RSS

Stikkordarkiv: bra

Julekalender 2019: 15. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er dessverre nå gått ut. Se oversikt over deltakerne og deres tips nederst i dette innlegget!

10. Blindspotting

Regi: Carlos López Estrada

Manus: Rafael Casal, Daveed Diggs

Med: Daveed Diggs, Rafael Casal, Janina Gavankar, Jasmine Cephas Jones, Ethan Embry og Tisha Campbell-Martin.

Land: USA

Spilletid: 95 min.

Premiere: 07.12.18

Collin Hoskins (Diggs) er ute på prøvetid etter et fengselsopphold. Han har tre dager igjen av oppholdet i huset der eks-kriminelle «trenes» til å ta del i samfunnet igjen, før han er offisielt fri. Barndomskameraten hans Miles (Casal) jobber sammen med ham for et flyttebyrå i Oakland i California. På kvelden blir Collin vitne til at en hvit politimann (Embry) skyter en svart mann på rømmen, og dette setter ham i dypere og dypere psykisk ubalanse. Kombinert med at Miles ikke ser ut til å sette pris på at Collin ønsker å holde seg helt og holdent «på matta» frem til prøvetiden er over, så blir de siste tre dagene nærmest en personlig krise for ham.

Blindspotting er et prosjekt som har en lang historie. Den er skrevet av Rafael Casal og Daveed Diggs, som jo også spiller hovedrollene i filmen. De er barndomsvenner i virkeligheten også, og skrev filmen for rundt 15 år siden. Men tilfeldighetene ville det altså slik at den ikke ble laget før nå. Regissøren Carlos López Estrada er et nokså ubeskrevet blad for den jevne kinogjenger, og har først og fremst laget kortfilmer og musikkvideoer til nå. Dette er hans spillefilmdebut.

blindspotting

Blindspotting er gjerne en film som ikke når ut til det store publikumet, og det er skikkelig synd. Her har vi nemlig en film som klarer å kombinere skikkelig intense, spennende scener om virkelige og viktige temaer med massevis av humor og sjarm. For filmen er overraskende morsom, spesielt med tanke på temaene i filmen. Det hele henger nok mye sammen med at de to i hovedrollene altså er venner fra barndommen av. Disse karakterene inneholder nok ganske mye av dem selv, og dermed er forholdet og båndet mellom dem til å ta og føle på. Både i scener der de tuller og vitser med hverandre, og i scener der de er i konflikt og store krangler.

Hele filmen føles veldig frisk. Regissøren gjør et bra grep der han gjentar mye av morgenrutinen til Collin, og viser gjennom den hvordan hendelsene han går gjennom påvirker ham mentalt. I tillegg har han noen sekvenser der han blander inn drømmer og skikkelig overdrevne lyseffekter og andre virkemidler. Filmen er uforutsigbar og vakker.

Historien er mest en slags «slice of life» fra Oakland, men satt i system ved at vi vet at Collin har tre dager igjen av prøvetiden. Etter hvert blir det klart at tittelen spiller på at vi ikke alltid ser hva det er som ødelegger for oss, at problemet ligger i blindsonen vår. Man kan også tenke seg at alle har blindsoner, områder der vi har bestemt hva vi skal mene før vi i det hele tatt blir møtt med en problemstilling. Filmen kommer innom USAs problem med politivold, men handler også mye om kulturell tilhørighet og identitet. Den setter lys på mange problemer, men uten nødvendigvis å gi oss løsningene, siden løsninger kanskje ikke finnes, eller hvert fall er utrolig kompliserte.

Prøv å oppsøke denne filmen. Den er fornøyelig og gir deg noe å tenke på samtidig, og det er sjelden du vil finne en bedre skrevet og mer velspilt film enn dette.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,4/10 (20 715 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 94% fresh

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år, og det er jeg veldig fornøyd med! Utrolig gøy at så mange er med. Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

Bard: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Midsommar (12)

Bush: Joker – Avengers: Endgame – Knives Out – The Irishman (11)

Dagi: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

DenFattigeMann: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood – The Irishman (11) – Ford v Ferrari

Earl: Avengers: Endgame – Ford v Ferrari – The Irishman (11) – Knives Out

Georg: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

HKH: The Irishman (11) – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood – Pokemon Detective Pikachu

Inge: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood – Free Solo

Kim: Avengers: Endgame – Once Upon a Time… in Hollywood – The Laundromat – Glass

Maria: Joker – Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out

May Linn: Joker – Avengers: Endgame – Vox Lux – The Irishman (11)

Martin: Avengers: Endgame – Joker – Godzilla: King of Monsters – Glass

Michelle: Avengers: Endgame – Joker – Green Book – The Irishman (11)

Miranda: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Blindspotting (10) – Knives Out

Oda: Avengers: Endgame – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood – The Irishman (11)

Randi Merethe: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Knives Out – Ford v Ferrari

Roy: Avengers: Endgame – Joker – Ford v Ferrari – Knives Out

Stein Galen: The Irishman (11) – Ford v Ferrari – Joker – Once Upon a Time… in Hollywood

Stian: Joker – The Irishman (11) – Knives Out – Toy Story 4

Toejam: Avengers: Endgame – Joker – The Irishman (11) – Once Upon a Time… in Hollywood

Tone: Once Upon a Time… in Hollywood – Joker – Avengers: Endgame – Toy Story 4

Tor Arne: Avengers: Endgame – The Irishman (11) – Joker – Us

Kun en tipper hadde tro på Blindspotting, og det var Miranda, som nå slår følge med Bard som de to som kun har muligheten til to riktige. Litt dumt å få de avslørt relativt tidlig, men alle tips som treffer i topp 12 er gode tips…

De resterende tipperne har  fremdeles mulighet til tre eller fire riktige. Så tilsier jo logikken at de 14 filmene som er blitt tippet, men ikke avslørt, fremdeles ikke kan få plass i topp ni. Og så er det også en mulighet for at det finnes filmer blant de ni øverste som ingen har tippet, også. Den som venter, får se.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

3. Captain America: Civil War

Regi: Joe og Anthony Russo.

Manus: Christopher Markus og Stephen McFeely, basert på karakterer skapt av Joe Simon og Jack Kirby, og en tegneserie skrevet av Mark Millar.

Med: Chris Evans, Robert Downey Jr., Scarlett Johansson, Sebastian Stan, Anthony Mackie, Don Cheadle, Jeremy Renner, Chadwick Boseman, Paul Bettany og Elizabeth Olsen.

Land: USA

Spilletid: 147 min.

Premiere: 27.04.16

Tegneseriegiganten Marvels cinematiske univers har vokst seg enormt stort de siste 8 årene. Etter en pangstart med den første Iron Man-filmen, spenner til dags dato nettverket over 12 frittstående filmer og to filmer der superhelt-teamet The Avengers samles. Hele 9 kinofilmer planlegges i løpet av de neste tre årene. Som om ikke det var nok, har de produsert fem TV-serier innen det samme universet, som sendes på vanlige kanaler og Netflix, med seks flere serier på vei i løpet av de neste par årene. Filmene nærmer seg 11 milliarder dollar i billettinntekter, og er tidenes mest innbringende franchise.

For den jevne kinogjenger kan det nok være vanskelig å holde oversikten, og følelsen av at man «må» se alle for å følge med kan nok virke overveldende. Men tilhengerne av sjangeren kan hente fordelene med et delt univers, hovedsaklig en filmverden som føles levd i, og karakterer som ikke trenger å introduseres på nytt hver film.

The Avengers og deres forskjellige helter har nå reddet verden fra en del trusler, men ikke uten enorme sivile skader og tap. Etter en ny «arbeidsulykke» kommer den amerikanske regjeringen og FN på banen, og krever at heltene må underlegges en eller annen type oversyn for å få fortsette å operere med heltedådene sine. Denne problemstillingen skaper dype rifter innad i helte-teamet, og etter hvert deles de i to mostående grupper. Den ene siden, ledet av Captain America (Evans), vil at heltene selv skal få vurdere hvor de skal bruke sine krefter, og vil ikke la seg overvåke. Den andre siden, ledet av Iron Man (Downey Jr.), er villige til å underlegge seg styring for å hindre unødige tap av sivile liv. I senteret av det hele står Winter Soldier (Sebastian), en ettersøkt terrorist, men også den hjernevaskede barndomsvennen til Captain America, som er overbevist om at han kan få vennen tilbake til sitt gamle jeg.

captain america.jpg

Ikke ulikt Avengers-filmene er Civil War en øvelse i å balansere et enormt kobbel av karakterer i samme film. Det er imponerende å se hvordan de har løst det, for her føles det som det er rikelig med plass til at mange forskjellige historier kan fortelles samtidig. Ikke bare får de to hovedrollenes konflikt lov å blomstre, vi får også utviklet karakterene til Vision og Scarlet Witch, Black Widow får sin egen historiekurve å følge, Winter Soldier har sin egen kurve, samtidig som vi blir introdusert til den helt nye karakteren Black Panther, og får plass til artige cameos av både Ant-Man og Spider-Man. Ingenting av dette legges merke til når det er gjort godt, som her, men hadde det blitt håndtert dårlig, hadde det stukket seg fram og ødelagt opplevelsen med en gang.

De aller fleste skuespillerne har allerede spilt karakteren sin minst en gang, så de er komfortable i rollen, og det er ingen av disse karakterene som føles noe annet en velspilte. Chadwick Boseman leverer en veldig fin tolkning av Black Panther, en karakter det kan være verdt å se fram til får sin egen solofilm etter hvert. Tom Holland dukker også opp som en artig Spider-Man vi ser for første gang i Marvel-universet. Med tanke på at dette er den tredje nye versjonen av Spider-Man vi får i løpet av bare 14 år, så er det ikke selvsagt at den skal omfavnes. Men valget på en yngre skuespiller gjør at scenene han er med i er en fryd.

En annen ting som kan gå folk hus forbi er hvor godt hovekonflikten fungerer. Ta en veldig lignende film fra i år der det motsatte var tilfellet: Batman v Superman: Dawn of Justice. Konflikten mellom de to hovedpersonene virket ganske umotivert og ulogisk, og filmen taper mye på det. I Civil War bygges konflikten naturlig opp, og med filmens twist tillegges konflikten nok vekt til at det blir logisk at disse en gang så gode vennene kan være bitre fiender (i hvert fall for en stund, for kjennere av tegnefilm-sjangeren vet at den tiltrekkes utrolig sterkt mot en retur til utgangspunktet på lang sikt…).

Filmens actionscener står ikke tilbake for noen tidligere i serien, og spesielt den store sekvensen på en flyplass i Tyskland er blant de beste action-sekvensene jeg har sett noen gang. Med stor gjensynsverdi er dette popcornfilm på det aller høyeste nivået, og for meg på premieredatoen den nest beste Marvel-filmen til da, kun bak The Avengers. Noen begynner kanskje å bli lei av superhelter, men ikke jeg. Jeg blir ofte like imponert av en velkomponert blockbuster som et sterkt, smalt drama. Det er bare forskjellige kvaliteter som skal til for å lage de bra.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,0/10 (357 976 stemmer)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 90% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Interessant hvordan de to store avisene begge legger seg godt under poengene filmen får fra pressen og folket generelt? Sendt feil anmeldere på jobb den dagen, kanskje?

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room (4) – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War (3) – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Marvels storsatsning fra året som har gått, og så er det bare Stein Galen som har forstått at den hører hjemme i topp fire! Han har til og med satt den inn på riktig plassering, all honnør til ham! men for de andre, var det en avskrekning at Avengers: Age of Ultron falt utenfor, eller har de bare satset mer på at Dr. Strange skal kapre en plass? Sistnevnte er det jo fremdeles to sjanser igjen for!

Da blir Stein Galen med Snoop Dagi Dag og Dr. Ottar Karsten Hostesaft i 1-poeng-klubben, og vi har kun de to beste filmene igjen å se frem til!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 22, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

9 år med middelmådige filmanmeldelser: Historien om DHFs julekalender, del 3.

I anledning det 10. året med nedtelling av årets beste kinofilmer på denne siden tar vi en nostalgisk vandring gjennom årene som har vært. I dette innlegget tar vi for oss 2010 og 2011. Følg linkene for 2007 og 2008/2009.

2010

Vi var kommet til kalenderens fjerde år, og jeg hadde ikke så god tid til å gå på kino. Endte opp med 69 filmer, som altså likevel var mer enn nok til å gjennomføre en nedtelling. Norge stilte sterkt igjen, med fire filmer i kalenderen. Nokas, En ganske snill mann, Trolljegeren og Keeper’n til Liverpool.

Vi fikk gjenfortellinger av historier i Robin Hood, The A-Team og The Will Smiths Kid Karate Kid, Ryan Reynolds begravd i en boks i Buried, terrorist-komedie i Four Lions, M. Night Shyamalan ødela The Last Airbender for alle håpefulle og Sylvester Stallone leverte sitt mest tydelige «Jada, jeg forstår hva dere ønsker fra meg.» med The Expendables.

I tillegg bør vi vel nevne Facebook-filmen The Social Network og en hvis blå romreise kalt Avatar, fremdeles den mest innbringende filmen noensinne.

Filmen du dessverre ikke så dette året: Lebanon

En sterk krigsfilm fra den første Libanon-krigen i 1982. Vi tilbringer store deler av tiden inne i en tanks, og må være med på valgene disse unge soldatene blir tvunget til å ta i en uoversiktlig situasjon.

De dårligste tre:

The Switch

the-switch

Jason Bateman er involvert i den tredje dårligste filmen for andre år på rad, men jeg lover at jeg fremdeles liker deg, Jason! Men verken han eller Jennifer Aniston klarer å redde dette togkrasjet.

Kommandør Treholt og Ninja-troppen

kommandor-treholt-ninjatroppen-bilde-6-640x360

Et eksempel på at sprø humor kanskje trenger å bindes fast til et eller annet halvveis normalt, for så å sette det opp mot det rare. I stedet faller hele tingen gjennom. Engelsk tittel er «Norwegian Ninja», som jeg tror åpner opp for å skuffe et helt nytt internasjonalt publikum som umulig kan sette pris på Trond-Viggo Torgersen som Kong Olav V.

Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa

Her har dere åpningen på filmen, og så kan dere vurdere selv om dere vil oppsøke den for å fortsette… Denne ble laget av de samme som stod bak Kill Buljo-filmene. Som en slags parodi på The Blair Witch Project er denne filmen umorsom på måter jeg ikke ante var mulig. Sky den som både pest og kolera.

De beste fire:

4. Moon

moon.png

En mystisk science-fiction-film med Sam Rockwell i hovedrollen. Han bærer hele filmen selv, der han vandrer rundt alene og høster energi på månen. Såklart viser det seg at det er mer i kulissene enn du tror. Sjekk ut Kevin Sacey som datamaskinens stemme. Fun fact: Regissert av David Bowies sønn.

3. Kick-Ass

kick-ass.jpg

En veldig morsom variant på superhelt-filmen, der vi finner ut hva som skjer om vanlige mennesker blir inspirert og vil prøve seg som bekjempere av kriminalitet. Masse gøy, og noe så sjeldent som en bra prestasjon fra Nicholas Cage!

2. Scott Pilgrim vs. The World

scott-pilgrim-v-the-world

Årets store overraskelse, spesielt for konkurranse-deltakerne. Hysterisk morsom film fra Edgar Wright, basert på en tegneserie ved samme navn. Visuelt er filmen mer underholdende enn det aller meste, spekket med referanser til tv-spill og generelt bobler den over av fortellerglede.

1. Inception

Christopher Nolan fortsetter sin triumfferd med sin tredje førsteplass på fire år. Det er fantastisk hvor godt den mannen har klart å lage filmer tilpasset min smak. Store konsepter, gjerne med innslag av science fiction, gjort om til underholdende actionfilmer med solide skuespillerprestasjoner. Inception er etter min mening lære-eksemplet på hvordan man bør lage en blockbuster i Hollywood.

Konkurransevinner: Bush (gjettet 1., 3., 4. og 8. plass)

2011

I kalenderens femte år ble det igjen 69 filmer på kino. Harry Potter kom til sin ende med Deathly Hallows Part 2 og Colin Firth sjarmerte oss som den stammende kongen i The King’s Speech. I superhelt-sjangeren leverte Captain America og Thor varene greit, mens Green Lantern falt gjennom. X-Men startet på nytt med X-Men: First Class.

Vi fikk en skuffende oppfølger til 80-talls-klassikeren Tron, og en unødvendig fjerde film i Pirates of the Caribbean-serien. På det norske markedet fikk vi vemodig drama i Olso, 31. august og fartsfylt spenning i Hodejegerne. Knerten giftet seg, samtidig som Fast Five endelig omfavnet at Fast and the Furious-serien er på sitt beste som fullstendig latterlige action-filmer. Årets beste tittel gikk til Cowboys & Aliens, uten at filmen klarte å leve opp til navnets underholdningsverdi.

Filmen du dessverre ikke så dette året: Mennesker i solen

En norsk komedie der verden bokstavelig talt går under, uten at de fire hovedpersonene syns det bør stå i veien for å snakke om sine egne problemer. Måten Ingar Helge Gimle leverer linjen «Det burde stått her det, under andre opplysninger: Her regner det blod!» bør være grunn nok til å sjekke ut denne.

De dårligste tre:

Hjelp, vi er russ

hjelp-vi-er-russ

2011 gav oss både denne og Hjelp, vi er i filmbransjen. Selv om sistnevnte heller ikke var noe å hoppe i taket for, så er det Hjelp, vi er russ som er den kjipeste hjelp-filmen for året.

Umeå4ever

umea4ever

Nok en skuffende norsk komedie, der Vegar Hoel reiser til Sverige for å treffe igjen barndomskjæresten.

Essential Killing

essential-killing

Bli vant til å se på dette ansiktet, skjegget, jakken, og alle andre detaljer du får tid til å legge merke til. Årets verste film kunne trengt litt flere essential killings, og litt mindre av en mann som vandrer, puster og peser i snølandskap. Filmen varer i 83 minutt, men hvis du klarer å gjette det har du mye bedre tidssans enn meg.

De beste fire:

4. Jeg reiser alene

jeg-reiser-alene

Oppfølgeren til den glimrende Mannen som elsket Yngve fungerer enda bedre for meg, og balanserer humor med rørende drama. Masse flinke skuespillere, og årets beste norske film!

3. The Fighter

fighter

Marky Mark Wahlberg inspirerer oss som tittelens slåsskjempe, men du er egentlig kommet for å se Christian Bale slanke seg halvveis i hjel og nok en gang forvandle seg til en ny overbevisende karakter.

2. True Grit

true-grit-5

Coen-brødrene dukker opp igjen, denne gangen med en western med Jeff Bridges, Matt Damon, Josh Brolin og nykommeren Hailee Steinfeld. Full av svart humor og flotte bilder, en sjeldent velkommen remake (originalt en John Wayne-film).

1. Black Swan

Darren Aronofskys mørke og desorienterende psykologiske thriller beveger seg inn i underbevisstheten til ballettdanseren spilt av Natalie Portman. Vakker og skremmende om hverandre, dette var både en stor kino-opplevelse og noe man ikke nødvendigvis vil utsette seg for altfor ofte. Uansett årets beste film!

Konkurransevinner: Ottar Karsten Hostesaft (gjettet 1., 2., 6. og 7. plass)

 
2 kommentarar

Posta av den november 27, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

7. Boyhood

Regi: Richard Linklater

Manus: Richard Linklater

Med: Ellar Coltrane, Patricia Arquette, Ethan Hawke og Lorelei Linklater.

Land: USA

Spilletid: 165 min

Premiere: 22.08.14

Et nokså unikt prosjekt, der regissør Linklater samlet en familie i castet sitt i 2002, og så jevnlig filmet scener med dem hvert år helt fram til nå. Linklater er ikke helt ukjent med samarbeid over ang tid, spesielt med Ethan Hawke, som også har en av de to hovedrollene i Before-trilogien. Before Sunrise, Before Sunset og Before Midnight, tre filmer med ni år mellom hver, som omhandler et pars kjærlighetshistorie sett i disse glimtene med ni års mellomrom. Andre interessante ting fra karrieren hans inkluderer gjennombruddsfilmen Dazed and Confused, animasjons-komboen i Waking Life, musikk-komedien The School of Rock og nok en animasjons-kuriositet som blander tegning og levende bilder i A Scanner Darkly.

Vi får være med på oppveksten til Mason (Coltrane). Den blir mye påvirket av at foreldrene er skilt. Mye av det klassiske skillet der faren prøver å være så kul som mulig når han får muligheten til å være med dem, mens moren irriterer seg over mangel på ansvar. Hun tar også noen heller uheldige valg i forhold til nye partnere, og Mason må gjennom noen sterke opplevelser, i tillegg til alt som livet har å by på.

"Puh, bare 9 år med filming igjen!"

«Puh, bare 9 år med filming igjen!»

Det er en ganske stor sjanse å ta når du ber en 6-åring spille en rolle hver sommer de neste 12 årene. Tenk om han blir skikkelig lei? Tenk om han blir en skikkelig dårlig skuespiller? Heldigvis skjedde ingen av delene. Den som var nærmere å ville slutte, var Lorelei Linklater, regissørens datter, som hadde rollen som Masons søster. Men også hun holdt ut hele veien, og det betaler seg i bøtter og spann. Du blir dratt inn på en helt annen måte en i noen oppvekstfilm du har sett tidligere, når skuespillerene faktisk blir eldre etter hvert som filmen går.

Patricia Arquette og Ethan Hawke er glimrende som de to foreldrene. Bra samspill mellom dem og barna, og de får motstridende roller uten at det er noen som har direkte feil eller rett. Spesielt Hawke er en av mine favoritter, og han spiller her en far som nok har gjort mye dumt, men er så fantastisk omgjengelig, morsom og god på bunnen. Bare blikket han gir sønnen i det han som ungdom får en bibel i gave av besteforeldrene er nok til å gjøre en hel scene minneverdig.

Fint foto med mange idylliske bilder, spesielt mot slutten en del kjørescener som sammen med musikken gir en overveldende god følelse i kroppen. Musikken er også lagt opp sammen med tidsløpet i filmen, sånn at vi i bakgrunnen får den relevante popmusikken etter vhert som vi beveger oss lenger og lenger fremover i tid.

Prosjektet er i det store og hele gjennomført og vellykket. En film alle kan kjenne seg igjen i. En film om livet, og hvor fort det går. Og ikke minst en film om å finne ut hvem du er. Dette er den type film som alle burde se, og har du ikke fått den med deg, så har du ingen unnskyldning! Boyhood er nominert til 5 Golden Globes, og kommer (som gårsdagens Gone Girl) til å bli nominert til en del Oscar også, det er jeg helt sikker på.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.4/10 (77 457 stemmer, plassert som den 85. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Ingen hadde Boyhood på lista si, og vi begynner kjapt å slippe opp for filmer. Vi har faktisk kommet såpass langt at de to eneste uten noen avslørte tips, Maria-Manah og Toejam, nå kan regne seg til at minst et av tipsene deres havner utenfor kalenderen i år. Men hvilken film det i så fall er, det er ennå et enormt mysterium!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

24. American Hustle

Regi: David O. Russell

Manus: Eric Warren Singer og David O. Russell

Med: Christian Bale, Amy Adams, Bradley Cooper, Jennifer Lawrence, Jeremy Renner, Louis CK og Michael Pena.

Land: USA

Spilletid: 138 min

Premiere: 28.02.14

En film med store forventninger knyttet til seg, hovedsaklig på grunn av regissør og skuespillere involvert. David O. Russell kommer direkte fra to store kvalitetsfilmer som begge ble nominert til en bråte med Oscars, inkludert Beste Film-nominasjoner. Vi snakker om boksefilmen The Fighter, og så den enda bedre Silver Linings Playbook. Når du i tillegg samler såpass mange skuespillere som er i det såkalte skuddet, ledet av nåtidens beste method actor Christian Bale (kanskje med et hederlig unntak i Daniel Day Lewis), i en film med skikkelige Scorsese-aktige trekk, så føles det som om noe stort er i vente.

Bale spiller svindleren Irving Rosenfeld. Sammen med en superluring av en svindlepartner i Sydney (Amy Adams) blir han tvunget til å jobbe for den nokså helsprø FBI-agenten Richie DiMaso (Cooper). Han drar dem med inn i en farlig verden av mafiafolk og politikere i New Jersey, og i tillegg er Rosenfelds uforutsigbare kone (Lawrence) en konstant trussel.

"Hvis du deler det nakenbildet jeg sendte deg, så avslører jeg hele greia!"

«Hvis du deler det nakenbildet jeg sendte deg, så avslører jeg hele greia!»

Skuespillet er for det meste høydepunktet med denne opplevelsen, med et merkelig unntak i Amy Adams, som skuffer ganske stort i sin rolle. Men Bale, Cooper, Lawrence og Renner er akkurat der de skal være. Spesielt Bale er som vanlig imponerende med sin evne til å fysisk endre seg selv. Han har de siste årene vekslet mellom å spille en helt greit trent Batman, og enten radmagre eller (i dette tilfellet) halvfeite karakterer. Med en latterlig dandering av hentesveisen foran speilet setter han standarden for karakteren i første scene, og kjører løpet ut.

Teknisk er filmen vellaget, og uten at jeg har noen personlige referanser, så føles det i hvert fall som om vi befinner oss rundt skiftet mellom 70- og 80- tallet. Men fortellingen har en svakhet i forhold til andre store svindler-filmer. Vi som publikummere er like forvirret som de som skal lures til enhver tid. Jeg mener ikke at filmen trenger å avsløre alt, men til tider er det en fordel å i det minste vite hva planen er.

Dermed skuffer American Hustle litt, men den surfer likevel på nok kvalitet til at en plass i kalenderen er uunngåelig for meg. Mye på grunn av de store øyeblikkene, som når Coopers FBI-agent bobler over av glede etter at noen innrømmer noe kriminelt på tape (den scenen fører igjen til dette fantastiske klippet).

På tross av min lille skuffelse ble filmen nominert til 10 Oscar, inkludert Beste Film, men vant ingen av de.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (265 570 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 3/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
2 kommentarar

Posta av den desember 2, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Noen tanker om gode og dårlige filmtrailere.

I mitt virke som filmnerd blir det en del kinobesøk. Før hver film vises det som regel et par trailere, og når du har såpass høy frekvens på kinobesøkene som meg, så ser du gjerne de samme trailerne om igjen en del ganger. Det jeg umiddelbart legger merke til, er den sprikende kvaliteten på underholdningsverdien i traileren. Noen kan jeg se utallige ganger og få frysninger på ryggen likevel, mens andre er kjedelige omtrent 30 sekunder ut i første møte. Og da jeg her en dag ble servert min vanlige to-retters trailer-meny og innså at den var delt opp i høstens klart dårligste trailer, etterfulgt av en av de aller beste, begynte jeg å fundere på hva som var hemmeligheten.

La oss først ta den dårlige. Jeg vet det kan virke avskrekkende at jeg har utropt den som høstens store taper allerede, men prøv å gå inn med et åpent sinn. Jeg gir deg: Love, Rosie.

Hvorfor fungerer ikke dette? Er det fordi det er en klisjefylt film vi har sett mange mange (mange) ganger før (la gå, det er jo ganske lenge siden AUGUST…)? Ja, litt, men ikke egentlig. Det er heller ikke fordi det virker som en umorsom komedie. Eller fordi alt ser ut som om det er blitt gjort etter en oppskrift, helt ned til de fotogene pappfigurene de har stilt opp til hovedrollene sine. Det er fordi at etter å ha sett disse to minuttene, er det ikke lenger nødvendig for meg å se filmen, jeg vet uansett hva som skjer.

La oss gå gjennom det vi har lært:

Rosie og Alex er bestevenner, men Alex er forelsket i henne. Han er utrolig dårlig til å skjule det, men Rosies karakter er enten blind eller ondskapsfull. Hvilken av de to går ikke traileren inn på, så det er nok noe som utdypes i filmen.

"Jeg har heller ikke lyst å risikere det gode vennskapet vårt."

«Jeg har heller ikke lyst å risikere det gode vennskapet vårt.»

Så kommer den morsomme delen, der det pinlige kondom-uhellet foregår! Heldigvis blir det ikke for pinlig eller morsomt, siden avsløringen foregår i en telefonsamtale. Uansett, umiddelbart går vi videre til viktige nyheter. Alex har fått plass på Harvard i Boston! Rosie skal vel bli med? Å nei, nyheten hennes var at hun var gravid!

Alex reiser til USA. Rosie får et barn. De savner hverandre. Alex får en kjæreste, noe vi får vite ved at kjæresten annonserer ekteskapet de skal inngå. Rosie innser hvor dum hun har vært. Men det er ikke slutt! Rosie avholder sin monolog, der hun endelig forteller Alex at hun egentlig elsker ham.

Hva er igjen av denne filmen? Kun Alex sitt endelige valg. Filmen i seg selv kan jo vokse til å i beste fall bli en helt grei romantisk dramedie, men traileren er noe av det mest lettvinte jeg har sett.

Så videre til det som møtte meg rett etterpå, og som selvsagt ble enda bedre sett i sammenheng med min nylige forferdelige opplevelse. David Finchers nyeste krim-thriller: Gone Girl.

Jeg liker virkelig godt hvordan de forskjellige virkemidlene brukes til å endre vår oppfatning av historien i løpet av denne ganske effektive traileren. Fra en start der vi skal lete etter en savnet dame, før mer og mer ukoselige glimt fra eksteskapet bygger opp til et glimt fra en krangel, og etter det får vi intense øyeblikk fra politiets, medias og folkets mistanke til damens ektemann, spilt av Ben Affleck. Og i det det sjokkerende avsltuningsbildet av kvinnens druknede lik fader over i tittelen, og vi hører Afflecks insistering på at han er uskyldig, så er det ikke en avsløring, men en påminnelse om hva som er det interessante spørsmålet i denne filmen. Gjorde han det? Og i forhold til dette spørsmålet er denne traileren i en perfekt balansegang. Hvor skal man klippe vekk fra den krangelen der mannen tilsynelatende skal til å utøve vold mot kona si? Det er snakk om noen få frames fra eller til, så har publikum «bestemt» seg for at han er skyldig, noe de selvsagt vil unngå. Musikken er også et bra valg. En klassisk kjærlighetsballade, men legg merke til hvordan den utover i traileren får flere innslag av forvridde toner og ubehagelige effekter.

Så klart er disse to trailerne for filmer i veldig forskjellige sjangre, men det interessante er at begge filmene er basert på bøker. Derfor er det en god del mennesker som vet hvordan hver historie slutter. Men er det grunn nok til å avsløre det i reklamen når det skal lages film? Jeg syns ikke det. Poenget er i hvert fall at en av disse filmene får jeg veldig lyst til å se, og det har ingenting med sjanger å gjøre, det handler om hvor dyktige de som har laget reklamen er.

Til slutt, et par andre trailer-godbiter fra den siste tiden:

 
Kommenter innlegget

Posta av den oktober 2, 2014 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

18. The Master

Regi: Paul Thomas Anderson

Manus: Paul Thomas Anderson

Med: Joaquin Phoenix, Philip Seymour Hoffman og Amy Adams.

Land: USA

Spilletid: 144 min.

Premiere: 15.02.13

Paul Thomas Anderson er en av de moderne auteurene i en filmverden der det blir mer og mer sjelden. Derfor legges det alltid høye forventninger til de nye prosjektene hans. Og ser vi på filmografien, så er det definitivt ikke uten grunn. Fra gjennombruddsfilmen Boogie Nights, via Magnolia (kanskje den beste «web of life»-filmen jeg har sett) og til min personlige favoritt There Will Be Blood, får vi gripende historier presentert i lange filmer som likevel aldri blir kjedelige.

Freddie Quell (Phoenix) er veteran fra andre verdenskrig, og kommer tilbake med posttraumatisk stress-syndrom. Etter en rekke sammenbrudd ender han opp på båten til Lancaster Dodd (Hoffman). Dodd er en karismatisk forfatter, og leder av en kultlignende organisasjon basert på tro og egne leveregler. Quell blir interessert, og blir etterhvert Dodds høyre hånd. Men ideologiene er kanskje ikke så solide som han først følte.

"Jeg kommer ikke ut før alle har glemt de der rap-greiene jeg holdt på med."

«Jeg kommer ikke ut før alle har glemt de der rap-greiene jeg holdt på med.»

Som mange har pekt ut er det en del likheter mellom Lancaster Dodd og kulten i denne filmen og L. Ron Hubbard og hans scientologikirke, uten at noen innrømmer det, såklart. Ikke at det har noe å si, men det er absolutt et interessant studie av hvordan mennesker oppfører seg i en sånn gruppe. Ikke lett å vite hvor realistisk det er uten å ha vært involvert i lignende selv.

Etter en pause på fire år er omsider Joaquin Phoenix tilbake. Han la opp skuespillerkarrieren for å fokusere på rap-musikken og skjegget sitt. Om du ikke har sett det tidligere (eller om du har sett det tidligere), kan du ta en titt på et av de merkeligste intervjuene Letterman har gjort. Etter en stund la han det fram som om alt bare hadde vært tull, uten at folk var sikre på om det stemte, eller om det var en lettvint måte å slutte med musikkfiaskoen og gå tilbake til noe han faktisk var god på.

Uansett, i sin første film siden 2008 så er Phoenix tilbake i storform. Rollen han spiller her er så bra at det vel bare er hans versjon av Johnny Cash i Walk the Line som kan måle seg. The Master er en skuespillers film, og både Phoenix, Hoffman og Adams ble nominert til Oscar for rollene sine. Som vanlig i en PT Anderson-film så fengsles du av intensiteten til karakterene, og det finnes ikke noe som heter dårlige replikker.

Utenom skuespillet så gjelder det å legge merke til det nydelige fotoet. Anderson liker å bruke et kamera i bevegelse, og han klarer å lage en slags seig framgang i bildene uansett hvilken type scene det er. Som helhet syns jeg The Master ble i overkant seig, og etter en fantastisk start så ble det langdradd mot slutten. Men her er det så mye kvalitet at alle filmfans bør kjenne sin besøkelsestid. Noe originalt og uhollywoodsk er fint å ha i blant.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.1/10 (61 022 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 3

 
3 kommentarar

Posta av den desember 7, 2013 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,