Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.
Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.
Med: Zack Gottsagen, Shia Labeouf, Dakota Johnson, John Hawkes, Thomas Haden Church og Bruce Dern.
Land: USA
Spilletid: 97 min.
Premiere: 09.08.19
En ung mann kalt Zak (Gottsagen) rømmer fra pleiehjemmet der han bor. Han har tenkt å komme seg til wrestling-skolen til The Salt Water Redneck (Haden Church), og oppfylle sin livslange drøm om å bli fribryter. Problemet er bare at Zak har Downs syndrom, og Eleanor (Johnson) og de andre pleierne har noen innvendinger på om han kan reise rundt på egenhånd eller ikke. De starter jakten på rømlingen, samtidig som Zak møter en annen mann på reisefot, Tyler (Labeouf). Sammen bestemmer de seg for å legge ut på en reise.
Tyler Nilson og Michael Schwartz er ganske ubeskrevne blad i filmverdenen, med The Peanut Butter Falcon som sin første spillefilm. De to har samarbeidet på en del kortfilmer, både på manus- og regi-siden. The Peanut Butter Falcon er en moderne versjon av Mark Twains fortelling om Huckleberry Finn.
I utgangspunktet er det litt mystisk hvordan disse ukjente regissørene har klart å få med seg disse store navnene på skuespiller-listen, men du forstår raskt hvorfor de har blitt dratt mot denne historien. Filmen er til en hvis grad basert på hovedrolle-innehaver Zack Gottsagen sitt ønske om å bli skuespiller. Regissørene traff på ham på en skuespiller-leir for funksjonshemmede, og han klarte altså å overtale dem til å bygge en film rundt ham. Og for en gullgruve han er! Både sjarmerende og morsom, han bringer massevis av godfølelse til fortellingen.
Shia Labeouf har hatt en noe broket karriere, og ikke alt han har foretatt seg utenfor filmlerretet har vært like forståelig. Det samme kan kanskje sies om Dakota Johnson, som har bygget mye av sitt navn på sin deltakelse i 50 Shades of Grey-serien. Her viser de begge at de kan levere på høyt nivå. Spesielt Labeouf gir oss en av sine beste roller. Han har en underliggende intensitet, og det er naturlig å tenke at han deler en god del av karaktertrekkene til sin rolle Tyler i virkeligheten. Kjemien mellom ham og Zack er glimrende.
Et annet bra gjennomført element er hvordan filmen bruker noen korte flashbacks for å etablere forholdet mellom Labeouf og karakteren hans sin bror (spilt av Jon Bernthal). Disse flashbackene er en meget sentral del av Labeoufs karakter, og de er brukt så effektivt og elegant. Med minimalt av replikker formidler de likevel en følelse og et samhold en manusforfatter fort kunne «skrevet i hjel».
The Peanut Butter Falcon er både en vellykket road movie og gjerne årets beste kandidat til å gi deg en god og varm følelse innvendig. Filmen har vunnet flere publikumspriser på forskjellige filmfestivaler den har deltatt på, og høyest henger nok den den vant på SXSW Film Festival. Den har ikke hatt norsk kinopremiere enda, men er satt opp til å komme ut 17. april neste år. Det anbefaler jeg at du prøver å få med deg!
Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!
Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!
Manus: Christopher Markus og Stephen McFeely, basert på karakterer skapt av Joe Simon og Jack Kirby, og en tegneserie skrevet av Mark Millar.
Med: Chris Evans, Robert Downey Jr., Scarlett Johansson, Sebastian Stan, Anthony Mackie, Don Cheadle, Jeremy Renner, Chadwick Boseman, Paul Bettany og Elizabeth Olsen.
Land: USA
Spilletid: 147 min.
Premiere: 27.04.16
Tegneseriegiganten Marvels cinematiske univers har vokst seg enormt stort de siste 8 årene. Etter en pangstart med den første Iron Man-filmen, spenner til dags dato nettverket over 12 frittstående filmer og to filmer der superhelt-teamet The Avengers samles. Hele 9 kinofilmer planlegges i løpet av de neste tre årene. Som om ikke det var nok, har de produsert fem TV-serier innen det samme universet, som sendes på vanlige kanaler og Netflix, med seks flere serier på vei i løpet av de neste par årene. Filmene nærmer seg 11 milliarder dollar i billettinntekter, og er tidenes mest innbringende franchise.
For den jevne kinogjenger kan det nok være vanskelig å holde oversikten, og følelsen av at man «må» se alle for å følge med kan nok virke overveldende. Men tilhengerne av sjangeren kan hente fordelene med et delt univers, hovedsaklig en filmverden som føles levd i, og karakterer som ikke trenger å introduseres på nytt hver film.
The Avengers og deres forskjellige helter har nå reddet verden fra en del trusler, men ikke uten enorme sivile skader og tap. Etter en ny «arbeidsulykke» kommer den amerikanske regjeringen og FN på banen, og krever at heltene må underlegges en eller annen type oversyn for å få fortsette å operere med heltedådene sine. Denne problemstillingen skaper dype rifter innad i helte-teamet, og etter hvert deles de i to mostående grupper. Den ene siden, ledet av Captain America (Evans), vil at heltene selv skal få vurdere hvor de skal bruke sine krefter, og vil ikke la seg overvåke. Den andre siden, ledet av Iron Man (Downey Jr.), er villige til å underlegge seg styring for å hindre unødige tap av sivile liv. I senteret av det hele står Winter Soldier (Sebastian), en ettersøkt terrorist, men også den hjernevaskede barndomsvennen til Captain America, som er overbevist om at han kan få vennen tilbake til sitt gamle jeg.
Ikke ulikt Avengers-filmene er Civil War en øvelse i å balansere et enormt kobbel av karakterer i samme film. Det er imponerende å se hvordan de har løst det, for her føles det som det er rikelig med plass til at mange forskjellige historier kan fortelles samtidig. Ikke bare får de to hovedrollenes konflikt lov å blomstre, vi får også utviklet karakterene til Vision og Scarlet Witch, Black Widow får sin egen historiekurve å følge, Winter Soldier har sin egen kurve, samtidig som vi blir introdusert til den helt nye karakteren Black Panther, og får plass til artige cameos av både Ant-Man og Spider-Man. Ingenting av dette legges merke til når det er gjort godt, som her, men hadde det blitt håndtert dårlig, hadde det stukket seg fram og ødelagt opplevelsen med en gang.
De aller fleste skuespillerne har allerede spilt karakteren sin minst en gang, så de er komfortable i rollen, og det er ingen av disse karakterene som føles noe annet en velspilte. Chadwick Boseman leverer en veldig fin tolkning av Black Panther, en karakter det kan være verdt å se fram til får sin egen solofilm etter hvert. Tom Holland dukker også opp som en artig Spider-Man vi ser for første gang i Marvel-universet. Med tanke på at dette er den tredje nye versjonen av Spider-Man vi får i løpet av bare 14 år, så er det ikke selvsagt at den skal omfavnes. Men valget på en yngre skuespiller gjør at scenene han er med i er en fryd.
En annen ting som kan gå folk hus forbi er hvor godt hovekonflikten fungerer. Ta en veldig lignende film fra i år der det motsatte var tilfellet: Batman v Superman: Dawn of Justice. Konflikten mellom de to hovedpersonene virket ganske umotivert og ulogisk, og filmen taper mye på det. I Civil War bygges konflikten naturlig opp, og med filmens twist tillegges konflikten nok vekt til at det blir logisk at disse en gang så gode vennene kan være bitre fiender (i hvert fall for en stund, for kjennere av tegnefilm-sjangeren vet at den tiltrekkes utrolig sterkt mot en retur til utgangspunktet på lang sikt…).
Filmens actionscener står ikke tilbake for noen tidligere i serien, og spesielt den store sekvensen på en flyplass i Tyskland er blant de beste action-sekvensene jeg har sett noen gang. Med stor gjensynsverdi er dette popcornfilm på det aller høyeste nivået, og for meg på premieredatoen den nest beste Marvel-filmen til da, kun bak The Avengers. Noen begynner kanskje å bli lei av superhelter, men ikke jeg. Jeg blir ofte like imponert av en velkomponert blockbuster som et sterkt, smalt drama. Det er bare forskjellige kvaliteter som skal til for å lage de bra.
Interessant hvordan de to store avisene begge legger seg godt under poengene filmen får fra pressen og folket generelt? Sendt feil anmeldere på jobb den dagen, kanskje?
Den store tippekonkurransen
I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.
Hvordan bestemmes vinneren?
Hvem har flest riktige topp fire-tips?
Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.
Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange
Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei
Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room (4) – Creed
HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove
Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars
Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei
Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange
Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)
Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War (3) – The Hateful Eight (8)
Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)
Marvels storsatsning fra året som har gått, og så er det bare Stein Galen som har forstått at den hører hjemme i topp fire! Han har til og med satt den inn på riktig plassering, all honnør til ham! men for de andre, var det en avskrekning at Avengers: Age of Ultron falt utenfor, eller har de bare satset mer på at Dr. Strange skal kapre en plass? Sistnevnte er det jo fremdeles to sjanser igjen for!
Da blir Stein Galen med Snoop Dagi Dag og Dr. Ottar Karsten Hostesaft i 1-poeng-klubben, og vi har kun de to beste filmene igjen å se frem til!
I dag reiser vi tilbake noen tiår i tid, for å se på en klassiker fra 70-tallet. Sannsynligvis en av de filmene flest folk i verden har sett, og en av de aller aller beste filmene innen sin sjanger. Jeg snakker selvfølgelig om
Med: Mark Hamill, Harrison Ford, Carrie Fisher, Peter Cushing og Alec Guiness.
Spilletid: 121 min
Uten tvil det beste og mest betydningsfulle George Lucas har laget i sitt liv. Star Wars-universet eksploderte til noe utenfor alles fatteevne. 5 filmer, diverse tv-prosjekter, bøker, tegneserier, spill, leker osv. Heldigvis for Lucas ba han om rettighetene på spinoffprodukter av filmen, og det er nok derfor han er en rik mann i dag. Kanskje også derfor han presser det han kan ut av Star Wars-universet, noe som ikke alltid er en positiv ting.
Dette var jo da altså den første Star Wars-filmen. Det fulle navnet på filmen er Star Wars Episode IV: A New Hope, men det navnet kom først når oppfølgere begynte å dukke opp, 3 og 6 år senere, og så de tre første episodene, i 99, 02 og 05 (mitt innlegg om episode III).
I Star Wars møter vi Luke Skywalker (Hamill). Han bor hos tanten og onkelen sin på en vannfarm på Tatooine. De kjøper et par droider til å jobbe på farmen, men den ene benytter første anledning til å stikke av. Det viser seg at den vil finne fram til tidligere jedi-ridder Obi-Wan Kenobi (Guiness), for å gi han en beskjed fra prinsesse Leia (Fisher). Leia er tatt til fange av Darth Vader. Vader holder universet i sin hånd med kommandoen over Imperiets enorme dødsstjerne, et romskip som kan ødelegge en planet med et eneste skudd. Luke blir fascinert, og blir med Obi-Wan for å prøve å redde Leia. De får skyss med Han Solo (Ford) og wookien Chewbacca på the Milennium Falcon. Snart er alle involvert i et storslått eventyr om å redde universet fra Imperiet.
Historien er velkjent, og malen er brukt veldig mange ganger både før og etter. En ung utvalgt må læres opp for å kjempe mot den ultimate ondskapen. Han har en gammel læremester, og må gjerne redde en kvinne og hele universet i tillegg.
Noen, som Alec Guiness, var kjente skuespillere fra før av, men for for eksempel Harrison Ford var Star Wars veien inn til kjendislivet. Han var med i de to oppfølgerne, og fikk også rollen som Indiana Jones i det som nå er blitt 4 filmer, i tillegg til Blade Runner, en annen av de mest respekterte sci-fi-filmene noensinne. Det er egentlig bare Ford som har fått bygget opp en skikkelig karriere ut fra disse filmene. De andre har henfalt til mindre roller, og mange i castet bruker nå mye av tiden sin på å reise rundt på science-fiction-møter rundt om i verden.
Dette var jo en film jeg absolutt burde sett som liten. Jeg gjorde dessverre ikke det. Husker faktisk ikke helt når jeg så den første gang, men jeg husker det var veldig gøy. Dette er muligens det ultimate romeventyret. Det er noe veldig fint ved det å kunne dykke ned i et univers fylt med helt andre skapninger enn det som fins i vår verden. Nå inneholder jo Star Wars for så vidt mennesker, men forskjellene er store også der. Etter hvert som vi får besøke flere planeter, så er det også en fascinerende ting at hver planet ser ut til å ha sitt eget økosystem. Kanskje ikke helt sannsynlig at en planet kun er is og snø, mens en annen kun består av regnskog, men jeg liker faktisk tanken veldig godt. Noen ganger er det litt fint om deler av en historie er todimensjonale.
En av de beste delene av Star Wars er helt selvsagt skurken, Darth Vader. Finnes det en mer ikonisk skurk i film? Det tviler jeg på. Den svarte kappen, konstant hjelm på, mørk stemme avbrutt av tunge tak med pusten, kynisk, kald, ond og tidligere jedi-ridder. Han har krefter, og er ikke redd for å bruke de. (I find your lack of faith disturbing).
Så bør vel også lydeffektene dras fram
Jeg kan bare forestille meg hvordan det må ha vært å se denne i 1977. Mengden med forskjellige vesener og kostymer, romskip i laserkrig og lyssverd. Skulle ønske jeg kunne sett publikum se den for første gang. De ble i alle fall mektig imponert, og den er da også på tredje plass på listen over størst billettinntekter, med over 460 millioner dollar.
Star Wars er en film som aldri skuffer, underholder alltid like mye hver eneste gang. På IMDb ligger den på 12. plass på listen over de beste noensinne, med en rating på 8.8/10 (259 179 stemmer). Den vant 6 Oscarpriser; Beste kulisser, Beste kostymer, Beste visuelle effekter, Beste klipp, Beste musikk og Beste lyd. Den ble også nominert i kategoriene Beste film, Beste regi, Beste manus direkte for film og Beste mannlige bi-rolle (Guiness). I tillegg vant Ben Burtt en spesialpris for lydarbeidet med romvesen og robot-lyder.
Så det er ikke uten grunn at Star Wars har en av de største fanskarene en film har hatt noensinne, og det kan nok argumenteres for at de også er de mest innbitte. Sjekk ut en original trailer fra 77 nedenfor, og få sett filmen snarest mulig. Det er verdt det.
Denne bør du ha sett, og i det tilfelle kan du godt legge igjen en kommentar. Det hadde vært fint og flott.
denhoyefotograf.wordpress.com 