RSS

Stikkordarkiv: miles

Julekalender 2019: 5. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av torsdag 12. desember.

20. Spider-Man: Into the Spider-Verse

Regi: Bob Persichetti, Peter Ramsey og Rodney Rothman.

Manus: Phil Lord og Rodney Rothman

Med: Shameik Moore, Jake Johnson, Hailee Steinfeld, Mahershala Ali, Zoe Kravitz, John Mulaney, Nicholas Cage, Liev Schreiber og Chris Pine.

Land: USA

Spilletid: 117 min.

Premiere: 14.12.18

Tenåringen Miles Morales (Moore) sliter med å leve opp til forventningene til sin far, som er politimann. Mens Miles er med onkelen sin og tagger på en forlatt undergrunnsstasjon bli han bitt av en radioaktiv edderkopp, og utvikler edderkopp-aktige egenskaper etterpå. Miles er blitt til Spider-Man. Som om ikke det var nok, så dukker Peter Parker (Johnson) opp, og han er også Spider-Man, bare i en annen dimensjon. Han lover å lære opp Miles i kunsten å være Spider-Man, slik at de kan bekjempe Kingpin (Schreiber), som gjerne vil ha tilgang til de forskjellige dimensjonene i multiverset. Litt etter litt blir vi introdusert for nye Spider-Man-versjoner fra forskjellige dimensjoner, og de må alle slå seg sammen for å bekjempe denne nye trusselen.

Spider-Man er en av de mest brukte superheltene i filmverdenen. Etter den første spillefilmen om ham i 2002 har han hatt hele sju filmer med seg selv i fokus, samtidig som at han har dukket opp i tre av filmene i Marvels kinematiske univers. Kvaliteten har vandret mellom fantastisk bra og utrolig dårlig, og karakteren har blitt «startet på nytt» to ganger etter den originale serien. I Into the Spider-Verse er det ikke en ny oppstart, selv om det kanskje kan virke sånn. Det er mer en parallell historie, mye bygget på allslags sprø ting som har foregått i tegneserie-versjonen.

into the spiderverse

Her har Phil Lord og Christopher Miller (henholdsvis manusforfatter og produsent) gjort mye riktig. Duoen står bak både The Lego Movie-franchiset og 21 Jump Street, men suksess er ingen garanti for at det neste prosjektet blir bra. Her har de klart å finne en helt ny og frisk innfallsvinkel til en karakter mange ville beskrevet som oppbrukt etter den store mengden filmer over de siste 17 årene. De har klart å kombinere en barnefilm (gjerne ikke for de aller yngste barna, men en barnefilm likevel) med en historie som er spennende å følge også for voksne seere.

Animasjonen går fra stil til stil, og det aller meste er både vakkert og se på og friskt i uttrykket. For min del var det hovedstilen som appellerte mest, men stilbrudd innen animasjonen i en film er såpass sjelden at det var veldig gøy å få presentert flere metoder om hverandre. Det er ikke tvil om at denne filmen stikker seg ut visuelt (på en positiv måte), både i sammenligning med andre superhelt-filmer, og andre animerte filmer.

Filmen er morsom, og stemmecastingen er meget bra. Rollelisten er fylt med kjente stemmer. Moore i hovedrollen er åpenbart meget bra, men det er også verdt å trekke frem Jake Johnson (kjent fra New Girl) som Peter B. Parker og John Mulaney som det mest tullete innslaget, Spider-Ham. Når du da også får plass til stjerner som Hailee Steinfeld, Liev Schreiber og Chris Pine i filmen, så har du hvert fall gjort jobben i ansettelsesprosessen. Og alt dette er helt uten å nevne at Nicholas Cage er med som Spider-Man Noir (en svart-hvit, skyggelagt og dyster Spider-Man, åpenbart), og selv om man kan si mye rart om Cage, så har ingen film blitt mindre interessant av å ha ham med…

Into the Spider-Verse bygger historien ganske fiffig opp rundt sine parallelle dimensjoner, og gir litt å tenke på selv for de som ikke nødvendigvis er midt i målgruppen. Filmen har fått mye skryt, og vant både Oscar, Golden Globe og BAFTA for Beste Animerte Film i årets utdelinger.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (279 100 stemmer, plassert som den 64. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 97% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Filmpolitiet: Terningkast 5

 
Éin kommentar

Posta av den desember 4, 2019 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2015: 23. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmoholiske julekalender, som i år feirer 9-års-jubileum. Et år har passert siden vi møttes sist, og det året har jeg som vanlig fylt med en ganske avsindig mengde filmer. Fram mot julaften vil jeg presentere de 24 beste, til glede for deg som er glad i film, uansett sjanger!

Som vanlig er det også en tippekonkurranse involvert, men det er nå for sent å bli med. Se en oversikt over deltakerne nederst i dette innlegget. Men det er på tide å komme i gang!

2. Whiplash

Regi: Damien Chazelle

Manus: Damien Chazelle

Med: Miles Teller, J.K. Simmons, Paul Reiser og Melissa Benoist.

Land: USA

Spilletid: 107 min

Premiere: 09.01.15

Regissør og manusforfatter Damien Chazelle er 30 år, og et nokså ubeskrevet blad. Hans første spillefilm var Guy and Madeline on a Park Bench, som han også hadde skrevet. Så var det stille en stund, før ting virkelig skjedde i 2013. Dette året kom det ut to filmer han hadde vært involvert på manussiden på, både musikk-baserte Grand Piano, og den paradoksalt betitlede The Last Excorsism Part II. I tillegg slet Chazelle med å få midler til å lage en film kalt Whiplash. Han lagde derfor en kortfilm av historien, som så vant Juryprisen under Sundance-festivalen. Snart var pengene på plass, og spillefilm-versjonen av Whiplash var på vei.

Andrew Neiman (Teller) er en lovende ung trommeslager som går på en av de beste musikkskolene i landet. Nærmest ved en tilfeldighet får han prøve seg i det beste jazz-orkesteret på skolen, dirigert av smått legendariske Terence Fletcher (Simmons). Metoden hans for å få folk opp på nivået han ønsker dem på består av mye fornærmelser og direkte fysiske trusler. Andrew ønsker å gjøre hva som helst for å bli god nok, men kan han takle det enorme presset?

whiplash

Fletcher går ned i angrepsstilling.

Whiplash deler en god del av oppbygningen med en typisk inspirerende sportsfilm. Vi har treningsmontasjer (eller øvingsmontasjer) og prestasjoner på et veldig høyt nivå med mye press involvert. Å spille sangene perfekt er som å vinne kampen, på en måte.

De to hovedpersonene har et fantastisk interessant forhold, og skuespillet er helt fremragende. Mange vil argumentere for at dette er J.K. Simmons film, og det er vanskelig å si seg uenig i det. En skuespiller som gjerne har levd på mindre roller, og som nå viser oss hva som bor i ham bare han brukes riktig. Han har manet fram en oppriktig skremmende karakter her, og for at filmen skal fungere så må vi virkelig hate Fletcher. Og det gjør vi. Men Miles Teller gjør også lett sin beste rolle her, og det er veldig bra for filmen at han faktisk har spilt trommer siden han var 15 år. I tillegg har vi gode biroller med den forsmådde kjæresten, og ikke minst Paul Reiser som Andrews far.

Det er vanskelig å se for seg på forhånd at jeg skulle bli så engasjert i en film som omhandler en jazz-trommis, men det at disse trommene spilles etter noter og ufattelig nøyaktige takter blir godt fortalt til oss som publikum, og dette blir aldri kjedelig. Det er faktisk sjelden jeg har ønsket at en karakter skulle lykkes så mye som Andrew Neiman, jeg tror det var hakket før jeg begynte å heie på kinolerretet enkelte ganger.

Slutten er meget bra, og filmen under ett er tett, underholdende og gjennomført godt laget. Den vant hele tre Oscar-priser i år. Beste klipp, Beste lydredigering og Beste mannlige birolle til J.K. Simmons (vel fortjent). I tillegg var den også nominert til Beste film og Beste manus basert på annet materiale. I følge IMDb har J.K. simmons vunnet hele 47 priser for sin rolletolkning i filmen.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.5/10 (323 930 stemmer, plassert som nummer 44 på listen over tidenes beste filmer)

AVClub.com: A

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Sicario – Spectre

HKH: Calvary – Nightcrawler (10) – Ex Machina (4) – The Theory of Everything

Inge(n): Birdman – Kingsman: The Secret Service – Ex Machina (4) – What We Do in the Shadows

Maria-Manah: The Martian – Birdman – The Imitation Game – The Theory of Everything

Oda to Joy: The Martian – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – Birdman – Jurassic World

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6) – The Martian – Birdman – Whiplash (2)

Stein Galen: The Martian – The Imitation Game – Black Mass – Ex Machina (4)

Svetlaninka: Whiplash (2) – Nightcrawler (10) – The Imitation Game – The Hobbit: The Battle of the Five Armies (6)

Toejam: Whiplash (2) – The Hobbit:The Battle of the Five Armies (6) – Foxcatcher (9) – Avengers: Age of Ultron (5)

Ottar, Svetlaninka og Toejam hadde med Whiplash i sine tips, og samler ett poeng hver. For tredobbelt regjerende mester Toejams del betyr det at alle hans filmer er avslørt, og at han endte på bare en riktig, til tross for at alle tipsene hans var innenfor de ni øverste plasseringene. Med tanke på at fem andre deltakere har en riktig i øyeblikket, så kan det se stygt ut for å beholde tittelen. Hvis morgendagens innlegg handler om enten Calvary, The Theory of Everything, Birdman, Kingsman: The Secret Service, What We Do in the Shadows, The Martian, The Imitation Game eller Black Mass, så får vi en ny tippemester. Åtte filmer å unngå der altså, så det virker kanskje vanskelig. Men det står fremdeles meget åpent i spørsmålet om hvilken film som vinner årets kalender, og hvilken tippemester vi ender opp med!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 23, 2015 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , ,