RSS

Stikkordarkiv: historie

Julekalender 2019: 10. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

15. Werk ohne Autor (Verk uten skaper)

Regi: Florian Henckel von Donnersmarck

Manus: Florian Henckel von Donnersmarck

Med: Tom Schilling, Sebastian Koch, Paula Beer, Saskia Rosendahl og Oliver Masucci.

Land: Tyskland/Italia

Spilletid: 189 min.

Premiere: 05.09.19

Verk uten skaper følger kunstneren Kurt Barnert (Schilling) sitt liv. Han vokser opp i Tyskland under nazist-partiets storhetstid, og opplever at hans tante, Elisabeth (Rosendahl), blir tatt bort av nazistene pga psykiske problemer. Kurt hadde et tett forhold til tanten sin, og hendelsen setter preg på livet hans videre. Etter krigen begynner Kurt sin utdannelse som kunstner, men er frustrert over de strenge kunstneriske reglene i Øst-Tyskland. Han treffer og forelsker seg i Ellie (Beer), men sliter med å bli akseptert av faren hennes (Koch). Det Kurt ikke vet, er at faren var overlege og høyt rangert nazist under krigen, og at han hadde direkte påvirkning til Elisabeths skjebne.

Den tyske regissøren Florian Henckel von Donnersmarck har kun laget to spillefilmer. En meget bra, og en meget middels. Den første, som også var den beste, er den Oscar-vinnende Das Leben der Anderen (De Andres Liv), som også er rangert som den 59. beste filmen noensinne på IMDb.com. Den andre var den middelmådige actionfilmen The Tourist, med Johnny Depp og Angelina Jolie i hovedrollene. Med andre ord et litt mislykket opphold i Hollywood, og ikke helt ukjent for en kunstnerisk europeisk regissør som har slått gjennom med en kvalitetsfilm. Med Verk uten skaper er von Donnersmarck tilbake i Tyskland, og tilbake med periode-film og Øst-Tyskland.

werk ohne autor

Werk ohne Autor kan nok være en vanskelig film å sette seg ned for å se. For det første er den på tysk, og selv om jeg syns språket får ufortjent mye tyn, så er det ikke til å stikke under en stol at det hvert fall er et litt røft språk å lytte til. For det andre er filmen i overkant lang for de fleste, med en spilletid på rett over tre timer. Og for det tredje er det ikke alltid mest fristende med en film som beskrivelses som en fortelling om en kunstner som jobber med å finne seg selv og sitt kunstneriske uttrykk.

Men for de som klarer å komme seg forbi disse hindrene, så venter en veldig fin film-opplevelse. Den lange spilletiden merkes ikke noe særlig, dette er en film som drar deg inn sakte, men sikkert. Selve historien finner sted over en veldig lang tidsperiode, men den er spennende og engasjerende, og dermed glemmer du ut hvor lenge du har befunnet deg i filmens verden. Det hjelper at filmen er veldig god på å vise tidsperioden sin til enhver tid, med gode kostymer og scenografi.

Noen veldig fine scener med kunst-produksjon, som virkelig får den fine, varme filmmusikken til sin rett. Ofte kan kunst være et frustrerende tema for film, der kunsten som lages er vanskelig å forstå. Til tider er dette egentlig tilfelle for noen av karakterene i filmen, men egentlig virker den tyske kunstverdenen på denne tiden ganske fascinerende nettopp på grunn av sine eksentriske kunst-typer. Man blir merkelig opptatt av at læreren/mentoren på kunstskolen skal sette pris på kunsten de forskjellige elevene lager.

Skuespillet er meget bra, spesielt de to hovedrollene i Tom Schilling og Sebastian Koch. Sistnevnte har du sannsynligvis sett her og der, og det er også han som har det som virker som den mest utfordrende rollen. Han spiller den konfliktfylte tidligere nazisten uten de store faktene, men likevel effektivt nok til å gi karakteren nyanser utenfor å være en typisk skurk. Tom Schilling er nødt til å ha kjemi direkte med oss som publikum, da mange av scenene består av ham som reagerer til andre ting, og lager kunsten sin. Han har et veldig uttrykksfullt ansikt, og spesielt i samspillet med Paula Beer er han imponerende.

Werk ohne Autor er filmen for dem som ønsker en vakker filmopplevelse med mye historie og dramatiske skjebner. Filmen ble nominert til to Oscar-priser, for Beste Utenlandske Film og Beste Kinematografi.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (9 298 stemmer)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 78% fresh

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

12. Lion

Regi: Garth Davis

Manus: Luke David, basert på en bok av Saroo Brierley.

Med: Dev Patel, Rooney Mara, Nicole Kidman og David Wenham.

Land: Storbritannia/Australia/USA

Spilletid: 118 min

Premiere: 06.01.17

Lion er basert på den biografiske boken til Saroo Brierley, som da logisk nok har opplevd en tilnærmet versjon av det som skjer i filmen. Boken ble utgitt i 2013, og veien til film har altså vært ganske rask. Filmen er regissert av Garth Davis, og det er faktisk også spillefilm-debuten hans! Han har slått seg opp som reklamefilm-regissør, men etter å ha regissert fire episoder av den kritikerroste krim-serien Top of the Lake, så ble han valgt til jobben her.

Saroo (Patel) er en liten gutt som bor i India på 80-tallet, sammen med sin mor og sine søsken. Saroo og broren pleier å stjele kull fra godstog for å bytte til seg matvarer. En dag kommer Saroo bort fra broren, viller seg inn på et tog og sovner der. Når han våkner er han langt borte, og klarer selvsagt ikke å finne tilbake igjen. Han havner på barnehjem, og adopteres av et australsk par. 20 år senere er Saroo student i Melbourne, og begynner plutselig å bli klar over uante minner om sin egen barndom. Han bestemmer seg for å prøve å finne familien sin, på tross av at han har minimalt med informasjon om de og stedet han kommer fra.

lion

Det er en viss «Tore på sporet»-faktor her, men det ville nok vært en av de aller beste episodene, for å si det sånn. For historien er feel-good til tusen. Såklart ikke hele veien, men det er en av de viktigste delene for at en feel-good film skal fungere på høyt nivå. Vi må gjennom elendigheten sammen, for å komme ut på den andre siden og føle oss bra sammen med våre følgesvenner. Så er også Lion en sånn type historie der du hadde klaget på hvor sannsynlig det er at dette skulle skje hvis den ikke var basert på en sann historie.

Dev Patel har hovedrollen, og bærer det meste av filmen selv. Han har allerede spilt i en inspirerende feel-good film fra India, nemlig Slumdog Millionaire. Det er såklart ingen ulempe å ha Nicole Kidman og David Wenham i rollen som adoptiv-foreldrene, de hever opplevelsen begge to. Rooney Mara er også troverdig i sin rolle, og bringer inn litt konflikt i Saroos jakt etter opphavet sitt.

India gjør seg bra på film, et fargerikt og kaotisk land – på godt og vondt. Lion er ingen perfekt film, men jeg vil nesten garantere at avslutningen vil gjøre deg rørt, og slike øyeblikk er ikke selvsagte på film, så benytt sjansen til å oppleve det når du kan. Under årets Oscar-utdeling var Lion nominert til seks priser: Beste film, Beste mannlige birolle (Patel), Beste kvinnelige birolle (Kidman), Beste manus basert på annet materiale, Beste kinematografi og Beste filmmusikk. Den vant derimot ingen av dem.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,1/10 (142 493 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 – Thor: Ragnarok – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

De 22 tipperne har altså fordelt seg på totalt 19 filmer, som dessverre betyr at minst 7 av filmene som er tippet er fra utenfor årets kalender (flere hvis det dukker opp filmer som ingen har tippet). Hvis alle skulle slått seg sammen til et snitt-tips, ville det blitt Dunkirk (19 tips) – Logan (12 tips) – Manchester by the Sea (10 tips) – Blade Runner 2049 (10 tips). Interessant nok er det en tipper med nøyaktig denne sammensetningen, Eirik. Gjør det ham til favoritt?

Bak de mest populære tipsene finner vi Thor: Ragnarok (7), Baby Driver og Lion (6 hver), La La Land (5), Moonlight og Wonder Woman (2 hver) og ni forskjellige filmer med ett tips hver. Av erfaring ser vi at det ofte er disse filmene som er tippet en gang som sniker seg inn og avgjør en konkurranse.

De seks som hadde Lion på sin liste er forståelig nok litt snurte i dag, surt å få et tips avslørt på første konkurransedag. Men det er som alle alltid sier: «Bedre å havne i topp 12 enn utenfor topp 12» (ekstremt vanlig ordtak).

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 13, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er I DAG!! Men nok prat, la oss begynne å snakke!

13. 12 Years a Slave

Regi: Steve McQueen

Manus: John Ridley, basert på en roman av Solomon Northup.

Med: Chiwetel Ejiofor, Michael Fassbender, Benedict Cumberbatch, Paul Dano, Brad Pitt, Paul Giamatti, Lupita Nyong’o.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 134 min

Premiere: 31.01.14

Et slave-drama regissert av Steve McQueen, den store actionhelten fra 60-tallet?!? Neida, det er bare navnebroren hans, den mye mindre døde regissøren fra England. I stedet for å hoppe rundt Europa på motorsykkel, har regi-McQueen gjort seg kjent gjennom en karriere full av kortfilmer. 24 i tallet, på 21 år. En ganske imponerende mengde. I tillegg brøt han barrieren og lagde sin første langfilm Hunger i 2008. Den fikk mye bra kritikk, og etter at han følgte opp med Shame tre år senere var suksessraten såpass stor at det var klart for en av McQueens drømmejobber. Han skulle få regissere 12 Years a Slave, og (la oss være ærlige), for alvor få luktet litt på den gode gamle gullkroppen til Oscar.

Solomon Northup (Ejiofor) er en fri svart mann i New York før den amerikanske borgerkrigens tid. Han og familien hans lever bra, men en kveld blir han bortført av slavehandlere. De nekter å høre på hva han har å si, og snart er han fraktet ned til sørstatene, der han blir solgt til den fæle gårdseieren Edwin Epps (Fassbender). Han møter mye motgang,overraskende godhet, og må kjempe for å overleve, men ikke minst for å beholde verdigheten. Er det ingen redning fra denne forferdelige skjebnen?

"Jeg har ikke bestemt meg helt for hvor lenge du skal bli her, men max 10 år. Æresord."

«Jeg har ikke bestemt meg helt for hvor lenge du skal bli her, men max 10 år. Æresord.»

Historien er vanskelig å forstå for oss i det moderne samfunnet, og det er sterkt å tenke på at dette var hverdagen for så mange for en 160 år siden eller så. Du får tilhørighet til Solomon ganske fra starten av, og jeg kjente det på kroppen at det var tungt å følge ham nedover i dypet.

Chiwetel Ejiofor bærer nærmest hele filmen selv. Han er ikke en skuespiller jeg har sett veldig mye av, men dette er nok sannsynligvis hans livs rolle. Desperasjonen er til å ta og føle på, og som enkeltprestasjon er det nok en av årets aller beste. I tillegg vil jeg dra fram Michael Fassbender, som i film etter film viser at han har en intensitet å gå til som få matcher. Paul Dano gjør det også bra, i det han får den karakteren å jobbe med som han gjør best: Han som gjør deg litt ukomfortabel når du ser på. Du vet ikke helt hva det er, men det er bare noe ekstra guffent med ham. Så får vi håpe det bare er bra skuespill, og ikke ekte personlighet som skinner gjennom…

En liten klage har jeg, og det er i forhold til rytmen og farten i filmen. Etter en god start, så går filmen i fella og det drar seg ut i andre akt. Såklart er det vanskelig å beskrive 12 år uten å gjøre det litt langsomt, men jeg mistet kanskje litt fokus underveis. Også ikke til å stikke under en stol at komponist Hans Zimmer har gjentatt seg selv litt i hovedtemaet (lytt og lytt), og at dette er en svakere versjon. Men heldigvis tas nivået opp igjen med en veldig flott og (selvforklarende spoiler) forløsende slutt.

Filmen ble nominert til hele ni Oscar (Hva sa jeg?), og vant tre av dem, for kategoriene Beste Manus basert på tidligere utgitt materiale, Beste Kvinnelige birolle og ikke minst Beste Film. Jeg kan avsløre at jeg ikke var enig i den sistnevnte avgjørelsen, selv om dette så klart er kvalitetsfilm så det holder!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (279 499 stemmer, plassert som den 174. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

 
4 kommentarar

Posta av den desember 12, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

19. Argo

Regi: Ben Affleck

Manus: Chris Terrio, basert på en artikkel av Joshuah Bearman.

Med: Ben Affleck, Bryan Cranston, Alan Arkin og John Goodman.

Land: USA

Spilletid: 120 min

Premiere: 09.11.12

Mange hadde nok avskrevet Ben Affleck tilbake i 2003, etter en usedvanlig dårlig mottatt trio av hovedroller, i Daredevil, Gigli og Paycheck. De som mente han ikke hadde noe særlig rekkevidde som skuespiller hadde få motstandere, og så fikk han heller ikke en skikkelig god rolle å spille før 6 år senere i State of Play. Men så kom en av de mest positive overraskelsene innen amerikansk film det siste tiåret; Fyren er jo en glimrende regissør! Først med barnekidnappingsdramaet Gone Baby Gone, og så med den drivende bankraner-thrilleren The Town for to år siden. Argo er hans tredje film, basert på absurde, men sanne hendelser.

Vi skal tilbake til 1979. Den iranske revolusjonen er i full gang, og på det verste stormes den amerikanske ambassaden. De aller fleste amerikanerene i ambassaden blir tatt som gisler, men seks stykker klarer å snike seg ut, og gjemmer seg hjemme hos den kanadiske ambassadøren. Ekspert på «uthenting» av gisler, Tony Mendez (Affleck), blir hentet inn som rådgiver av CIA. Problemet er hvordan de skal få dem ut av landet. Mendez klrer til slutt å få gjennom en mer eller mindre gal plan, der han skal gi dem falske identiteter som et kanadisk filmcrew som er på locationjakt til den nye science fiction-filmen sin. For å gi bakhistorien tyngde benytter han seg av hjelpen til noen kontakter i Hollywood, før han selv flyr til Iran for å gi seg ut som filmens produsent.

You expect me to believe you are involved in moviemaking?

You expect me to believe you are involved in moviemaking?

Dette er en av de filmene der det hjelper å vite at dette faktisk (mer eller mindre) har skjedd. For om du ikke visste det, ville du muligens avskrive enkelte ting som for usannsynlige. Du merker når de åpenbart har skrudd til litt tidsmessig i de mest spennende øyeblikkene, men sånt må være lov for å lage en bedre film ut av det.

Skuespillet er jevnt over bra og overbevisende, der de karakterene som skinner gjennom er filmtypene spilt av Alan Arkin og John Goodman. Rollene deres er fulle av komiske øyeblikk og observasjoner, nesten så morsomme at de til tider tar bort litt av den alvorlige stemningen situasjonen egentlig .burde hatt.

Ellers vil jeg dra fram åpningssekvensen, med rasende iranske borgere og stormingen av ambassaden. Dette fungerer veldig bra, det er spennende å få være med på de ansattes stressede sletting av dokumenter og ødelegging av stempler og lignende. Du holdes inne i historien hele veien gjennom, og det er mye takket være den gode opptakten.

En underholdende og artig film som viser at Ben Affleck (i likhet med George Clooney fra i går) er en skuespiller som takler regiyrket meget bra. En liten trekk for at det som sagt noen ganger ble litt for morsomt, sånn at jeg mistet stemningen littegrann.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (42 728 stemmer, plassert på 187. plass på Top 250)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

 
7 kommentarar

Posta av den desember 6, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 19. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

6. The King’s Speech

Regi: Tom Hooper

Manus: David Seidler

Med: Colin Firth, Geoffrey Rush, Helena Bonham Carter, Guy Pearce, Michael Gambon og Timothy Spall.

Land: Storbritannia

Spilletid: 118 min

Premiere: 11.02.11

Nokså ukjente Tom Hooper stod stort sett bak engelske TV-serier før han lagde filmen The Damned United om Brian Cloughs tid som manager for fotballklubben Leeds. Det var to år siden, og i år hadde han altså regien på den mest forventede filmen for Oscar-komiteen.

Kong George den 6. (faren til dagens dronning) av England ble konge etter at broren hans abdiserte for å gifte seg med den han ville ha. Dessverre sliter George med en lei stamming, og det tar seg jo ikke særlig godt ut for en mann som det forventes jevnlige taler fra. Kongen bestemmer seg for å gå i taleterapi hos Lionel Logue, en mann med heller uvanlige metoder. Spørsmålet er om han kan kureres i tide til 2. verdenskrig?

Når britene lager film om sine egen kongelige, er det bare å følge med. Dette kan de, åpenbart. Og de kongelige har ganske mange interessante historier liggende på lur, selv om få av dem kan være såpass sjarmerende som denne. Flytende på en bølge av morsomme øyeblikk, med en fast bunn i og med at det er basert på ekte hendelser, slår denne filmen an hos de fleste aldre og målgrupper.

Y-You want m-m-me to sing P-P-Poker Face b-by Lad-d-d-dy Ga-ga-ga-ga-ga-ga-ga?

Skuespillet er nærmest perfekt. Colin Firth gjør sin beste rolle noensinne, og overskinner de fleste andre i filmen. Det til tross for at Geoffrey Rush absolutt gjør sine saker bra, og Helena Bonham Carter er forfriskende å se uten goth-sminken til ektemannen Tim Burton.

Historien har en lignende oppbygning som sportsfilmer, der talene George må holde er som de store kampene. Og det er ikke fritt for at det er gøy å se framgangen, og spennende under de store øyeblikkene. Musikk, lyd, kamera, lys og kostymer er også gjennomført til punkt og prikke.

Mitt problem blir at det kanskje er for flinkt. Ja, det er kvalitet i alle ledd, og en av årets beste filmer, utvilsomt. Men er det en som vil henge med meg like lenge som de aller beste? Dessverre tvilsomt. Dette er den typen film som vinner masse priser, er et trygt valg, og aldri vil komme helt til topps på min favorittliste.

Angående priser, så vant altså filmen fire Oscar under årets utdeling, for Beste film, Beste regissør, Beste mannlige hovedrolle (Firth) og Beste originale manus. Den var også nominert til Beste mannlige birolle (Rush), Beste kvinnelige birolle (Bonham Carter), Beste kinematografi, Beste filmmusikk, Beste art direction, Beste kostyme, Beste klipp og Beste lydmiksing. Den vant også 7 BAFTA-priser (av 14 nominasjoner) og ble nominert til 7 Golden Globes (der Colin Firth igjen vant for Beste mannlige hovedrolle).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.3/10 (135 353 stemmer, rangert som den 128. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 6

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Både Audun, Inge, Ottar og Stein hadde tro på førsteplass til The King’s Speech, mens Maria trodde den ville ende på tredjeplass. At den dukker opp utenfor topp 4 må derfor kanskje regnes som årets kalenders største overraskelse til nå? Audun og Inge ligger fremdeles teoretisk bra an, med tre mulige rette i topp 4.

 
8 kommentarar

Posta av den desember 20, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,