RSS

Stikkordarkiv: fiction

Julekalender 2017: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

2. Logan

Regi: James Mangold

Manus: Scott Frank, James Mangold og Michael Green.

Med: Hugh Jackman, Patrick Stewart, Dafne Keen, Boyd Holbrook, Stephen Merchant, Elizabeth Rodriguez og Richard E. Grant.

Land: Canada/Australia/USA

Spilletid: 137 min

Premiere: 03.03.17

X-Men-franchiset startet i år 2000, og omfatter seks filmer i den «ofisielle» serien. I tillegg er det laget fire frittstående filmer fra samme univers, hvorav tre av dem handler om Logan, bedre kjent som Jerven, eller Wolverine om du vil. De to siste i rekken, The Wolverine og Logan, er regissert av James Mangold. Han har regissert filmer over de siste drøyt 20 årene, og slo gjennom på slutten av 90-tallet med filmer som Cop Land og Girl, Interrupted. Han står også bak en av de beste biografi-filmene med Walk the Line (om Johnny Cash), og har regissert en av mine favoritt-filmer i westernen 3:10 to Yuma.

Logan tar oss med til 2029. Ingen mutanter har blitt født de siste 25 årene. Logans (Jackman) evne til selvhelbredelse har blitt svekket med årene, og han livnærer seg som limousin-sjåfør. Sammen med mutanten Caliban (Merchant) tar han seg også av en aldrende Professor X (Stewart). Professoren har utviklet en hjernesykdom, og uten medisiner får han jevnlige anfall. På grunn av hans psykiske krefter gjør disse anfallene ham til en stor fare for omgivelsene, og for ett år siden drepte et anfall alle andre mutanter enn Logan, Caliban og professoren selv. Så dukker den lille jenta Laura opp, med veldig Wolverine-aktige krefter. Professor X og jentas mor klarer å overtale Logan til å hjelpe henne å komme til et fristed for barn som henne i North Dakota, men selvsagt er mektige krefter på jakt etter dem alle.

logan

Over de siste 20 årene har superhelt-filmen utviklet seg til en egen sjanger. Ikke bare en av-art av action- eller science-fiction-filmen, men med sine egne konvensjoner. Og som med alle sjangre, så kommer du til et punkt der filmskapere ønsker å vende om på sjangeren, lage en ny type film. Logan er en sånn type film, en dystopisk western om den aldrende superhelten som gradvis mister kreftene sine. Om Wolverine, som har sett alle de andre mutantene dø en etter en, og kreftene hans som alltid har vært hans forbannelse. Logan er en mørk, alvorlig superhelt-film om den kyniske mannen som må overbevises om at det finnes noe godt i verden.

Det er få ting tilhengere av superhelt-filmer kan være så enige som dette enkle faktum: Hugh Jackman er Wolverine. Han har spilt karakteren over 17 år og i totalt 9 filmer (noen ganger kun i et lite innhopp). Hugh Jackman har fortjent en så høytidelig og rørende avslutning som Logan er. Regissør James Mangold har gjort mange gode valg. Vi er klar for en superhelt-film som er mer enn bare underholdende action, og selv om vi i første rekke får det, så kjører han også på med spektakulære action-sekvenser, helt uten selvsensurering for å få en mildere aldersgrense. For de som har savnet råskapen fra en helt som bokstavelig talt har knivblader som kommer ut fra knyttnevene sine, så får de den til de grader nå.

Patrick Stewart er også X-Men-kongelig, og vil etter all sannsynlighet heve enhver film han opptrer i. Han gir ytterligere tyngde til filmen, og det er lett å tro på det dype vennskapet mellom ham og Logan. I tillegg får vi et forrykende gjennombrudd fra unge Dafne Keen, som viser at hun kan henge med de erfarne skuespillerne både på drama, komedie og i action-scener. Skurkene, ledet an av Donald Pierce (en cyborg-sikkerhetssjef) og Dr. Rice, er tilstrekkelig hardbarkete og ekle til å bygge opp et sterkt hat mot dem i løpet av jakten over USA.

Filmen har også hjertevarme øyeblikk, som når Logan, Charles og Laura takker ja til middag hos en familie, og får en smak av hva livet kunne vært om de bare var «normale» mennesker. Såklart ingen grunn til å føle seg for trygg, filmen er villig til å gå til ganske dystre grep for å motivere våre helter.

X-Men-filmene har gitt meg mye god underholdning over årenes løp, men med Logan tar de steget til noe mer, og den seiler opp som min favorittfilm fra franchiset.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,2/10 (419 303 stemmer, rangert som den 187. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 93% fresh

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan (2) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Bush: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan (2)

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk (4) – Wonder Woman – Logan (2)

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan (2) – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4) – Logan (2) – Baby Driver (3)

Eirik: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Logan (2)

HKH: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan (2) – Dunkirk (4) – Baby Driver (3)

Kelger: Dunkirk (4) – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4) – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan (2) – Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4)

Oda: Manchester by the Sea (5) – La La Land – Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Logan (2)

Stein Galen: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk (4) – Logan (2) – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea (5)

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea (5) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Tone: Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea (5) – Logan (2) – Dunkirk (4) – The Square (6)

Ulrik: Moonlight – Dunkirk (4) – Logan (2) – Lion (12)

Logan var årets nest mest tippede film, hele 12 deltakere hadde troen på den, og får belønning deretter. Legg spesielt merke til Audun, Dabju, Inge, Michelle, Ståle og Tor Arne, som alle hadde den plassert på andreplass. Audun må jo også nesten ha oppnådd en eller annen rekord med å ha plassert både 2., 3. og 4. plass helt riktig.

Før førsteplassen avsløres i morgen, har det seg da at det står mellom tre mulige vinnere av årets konkurranse. Her er scenarioene:

Førsteplassen er Logan Lucky: Inge vinner som den første noengang med fire av fire riktige.

Førsteplassen er La La Land: Roy vinner med tre riktige og totalsum 14, som er likt med Dr. Hostesaft, men Roy vil vinne siden han tippet 1. plassen, og Ottars beste tips var 2. plassen.

Førsteplassen er hvilken som helst annen film: Dr. Ottar Karsten Hostesaft vinner med tre riktige og totalsum 14.

Vinneren avsløres i morgen, med fullstendig rangering over alles tips!

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 23, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

7. Blade Runner 2049

Regi: Denis Villeneuve

Manus: Hampton Fancher og Michael Green.

Med: Ryan Gosling, Harrison Ford, Ana de Armas, Jared Leto, Robin Wright, Sylvia Hoeks.

Land: USA/Storbritannia/Ungarn/Canada

Spilletid: 164 min

Premiere: 05.10.17

Blade Runner, regissert av Ridley Scott i 1982, er utvilsomt en av tidenes største science fiction-klassikere. Basert på en bok av Philip K. Dick og med Harrison Ford i hovedrollen på høyden av karrieren (rett etter to Star Wars-filmer og en Indiana Jones-film), så tok filmens neonlysende fremtids-Los Angeles og spørsmål om verdien av livet til kunstig intelligens sci-fi-fans med storm. Når det så annonseres en oppfølger 25 år etter, så vil de fleste (med rette) være litt skeptiske. Heldigvis blir Denis Villeneuve etter hvert navngitt som regissøren, og den samlede filmkjenner-skaren senker skuldrene betraktelig. Villeneuve har vist seg å beherske mange sjangre, og har laget gode filmer om alt fra skoleskytinger som faktisk har skjedd (Polytechnique), personlige hevnfortellinger (Prisoners), FBI-agenter på dopjakt i Mexico (Sicario) til kommunikasjonsproblemer med invaderende romvesen (Arrival).

Året er 2049, 30 år etter hendelsene i Blade Runner. De biologiske menneskekopiene kalt replikanter er integrert som slaver og tjenere i samfunnet. Replikanten K (Gosling) jobber for politiet i LA som Blade Runner, og jakter på andre replikanter som har stukket av. Under et oppdrag finner K nedgravde kroppsdeler etter en replikant som tilsynelatende døde under et keisersnitt. Siden replikanter ikke skal kunne formere seg, kan dette føre til store omveltninger i samfunnet. Under etterforskningen må K lete opp en tidligere Blade Runner som har vært sporløst forsvunnet i 30 år, Rick Deckard (Harrison Ford).

blade-runner-2049

Blade Runner 2049 deler mye med sin forgjenger. Av de mest åpenbare tingene er mye av de samme hovedtemaene. Hva er forskjellen på kunstig intelligens og «ekte»? Hvis den kunstige intelligensen kan utvikle følelser, hva skiller den fra et menneske? For ikke å snakke om situasjonen til K, en kunstig intelligens som jakter på andre kunstige intelligenser, og så går han hjem til sin holografiske kjæreste. Er følelsene hans ekte, eller bare resultatet av implementerte minner og kjemiske reaksjoner? Mye interessant å tenke over her.

Men der Blade Runner kun utspilte seg i et regntungt Los Angeles, så utvider 2049 horisontene. Denis Villeneuve utvider universet, og viser oss tåkelagte larvefarmer og et post-apokalyptisk Las Vegas, med et vakkert oransje skjær. I det store og hele er Blade Runner 2049 en fryd for øyet, på en måte originalen aldri klarte å levere. Utvilsomt årets peneste film, storslåtte landskap fra fugleperspektiv og klaustrofobiske bygater.

Historien er smart, og overforklarer ingenting. Filmen kommer til å kunne bli diskutert lenge, også dette i likhet med den første filmen, som fremdeles skaper diskusjon (det hjelper selvsagt heller ikke at Blade Runner etter hvert finnes i mange forskjellige klipp og versjoner, ettersom Ridley Scott aldri blir helt fornøyd…). Men tvetydigheten tar heldigvis ikke overhånd, det er et tilfredsstillende mysterium vi er med på å løse i løpet av de drøye 2,5 timene filmen pågår.

Harrison Ford fungerer bra i sin gamle rolle, men det merkes at vi ikke er på 80-tallet lenger. Heldigvis er Ryan Gosling mer enn beredt til å ta over stafettpinnen, og storspiller gjennom hele filmen. Ellers veldig overbevisende av filmens andre to store kunstige intelligenser, Ana de Armas som holografiske Joi, og Sylvia Hoeks som den skremmende Luv. Jared Leto får såvidt godkjent av meg i rollen som replikantenes skaper Niander Wallace, og scenene med ham er blant filmens få svakheter.

Blade Runner 2049 er beviset på at Hollywood kan få det til, og ønsket om penger overgår ikke alltid de kunstneriske ambisjonene. En av tidenes beste oppfølgere? Så er det bare å glede seg til neste prosjekt fra Denis Villeneuve, mannen lager storslåtte og vakre filmer med mer nerve enn de fleste for tiden.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,4/10 (158 750 stemmer, rangert som den 66. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 87% fresh

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Og der har vi en av årets største favoritter avslørt. 10 stykker hadde Blade Runner 2049 på sin liste, og den var med det den tredje mest valgte filmen i årets konkurranse (sammen med Manchester by the Sea). Audun, Bush, Dabju, Dagi, Eirik, May Linn, Oda, Roy, Stein Galen og Tone får dermed muligheten til å plukke en færre i topp fire.

Spenningen øker desto mer for Dr. Hostesaft, HKH, Inge og Tor Arne, som nå er de eneste som fremdeles har mulighet til å få full pott, med fire riktige. De fire har til sammen 8 filmer fordelt over sine tips, og det er kun 6 filmer igjen i årets kalender. Hvilke to er utenfor kalenderen? Og er det fremdeles joker-filmer igjen som ingen har tippet?

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

18. Rogue One

Regi: Gareth Edwards

Manus: Chris Weitz og Tony Gilroy.

Med: Felicity Jones, Diego Luna, Alan Tudyk, Donnie Yen, Riz Ahmed, Ben Mendelsohn, Forest Whitaker og Mads Mikkelsen.

Land: USA

Spilletid: 133 min

Premiere: 14.12.16

Star Wars er tilbake, og nå blir tidslinjene mer forvirrende enn noen gang, spesielt for de uinnvidde. For etter de tre første filmene, som som kjent er film nr 4-6 i historien, så ble det laget en prequel-trilogi til nokså middelmådig mottakelse. Så, etter at den sjette filmen i serien (Episode III) hadde fått seget inn i den kollektive bevisstheten, så solgte George Lucas Star Wars til Disney, og de startet produksjonen på en ny trilogi. Endelig var ting på stell. Episode VII (fjorårets kalendervinner) var også den sjuende filmen kronologisk. Men det var bare en falsk trygghet. Her kommer Rogue One, en film som står på egne bein, men som utvider universet med en fortelling fra hendelsene mellom Episode III og Episode IV i den originale serien. Altså en slags Episode 3,5, som fyller inn litt tomrom mellom de to filmene som kom ut i 2005 og 1977. Henger du med?

Gareth Edwards fikk ansvaret for regien, på tross av litt lite erfaring med spillefilmer. Til hans forsvar så er de to filmene han har laget sci-fi-filmer med mye visuelle effekter; Monsters og Godzilla.

Den geniale vitenskapsmannen Galen Erso (Mads Mikkelsen) blir oppsøkt av Imperiets våpenutviklere. Han trengs for å fullføre Dødsstjernen (universets mektigste våpen fra episode IV, en romstasjon som kan utslette hele planeter), og blir i praksis kidnappet og tvunget til å jobbe. Datteren hans Jyn (Felicity Jones) ser det hele skje, men klarer å rømme. 15 år senere befrir Opprørerne Jyn fra fengsel og tar henne med til hovedkvarteret sitt. De trenger hennes hjelp til å finne faren, for dermed å lære seg nok om den snart fullførte Dødsstjernen til å eventuelt kunne ødelegge den.

rogue one.jpg

Etter fjorårets kalenderseier til The Force Awakens, så bør det være liten tvil om at jeg er tilhenger av denne filmserien. Men til tross for barnlig glede og forventning til de «offisielle» episodene i serien, så var jeg ikke udelt positiv til nyheten om at flere frittstående filmer fra Star Wars-universet var på vei. På den ene siden er jeg glad i historien, og nysgjerrig på hvordan alle detaljene henger sammen. På den andre siden vet jeg at med hver enkelt film blir sjansen større for feilskjær og kreativ stagnasjon.

La oss ta problemene jeg ser her først. Karakterene er ikke blant de mest interessante disse filmene har klart å skape. Når vi går inn i filmen, så vet vi allerede at den omhandler et vellykket oppdrag som utvilsomt også førte til store tap på opprørernes side. Det betyr at Rogue One må introdusere et nytt karakter-galleri, men siden det skal henge logisk sammen med Episode IV, så kan det ikke dukke opp karakterer som «burde» være til stede i de neste episodene med frihetskamp. Det betyr også at skurken er en slags mellom-leder i Imperie-hierarkiet, og selv om han spilles godt av Ben Mendelsohn, så er det godt at selveste Darth Vader lusker i kulissene.

Men det meste annet gjør Rogue One veldig bra. Felicity Jones er naturlig som opprørsk badass, og får nok action-sekvenser å bite tennene i. Faktisk er Rogue One det nærmeste vi har kommet en krigsfilm i Star Wars-filmene. Her er det bakketropper og militært samhold, og lite jedi-riddere som vandrer rundt med lyssverd og flytter ting med tankene. Det vil nok appellere mer til enkelte, mens andre savner litt mer nervær med «The Force».

På forhånd var mitt største spørsmål «Er det verdt det å lage en film for å fortelle hva som skjedde mellom to eksisterende filmer?». I Rogue One sitt tilfelle er svaret et klart ja! Filmens avslutning faller sammen med starten på den originale Star Wars-filmen fra 1977, med en litt annen innfallsvinkel. Og la en ting være klart: Scenen der Darth Vader tar seg inn i opprørernes romskip er helt fantastisk. Darth Vader har de siste 40 årene vært en av filmhistoriens beste skurker, men Rogue One gjør ham faktisk mer skremmende enn noensinne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (378 553 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

22. War for the Planet of the Apes

Regi: Matt Reeves

Manus: Mark Bomback og Matt Reeves.

Med: Andy Serkis, Woody Harrelson, Steve Zahn, Karen Konoval og Amiah Miller.

Land: USA/Canada/New Zealand

Spilletid: 140 min

Premiere: 12.07.17

Den originale Planet of the Apes er en science-fiction-klassiker fra 1968, der astronauten i Charlton Hestons skikkelse ender opp med å falle sammen på en strand i det han innser at (spoilers) denne mystiske planeten der superintelligente aper hersker faktisk er jorden i fremtiden. Filmen ble en suksess, og i løpet av de neste fem årene ble det laget fire oppfølgere. I 2001 prøvde Tim Burton seg på en nyinnspilling, men det ble rett og slett litt rart, og endringene han gjorde på originalen forvirret de fleste. Så, for et lite tiår siden, fant noen lure produksjonstyper ut at de kunne utvide filmserien ved å fortelle hvordan vi kom fra jorden slik vi kjenner den nå til apeplaneten i fremtiden.

Problemet rent fortellermessig er jo at alle vet hvordan det kommer til å gå, så i det som nå har blitt en trilogi har hovedrollen blitt gitt til apen som starter det hele, Caesar. Først i Rise of the Planet of the Apes, så Dawn of the Planet of the Apes. Med litt bedre planlegging burde åpenbart film nummer en og to byttet navn, men når du uansett jobber med så lange og kronglete titler har det kanskje ikke så mye å si. Uansett, regissør Matt Reeves har stått for de to siste filmene i Apes-trilogien. Han slo gjennom i 2008 med enda mer sci-fi, nemlig monsterfilmen Cloverfield (en film som for øvrig kom på fjerdeplass i denne kalenderen det året).

Caesar (Serkis) leder kolonien med intelligente aper. De er ute etter å kunne leve for seg selv, men en eksentrisk korporal (Harrelson) har brutt ut av hæren, og leder en divisjon med menn som jakter ned og dreper apene for å opprettholde menneskenes eksistens. Etter et forferdelig snikangrep på apekolonien ser Caesar seg nødt til å dra på et selvmordsoppdrag, først og fremst for å få hevn. Noen få blir med ham, men når de kommer frem til korporalens base, finner de et stort apefengsel, der Caesars artfrender brukes som slaver frem til de drepes.

war

Denne nye trilogien har egentlig holdt veldig høyt nivå, og «War…» er ikke noe unntak. De har klart å lage filmer der man først og fremst har empati med apene, kanskje alle mest i denne filmen. I tillegg hjelper det at de menneskelige karakterene blitt byttet ut i hver av de tre filmene, mens apene er de samme. Sjangeren er igjen science-fiction/action, men her får du både spenningen av fengselsfilmen og sjarm fra en road-movie på kjøpet. Caesars hevntokt er god drivkraft, og så er det vanskelig å ikke dra paralleller mellom Woody Harrelsons korporal og en annen filmgærning, Marlon Brandos korporal Kurtz fra Apocalypse Now.

Det mest imponerende er nok de visuelle effektene, siden vi jo vet at apene spilles av mennesker, men de ser altså helt feilfrie ut. Andy Serkis er kjent som den aller beste motion capture-skuespilleren (han er både Gollum og King Kong), og dette er hans beste prestasjon. Steve Zahn gjør også en god rolle som utskuddet Bad Ape. Litt irriterende som komisk innslag, men i det store og hele sjarmerende.

Filmens spenningsscener holder høy kvalitet, og spesielt i fengselet er det mye å bite negler over. Hvis man skal trekke for noe, så kan det bli litt «etter oppskriften» når det hele skal avsluttes. Men totalt sett en overraskende rørende tredjefilm som lever godt opp til sine forgjengere.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (130 724 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 93% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

20. Arrival

Regi: Denis Villeneuve

Manus: Eric Heisserer, basert på en novelle av Ted Chiang.

Med: Amy Adams, Jeremy Renner, Forest Whitaker og Michael Stuhlbarg.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 11.11.16

Denis Villeneuve har de siste årene stått frem som en av de mest spennende regissørene for tiden. Kanadieren slo gjennom med Incendies i 2010, om et tvillingpar som reiser til Midtøsten for å lete opp familiens historie, men året før var han allerede på plass med en ubehagelig og glimrende svart-hvitt-film om en skoleskyting, Polytechnique. Etter det har han blant annet laget Sicario, og selvfølgelig Prisoners, som kom på fjerde plass i denne kalenderen i 2014.

12 romskip kommer til jorden, og plasserer seg rundt omkring på kloden. Folk blir, naturlig nok, ganske redde og usikre. Louise Banks (Adams) er ekspert på språk, og blir kontaktet av myndighetene for å prøve å forstå romvesnene. Det virker nemlig som de er snakkesalige, men vi har ingen forutsetninger for å forstå dem, eller motsatt. Det blir et slags kappløp, der det er opp til Banks å prøve å kommunisere med dem før USA, eller en av de andre landene som har fått besøk, bestemmer seg for å ta til vold først for sikkerhets skyld.

arrival.png

Konseptet bak filmen er veldig interessant. Hvis vesener fra en annen planet og galakse skulle komme her til jorden, vil det være ufattelig liten sannsynlighet for at de kan kommunisere med oss med en gang. De vil også måtte være oss teknologisk overlegne i veldig stor grad, vi er ikke i nærheten av å kunne reise så langt avgårde.

Arrival er en spennende science-fiction-film, men ikke en actionfilm. Fokuset holdes på hovedrollene og det språklige arbeidet deres, og så ligger trusselen om global krig mot romvesener i bakgrunnen. Det er et forfriskende valg. Villeneuve tar seg god tid, og lar oss utforske de fascinerende kvalitetene han har gitt romskipet og heptapodene, som romvesenene kalles. Bare sånne småting som at tyngdekraften endrer retning inne i romskipet, og den lange gangen man må gå inn for å møte heptapodene, er filmsnacks for en sci-fi-fan. Designet på vesnene er også passe hemmelighetsfullt, vi ser ikke hele vesenet, men får pekepinner her og der. Det blir også holdt godt tilbake hvor mektige heptapodene er, og det hjelper også å holde nerven og spenningen i live.

Adams spiller flott, og klarer fint å bære filmen alene, men jeg har egentlig lite å utsette på medhjelperne hennes også. Både Renner og Whitaker føles riktige i rollene sine, og Renner leverer mye god komisk timing for å lette litt på trykket fra tid til annen. Slutten syntes jeg var en elegant løsning, og noe du kan bli sittende og tenke over i etterkant.

Arrival er sci-fi-filmen for deg som er gått litt lei av overspektakulære action-scener, og heller skulle ønske at de lagde flere filmer som Blade Runner, uten sammenligning på andre områder enn stemningen og muligheten til å tenke over et interessant konsept. Når først Blade Runner er nevnt, så må man også minne om at regissør Denis Villeneuve sitter med ansvaret for oppfølgeren til 80-talls-klassikeren, som kommer ut neste høst. Ut fra Arrival, så kan jeg være mindre skeptisk til den filmen enn jeg normalt ville vært.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (70 661 stemmer, for øyeblikket plassert på 93. plass over tidenes beste filmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Éin kommentar

Posta av den desember 5, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 19. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

6. The Hunger Games: Catching Fire

Regi: Francis Lawrence

Manus: Simon Beaufoy og Michael Arndt, basert på en roman av Suzanne Collins.

Med: Jennifer Lawrence, Josh Hutchinson, Liam Hemsworth, Woody Harrelson, Donald Sutherland, Philip Seymour Hoffman, Stanley Tucci og Elizabeth Banks.

Land: USA

Spilletid: 146 min.

Premiere: 20.11.13

Den første filmen i serien, kun kalt The Hunger Games, ble en enorm suksess. Den havnet for eksempel også på sjette plass i kalenderen (i fjor) og spilte inn over 4 milliarder kroner på kino over hele verden. Selvsagt skulle de andre to bøkene straks filmatiseres. Etter dette årets Catching Fire gjenstår kun en bok som blir delt opp i to filmer og som kommer på kino de neste to årene. Ny regissør på denne andrefilmen, Francis Lawrence. Han skal også styre de to siste fimene i serien, og har før denne kun regissert en bråte musikkvideoer og tre spillefilmer. ConstantineI Am Legend og Water for Elephants.

Etter at Katniss (Lawrence) og Peeta (Hutchinson) (spoiler for den første filmen følger) bøyde reglene og vant den morderiske leken inspirert av Battle Royale, blir de sendt rundt på en slags seiersturne til de 12 distriktene. Men et opprør er på vei. Folk vil reise seg mot president Snow (Sutherland) og regimet hans. Ansiktsløse tropper slår ned opprørene så fort de dukker opp. Samtidig er det på tide med de 75. sultlekene, og til et så fint jubileumstall, så bestemmer Snow at årets deltakere skal trekkes ut fra tidligere års vinnere. Så når Katniss og Peeta igjen finner seg som de utvalgte, så er det denne gangen mot mye sterkere motstand, og de blir nødt til å alliere seg for å overleve.

Berit forstod for sent at det var neo-nazisme det stod på invitasjonen, ikke neon-nazisme.

Berit forstod for sent at det var neo-nazisme det stod på invitasjonen, ikke neon-nazisme.

Catching Fire gjør det meste riktig. De beholder alt det gode fra den første filmen. Jennifer Lawrence er fantastisk i hovedrollen, og kjemien hun har med både Josh Hutchinson, Liam Hemsworth og spesielt Woody Harrelson er minst like bra som i den første filmen. Elizabeth Banks sin fargerike karakter beholdes, og utvides til noe mer enn en glorete og dum nikkedokke. Donald Sutherland har lettere og lettere for å spille kjiping på sine eldre dager, og Stanley Tucci stjeler nesten alle scenene sine som overdrevent entusiastisk programleder for det ofisielle Hunger Games-showet.

Og så tilfører de mye nytt, som i tillegg er bra. Nye motstandere i selve sultlekene, som alle er mer interessante en nesten samtlige motstandere fra forrige film. Kule kombinasjoner, mer naturlige allianser. I kontrollrommet har vi fått inn Philip Seymour Hoffman, som alltid er trygg å ha i bakgrunnen. Også tas den dystopisk framtiden et hakk videre mot en revolusjon, noe som for min del er ett av mine favoritt-sjangertrekk.

Filmen holder på spenningen hele veien, og når den slutter med en slutt som setter opp fortsettelsen(e) veldig bra, så er det ingen tvil; Catching Fire har overgått sin gjennomført gode forgjenger. En veldig underholdende actionfilm, kanskje mer rettet mot et yngre publikum, men jeg vil ikke si jeg følte meg for gammel i kinosalen. De neste to filmene hever forhåpentligvis nivået enda et hakk, det har de ihvertfall potensiale til.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.1/10 (127 100 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (6), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (6), Django Unchained (?), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (?).

Tre stykker hadde Catching Fire blant sine tips, Dabju, Oda og Dr. Hostesaft. Det betyr at Hostesaft som eneste tipper nå har fått avslørt to filmer, men med bare fem filmer igjen, så er det strengt tatt en del deltakere som likevel ikke har mulighet til å få fire rette. Men hvem blir det?

 
7 kommentarar

Posta av den desember 19, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Fristen for å være med er gått ut, og du får en oversikt av deltakerne i bunnen av dette innlegget.

7. The World’s End

Regi: Edgar Wright

Manus: Simon Pegg og Edgar Wright.

Med: Simon Pegg, Nick Frost, Martin Freeman, Paddy Considine, Eddie Marsan, Rosamund Pike og Pierce Brosnan.

Land: Storbritannia

Spilletid: 109 min.

Premiere: 18.10.13

Edgar Wright og Simon Pegg står bak et av de største humorsamarbeidene noensinne, etter min mening. Nesten kun overgått av Monty Python-gjengen. De startet med en tv-serie full av pop-kulturelle referanser og fartsfylt og intelligent humor, Spaced. Dette skulle vise seg å bli oppskriften når de tok det videre til filmen, med det som ble en perfekt romantisk zombie-komedie: Shaun of the Dead. Det neste de så parodierte var buddy cop-sjangeren i Hot Fuzz, og nå skal altså Cornetto-trilogien (som den er kalt blant fans, pga gjennomgående referanser til isen Cornetto) avsluttes med The World’s End. Siden Hot Fuzz har regissør Edgar Wright også laget den fantastisk underholdende Scott Pilgrim vs. the World, mens Simon Pegg virkelig har kommet inn i Hollywood-varmen i filmserier som Mission: Impossible og Star Trek.

Gary King (Pegg) tvinger nærmest fire barndomskamerater til å gjøre et nytt forsøk på å klare «The Golden Mile». Den består i å besøke tolv puber i løpet av en kveld, og drikke en øl i hver pub. Da de forsøkte sist, som tenåringer, klarte de ikke å fullføre, og siden King lever i fortiden, virker dette som en kjempefestlig ting  gjøre. De andre fire er blitt voksne og blir mest med av medlidenhet. Men etterhvert som de beveger seg gjennom gamlebyen, skjer det mer og mer mystiske ting. Innbyggerne er ikke fullt så menneskelige som de pleide å være.

Må jeg være med i ALLE Mission: Impossible-filmene med Tom Cruise?

Må jeg være med i ALLE Mission: Impossible-filmene med Tom Cruise?

Som vanlig er dette morsomt. Veldig morsomt. Det som kjennetegner manusene til Wright og Pegg er at de er spekket av referanser til alt mellom himmel og jord. Du skal holde tunga rett i munnen for å få tid til å le av alle de smålure hintene til andre filmer og serier. Men i tillegg til å parodiere på en intelligent måte (i motsetning til rekken av parodifilmer som slutter med «… Movie»), så skriver de filmer som fungerer for seg selv. Så om du ikke kjenner til noe som helst av det de refererer til, så vil det likevel være en morsom film her, med en historie som henger godt på greip. Men likevel, det er en komedie du får aller mest ut av om du har sett mye film fra før, egentlig.

Sånn sett i sammenligning med de andre to filmene i parodi-trilogien, så er nok kanskje dette den marginalt minst morsomme. Men til gjengjeld så har de nå funnet fram trilogiens beste karakterer, og spesielt hovedpersonen Gary King er en ganske sår skikkelse som balanserer fint mellom noen å synes synd på og rett og slett en drittsekk.

Historiemessig føles dette på en måte litt som From Dusk Till Dawn, på den måten at det først er en ganske normal komedie, før det plutselig tar helt av med science fiction/fantasi. Den kjappe visuelle stilen til Wright passer fint inn i science fiction-sjangeren, og det er herlig å se at han fremdeles bruker de hyperaktive kamera-bevegelsene fra Spaced.

Et must for alle fans av britisk humor, men om disse karene er ukjente for deg, er det vel egentlig best å barre se alt de har laget i kronologisk rekkefølge. De er mine favorittfolk innen filmkomikk i moderne tid.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.1/10 (67 711 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Konkurransen:

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), The Act of Killing (?), Iron Man 3 (?).

Azzi: Django Unchained (?), Epic (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Pioner (?).

CheerNina: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Thor: The Dark World (?), Iron Man 3 (?), Django Unchained (?).

Dabju: Gravity (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Captain Phillips (?), Man of Steel (?).

HKH: De Rouille et d’os (Rust and Bone) (?), The Bling Ring (?), Django Unchained (?), Only God Forgives (?).

Inge(n): Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Cloud Atlas (?), Lincoln (?).

Lars Easthouse: Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Iron Man 3 (?), Man of Steel (?).

Maria-Manah: Gravity (?), Django Unchained (?), Gåten Ragnarok (?), Ender’s Game (?).

Marius Full-G: Django Unchained (?), Silver Linings Playbook (?), Eventyrland (?), Frances Ha (?).

Oda to Joy: Django Unchained (?), The Hunger Games: Catching Fire (?), Life of Pi (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hunger Games: Catching Fire (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Jagten (?).

Stein Galen: The Act of Killing (?), Captain Phillips (?), Django Unchained (?), The Hobbit: An Unexpected Journey (?).

Toejam: The Hobbit: An Unexpected Journey (?), Django Unchained (?), The World’s End (7), Silver Linings Playbook (?).

Doktor Hostesaft og Toejam hadde plassert The World’s End som tredje beste film begge to, og må nok si seg litt misfornøyde med en sjuendeplass her…

 
3 kommentarar

Posta av den desember 18, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,