RSS

Stikkordarkiv: marisa

Julekalender 2019: 12. desember

Velkommen til år tretten av Den Høye Fotografs filmunderlige julekalender! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 83 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen for å bli med i tippekonkurransen er i løpet av dagen i dag! Bli med nå, for i morgen avsløres de forskjellige deltakerne og deres tips.

13. Spider-Man: Far From Home

Regi: Jon Watts

Manus: Chris McKenna og Erik Sommers, basert på karakterer av Stan Lee og Steve Ditko.

Med: Tom Holland, Samuel L. Jackson, Jake Gyllenhaal, Marisa Tomei, Jon Favreau, Zendaya og Jacob Batalon.

Land: USA

Spilletid: 129 min.

Premiere: 03.07.19

Hendelsene fra Avengers: Endgame har kommet og gått, og Peter Parker, bedre kjent som Spider-Man (Holland) skal på tur med klassen sin til Europa. Peter har store planer om å komme nærmere sin klassekamerat MJ (Zendaya), men blir avbrutt av at Nick Fury (Jackson) dukker opp med et uventet oppdrag. Forskjellige element-monstre har begynt å dukke opp på forskjellige steder i verden, og de trenger hjelp til å bekjempe dem. Peter blir også introdusert til Quentin Beck (Gyllenhaal), som til nå er den eneste som har klart å nedkjempe et av monstrene. Beck har kommet fra en parallell dimensjon der element-monstrene drepte familien hans, og vil bli kvitt dem en gang for alle.

I kalenderens mange år, så har det blitt presentert en god del av de etter hvert utallige filmene i Marvels kinematiske univers. Vi skal ikke gå grundig inn på det igjen her og nå, men holde oss til at denne filmen er oppfølgeren til Spider-Man: Homecoming og den tjue-tredje filmen i den sammenviklede superhelt-sagaen sentrert rundt The Avengers. Far From Home er også den første filmen i serien som kom ut etter den delvis kapittel-avsluttende Avengers: Endgame. Regissør av Far From Home, Jon Watts, er først og fremst kjent for nettopp å ha regissert Spider-Man: Homecoming.far from home

Som nevnt i innlegget om årets 20. plass, Spider-Man: Into the Spider-Verse: Spider-Man er en av de mest brukte superheltene i film-historien. Dette er den sjuende spillefilmen i den tredje inkarnasjonen av den unge superhelten. Hver serie med filmer har hatt sine styrker og svakheter, og for min del er denne nyeste versjonen sin største styrke selve castingen av Peter Parker. Karakteren skal være en ung superhelt, og starter stort sett alltid som elev på ungdomsskole/videregående skole, og Tom Holland er den eneste skuespilleren over alle de sju filmene som faktisk klarer å selge inn alderen helt troverdig. Han er også den beste til å balansere mellom nerdete, keitete tenåring og plutselig superhelt. Han har god komisk timing, og er veldig flink på å få oss til å kjenne på hvor overveldende det kan være å skulle redde verden uten å være voksen en gang.

De andre skuespillerne rundt ham er stort sett enten kjent fra forrige film, eller fra andre filmer i Marvel-serien, som jo har et enormt persongalleri å ta av etter hvert. Samuel L. Jackson er som vanlig perfekt som den litt skumle Nick Fury, som ingen egentlig har lyst å snakke mer med enn de trenger. Den største rollen som vi ikke har sett før er Quentin Beck/Mysterio, som de har hentet inn Jake Gyllenhaal til. Det var en meget positiv nyhet for meg, siden jeg mener at Jake i løpet av de siste drøye ti årene har vokst frem som en av de mest spennende skuespillerne du kan ansette.

Spider-Man: Far From Home surfer litt på Marvel-bølgen, som vil hjelpe enhver film i serien littegrann. Den fortsetter med de samme gode vittighetene som i den første filmen, og Spider-Man fortsetter å være den karakteren som har de kosligste filmene i det kinematiske universet. For de som kjenner til tegneserien, så vil kanskje filmens store avsløring kunne ses på god avstand, men jeg syns likevel vendingen er godt brukt. Slutten setter opp en potensiell tredje film på en meget bra måte, og forskrekkelsen var stor da det ikke virket som om Disney og Sony skulle klare å navigere en komplisert rettighetskamp her ute i den virkelige verden. Det ryktes at Tom Holland selv ringte en Disney-sjef for å prøve å påvirke samarbeidet, og uansett hva det til slutt var som påvirket sjefene, så endte det hvert fall med videre samarbeid fremover. Det kan såklart være den enorme potensielle inntjeningen av penger som til slutt fikk studioene til å bli enige, da Far From Home totalt tjente inn over 1,1 milliarder dollar, som den tredje mest innbringende i 2019.

Far From Home er ikke den beste Spider-Man-filmen som er laget, men det er solid og underholdende håndverk, og en lovnad om at Marvel kan lage god film også etter at «Fase 3» ble avsluttet med Avengers: Endgame.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (241 127 stemmer)

AVClub.com: B-

Rotten Tomatoes: 90% fresh

VG: Terningkast 4

Filmpolitiet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 11, 2019 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

7. The Big Short

Regi: Adam McKay

Manus: Charles Randoplh og Adam McKay basert på en bok av Michael Lewis.

Med: Christian Bale, Steve Carell, Ryan Gosling, Marisa Tomei og Brad Pitt.

Land: USA

Spilletid: 130 min.

Premiere: 29.01.16

I de første reklamekampanjene var det litt usikkert hvor mye av en komedie The Big Short skulle være, og spesielt med tanke på at den var regissert av Adam McKay, som strengt tatt er en ren komedie-regissør. Han har blitt berømt for sitt samarbeid med Will Ferrell, og har regissert en rekke av hans bedre komedier, som Anchorman, Talladega Nights, Step Brothers og The Other Guys.

The Big Short finner sted i 2005-2008, årene USAs store huslån-krise utløses. Michael Burry (Bale) er et økonominsk geni, og den eneste som ser at det hele er bygget på en boble som etter hvert vil sprekke. Han bestemmer seg for å spille mot bankene, og de tar villig mot veddemålet, overbevist om at markedet ikke kan feile. To andre grupper finner ved forskjellige tilfeldigheter ut hva Burry gjør, og bestemmer seg for å prøve på det samme. Å satse pengene sine på at USAs økonomi vil feile.

the-big-short

Den største utfordringen til en film som The Big Short er ganske klar på forhånd: Hvordan forklare oss i publikum hvordan noe sånn som denne økonomiske krisen kunne skje. Og heldigvis er dette noe av det filmen takler best. Her er det mye eksposisjon som skal legges fram, og vi får både fortellerstemmer, brudd av den fjerde veggen og ikke minst små avbrudd med forskjellige Hollywood-stjerner som forklarer økonomiske konsepter direkte til kamera.

Filmen er morsom, men mest fordi det er helt absurd hvordan Wall Street og de amerikanske bankene lot grådigheten ødelegge landets økonomi. Latteren kan fort sette seg i halsen. Filmen er fylt av fine rolleprestasjoner av finansfolk og drittsekker (ofte blandet inn i samme karakter), og Steve Carell og Christian Bale stikker seg spesielt ut. Det er jo slett ikke uvanlig for Bale, som må være en av de dyktigste skuespillerne i Hollywood den siste tiden, og har vist enorm vidde i rollefigurene sine.

Å håpe at The Big Short skal være noen slags reality check for samfunnet er dessverre naivt, det økonomiske systemet i USA er allerede tilbake i samme tralten, uten at noen fikk noe særlig straff som fortjent. Men noe å tenke på er det hvert fall at den avsluttende teksten informerer oss om at den ekte Michael Burry nå investerer tungt i vann…

The Big Short vant Oscar-prisen for Beste Manus (basert på tidligere utgitt materiale), og ble også nominert til Beste Film, Beste Regi, Beste Klipp og Beste Mannlige Birolle (Bale).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (215 620 stemmer)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 88% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight (8) – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight (8) – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight (8) – The Big Short (7) – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short (7) – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short (7)

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight (8)

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre tippere hadde The Big Short blant sine utvalgte, og det var HKH, Inge(n) og Dr. Hostesaft. Det ser kanskje verst ut for HKH, som nå må stole på En Mann ved Navn Ove som sitt eneste gjenværende tips, og seier virker muligens noe mindre sannsynlig enn i går.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2016 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 18. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Fristen er gått ut.

Deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og The Hangover.

Stein Galen: Inglourious Basterds, Slumdog Millionaire, “ukjent festivalfilm” og A Serious Man (11)

Audun: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og It Might Get Loud.

Seks dager igjen til jul, og vi får den syvende beste filmen 2009:

7. The Wrestler

Regi: Darren Aronofsky

Manus: Robert D. Siegel

Med: Mickey Rourke, Marisa Tomei, Evan Rachel Wood, Mark Margolis, Todd Barry og Wass Stevens.

Land: USA/Frankrike

Spilletid: 109 min

Premiere: 13.02.09

Darren Aronofsky har hatt en foreløpig ganske kort karriere. Han kom med sin debut på langfilmsiden med Pi i 1998, og hadde vel det store gjennombruddet 2 år senere med tidenes anti-dop-reklame; Requiem for a Dream. Så gikk det hele 6 år før den nydelige, men skuffende, The Fountain kom ut, den siste han lagde før The Wrestler.

Den profesjonelle wrestleren Randy «The Ram» Robinson (Rourke) er 20 år forbi høydepunktet i karrieren. Nå lever han alene i en campingpark, jobber deltid på supermarkedet og driver med wrestling i helgene.  Etter et hjerteinfarkt får han forbud mot steroider og wrestling av legen. Han bestemmer seg for å legge opp, og prøver å starte et forhold med stripperen Pam (Tomei). Samtidig prøver han å få kontakt med datteren igjen, som han ikke har snakket med på veldig lenge. Når så tilbudet om en omkamp mot erkefienden fra 80-tallet dukker opp, bestemmer Randy seg for å trosse legen og begi seg tilbake i ringen.

Dette er Mickey Rourke sin film. Det er en av de beste prestasjonene jeg har sett på veldig lenge, og jeg strekker meg faktisk så langt som å si at Rourke burde vunnet årets Oscar i stedet for Sean Penn. De to andre store rollene, stripperen og datteren, spilt av henholdsvis Marisa Tomei og Evan Rachel Wood, er også så og si perfekte.

Aronofsky bruker en nærmest dokumentarisk stil, der han følger Randy i lange tagninger. Vi ser mye av ryggen hans i begynnelsen, men det fungerer godt. Det føles på en måte mer ekte. Og det trengs for at vi skal kunne falle skikkelig inn i denne historien.

Noen ganger så føles det kanskje mer ekte enn du har godt av.

Det er et tragisk drama vi får servert, så det kommer kanskje litt an på hvilken stemning du er i når du ser den, men sannsynligvis vil historien treffe deg midt i hjerterota. Det er forholdsvis rørende greier, spesielt møtet med dattera sitter som et skudd mellom ribbeina.

For øvrig også noen skikkelig harde wrestling-kamper, som kan få enhver til å vri seg litt i sympatismerter. Så har den en av årets absolutt beste slutter. Det er av den typen slutt som får deg til å sitte en stund inn i rulleteksten. En rulletekst som akkompagneres av Bruce Springsteens utrolig fine sang, «The Wrestler», spesialskrevet til filmen etter at Rourke spurte The Boss om han kunne gjøre det for ham.

The Wrestler ble kun nominert til 2 Oscar-priser i årets utdeling, det var for Beste mannlige hovedrolle (der Rourke altså ble littegrann snytt) og Beste kvinnelige birolle (Tomei). Et steingodt drama som jeg anbefaler til alle!

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.3/10 (75 568 stemmer, den er plassert på 123. plass på Top 250.)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

Legg gjerne igjen en kommentar! Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
3 kommentarar

Posta av den desember 18, 2009 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,