RSS

Stikkordarkiv: damon

Julekalender 2019: 20. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

5. Ford v Ferrari

Regi: James Mangold

Manus: Jez Butterworth, John-Henry Butterworth og Jason Keller.

Med: Matt Damon, Christian Bale, Jon Bernthal, Caitriona Balfe, Josh Lucas, Noah Jupe og Tracy Letts.

Land: USA/Frankrike

Spilletid: 152 min.

Premiere: 29.11.19

I 1963 prøver Henry Ford den andre (Letts) å kjøpe Ferrari, siden sistnevnte sliter økonomisk. Ferrari ender opp med å få en bedre avtale med Fiat, og Enzo Ferrari selv fornærmer Ford både som person og bilprodusent. Henry Ford II blir rasende, og bestemmer seg for å vinne 24-timers-løpet i Le Mans for å ta igjen. For å bedre sine sjanser til å få laget en bil som kan vinne løpet, ansetter de Carroll Shelby (Damon), som selv vant løpet i 1959. Shelby insisterer på at de trenger Ken Miles (Bale) i førersetet. Miles er en britisk mekaniker med naturlig kjøretalent i massevis, men Ford er bekymret for hans uforutsigbare temperament.

James Mangold er en regissør som flyr litt under radaren. Ikke blant de mest kjente navnene, men likevel så har han levert kvalitetsfilmer over lang tid. Og det mest overraskende er kanskje de store sprangene han tar i sjanger fra film til film. Han har gjort krim-thriller i Cop Land, biografisk drama i Girl, Interrupted, romantikk i Kate & Leopold, psykologisk mysterium i Identity, musikk-film i Walk the Line, en perfekt western i 3:10 to Yuma og fantastisk superheltfilm i Logan. Han har med andre ord vært innom det meste, og virker som et trygt valg, uansett sjanger!

ford v ferrari

Mangold skuffer ikke her heller. Han styrer det hele med trygge hender, og gir oss noen av de mest spennende racing-scenene siden Flåklypa. Et vanlig problem i filmer om bilkjøring, er at du mister mye av fartsfølelsen når det hele er fanget på film. Ford v Ferrari, derimot, har sin styrke i scenene der biler er i bevegelse. Filmen er også god på å fortelle oss om risikoene ved utprøving og kappkjøring med eksperimentelle biler, slik at det også ligger under som et ekstra spenningselement til en hver tid.

Filmen fungerer også bra som sportsfilm, med et dobbelt sett med underdog-tematikk. Ikke bare er Ford en stor underdog i kampen mot de overlegne racing-ekspertene i Ferrari, men Shelby og Miles er også udnerdogs innad i Ford, med massevis av krefter som ønsker å hindre dem i å oppnå sine mål. Filmen er nydelig filmet, og igjen er det racing-scenene som må trekkes frem som de visuelle høydepunktene.

Christian Bale har nå oppnådd status som en av verdens dyktigste skuespillere. På tross av at han kan være vanskelig å jobbe med bak kamera, så er det umulig å ikke bli imponert over hans evne til å gli inn i karakter etter karakter. Om det er Batman, en krigsfange, en seriemorder eller en racer-sjåfør spiller ingen rolle. Du kan være sikker på at du glemmer at det er Christian Bale som er der innen filmen er over. Når du så setter ham sammen med Matt Damon i storslag, så er det nesten godt nok å bare få scener der de to karakterene deres debatterer og erter hverandre. Og Mangold har også fylt opp rollene rundt dem med flinke folk, spesielt Jon Bernthal kan dras frem i sin halv-antagonistiske rolle.

Bale ble nylig nominert til Golden Globe for sin innsats i filmen, og det vil overraske litt om det ikke kommer en Oscar-nominasjon eller to til filmen etter hvert, gjerne spesielt i tekniske kategorier. Ford v Ferrari bør kunne være interessant også for dem som ikke ser den kun for bilene fra fortiden, her er det høy underholdning hele veien gjennom!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,3/10 (61 076 stemmer, rangert som tidenes 129. beste film)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 92% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Bard: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker – Avengers: Endgame – Knives Out (6) – The Irishman (11)

Dagi: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11) – Ford v Ferrari (5)

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari (5) – The Irishman (11) – Knives Out (6)

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

HKH: The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Free Solo (9)

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Laundromat – Glass

Maria: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out (6)

May Linn: Joker – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting (10) – Knives Out (6)

Oda: Avengers: Endgame – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7) – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out (6) – Ford v Ferrari (5)

Roy: Avengers: Endgame – Joker – Ford v Ferrari (5) – Knives Out (6)

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari (5) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Stian: Joker – The Irishman (11) – Knives Out (6) – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood (7)

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood (7) – Joker – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Us

Det var fem tippere som hadde tro på Ford v Ferrari, og da var det kanskje passende at den havnet nettopp på femteplass. Her er utviklingen dette har ført til i konkurransen:

Martin er fremdeles den eneste som kan klare fire riktige. Roy har mistet sjansen sin på tre riktige, og har i løpet av de to siste dagene gått fra potensielt fire riktige, til nå maksimalt to riktige (men hvis det slår til, så blir det et av de beste mulige «to riktige»-tips som kan leveres). Det er nå fem tippere som kan klare tre riktige, Kim, May Linn, Michelle, Tone og Tor Arne. Tolv tippere har nå maks mulighet på to riktige, mens de siste seks kun kan få en riktig.

Det trengs en liten oppdatering på de som ikke kan vinne. Dr. Hostesaft var egentlig ute av dansen allerede i går, men jeg fanget det ikke opp. Uansett om alt faller i hans favør fra nå, så vil Earl og Randi Merethe slå hans tips. Det samme gjelder Miranda. Bush og Maria er ute av dansen, siden de ikke vil kunne slå Roys tips uansett hvordan dette ender.

Dette betyr at i det vi går inn i årets topp fire og skal dele ut poeng, så er det 12 mulige vinnere av konkurransen. Halvparten er slått ut, og kjemper kun om best posisjon, mens den andre halvparten må bite negler inn mot de siste dagene!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 19, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

19. Elysium

Regi: Neill Blomkamp

Manus: Neill Blomkamp

Med: Matt Damon, Jodie Foster, Sharlto Copley, Alice Braga og Diego Luna.

Land: USA

Spilletid: 109 min.

Premiere: 16.08.13

Neill Blomkamp er en sørafrikansk regissør som etterhvert er blitt kjent som kongen av «skitten» sci-fi. Han fikk et kjempegjennombrudd med District 9 (6. plass i kalenderen), der strandede romvesener blir nødt til å bosette seg i slummer i Sør-Afrika. Hvor bra den gjorde det er lett å se av at han har fått gjøre nesten som han vil med Elysium, og ikke minst fått dratt med seg Matt Damon og Jodie Foster på laget. Blomkamps egen yndling, og hovedrollen fra District 9, Sharlto Copley, får være med til Hollywood.

Vi er i år 2154, og verdens rike har flyttet ut fra jorda til den enorme romstasjonen Elysium. Der har de vakre omgivelser, overlegen medisinsk teknologi og all luksus de kan tenke seg. De som er igjen på jorda lever i en enorm slum, der samfunnet på mange måter har gått tilbake i tid. De som er heldige nok til å få en jobb kan glemme arbeidsmiljøloven, for å si det sånn. Da Max (Damon) blir bestrålt og dødelig syk, har han plutselig ingenting å tape, og bestemmer seg for å prøve å komme seg til Elysium for å helbrede seg selv. Han får et tilbud om å komme seg dit, alt han trenger å gjøre er å stjele verdifull informasjon lagret i hjernen til sjefen for et stort firma. Det viser seg derimot at informasjonen er viktigere enn først antatt.

Ikke rart Jason Bourne undertrykte disse minnene.

Ikke rart Jason Bourne undertrykte disse minnene.

Elysium inneholder en av mine favorittingredienser innen historiefortelling, nemlig en dyster framtidsverden der ting har gått galt for flertallet. Alltid interessant å se hvilke forklaringer hver versjon gir, og Elysiums slum- og fabrikkjord er en fin blanding av gammelt og nytt. Såklart skader det ikke med nyvinninger som flygende biler og robotpoliti.

Sharlto Copley har skiftet rolle fra helt i District 9 til skurk her, da han er leiemorderen som settes etter Max. Han er kanskje litt for påtvunget «psycho», men selger etter hvert karakteren godt. Også et fint grep å gi han et sverd i tillegg til de høyteknologiske geværene alle løper rundt med. Apropos våpen, så er jo også det noe Blomkamp er flink å komme opp med. District 9 hadde sine sjokkbølge-våpen, mens vi her får servert et gevær som lager små eksplosjoner når du treffer noe. Noen stilige slow motion-scener med det involvert.

Matt Damon og Jodie Foster gjør jobben, selv om ingen av dem kommer til å bli husket for prestasjonene i nettopp denne filmen. Det som derimot fungerer flott er å putte William Fichtner i en birolle. Han er en av Hollywoods fremste «that guy»s, og hever alt han er med i.

Historien kunne vært enda bedre, og vi har ikke helt den samme samfunnskommentaren som i District 9, men dette er på alle måter en vellykket action/science fiction-film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.8/10 (121 047 stemmer)

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Vi venter fremdeles på den første femmeren fra de to store avisvennene våre… Ekstra uenige i år.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 23. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

2. True Grit

Regi: Joel Coen og Ethan Coen.

Manus: Joel Coen og Ethan Coen, basert på en bok av Charles Portis.

Med: Jeff Bridges, Hailee Steinfeld, Matt Damon og Josh Brolin.

Land: USA

Spilletid: 110 min

Premiere: 18.02.11

At Coen-brødrene er blant mine absolutte favorittregissører bør etter hvert være ganske kjent. Både A Serious Man, Burn After Reading og No Country For Old Men har dukket opp i denne kalenderen de siste årene, og filmografien før kalenderens tid er ikke akkurat noe verre den heller. Høydepunktene inkluderer Fargo, The Big Lebowski og Barton Fink, og etter 15 filmer har de fremdeles ikke vært under 7/10 etter min mening. En svart humor, litt dumme karakterer og overraskende voldsom vold karakteriserer filmene deres.

True Grit er en gjeninnspilling av en film med samme navn fra 1969, den gang med godeste John Wayne i hovedrollen (en rolle han for øvrig vant sin eneste Oscar for). Mattie Ross er en 14 år gammel jente på hevntokt. Faren hennes ble drept av skurken Tom Chaney, og Mattie vil ansette en dusørjeger for å få has på ham. Hun blir anbefalt «Rooster» Cogburn, en forfyllet U.S. Marshal, men bestemmer seg for å bli med på jakten for å passe på at Cogburn gjør en skikkelig jobb. Etter hvert får de følge med Labeouf, en Texas Ranger som også er på jakt etter Chaney. I den ville vesten kan alle få prøvd seg for å se om de har det som trengs; True Grit.

This aggression will not stand, man!

Coen-brødrene har etter hvert fått prøve seg i mange forskjellige sjangre. Western var de litt bortpå med No Country For Old Men, som foregikk i en slags ville vesten, men i emr moderne tid. Med True Grit skal vi tilbake til slutten av 1800-tallet, og en er rendyrket western. Dette klarer de fint, samtidig som det ikke er vanskelig å identifisere dette som en Coen-film.

Hailee Steinfeld er perfekt castet som den bestemte jenta, mens Brolin har byttet rolle fra helt i No Country til skurk her. Det klarer han bra. Jeff Bridges og Matt Damon har mer humoristiske roller, med Bridges overdrevne fyllskap og sluretale og Damons relativt dumme Ranger-karakter. Begge to er folk jeg setter stor pris på, og de tar med seg stjernekvalitet, samtidig som de er rutinerte og flinke nok til å fremstå som troverdige karakterer.

Fotoet er som vanlig en drøm, sammen med lyssettingen. Fotografen Roger Deakins har jobbet med Coen-brødrene på hele 10 filmer før denne, og for kjennere som vet hvor fulle Coen-filmer er av fantasifulle løsninger når det gjelder kameraføring og -vinkler, så betyr det at han sannsynligvis skal ha sin del av æren for at disse filmene blir så visuelt interessante som de er.

Historien holder interessen hele veien gjennom, og slutten er tilfredsstillende. Ikke at det trengs i en god Coen-film, der nok mange har irritert seg over åpne slutter gjennom årene. I tillegg holder selvfølgelig manuset den høye kvaliteten vi er vant til fra disse brødrene.

True Grit ble nominert til 10 Oscar-priser, uten å vinne en eneste (!). Nominasjonene var for Beste film, Beste regi, Beste mannlige hovedrolle, Beste kvinnelige birolle, Beste manus basert på annet materiale, Beste foto, Beste art direction, Beste kostymer, Beste lydredigering og Beste lydmiksing.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (101 046 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (2), The Fighter (3), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (3), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (2), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (2), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Audun, Maria og Ottar hadde med True Grit i sine tips, Audun og Ottar på riktig plassering, til og med! Audun har altså truffet både med 2. og 3. plass, og må si seg veldig fornøyd om dagene.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 23, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 8. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

17. Contagion

Regi: Steven Soderbergh

Manus: Scott Z. Burns

Med: Matt Damon, Kate Winslet, Jude Law, Laurence Fishburne, Marion Cotillard og Gwyneth Paltrow.

Land: USA/De Forente Arabiske Emirater

Spilletid: 106 min

Premiere: 28.10.11

Steven Soderbergh er det en godt kan kalle en stjerneregissør, med stor suksess i Hollywood. Mest i vinden var han nok rundt årtusenskiftet, da han var aktuell med både Erin Brokovich og Traffic (han vant Beste Regissør-Oscar for sistnevnte, men var også nominert til samme pris i det samme året for førstnevnte). Etter det har han laget Ocean’s Eleven, Twelve og Thirteen, den artige The Informant! og den ambisiøse storfilmen om Che Guevara, delt i en Part One og en Part Two. Manusforfatteren Scott Z. Burns har også jobbet med Soderbergh på nevnte The Informant!, i tillegg til å ha vært med på å skrive den tredje filmen om Jason Bourne, superagenten med hukommelsestap, The Bourne Ultimatum.

En amerikansk dame har vært på forretningsreise i Hong Kong. Hun føler seg ikke helt bra, men verken hun eller mannen har noen mistanke om noe annet enn en vanlig forkjølelse. Plutselig får hun et anfall, og selv om hun fraktes til sykehuset, er det for sent. Dermed er en ny epidemi satt i gang. De ansatte ved den amerikanske sykdomskontrollen må prøve å kartlegge spredningen av viruset, finne ut hvordan det er bygd opp og forhåpentligvis finne en kur. Etter hvert blir flere og flere smittet, og samfunnet presses til mer og mer ekstreme reaksjoner. Samtidig mener en frilansjournalist at han har en sak å skrive om den suspekte legemiddelindustrien.

Gjør-det-selv austronaut-sett, 199,- på Europris.

Som i Traffic bruker Soderbergh mange forskjellige, men sammenhengende historier til å drive filmen sin videre. Her får vi både de store strategiske planenepå regjeringsnivå og den mer menneskelige siden gjennom Matt Damons framstilling av mannen til det første (amerikanske) offeret. Når vi så blander inn WHO-ansatte på tur til Hong Kong for å finne smittekilden og overvære kaoset, og konspirasjonbloggere som muligens gjør mer vondt enn godt, så har vi en film holder stødig fart gjennom hele turen.

Det er jo til tider skremmende realistisk. Vi har heldigvis sluppet unna såpass store pandemier til nå i den moderne vestlige verden, men det er så og si ingenting med denne fortellingen som man betviler kunne skjedd innen et år eller så. Derfor er det svært interessant å se hendelsene spille seg ut, filmen føles av og til som en dokumentar spilt inn før det den handler om skjedde.

Det tekniske er meget bra, og vi får noen skikkelig gode skuespillerprestasjoner med på kjøpet også. Matt Damon er et høydepunkt, sammen med Kate Winslet og Jude Law. Og for fans av serien Breaking Bad er det hyggelig å se at det er plass til Bryan Cranston på det store lerretet også.

Filmen avsluttes (uten å avsløre noe) med en slags prequel til seg selv, en sekvens som gir oss starten på viruset vi har sett følgene av, og selv om vi for lengst har puslet sammen det meste av sammenhengen, er det et lekkert gjennomført grep. Gir publikum den helt rette stemningen til å avslutte en meget god film.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.0/10 (23 162 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 10

Da er vi endelig kommet så langt som til topp 10 på listen over favorittfilmene mine. Det betyr at de følgende innleggene vil handle om den absolutte kremen av film. Selvsagt kun etter mitt syn, men om du vet hva som er godt for deg, så er mitt syn ditt syn. Plass nummer 10 er

The Departed (2006)

http://www.imdb.com/title/tt0407887/

Regi: Martin Scorsese

Manus: William Monahan

Med: Leonardo DiCaprio, Matt Damon, Jack Nicholson, Mark Wahlberg, Martin Sheen, Ray Winstone, Vera Farmiga, Anthony Anderson og Alec Baldwin.

Spilletid: 151 min

Dette er da den andre og øverste filmen av Martin Scorsese. Som sagt i forrige innlegg er han en av favorittregissørene mine. Generelt sett er Goodfellas og Taxi Driver regnet som de to beste filmene hans (henholdsvis 15. og 38. plass på top 250), og selv om begge disse er solide 9/10-filmer etter min mening, er det altså The Departed og Raging Bull som er mine favoritter.

The Departed har litt av et stjernelag på skuespillersiden, med litt eldre storheter som Nicholson (One Flew Over the Cuckoo’s Nest, The Shining), Sheen (Apocalypse Now) og Baldwin (Glengarry Glen Ross), i tillegg til de yngre som DiCaprio (Blood Diamond, The Aviator), Damon (Good Will Hunting, The Bourne Identity) og Wahlberg (Boogie Nights).

The Departed handler om to unge menn i Boston’s politiopplæring. Billy Costigan (DiCaprio) kommer fra dårlige kår, og blir valgt ut til å gå inn undercover. Politiet vil få has på Frank Costello (Nicholson), lederen av den irske mafiaen. Det de ikke vet, er at Colin Sullivan (Damon) også nettopp har blitt politimann, og hans lojalitet ligger hos Costello. Når så Sullivan blir satt opp til å lede gruppen som skal fange ham selv, og Costello ber han om å finne ut hvem muldvarpen i gjengen hans er, er det duket for forvirring og dobbeltspill med livet som innsats.

Først bør det vel nevnes at filmen er en remake av en trilogi fra Hong Kong, med navnet Infernal Affairs (den første). Den har en skare av fans som er rasende over den nye, dårlige versjonen. Jeg har sett begge to, og Infernal Affairs er en god film, men rett og slett ikke i nærheten av så bra som The Departed. Sånn ser i alle fall jeg det.

Scorsese er jo en mester innen sjangeren, og dette er toppen av kransekaka. En fantastisk historie, som aldri slutter å være spennende gjennom 2,5 time, som i tillegg har en slutt som slår pusten ut av deg. Det er vel kanskje slutten som har fått en del kritikk blant de som ikke liker filmen, men for meg fungerte det så det suste, og jeg syntes det var veldig passende i forhold til resten av filmen.

Skuespillet er det absolutt ingenting å si på. Absolutt en av Wahlbergs beste roller, og Nicholson passer utrolig godt som mafiasjef. Men de aller beste prestasjonen syns jeg DiCaprio gjør. Han tar virkelig steget inn som en kvalitetsskuespiller med denne filmen her.

Masse stilige kameraføringer, og ikke bare tradisjonelt. Er blandt annet noen kjappe kjøringer under dialogscener, som egentlig ikke er vanlig, men det brukes bra her. Apropos dialog, så er jo manuset glimrende. Føles veldig naturlig, men er samtidig «krydret» med allslags utrolig morsomme replikker, ofte levert av Wahlbergs karakter.

The Departed var den beste filmen jeg så på kino i 2006, og jeg så den i tillegg to ganger. Jeg er rimelig sikker på at dette kommer til å forbli en klassiker langt fram i tid. Den vant fire Oscar; Beste film, Beste regi, Beste klipp og Beste manus basert på annet materiale. Fire av de aller beste prisene å få, med andre ord. I tillegg ble Wahlberg nominert til Beste mannlige birolle, men vant ikke. På IMDb har den en rating på 8.5/10 med 187 156 stemme, og den er dermed på 45. plass på top 250.

Se trailer:

Få sett denne filmen, den er steinbra. Nei, bedre enn stein. Har du sett den? Legg igjen din egen lille tanke om den i en kommentar!

 
2 kommentarar

Posta av den oktober 10, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,