RSS

Stikkordarkiv: man

Julekalender 2019: 5. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

20. Spider-Man: Into the Spider-Verse

Regi: Bob Persichetti, Peter Ramsey og Rodney Rothman.

Manus: Phil Lord og Rodney Rothman

Med: Shameik Moore, Jake Johnson, Hailee Steinfeld, Mahershala Ali, Zoe Kravitz, John Mulaney, Nicholas Cage, Liev Schreiber og Chris Pine.

Land: USA

Spilletid: 117 min.

Premiere: 14.12.18

Tenåringen Miles Morales (Moore) sliter med å leve opp til forventningene til sin far, som er politimann. Mens Miles er med onkelen sin og tagger på en forlatt undergrunnsstasjon bli han bitt av en radioaktiv edderkopp, og utvikler edderkopp-aktige egenskaper etterpå. Miles er blitt til Spider-Man. Som om ikke det var nok, så dukker Peter Parker (Johnson) opp, og han er også Spider-Man, bare i en annen dimensjon. Han lover å lære opp Miles i kunsten å være Spider-Man, slik at de kan bekjempe Kingpin (Schreiber), som gjerne vil ha tilgang til de forskjellige dimensjonene i multiverset. Litt etter litt blir vi introdusert for nye Spider-Man-versjoner fra forskjellige dimensjoner, og de må alle slå seg sammen for å bekjempe denne nye trusselen.

Spider-Man er en av de mest brukte superheltene i filmverdenen. Etter den første spillefilmen om ham i 2002 har han hatt hele sju filmer med seg selv i fokus, samtidig som at han har dukket opp i tre av filmene i Marvels kinematiske univers. Kvaliteten har vandret mellom fantastisk bra og utrolig dårlig, og karakteren har blitt «startet på nytt» to ganger etter den originale serien. I Into the Spider-Verse er det ikke en ny oppstart, selv om det kanskje kan virke sånn. Det er mer en parallell historie, mye bygget på allslags sprø ting som har foregått i tegneserie-versjonen.

into the spiderverse

Her har Phil Lord og Christopher Miller (henholdsvis manusforfatter og produsent) gjort mye riktig. Duoen står bak både The Lego Movie-franchiset og 21 Jump Street, men suksess er ingen garanti for at det neste prosjektet blir bra. Her har de klart å finne en helt ny og frisk innfallsvinkel til en karakter mange ville beskrevet som oppbrukt etter den store mengden filmer over de siste 17 årene. De har klart å kombinere en barnefilm (gjerne ikke for de aller yngste barna, men en barnefilm likevel) med en historie som er spennende å følge også for voksne seere.

Animasjonen går fra stil til stil, og det aller meste er både vakkert og se på og friskt i uttrykket. For min del var det hovedstilen som appellerte mest, men stilbrudd innen animasjonen i en film er såpass sjelden at det var veldig gøy å få presentert flere metoder om hverandre. Det er ikke tvil om at denne filmen stikker seg ut visuelt (på en positiv måte), både i sammenligning med andre superhelt-filmer, og andre animerte filmer.

Filmen er morsom, og stemmecastingen er meget bra. Rollelisten er fylt med kjente stemmer. Moore i hovedrollen er åpenbart meget bra, men det er også verdt å trekke frem Jake Johnson (kjent fra New Girl) som Peter B. Parker og John Mulaney som det mest tullete innslaget, Spider-Ham. Når du da også får plass til stjerner som Hailee Steinfeld, Liev Schreiber og Chris Pine i filmen, så har du hvert fall gjort jobben i ansettelsesprosessen. Og alt dette er helt uten å nevne at Nicholas Cage er med som Spider-Man Noir (en svart-hvit, skyggelagt og dyster Spider-Man, åpenbart), og selv om man kan si mye rart om Cage, så har ingen film blitt mindre interessant av å ha ham med…

Into the Spider-Verse bygger historien ganske fiffig opp rundt sine parallelle dimensjoner, og gir litt å tenke på selv for de som ikke nødvendigvis er midt i målgruppen. Filmen har fått mye skryt, og vant både Oscar, Golden Globe og BAFTA for Beste Animerte Film i årets utdelinger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (279 100 stemmer, plassert som den 64. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 97% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 4, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De ti dårligste filmene 2019

Vi er nok en gang på randen av desember, og for at ikke ventetiden til årets kalender skal kjennes for lang, så vil jeg også i år avsløre de ti dårligste filmene jeg har sett i løpet av året.

Dette er også særdeles praktisk for konkurransedeltakere, som da er sikret å ikke velge en av de aller dårligste filmene som ett av sine tips, og dermed unngår en forskrekkelig skam de må ta med seg inn i romjulen.

10. Men in Black: International

På tiendeplass finner vi en film som ikke nødvendigvis er aggressivt dårlig, men som hvert fall synder grovt mot actionkomediens regel nummer en: Ikke vær kjedelig. I sitt forsøk på å kjøre en omstart på Men in Black-serien syv år etter den tredje filmen i rekken, så har studioet kanskje lent seg for sterkt på formelen for tidligere filmer.Det betyr at selv om hovedrollene er byttet ut med nye, karismatiske skuespillere, så trår Men in Black: International altfor tett på de andre filmene, og blir ikke annet enn kjedelig, lettvint underholdning. 5/10

9. Brightburn

brightburn

Hva om Supermann viste seg å være en skikkelig kjip fyr? Det er konseptet Brightburn ønsker å utforske, med sin versjon av historien om et romvesen som vokser opp i en liten by og som etter hvert oppdager sine superkrefter. Et godt konsept i seg selv, men filmen sliter litt med tonen innimellom. Det er en god del scener med nokså sjokkerende grafiske dødsscener, men Brightburn kunne med fordel brukt mer tid på å utvikle en engasjerende historie rundt konseptet sitt. 5/10

8. Aquaman

aquaman.jpg

DC Comics nyeste forsøk på å fange suksessen de hadde med Wonder Woman. Alle de andre heltene i Justice League (bl.a. Batman og Supermann, for de uinvidde) har skuffet i deres filmatiske univers den siste tiden, og Aquaman er dessverre heller ikke redningsmannen jeg ventet på. Utrolig mye penger har blitt brukt på effekter som fremdeles ser billige ut, og selve hovedpersonen er heller ikke verdt å tilbringe 2,5 timer med (på tross av at de har gjort riktig valg med ansettelsen av Jason Momoa).

Filmen har det jeg vil omtale som en sjokkerende høy score på IMDb.com, men jeg ble ikke imponert. 4/10

7. Fast and Furious Presents: Hobbs and Shaw

The Fast and the Furious startet opp som en relativt realistisk thriller fra den ulovlige racing-verdenen, men de påfølgende syv filmene i serien har sakte men sikkert fjernet enhver sammenheng til den virkelige verden. Det er ikke et problem i seg selv, og jeg har kost meg med en god del av dem, på tross av tull og tøys. Hobbs and Shaw ble introdusert i løpet av serien, begge som eksempler på den ultimate harding, og i denne spin-off-filmen får de begge bevist igjen og igjen at de er de tøffeste av de tøffe. Men når skurken er et oppgradert super-menneske og Dwayne «The Rock» Johnson kan gjøre slike fall som i klippet over uten en skramme, så er det egentlig ingenting annet en det spektakulære i action-scenene igjen å se på. Det er gøy med virkelighetsflukt, men ikke når du kjeder deg. 4/10

6. Stuber

stuber.jpg

Nok en action-komedie dukker opp på listen, og denne gangen er det en hardkokt detektiv som tvinger en Uber-sjåfør til å kjøre ham rundt for å fikse opp i en etterforskning. Kumail Nanjiani er vanligvis en morsom mann, men her får han ikke det beste manuset å jobbe med. Kjemien mellom ham og Dave Bautista kunne også vært en god del bedre. Det er lite i denne filmen som vil overraske deg, kanskje med unntak av hvor uinspirert tittelen er? Åja, den heter Stuber, fordi han heter Stu, og kjører en uber? Genialt. 4/10

5. Aladdin

aladdin

For meg er det ingen tvil om at det er unødvendig for Disney å lage «ekte» film av alle sine animerte klassikere. Vi kan jo strengt tatt bare se originalene om igjen. Men det tjener de ikke nok penger på, så det har de siste årene blitt pumpet ut det som er starten på en tilsynelatende endeløs rekke av filmer som er nokså like filmer du allerede har sett før. De har alle hatt sine problemer, men stort sett holdt nokså bra kvalitet. Aladdin er den dårligste til nå, med alvorlige mangler i karisma hos sine hovedroller. Will Smith gjør faktisk en ok versjon av ånden i lampen, men ingen i hele verden ville påstått at han kommer Robin Williams til knærne en gang. Aladdin er rett og slett filmen som fikk meg til å lure på om den animerte versjonen egentlig også er dårlig? Vi får håpe at Disney får det bedre til med remaken av Mulan, Cruella, The Little Mermaid, Show White and the Seven Dwarves, Godmothered, Peter Pan, The Sword in the Stone, The Hunchback of Notre Dame, Lilo & Stitch, Rose Red og Pinocchio… 4/10

4. Rambo: Last Blood

Hadde traileren over vært en sannferdig reklame for hvordan Rambo 5 faktisk var, så hadde den ikke havnet på lsiten som fjerde dårligste film i år. Forrige Rambo-film (2008) gav Sylvester Stallone en finfin ny runde med overdreven og hevnbasert action, og hadde en avslutning så drøy at du ikke visste helt hvor du skulle gjøre av deg. Årets Rambo er bare en blek kopi. Action-sekvensene er alle plassert i løpet av de siste 15 minuttene av filmen, og de resterende 74 minuttene er fylt med irriterende dårlig skuespill og klumsete oppsetning av det vi alle forstår skal skje. Filmen har lyst til å være Taken, John Wick eller aller helst Rambo 4, men faller fullstendig gjennom. 3/10

3. Gemini Man

gemini man

Will Smith leverer igjen! Imponerende å dukke opp to ganger på bunn 10-listå. Strengt tatt spiller han jo faktisk tre versjoner av seg selv i denne filmen, og er dermed med med hele fire rolleprestasjoner i årets ti dårligste filmer. Gemini Man er grunnleggende tåpelig, men taper mest på at regissør Ang Lee (Brokeback Mountain, Life of Pi) velger å filme actionfilmen sin som et rolig drama. Hver eneste dialog er fylt med uforklarlige pauser, og alt går litt for sakte hele tiden. Og så får effektene ta overhånd når det skal bli spennende, men de klarer ikke helt å simulere tyngdekraft når baby Smith spretter rundt. 3/10

2. The Happytime Murders

happytime murders.jpg

Melissa McCarthy, dronningen av dårlige komedier de siste årene, er tilbake. Denne gangen med en hysterisk umorsom versjon av en buddy cop-film der, hold deg fast, dokker er levende! Humoren skal komme fra å sette disse dokkene i drøye og «voksne» situasjoner, men her kan du godt klare å gjennomføre filmen nesten uten å trekke på smilebåndet. 2/10

1. Holmes and Watson

Ingenting er sikkert når det kommer til komedie. Selv de morsomste kan lage dårlige ting, men det var utvilsomt overraskende å sette seg ned med Holmes and Watson. Will Ferrell og John C. Reilly har vært en vinnerkombinasjon flere ganger før, spesielt i den fantastiske Step Brothers. Men Holmes and Watson er rett og slett smertelig umorsom, og burde unngås for alt det er verdt. 2/10

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 1, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

1. Avengers: Infinity War

Regi: Joe og Anthony Russo.

Manus: Christopher Markus og Stephen McFeely.

Med: Robert Downey Jr., Chris Hemsworth, Mark Ruffalo, Chris Evans, Scarlett Johansson, Don Cheadle, Benedict Cumberbatch, Tom Holland, Chadwick Boseman, Zoe Saldana, Karen Gillan, Tom Hiddleston, Paul Bettany, Elizabeth Olsen, Anthony Mackie, Sebastian Stan, Dave Bautista, Vin Diesel, Bradley Cooper, Chris Pratt og Josh Brolin.

Land: USA

Spilletid: 149 min.

Premiere: 25.04.18

Tegneserie-giganten Marvel står bak det som må være den mest vellykkede lanseringsplanen bak en filmserie noensinne. Siden de startet opp med Iron Man i 2008 har de skapt et delt filmatisk univers som foreløpig sprer seg over tjue filmer og elleve TV-serier. De har introdusert en hel rekke med superhelter i egne filmer, slått dem sammen til et team i The Avengers og satt dem opp mot hverandre i Captain America: Civil War. Vi snakker altså om en sammenhengende historie over ti år med kinofilmer, og folk henger likevel med. Det er ulikt noe annet gjennom Hollywoods blockbuster-historie. Filmene har spilt inn over 17 milliarder dollar på kino.

Thanos (Brolin), universets største trussel, har dukket opp i bakgrunnen på en rekke av filmene i serien. Det blir etter hvert klart at han er på jakt etter de seks evighetssteinene, kilden til veldig mye av de overnaturlige kreftene vi tidligere har opplevd. Hvis han får tak i alle seks, vil Thanos være mektig nok til å gjøre akkurat hva han vil. Det han ønsker er å halvere antallet levende vesener i universet, for å sikre en bærekraftig fremtid for alle gjenlevende. Heltene i The Avengers er mildt sagt negative til planene hans, og er tvunget til å slå seg sammen, på tvers av universet, for å bekjempe Thanos og hans hjelpere.

avengers.jpg

Vil denne filmen fungere for noen som ikke har sett alle de foregående filmene? Muligens, men sannsynligvis ikke. Uansett så vil du aldri kunne få like mye ut av filmen som de av oss som har bygd opp et forhold til karakterene over tjue filmer og ti år. Jeg kjenner Captain America, Iron Man og Hulken. Og Avengers: Infinity War holde ikke tilbake på slagene. Så for de, som meg, som kjenner disse karakterene godt fra før av, så merker du at mye står på spill. For de som følte at Marvel-filmene har blitt for like hverandre, så bryter Infinity War barrierer.

Dette persongalleriet er egentlig alt for stort for en film. Men på en eller annen måte klarer Russo-brødrene å sjonglere et tjuetalls helter på en slik måte at det ikke føles overfylt, samtidig som alle får sine øyeblikk i sentrum av historien. Det hele har også den velkjente Marvel-sjarmen, med velskrevne replikker som balanserer perfekt mellom humor og alvor. Men her er det mer enn gode vittigheter. Historien flytter seg fra et sted i universet til et annet, men det hele flyter så utrolig godt, og 2,5 times spilletid føles maksimalt ut som 1,5.

Skuespillet er bra, og bygger selvsagt på tidligere filmer. Dermed får de mye gratis, men det trengs likevel mye god kjemi mellom skuespillere som ikke har spilt sammen før. Hvis jeg skal trekke frem noen ekstra gode, så må det være Tom Holland (Spider-Man), Elizabeth Olsen (Scarlet Witch) og Josh Brolin (Thanos). Brolin gir liv og menneskelighet til en karakter som er mye satt sammen av dataeffekter, og klarer til og med å bygge opp en viss sympati for sin tilfeldige mordplan.

Actionsekvensene er også spektakulære som aldri før. Marvel er flinke på å kombinere ulike helters krefter på interessante måter, og når de i tillegg har Thanos sine stadig mer overveldende evner å spille på, så gir det noen av de mest dynamiske superhelt-kampene vi har sett på film.

Jeg har vært tilhenger av dette filmatiske universet siden oppstarten. Alle filmene har ikke holdt like høye kvalitet, men de beste er noe av det morsomste jeg kan få av underholdning. Med Infinity War har Russo-brødrene klart det umulige, og lagt et nytt toppnivå for serien. Det er satt opp to filmer for å avslutte den såkalte «Fase 3», Captain Marvel og Avengers: Endgame. Hvordan de skal klare å forbedre Infinity War er et mysterium for meg, men jeg håper på en tilfredsstillende avslutning på serien, og er spent på hvilken retning de vil utvikle filmene videre etter det (la oss være realistiske, det er ingen som helst mulighet for at de stopper med det første…).

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 8,5/10 (543 925 stemmer, rangert som den 53. beste filmen noensinne)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 84% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 3

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War (1) – A Star is Born (60) – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bard: Darkest Hour (41) – Avengers: Infinity War (1) – BlacKkKlansman (28) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8)

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War (1) – The Shape of Water (9) – Black Panther (47)

Casio: Avengers: Infinity War (1) – A Star is Born (60) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Darkest Hour (41)

Dagi: Avengers: Infinity War (1) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War (1) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – BlacKkKlansman (28) – Deadpool 2 (7)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si (2) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War (1) – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – A Star is Born (60) – Coco (43) – Avengers: Infinity War (1)

HKH: Ready Player One (49) – Utøya 22. juli (3) – Coco (43) – Annihilation (40)

Kelger: Avengers: Infinity War (1) – Black Panther (47) – BlacKkKlansman (28) – Deadpool 2 (7)

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War (1) – The Work (26) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4)

Kim: Battle of the Sexes (52) – Avengers: Infinity War (1) – A Star is Born (60) – Annihilation (40)

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War (1) – The Shape of Water (9) – The Florida Project (5)

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Avengers: Infinity War (1) – The Shape of Water (9) – Deadpool 2 (7)

Martin: Deadpool 2 (7) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Red Sparrow (56) – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War (1) – Utøya 22. Juli (3)

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Eighth Grade (29) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – Hereditary (6)

Oda: Hva vil folk si (2) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Sorry to Bother You (39) – A Star is Born (60)

Roy: Avengers: Infinity War (1) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Deadpool 2 (7) – Ready Player One (49)

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – The Shape of Water (9) – A Star is Born (60) – Skyggenes Dal (51)

Stein Galen: Avengers: Infinity War (1) – Utøya 22. Juli (3) – A Quiet Place (14) – Deadpool 2 (7)

Toejam: Avengers: Infinity War (1) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi (4) – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – You Were Never Really Here (68) – Deadpool 2 (7) – The Florida Project (5)

Ulrik: Avengers: Infinity War (1) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (8) – Black Panther (47) – The Florida Project (5)

Da var det altså et riktig tips for det store flertallet, hele 18 stykk hadde med Infinity War på sin liste, og halvparten av dem igjen trodde at det var årets førsteplass, som jo var helt riktig! Bra jobba der.

Årets største overraskelse må nok være at A Star is Born havner helt nede på 60. plass på min liste. Falt ikke like mye for den historien som jeg føler mange gjorde. Men, vi må uansett videre til resultatlisten! Her er rekkefølgen på årets tippere:

  1. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2 rette, totalsum 20)
  2. Michelle (2 rette, totalsum 21)
  3. Dagi (2 rette, totalsum 22)
  4. Toejam ( 2 rette, totalsum 23)
  5. Stein Galen (2 rette, totalsum 25)
  6. Inge (2 rette, totalsum 39)
  7. DenFattigeMann (2 rette, totalsum 40)
  8. Line (1 rett, totalsum 23)
  9. Maria (1 rett, totalsum 25)
  10. Miranda (1 rett, totalsum 47)
  11. Ulrik (1 rett, totalsum 61)
  12. Roy (1 rett, totalsum 65)
  13. Bush (1 rett, totalsum 65)
  14. Martin ( 1 rett, totalsum 76)
  15. Audun (1 rett, totalsum 78)
  16. Bard ( 1 rett, totalsum 78)
  17. Kelger ( 1 rett, totalsum 83)
  18. Oda (1 rett, totalsum 109)
  19. Casio (1 rett, totalsum 110)
  20. Eirik ( 1 rett, totalsum 112)
  21. HKH (1 rett, totalsum 135)
  22. Kim ( 1 rett, totalsum 153)
  23. Tor Arne (0 rette, totalsum 88)
  24. Silje (0 rette, totalsum 128)

Og med det kan jeg gratulere den godeste doktoren med sin sjette kalenderseier på 12 forsøk! For en historisk rekord! Årets konkurranse var VELDIG jevn, som dere kan se skiller det minimalt mellom de fem øverste plassene. Ellers vil jeg trekke frem Line og Maria, som havner på 8. og 9. plass med ett riktig tips hver, men med totalsummer som er like gode som de på topp fem-listen. La oss også tenke hvor godt Stein Galen kunne gjort det om han hadde benyttet muligheten til å bytte ut 14. plassen A Quiet Place. Hvis han hadde satt inn hvilken som helst plassert i topp 8 ville han vunnet årets konkurranse!

Til slutt vil jeg takke alle som har fulgt årets kalender, både tippere og lesere! Veldig gøy for meg at det er interesse for det som i praksis er min anbefalingsliste til filminteresserte. Jeg ønsker dere et godt nytt filmår, og forhåpentligvis velkommen tilbake neste år!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 24, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 15. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

10. First Man

Regi: Damien Chazelle

Manus: Josh Singer, basert på en bok av James R. Hansen.

Med: Ryan Gosling, Claire Foy, Jason Clarke, Kyle Chandler og Corey Stoll.

Land; USA/Japan

Spilletid: 141 min.

Premiere: 12.10.18

Damien Chazalle er et av Hollywoods største regissør-stjerneskudd fra de siste årene. Han vant Oscar for Beste Film i et par minutter med La La Land (før de oppdaget feilen i konvoluttene og gav den til Moonlight i stedet) fra 2016, men allerede to år før det stod han bak den helt fantastiske Whiplash (på andreplass i denne kalenderen i 2015). Han er kun 33 år gammel, og har truffet helklaff blant publikum og kritikere med disse to filmene. Begge to dreier seg i ganske stor grad rundt musikk og musikere, men nå endrer han fokus til biografi-film med First Man.

Filmen forteller historien om Neil Armstrong (Gosling) og hans vei mot å bli det første mennesket til å sette sin fot på månen i 1969. Vi følger ham og kona Janet (Foy) gjennom familieliv og personlige tragedier, før Armstrong kommer høyere opp i NASA-systemet og etter hvert blir valgt til å lede Apollo 11-oppdraget.

FILM-FIRSTMAN-REVIEW

Ryan Gosling portretterer Armstrong som et lite mysterium. Både overveldende kald og logisk, men samtidig utrolig familiekjær. Med andre ord en bra rolle for Gosling, som trives best når han spiller de litt stille typene, som kommuniserer mer med blikk en replikker. Det er interessant å tenke over hvor nært dette var den virkelige Armstrong, men det føles troverdig, og ut fra presset han var under og de tragiske hendelsene i hans personlige liv, så kler den stoiske stilen karakteren veldig godt. Det blir komisk når han helt klinisk svarer på barnas spørsmål om han kommer til å komme tilbake fra verdensrommet som om han svarer på en av de mange pressekonferansene med media, men det er fint at han ikke nødvendigvis fremstilles som den perfekte far.

Men om Gosling er god, så er det Claire Foy som gir den klart beste prestasjonen som kona hans Janet. Foy er gjerne mest kjent for de fleste som dronning Elizabeth i Netflix-serien The Crown, men tilhengere bør kjenne sin besøkelsestid. Der Armstrong er kald og følelsesløs til tider, så er Janet en nydelig kombinasjon av stolt og redd. En karakter jeg umiddelbart liker, og så bare blir mer og mer glad i i løpet av filmen.

Chazelle bruker en noe innestengt stil på romscenene sine. Vi er oftest inne i rakettene mens de rister og bråker. Jeg vet ikke om han tenkte at han ville gi oss førstepersons-følelsen som astronaut, eller om han bare bevisst sparer de utvendige bildene til noen ekstraordinære scener mot slutten av filmen, men disse scenene kan til tider bli litt slitsomme og miste spenningsmomentet.

Selv om vi strengt tatt vet hvordan denne historien slutter, så hadde filmen informasjon om hendelser jeg egentlig ikke var klar over. Og når du kommer til selve månelandingen, så er det vanskelig å ikke bli revet med av de nydelige bildene og storhetsfølelsen de involverte må ha kjent på. Chazelle har vist seg å være god på fine avslutninger med sine forrige filmer, og her også drar han det hele fint ned på karakternivå før filmen avsluttes. Av alle filmer som er laget om USAs romfart, både fiksjonelle og biografiske, så må dette være en av de bedre.

Filmen er nominert til 2 Golden Globes (Claire Foy og Beste Filmmusikk), men her spår jeg at vi hvert fall vil se en Oscar-nominasjon til Claire Foy, en pris hun rett og slett kanskje burde vinne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (57 993 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 88% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water – Deadpool 2

Martin: Deadpool 2 – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Deadpool 2 – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – You Were Never Really Here – Deadpool 2 – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Black Panther – The Florida Project

Og da er dramatikken i gang for alvor! Kun en av tipperne hadde First Man med, og det var tidligere tredobbelte mester Toejam. Noen ganger kan det lønne seg å være den eneste med en film, men det spørs om Toejam er helt fornøyd med at den dukket opp allerede nå. Samtidig kan det jo være greit å sikre seg en kalenderfilm, med tanke på at det altså er en god del tips som vil falle utenfor kalenderen, rent matematisk.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 15, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

De ti dårligste filmene 2017

Nå er vi her, dere. Helt på slutten av november måned, på terskelen til desember og advent. Vi kan nok alle være enige om at det aller beste med førjulstiden er å se hva undertegnede har rangert som årets 24 beste filmer. Men om julekalenderen er rosinen i kransekaka, så er det vel så viktig med dagens liste. En skikkelig «hvem, hva, hvor» over det kjipeste som har kommet fra diverse produksjonsselskaper i inn- og utland. Jeg gir dere herved 2017s ti dårligste filmer.

10. Geostorm

Husker du The Day After Tomorrow? Armageddon? Deep Impact? Nei? 2012, da, den husker du vel? Nei? Bra for deg, da kan du se denne filmen uten å legge merke til at den er en blek kopi av alle sammen (ja, til og med en blek kopi av 2012). Effektene holder ikke helt mål, Gerard Butler spiller genial astronaut-forsker som samtidig finner ut av regjeringens konspirasjoner og vi får en hel rekke scener som eksemplet over: En person vi har null informasjon om får øye på et helt vilt værfenomen, alle løper. Men ingen vi som publikum føler med, dessverre. 3/10

9. All Eyez on Me

all eyez

Biografi-filmen om rapperen 2pac er rotete. Vi får ikke være lenge nok i noen scener til at de setter seg, her skal vi raskt bringes videre til neste avgjørende øyeblikk i artistens liv, og så det neste, og det neste. Det må også regnes som en svakhet at filmen egentlig ikke lykkes i å få meg «på lag» med 2pac, han virker til tider ganske usympatisk. Det beste er nok at de har klart å finne en skuespiller som er veldig lik han han skal spille, men det er ikke et veldig stort kompliment, er det vel? 3/10

8. CHIPS

Sentrale personer i Hollywood har fått med seg at 21 Jump Street var en action-komedie basert på en TV-serie, og den tjente penger. Derfor har vi i år fått både Baywatch og CHIPS, som begge er nøyaktig det samme, bare mye dårligere utført. Det viser seg nemlig at folk som lager filmer etter formel nesten aldri forstår hva det var som gjorde at det fungerte til å begynne med.  Her får vi et motorsykkel-politi-team, og så er en av dem skikkelig god på motorsykkel, men elendig politimann, mens han andre er dyktig FBI-agent, bare at han ikke kan kjøre motorsykkel! På tross av dette bunnsolide konseptet handler flesteparten av vitsene om peniser, og humoren treffer sjelden. Taglinen til filmen er «Chip happens», fordi selvfølgelig er den det. 3/10

7. The Great Wall

great wall

Hva hvis kineserne ikke bygde den kinesiske mur for å holde ute mongolere og andre krigerske folkeslag, men i stedet lagde den som et vern mot bølge etter bølge med fantastiske monstre? Og hva hvis de har klart å beskytte seg helt til nå, men plutselig trenger de Matt Damon likevel, fordi han er hvit og hvis ikke han er med er det ikke sikkert at folk i vesten vil høre denne historien. Tenk at enorme slag med folk som svinger seg i tau og alt kan bli såpass kjedelig. 3/10

6. The Bye Bye Man

En nokså typisk moderne skrekkfilm, som først og fremst blir dratt noe så utrolig ned av en av de verste titlene jeg har sett. Jeg forstår at man kan bli desperat etter en ny, dyster skikkelse som skal få det til å grøsse nedover ryggen, men «The Bye Bye Man»?!? Når konseptet i tillegg fungerer slik at denne mannen kommer etter dem som sier eller tenker navnet hans, så er dette som filmversjonen av de aller dårligste skrekk-kjedebrevene du ser på internett med jevne mellomrom. 3/10

5. Toni Erdmann

toni erdmann

Her er jeg i utakt med kritikere og publikum, for denne kuriositeten ligger på knallsterke 7,5/10 på IMDb.com. Men i mine øyne var dette rart og slitsomt, og ikke minst bekreftet det mange av mine fordommer om tysk humor. Jeg forstår rett og slett ikke når filmen prøver å være morsom, og når den prøver å være alvorlig. Når man da leser anmeldelser som beskriver dette som hysterisk morsomt, så vet man ikke helt hva man skal tro. Er jeg rar, eller er det de andre? 3/10

4. Det Norske Hus

En norsk film om å lære seg hva som trengs hvis du skal bli norsk statsborger. Rikelig med absurd humor, men aldri Monty Python-sprø. Her er det kun avmålt, underfundig humor. Jeg syns ideen bak er ganske god, men mye av humoren treffer ganske dårlig, og som langfilm blir det ganske trettende etter hvert. Jeg var hvert fall lei  av å «møte min nasjonale identitet i døra» lenge før opplevelsen var ferdig. 3/10

3. Jigsaw

jigsaw

7 år etter «Saw 3D: The Final Chapter» innrømmer produsentene at de løy, det var et kapittel til. Den første Saw-filmen blåste meg helt ærlig av banen, og jeg syns det er en ypperlig thriller. Saw II holdt kvaliteten rimelig godt ved like, men så har kvaliteten falt jevnlig over de resterende fem filmene. Likevel kjente jeg meg litt klar for en ny tur med diabolske feller og en morder motivert av rettferdighet. Skuffelsen var uunngåelig. Her er det flust av logiske brister, både i karaktermotivasjon og selve fellene. Absolutt ikke verdt gjensynet. 2/10

2. Collateral Beauty

Det er noe med Will Smith og inspirerende fortellinger. Han fikk det til med The Pursuit of Happyness i 2006, men da han skulle gjenta bedriften i Seven Pounds to år senere, syntes jeg det falt helt i fisk. Nå er han tilbake, som en inspirerende type som mister datteren sin. For å jobbe gjennom sorgen skriver Smithern brev til døden, tiden og kjærligheten, og vips! så er de på plass i menneskelige skikkelser, sånn at Willy kan få snakke ut om ting sammen med dem.

Masse flinke skuespillere, veldig tåpelig historie-ide. Krampe-feel-good over hele linja. 2/10

1. Office Christmas Party

En annen sjanger som vel har utspilt sin rolle etter hvert er komedien der en fest går helt av hengslene. Ingen har klart å fylle tomrommet etter The Hangover, og spesielt ikke Office Christmas Party. Selv om den har masse navn på rollelisten som har vist seg å være morsomme før (men jeg setter spørsmålstegn ved Jason Bateman. Er han egentlig morsom, eller var bare Arrested Development morsomt? Det kommer stadig mer bevis på utrolig dårlige komedier med Bateman i en sentral rolle…), så klarer ikke filmen å gi meg noe særlig humrestoff. Og når selve historien i tillegg er satt sammen med det som virker som minste mulige innsats fra manusforfatterne, så er det rett og slett tungt å sitte gjennom. Jeg hadde så lyst å le, men har ikke nok godvilje i kroppen til å redde dette.  Faktisk årets dårligste film. 2/10

Ingen filmer gjorde seg fortjent til jumbokarakter i år, men jeg anbefaler likevel på det dypeste at du holder deg unna denne listen… Nå er det bare å følge med i desember for åfå med seg 24 tips til virkelig gode filmopplevelser!

 
2 kommentarar

Posta av den november 30, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 22. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

3. Captain America: Civil War

Regi: Joe og Anthony Russo.

Manus: Christopher Markus og Stephen McFeely, basert på karakterer skapt av Joe Simon og Jack Kirby, og en tegneserie skrevet av Mark Millar.

Med: Chris Evans, Robert Downey Jr., Scarlett Johansson, Sebastian Stan, Anthony Mackie, Don Cheadle, Jeremy Renner, Chadwick Boseman, Paul Bettany og Elizabeth Olsen.

Land: USA

Spilletid: 147 min.

Premiere: 27.04.16

Tegneseriegiganten Marvels cinematiske univers har vokst seg enormt stort de siste 8 årene. Etter en pangstart med den første Iron Man-filmen, spenner til dags dato nettverket over 12 frittstående filmer og to filmer der superhelt-teamet The Avengers samles. Hele 9 kinofilmer planlegges i løpet av de neste tre årene. Som om ikke det var nok, har de produsert fem TV-serier innen det samme universet, som sendes på vanlige kanaler og Netflix, med seks flere serier på vei i løpet av de neste par årene. Filmene nærmer seg 11 milliarder dollar i billettinntekter, og er tidenes mest innbringende franchise.

For den jevne kinogjenger kan det nok være vanskelig å holde oversikten, og følelsen av at man «må» se alle for å følge med kan nok virke overveldende. Men tilhengerne av sjangeren kan hente fordelene med et delt univers, hovedsaklig en filmverden som føles levd i, og karakterer som ikke trenger å introduseres på nytt hver film.

The Avengers og deres forskjellige helter har nå reddet verden fra en del trusler, men ikke uten enorme sivile skader og tap. Etter en ny «arbeidsulykke» kommer den amerikanske regjeringen og FN på banen, og krever at heltene må underlegges en eller annen type oversyn for å få fortsette å operere med heltedådene sine. Denne problemstillingen skaper dype rifter innad i helte-teamet, og etter hvert deles de i to mostående grupper. Den ene siden, ledet av Captain America (Evans), vil at heltene selv skal få vurdere hvor de skal bruke sine krefter, og vil ikke la seg overvåke. Den andre siden, ledet av Iron Man (Downey Jr.), er villige til å underlegge seg styring for å hindre unødige tap av sivile liv. I senteret av det hele står Winter Soldier (Sebastian), en ettersøkt terrorist, men også den hjernevaskede barndomsvennen til Captain America, som er overbevist om at han kan få vennen tilbake til sitt gamle jeg.

captain america.jpg

Ikke ulikt Avengers-filmene er Civil War en øvelse i å balansere et enormt kobbel av karakterer i samme film. Det er imponerende å se hvordan de har løst det, for her føles det som det er rikelig med plass til at mange forskjellige historier kan fortelles samtidig. Ikke bare får de to hovedrollenes konflikt lov å blomstre, vi får også utviklet karakterene til Vision og Scarlet Witch, Black Widow får sin egen historiekurve å følge, Winter Soldier har sin egen kurve, samtidig som vi blir introdusert til den helt nye karakteren Black Panther, og får plass til artige cameos av både Ant-Man og Spider-Man. Ingenting av dette legges merke til når det er gjort godt, som her, men hadde det blitt håndtert dårlig, hadde det stukket seg fram og ødelagt opplevelsen med en gang.

De aller fleste skuespillerne har allerede spilt karakteren sin minst en gang, så de er komfortable i rollen, og det er ingen av disse karakterene som føles noe annet en velspilte. Chadwick Boseman leverer en veldig fin tolkning av Black Panther, en karakter det kan være verdt å se fram til får sin egen solofilm etter hvert. Tom Holland dukker også opp som en artig Spider-Man vi ser for første gang i Marvel-universet. Med tanke på at dette er den tredje nye versjonen av Spider-Man vi får i løpet av bare 14 år, så er det ikke selvsagt at den skal omfavnes. Men valget på en yngre skuespiller gjør at scenene han er med i er en fryd.

En annen ting som kan gå folk hus forbi er hvor godt hovekonflikten fungerer. Ta en veldig lignende film fra i år der det motsatte var tilfellet: Batman v Superman: Dawn of Justice. Konflikten mellom de to hovedpersonene virket ganske umotivert og ulogisk, og filmen taper mye på det. I Civil War bygges konflikten naturlig opp, og med filmens twist tillegges konflikten nok vekt til at det blir logisk at disse en gang så gode vennene kan være bitre fiender (i hvert fall for en stund, for kjennere av tegnefilm-sjangeren vet at den tiltrekkes utrolig sterkt mot en retur til utgangspunktet på lang sikt…).

Filmens actionscener står ikke tilbake for noen tidligere i serien, og spesielt den store sekvensen på en flyplass i Tyskland er blant de beste action-sekvensene jeg har sett noen gang. Med stor gjensynsverdi er dette popcornfilm på det aller høyeste nivået, og for meg på premieredatoen den nest beste Marvel-filmen til da, kun bak The Avengers. Noen begynner kanskje å bli lei av superhelter, men ikke jeg. Jeg blir ofte like imponert av en velkomponert blockbuster som et sterkt, smalt drama. Det er bare forskjellige kvaliteter som skal til for å lage de bra.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,0/10 (357 976 stemmer)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 90% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Interessant hvordan de to store avisene begge legger seg godt under poengene filmen får fra pressen og folket generelt? Sendt feil anmeldere på jobb den dagen, kanskje?

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room (4) – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room (4) – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War (3) – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Marvels storsatsning fra året som har gått, og så er det bare Stein Galen som har forstått at den hører hjemme i topp fire! Han har til og med satt den inn på riktig plassering, all honnør til ham! men for de andre, var det en avskrekning at Avengers: Age of Ultron falt utenfor, eller har de bare satset mer på at Dr. Strange skal kapre en plass? Sistnevnte er det jo fremdeles to sjanser igjen for!

Da blir Stein Galen med Snoop Dagi Dag og Dr. Ottar Karsten Hostesaft i 1-poeng-klubben, og vi har kun de to beste filmene igjen å se frem til!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 22, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

17. La Loi du Marché (Markedets Lov)

Regi: Stéphane Brizé

Manus: Stéphane Brizé og Olivier Gorce.

Med: Vincent Lindon, Yves Ory, Karine de Mirbeck og Matthieu Schaller.

Land: Frankrike

Spilletid: 91 min

Premiere: 15.04.16

Med tanke på at dette er en fransk film, med fransk regissør, fransk manus-forfatter og franske skuespillere som har spilt i franske filmer som jeg ikke har sett, så kan jeg ikke introdusere det kreative teamet bak denne på en annen måte enn å liste opp tilfeldige franske titler fra IMDb. Så da drar jeg heller fram det kvalitetstegnet det er at Markedets Lov ble nominert til Gullpalmen i Cannes i fjor. Og det er nok derfor den fant veien fram til norske kinoer etter hvert.

Thierry (Lindon) har mistet jobben på fabrikken, og sliter med å finne ny. Han har leilighet, kone og barn, og blir mer og mer desperat. Han er 51 år, og tilbudene står ikke i kø i dagens arbeidsmarked i Frankrike. Han får etter hvert en jobb som sikkerhetsvakt i et supermarked, der han plutselig møter seg selv i døra i det sjefen ønsker at de skal tynne ned besetningen av kassadamer, og Thierry må være med og bestemme hvem som skal gå.

markedets-lov

Enda en film som holder seg tett opp mot det realistiske, og portretterer livet til en mann i arbeiderklassen som står i fare for å falle ned i en økonomisk krise. Thierry har alt mot seg, og selv det at han er overkvalifisert til jobber han søker på fører til at han kommer negativt ut. Og så, når han altså får seg en jobb, så blir vi invitert til å tenke over hvor mye en jobb er verdt. Skal man bite i det sure eplet og holde seg i en jobb som konstant tvinger en til å jobbe mot sin egen moral?

Vincent Lindon er utrolig bra i denne. Måten han spiller en skuffet og utslått mann, gir oss en masse følelser med umerkelige så endringer i det rolige ansiktet, gjør at det er lett å identifisere seg med Thierry, selv for oss som ikke har vært i samme jobbnød som han. Skuespillet er faktisk såpass godt at Lindon ble premiert med prisen for beste skuespiller under filmfestivalen i Cannes, og han vant også en Cesar-pris (Frankrikes Oscar-variant) under årets utdeling.

Markedets Lov er en interessant og trist film, og kan fortelle oss noe om samfunnet og de som faller litt utenfor. Det er ikke sikkert at det norske arbeidsmarkedet er likt som det franske, men at det finnes folk i lignende situasjoner her til lands er utvilsom sant.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,8/10 (3 271 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,