson som en strevende omreisende underholder og hans arm- og ben-løse skuespiller, er ganske mørk, trist, og tett opp mot det virkelige liv på den tiden.

Uansett hvilken stil de går for, så skinner det gjennom at dette er en Coen-film. Humoren går fra mørk til beksvart, men det er alltid en undertone av humor tilstede. James Francos replikk i traileren over, i det han ser på nabomannen i galgen og spør «First time?», er et erkeeksempel på en Coen-vits.

Morsomhetene er likevel ikke alt som er verdt å merke seg her. Det er også veldig mye bra skuespill. Hver minste karakter er traktert på en overbevisende måte, selv om den bankansatte i «Near Algodones» nok stjeler det aller meste av showet. Vi får også Coens usedvanlige filmatiske stil, der du kan kjenne på kroppen hvor gjennomtenkt hvert eneste bilde er. Her er lite latt til tilfeldighetene, hver kamerabevegelse har sitt formål.

Tom Waits leverer også en veldig imponerende rolle, der han er helt alene som den gamle gullgraveren mot naturen. Å lage en kortfilm med kun en karakter uten at publikum mister interessen er nok lettere sagt enn gjort.

I en antologi-film er det naturlig at enkelte historier fungerer bedre enn andre, og det er også tilfellet her. På den ene siden er det fint, siden du vet at det snart kommer en ny historie om den du er inne i ikke fenger, men det er vanskelig å lage en film som sitter perfekt sammen som en helhet. Her er likevel de beste historiene mer enn nok til å sitte gjennom de som ikke fungerer like godt. Coen-brødrene kan rett og slett ikke annet enn å lage skikkelig bra film!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (35 940 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 92% fresh

VG: Ingen anmeldelse

Dagbladet: Ingen anmeldelse

 
2 kommentarar

Posta av den desember 10, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

10. Raw

Regi: Julia Ducournau

Manus: Julia Ducournau

Med: Garance Marillier, Ella Rumpf og Rabah Nait Oufella.

Land: Frankrike/Belgia/Italia

Spilletid: 99 min

Premiere: 28.04.17

Raw, eller «Grave» som den heter på originalspråket, er en fransk skrekkfilm fra regissøren Julia Ducournau. Dette er hennes spillefilmdebut, etter at hun har vært med på en TV-film og har laget en kortfilm tidligere. Det er alltid litt spennende når en regissørs første «skikkelige» film blir tatt ut til forskjellige store filmfestivaler, jeg får alltid et håp om en ny, original filmstemme på vei opp.

Justine (Marillier) begynner på veterinærskolen. Den eldre søsteren går allerede der, og foreldrene møttes på den samme skolen. Justine er vegetarianer, og blir dermed naturlig nok forferdet når hun blir utsatt for de faste ritualene for nye studenter. De involverer nemlig blant annet å dynkes i dyreblod og å tvinges til å spise rå kanin-nyrer. Etter disse rystende opplevelsene merker Justine at hun har en uforklarlig trang etter å spise mer kjøtt. En trang som etter hvert ikke lar seg stille av vanlig kjøtt…

raw

Man kan vel kanskje si at enkelte fordommer man har om franske filmer bekreftes i Raw. Filmene som kommer til norske kinoer fra Frankrike er ofte av det mer kunstneriske slaget, og ikke nødvendigvis historier som kan forstås uten en viss tolkning. Allerede fra første bilde, av en bil som nærmer seg langt borte fra på en vei, så merkes det at vi har kommet til en filmskaper som tør å gjøre ting utenfor normen. Et stillestående kamera står og venter på bilen i en liten evighet, før den passerer, bildet skifter til andre retningen og vi observerer den krasje inn i et tre. Et anslag som vi kommer tilbake til senere, men interessen vår er vekket.

Raw er en skrekkfilm som inneholder omtrent like mye vakre som ekle bilder. Masse fiffige løsninger, blant annet festskildringer som virkelig får deg til å føle at du er der. Men så må jeg vel innrømme at det er det ekle som gjør mest inntrykk, for her finnes det scener som skaper et intenst ubehag. Selvsagt er det også meningen, og det er vanskelig å ikke dras inn i Justines gryende besettelse. De drøyeste scenene er ikke nødvendigvis de som inneholder mest blod, men scener der du sitter måpende, livredd over hva som vil skje videre, hva som kan skje hvis hun avsløres.

Jeg er dessverre ikke helt med på alle vendingene historien tar, noen av dem føles unaturlige for meg, på tross av den allerede tilskrudde virkeligheten vi befinner oss i. Heldigvis drar den seg fint inn igjen med en slutt som er en passende blanding av sjokkerende og logisk.

Jeg sitter igjen med varende minner om de mest intense scenene, og det bør være klart at dette ikke er for sarte sjeler. Så fikk jo også filmen 18 års aldersgrense. Hvis du ikke avskrekkes av det kan du få en veldig interessant filmopplevelse her, og hvis du er av typen som faktisk kan sette pris på litt sjokk-verdi, så kan dette rett og slett være årets film. Historiene gikk om folk som besvimte og kastet opp under visninger av filmen, men det er kanskje sånt man tar med en klype salt…

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,0/10 (28 769 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 90% fresh

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Ingen av årets deltakere hadde Raw i sitt tips, og stillingen står dermed på stedet hvil. Det betyr jo også at av de 17 tippede filmene som ennå ikke er avslørt, så er det minst 8 av dem som ikke er med i årets kalender.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember, med andre ord kun tre dager igjen. Nå til dagens film!

15. The Big Sick

Regi: Michael Showalter

Manus: Emily V. Gordon og Kumail Nanjiani.

Med: Kumail Nanjiani, Zoe Kazan, Holly Hunter og Ray Romano.

Land: USA

Spilletid: 120 min

Premiere: 15.09.17

Regissøren av The Big Sick, Michael Showalter, er ikke en særlig velkjent regissør. Han har derimot en ganske høy stjerne på den amerikanske humorhimmelen, etter å ha vært med på å skape kultkomedien Wet Hot American Summer (og to TV-serier som fortsetter historien). Hovedrolleinnehaver Kumail Nanjiani er mer kjent, både som standup-komiker og fra diverse komiserier (mest nylig HBO-serien Silicon Valley).

Filmen er basert på den sanne historien om hvordan Kumail Nanjiani og hans nåværende kone traff hverandre. Kumail er standup-komiker i Chicago, og kjører for Uber på «fritiden». Hans pakistanske familie, og spesielt moren, er klar for at han skal gifte seg, og en rekke aktuelle pakistanske damer dukker tilfeldigvis opp til familiemiddagene deres. Kumail er ikke særlig interessert, og hvert fall ikke etter at han en kveld treffer Emily på et av showene sine. Hun blir med ham hjem, og etter hvert starter de et forhold. Kumail slites mellom pliktfølelse til familien og følelsene til Emily, og alt skal kompliseres ytterligere når hun plutselig havner på sykehuset. Hun legges i kunstig koma, og Kumail treffer foreldrene hennes for første gang mens de venter på at hun skal bli frisk.

big sick

Noen sjangere er vanskeligere enn andre. Skrekkfilmen har allerede blitt representert to ganger i årets kalender, og det er definitivt en av dem. En annen sjanger med stor feilmargin er den romantiske komedien. Det er så lett å enten ikke være morsom i det hele tatt, eller hvis man prøver for hardt å være morsom, at romantikken forsvinner helt i en overdreven tøysefilm. The Big Sick klarer kunststykket å gå balansegangen. Jeg tror nok den hjelpes mye av at man vet at dette er en tilnærmet sann historie, men først og fremst fungerer det bra fordi skuespillerne og manuset er naturlig morsomt, og fordi filmen ikke er redd for å være dønn alvorlig når det gjelder.

Kumail Nanjiani spiller seg selv, og har dermed en rimelig grei jobb. Kona hans ville nok ikke gjøre det samme, så der har de ansatt morsomme og sjarmerende Zoe Kazan. De to har fin kjemi sammen. I tillegg er filmen full av fine biroller. Holly Hunter og Ray Romano får nok mest oppmerksomhet, som foreldrene til Emily. Spesielt gøy er det å se Ray Romano, han ser ut til å kose seg mye her. Men det er mye snacks gjemt andre steder og. Kumails bror Naveed (Adeel Akhtar), foreldrene hans og standup-kompisene (blant annet den smått geniale Bo Burnham) er alle karakterer som hever historien.

Romantisk komedie er som sagt vanskelig, men når det blir gjort godt, så bør man sette pris på det. For en gangs skyld har reklame-kampanjene snakket sant; Her blir du både glad og rørt, og dette er nok en av årets aller koseligste filmer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (50 406 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 98% fresh

Filmmagasinet: 6/6

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

10. Deadpool

Regi: Tim Miller

Manus: Rhett Reese og Paul Wernick.

Med: Ryan Reynolds, Morena Baccarin, Ed Skrein og TJ Miller.

Land: USA

Spilletid: 108 min.

Premiere: 12.02.16

Deadpool er filmen som brukte 16 år på å bli en realitet, etter å ha gått gjennom en rekke manusforfattere og regissører. Hovedrolleinnehaver Ryan Reynolds har vært en av filmens største forkjempere. Han fikk først spille rollen i X-Men Origins: Wolverine, men den filmens versjon av karakteren ble ikke godt tatt imot. Spesielt siden de tok fra ham munnen og muligheten til å snakke. Det ble enighet om å prøve å gjenskape karakteren og starte på nytt, fremdeles med Ryan Reynolds i rollen, og etter at en test-scene som ble laget lekket på nettet (til enorm jubel fra fansen) ble det endelig fart i sakene.

Wade Wilson (Reynolds) er en rappkjefta leiesoldat som får livet snudd på hodet etter at han blir diagnostisert med kreft i store deler av kroppen. En mystisk mann kontakter ham med en lovnad om en kur, og Wilson går med på å prøve. Etter mange smertefulle eksperimenter ender han opp kurert, med regenerative egenskaper og muligheten til å helbrede seg selv. Problemet er at han har fått forferdelige merker over hele kroppen. Han våger ikke gå tilbake til kjæresten (Baccarin) og vise seg, og blir til Deadpool. Han går på jakt etter mannen som er ansvarlig for at han endte opp som han gjorde, for å kreve en kur.

deadpool-2-boyfriend-pic1

Selve historien i Deadpool er så rett fram som du får det. En ren action-komedie, lite komplisert. Men likevel har den et element vi aldri har sett brukt så mye i en superheltfilm, Deadpool selv. Han bryter nemlig den fjerde veggen nærmest konstant. En ting er at han forteller oss ting gjennom voice-over, han henvender seg ofte direkte til oss fra skjermen også. I tillegg er det meta-vitser og referanser over en lav sko.

Aller morsomst syns jeg det blir når Deadpool kommer med slengbemerkninger om Ryan Reynolds («Looks are everything! (…) You think Ryan Reynolds got this far on a superior acting method?») og X-Men-universet, som karakteren er en del av. Blant annet når han blir truet med å bli tatt med til professor X, og lurer på hvilken av dem han skal til, Patrick Stewart eller James McAvoy («These timelines can get so confusing!»).

Filmen er en konstant strøm av sånne vitser og referanser, og for de som blir slitne av for mye Ryan Reynolds; her er det overdose. Men det er egentlig bare å innse det, denne karakteren passer perfekt til ham. Ryan Reynolds er Deadpool. Det er allerede planlagt en film til, og en tredje er på trappene. I tillegg blir det interessant å se om de klarer å blande Deadpool inn sammen med resten av X-Men-universet, selv om det kanskje vanskelig lar seg gjøre, med tanke på Deadpools stil.

Deadpool ble nominert til to Golden Globes, for Beste komedie og Beste mannlige hovedrolle i en komedie, men vant ingen av dem.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,1/10 (550 570 stemmer)

AVClub.com: B-

Rottentomatoes.com: 84% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight

Da fikk vi altså den første filmen som noen hadde tippet, og det var hele fem stykker som trodde Deadpool ville havne blant de fire beste i år. Sånn gikk det altså ikke, og selv om det i praksis er et godt tips, er det nok ikke alle helt fornøyde med at den dukker opp så tidlig.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

15. Don’t Breathe

Regi: Fede Alvarez

Manus: Fede Alvarez og Rodo Sayagues.

Med: Stephen Land, Jane Levy, Dylan Minnette og Daniel Zovatto.

Land: USA

Spilletid: 88 min.

Premiere: 30.09.16

Regissør Fede Alvarez er et relativt ubeskrevet blad fra Uruguay. Han står bak en del kortfilmer, men hans største «claim to fame» er nyinnspillingen av skrekkfilmen Evil Dead fra 2013. Den originale fra 80-tallet er en klassiker innen sjangeren (selv om Evil Dead 2 er bedre), men nyinnspillingen gjorde det ganske bra, så da fikk Alvarez lov å fortsette i Hollywood med Don’t Breathe, som han også har vært med på å skrive selv.

Rocky (Levy) driver med innbrudstyveri sammen med kjæresten, og vennen Alex. Hun sparer for å kunne flytte bort og starte et nytt liv, da hjemmesituasjonen hennes er rimelig fæl. Så finner de det perfekte huset å rane, der det kun bor en enstøing av en veteran (Lang). Han har nylig fått mye penger, og er på toppen av det hele blind. Selvfølgelig går det hele ikke som planlagt, og den blinde mannen viser seg å være kapabel til mye mer enn de kunne ane.

don't breathe.jpg

Don’t Breathe står sjangermessig midt mellom thriller og skrekkfilm, men er et godt eksempel på min favoritt-type skrekk. Nemlig lange sekvenser der vi som seere er fullt klar over hvor trusselen befinner seg, men karakterene kan ikke unnslippe. Ved å gjøre «skurken» blind har regissøren gitt mange av filmens mest intense øyeblikk en ekstra punch, fordi det handler mer om at innbrudstyvene må snike seg omkring i stedet for å gjemme seg. Jeg setter ordet skurken i hermetegn, siden det til tider kan diskuteres hvem vi skal heie på her. Det er ikke de mest sympatiske trekket å prøve å stjele fra en blind person, men når filmen kommer til sin ende, så er det for meg hos Rocky og Alex medfølelsen ligger.

Filmen klarer også å eskalere konseptet sitt på måter som hever spenningen, uten å måtte gjenta seg selv for mye. Stephen Lang er vanvittig skremmende som den blinde mannen, og i sin kategori må han være en av de skumleste skrekk-skurkene de siste ti årene. Hvis du føler du har sett han før, så er sannsynligheten størst for at du så ham som militærmann i verdens mest innbringende film, Avatar.

Filmen blir nokså forstyrrende etter hvert, så eventuelle seere bør være forberedt på drøye scener. Av de siste 20 minuttene, så kunne de fort klippet vekk 10-15 av dem for min del, det var noen scener jeg følte var en ekstra utsettelse for å nå standard-tiden på ca 90 minutter. Men totalt sett er dette en av årets mest intense spenningsfilmer, og anbefales hjertelig av den grunn!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (75 355 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

16. 10 Cloverfield Lane

Regi: Dan Trachtenberg

Manus: Josh Campbell, Matthew Stuecken og Damien Chazelle.

Med: Mary Elizabeth Winstead, John Goodman og John Gallagher Jr.

Land: USA

Spilletid: 104 min.

Premiere: 11.03.16

Dan Trachtenberg hadde bare regissert et par kortfilmer da han fikk lov å bryne seg på denne filmen produsert av etter hvert halv-legendariske J.J. Abrams (ansvarlig for TV-serien Lost, og rebooten av BÅDE Star Trek og Star Wars de senere år). På manus-siden finner du en DHF-kalender-kjenning, Damien Chazelle. Han skrev manuset på fjorårets andreplass, nemlig Whiplash. Det store spørsmålet i forkant av 10 Cloverfield Lane var hvilken sammenheng filmen hadde med den suksessfulle Cloverfield fra 2008. I følge J.J. Abrams selv er ikke dette en oppfølger, men de to filmene er likevel «i slekt».

Michelle (Winstead) havner i en bilulykke, og når hun våkner befinner hun seg i en bunker under bakken. Sammen med henne er to menn. Howard (Goodman) sier han har reddet henne fra apokalypsen der oppe, mens Emmett (Gallagher Jr.) er den andre personen han har reddet. Men er virkelig verden gått under, eller har Howard kidnappet henne og prøver å manipulere henne til å la seg holde der?

10-cloverfield-lane

Først og fremst, traileren og reklamekampanjen til denne filmen var meget bra. Dette deler den med sin «slektning» Cloverfield, der hemmelighold av informasjon ble dyrket så mye at engasjerte filmfans var halvgale av nysgjerrighet når filmen ble sluppet på kino. I 10 Cloverfield Lane står også mysteriet sterkt. Hva er det der ute? Filmen gir deg svar, og jeg skal prøve å ikke avsløre det her. Anbefaler i den anledning ikke at du oppsøker for mange trailere, da andre avslører mer enn den jeg valgte.

Men størstedelen av filmen er naturlig nok satt til Howards undergrunns bunker. Et spennende lite teater-stykke med tre karakterer, der ingen av dem kan stole noe særlig på hverandre. Filmen klarer veldig lett å skape ubehaget etter hvert som Howard blir skumlere, og utvikler det til intens spenning når Michelle finner ut at hun trenger svar. Og for å få svar må hun prøve å komme seg ut.

Winstead, Goodman og Gallagher Jr. spiller godt i sine roller, og Trachtenberg klarer å lage bunkeren både stor og klaustrofobisk om hverandre. For min del var jeg ikke hundre prosent tilfredsstilt av slutten, men det syns jeg ofte det er vanskelig å oppnå i en film der det store trekkplasteret er nettopp mysteriet. Vil vi egentlig vite svaret, eller er det deiligere å barre sitte der i alt det mystiske? For min del var det sistnevnte denne gangen, men det vil ikke dermed si at slutten er dårlig, den klarte bare ikke leve helt opp til mine forventninger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,3/10 (155 751 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,