RSS

Stikkordarkiv: spenning

Julekalender 2017: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

7. Blade Runner 2049

Regi: Denis Villeneuve

Manus: Hampton Fancher og Michael Green.

Med: Ryan Gosling, Harrison Ford, Ana de Armas, Jared Leto, Robin Wright, Sylvia Hoeks.

Land: USA/Storbritannia/Ungarn/Canada

Spilletid: 164 min

Premiere: 05.10.17

Blade Runner, regissert av Ridley Scott i 1982, er utvilsomt en av tidenes største science fiction-klassikere. Basert på en bok av Philip K. Dick og med Harrison Ford i hovedrollen på høyden av karrieren (rett etter to Star Wars-filmer og en Indiana Jones-film), så tok filmens neonlysende fremtids-Los Angeles og spørsmål om verdien av livet til kunstig intelligens sci-fi-fans med storm. Når det så annonseres en oppfølger 25 år etter, så vil de fleste (med rette) være litt skeptiske. Heldigvis blir Denis Villeneuve etter hvert navngitt som regissøren, og den samlede filmkjenner-skaren senker skuldrene betraktelig. Villeneuve har vist seg å beherske mange sjangre, og har laget gode filmer om alt fra skoleskytinger som faktisk har skjedd (Polytechnique), personlige hevnfortellinger (Prisoners), FBI-agenter på dopjakt i Mexico (Sicario) til kommunikasjonsproblemer med invaderende romvesen (Arrival).

Året er 2049, 30 år etter hendelsene i Blade Runner. De biologiske menneskekopiene kalt replikanter er integrert som slaver og tjenere i samfunnet. Replikanten K (Gosling) jobber for politiet i LA som Blade Runner, og jakter på andre replikanter som har stukket av. Under et oppdrag finner K nedgravde kroppsdeler etter en replikant som tilsynelatende døde under et keisersnitt. Siden replikanter ikke skal kunne formere seg, kan dette føre til store omveltninger i samfunnet. Under etterforskningen må K lete opp en tidligere Blade Runner som har vært sporløst forsvunnet i 30 år, Rick Deckard (Harrison Ford).

blade-runner-2049

Blade Runner 2049 deler mye med sin forgjenger. Av de mest åpenbare tingene er mye av de samme hovedtemaene. Hva er forskjellen på kunstig intelligens og «ekte»? Hvis den kunstige intelligensen kan utvikle følelser, hva skiller den fra et menneske? For ikke å snakke om situasjonen til K, en kunstig intelligens som jakter på andre kunstige intelligenser, og så går han hjem til sin holografiske kjæreste. Er følelsene hans ekte, eller bare resultatet av implementerte minner og kjemiske reaksjoner? Mye interessant å tenke over her.

Men der Blade Runner kun utspilte seg i et regntungt Los Angeles, så utvider 2049 horisontene. Denis Villeneuve utvider universet, og viser oss tåkelagte larvefarmer og et post-apokalyptisk Las Vegas, med et vakkert oransje skjær. I det store og hele er Blade Runner 2049 en fryd for øyet, på en måte originalen aldri klarte å levere. Utvilsomt årets peneste film, storslåtte landskap fra fugleperspektiv og klaustrofobiske bygater.

Historien er smart, og overforklarer ingenting. Filmen kommer til å kunne bli diskutert lenge, også dette i likhet med den første filmen, som fremdeles skaper diskusjon (det hjelper selvsagt heller ikke at Blade Runner etter hvert finnes i mange forskjellige klipp og versjoner, ettersom Ridley Scott aldri blir helt fornøyd…). Men tvetydigheten tar heldigvis ikke overhånd, det er et tilfredsstillende mysterium vi er med på å løse i løpet av de drøye 2,5 timene filmen pågår.

Harrison Ford fungerer bra i sin gamle rolle, men det merkes at vi ikke er på 80-tallet lenger. Heldigvis er Ryan Gosling mer enn beredt til å ta over stafettpinnen, og storspiller gjennom hele filmen. Ellers veldig overbevisende av filmens andre to store kunstige intelligenser, Ana de Armas som holografiske Joi, og Sylvia Hoeks som den skremmende Luv. Jared Leto får såvidt godkjent av meg i rollen som replikantenes skaper Niander Wallace, og scenene med ham er blant filmens få svakheter.

Blade Runner 2049 er beviset på at Hollywood kan få det til, og ønsket om penger overgår ikke alltid de kunstneriske ambisjonene. En av tidenes beste oppfølgere? Så er det bare å glede seg til neste prosjekt fra Denis Villeneuve, mannen lager storslåtte og vakre filmer med mer nerve enn de fleste for tiden.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,4/10 (158 750 stemmer, rangert som den 66. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 87% fresh

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan – Baby Driver – Dunkirk

Bush: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk – Wonder Woman – Logan

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan – La La Land – Wonder Woman

Dagi: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea – Dunkirk – Logan – Baby Driver

Eirik: Dunkirk – Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Logan

HKH: Dunkirk – Manchester by the Sea – Nocturnal Animals – Valerian and the City of a Thousand Planets

Inge: Logan Lucky – Logan – Dunkirk – Baby Driver

Kelger: Dunkirk – Thor: Ragnarok (11) – La La Land – The Accountant

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver – Dunkirk – Moonlight

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land – Lion (12) – Ghost in the Shell

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Manchester by the Sea – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan – Manchester by the Sea – Dunkirk

Oda: Manchester by the Sea – La La Land – Dunkirk – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk – Logan

Stein Galen: Dunkirk – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer

Ståle: Dunkirk – Logan – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea – Baby Driver – Dunkirk

Tone: Manchester by the Sea – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake

Tor Arne: Manchester by the Sea – Logan – Dunkirk – The Square

Ulrik: Moonlight – Dunkirk – Logan – Lion (12)

Og der har vi en av årets største favoritter avslørt. 10 stykker hadde Blade Runner 2049 på sin liste, og den var med det den tredje mest valgte filmen i årets konkurranse (sammen med Manchester by the Sea). Audun, Bush, Dabju, Dagi, Eirik, May Linn, Oda, Roy, Stein Galen og Tone får dermed muligheten til å plukke en færre i topp fire.

Spenningen øker desto mer for Dr. Hostesaft, HKH, Inge og Tor Arne, som nå er de eneste som fremdeles har mulighet til å få full pott, med fire riktige. De fire har til sammen 8 filmer fordelt over sine tips, og det er kun 6 filmer igjen i årets kalender. Hvilke to er utenfor kalenderen? Og er det fremdeles joker-filmer igjen som ingen har tippet?

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 3. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

22. War for the Planet of the Apes

Regi: Matt Reeves

Manus: Mark Bomback og Matt Reeves.

Med: Andy Serkis, Woody Harrelson, Steve Zahn, Karen Konoval og Amiah Miller.

Land: USA/Canada/New Zealand

Spilletid: 140 min

Premiere: 12.07.17

Den originale Planet of the Apes er en science-fiction-klassiker fra 1968, der astronauten i Charlton Hestons skikkelse ender opp med å falle sammen på en strand i det han innser at (spoilers) denne mystiske planeten der superintelligente aper hersker faktisk er jorden i fremtiden. Filmen ble en suksess, og i løpet av de neste fem årene ble det laget fire oppfølgere. I 2001 prøvde Tim Burton seg på en nyinnspilling, men det ble rett og slett litt rart, og endringene han gjorde på originalen forvirret de fleste. Så, for et lite tiår siden, fant noen lure produksjonstyper ut at de kunne utvide filmserien ved å fortelle hvordan vi kom fra jorden slik vi kjenner den nå til apeplaneten i fremtiden.

Problemet rent fortellermessig er jo at alle vet hvordan det kommer til å gå, så i det som nå har blitt en trilogi har hovedrollen blitt gitt til apen som starter det hele, Caesar. Først i Rise of the Planet of the Apes, så Dawn of the Planet of the Apes. Med litt bedre planlegging burde åpenbart film nummer en og to byttet navn, men når du uansett jobber med så lange og kronglete titler har det kanskje ikke så mye å si. Uansett, regissør Matt Reeves har stått for de to siste filmene i Apes-trilogien. Han slo gjennom i 2008 med enda mer sci-fi, nemlig monsterfilmen Cloverfield (en film som for øvrig kom på fjerdeplass i denne kalenderen det året).

Caesar (Serkis) leder kolonien med intelligente aper. De er ute etter å kunne leve for seg selv, men en eksentrisk korporal (Harrelson) har brutt ut av hæren, og leder en divisjon med menn som jakter ned og dreper apene for å opprettholde menneskenes eksistens. Etter et forferdelig snikangrep på apekolonien ser Caesar seg nødt til å dra på et selvmordsoppdrag, først og fremst for å få hevn. Noen få blir med ham, men når de kommer frem til korporalens base, finner de et stort apefengsel, der Caesars artfrender brukes som slaver frem til de drepes.

war

Denne nye trilogien har egentlig holdt veldig høyt nivå, og «War…» er ikke noe unntak. De har klart å lage filmer der man først og fremst har empati med apene, kanskje alle mest i denne filmen. I tillegg hjelper det at de menneskelige karakterene blitt byttet ut i hver av de tre filmene, mens apene er de samme. Sjangeren er igjen science-fiction/action, men her får du både spenningen av fengselsfilmen og sjarm fra en road-movie på kjøpet. Caesars hevntokt er god drivkraft, og så er det vanskelig å ikke dra paralleller mellom Woody Harrelsons korporal og en annen filmgærning, Marlon Brandos korporal Kurtz fra Apocalypse Now.

Det mest imponerende er nok de visuelle effektene, siden vi jo vet at apene spilles av mennesker, men de ser altså helt feilfrie ut. Andy Serkis er kjent som den aller beste motion capture-skuespilleren (han er både Gollum og King Kong), og dette er hans beste prestasjon. Steve Zahn gjør også en god rolle som utskuddet Bad Ape. Litt irriterende som komisk innslag, men i det store og hele sjarmerende.

Filmens spenningsscener holder høy kvalitet, og spesielt i fengselet er det mye å bite negler over. Hvis man skal trekke for noe, så kan det bli litt «etter oppskriften» når det hele skal avsluttes. Men totalt sett en overraskende rørende tredjefilm som lever godt opp til sine forgjengere.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (130 724 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 93% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 6

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 3, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

12. Guardians of the Galaxy

Regi: James Gunn

Manus: James Gunn og Nicole Perlman, basert på en tegneserie av Dan Abnett og Andy Lanning.

Med: Chris Pratt, Zoe Saldana, Dave Bautista, Vin Diesel, Bradley Cooper, Lee Pace og Benicio del Toro.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 121 min

Premiere: 01.08.14

Marvel-universet turer videre! De har i løpet av de siste seks årene plukket fra sin enorme tegneserie-katalog og startet et av de mest ambisiøse filmprosjektene noensinne. De begynte med å introdusere karakterene i enkeltstående filmer som Iron Man, The Incredible Hulk, Captain America: The First Avenger og Thor, før de brakte dem sammen i en eksplosjon av superhelter i The Avengers. Nå skal det ekspanderes ut i verdensrommet med Guardians of the Galaxy, og James Gunn er valgt som regissør. Han er en mann med humoristiske vibber, som nok er mest kjent for skrekk-komedien Slither og dramakomedien Super.

Peter Quill (Pratt) mister moren sin som barn på 80-tallet. Like etter blir han bortført av et romskip. I nåtiden er Quill blitt en (i egne øyne) galaktisk mester-tyv og lykkejeger. Han leter etter en mystisk kule med spesielle krefter, men i det han finner den starter problemene. Plutselig er han ettersøkt av de fleste, og spesielt den nokså hardføre Ronan the Accuser (Pace). Det viser seg at kulen kanskje er viktigere enn han kunne ane, og gjennom en rekke overraskende omstendigheter lager Quill et brokete felleskap med 4 andre utskudd for å redde selve galaksen.

Ikke akkurat Ronan Keating.

Ikke akkurat Ronan Keating.

Som sagt på skyver Marvel på grensene sine her, og jeg var i utgangspunktet litt skeptisk for at det før eller senere måtte bli teit. Selv om jeg har hengt med gjennom både Hulken, gudehelten Thor med hammeren og hærer av romvesener i The Avengers, så lurer man jo på om det vil funke med en snakkende vaskebjørn. Men nok en gang leveres det et solid filmunivers. Denne gangen et fargerikt felleskap, der vi for alvor blir kjent med at galaksen er fullstappet med skapninger av alle slags variasjoner. Veldig mye sjarm og humor, uten at det derfor trenger å tas lett på når det blir mer dramatisk.

En veldig viktig startscene på jorden, der Peter Quill som liten mister moren sin. Dette er fullstendig definerende for om dette skal virke eller ikke. Scenen gir oss et hjerte i midten av filmen, noe ekte, skikkelige følelser som vi vet Quill bærer med seg under det selvsikre helte-ytret. Den eneste tingen han får med seg i det han blir kidnappet fra jorden, er en såkalt mix-tape med hits fra 70- og 80- tallet. Disse sangene brukes flittig gjennom filmen, i tillegg til at selve kassetten selvfølgelig har stor betydning for Quill.

Veldig gøy å se Chris Pratt ta steget opp fra TV-verden, der vi kjenner han som den mindre intelligente sjarmbomben Andy i Parks and Recreation. Han har hatt noen fine biroller i storfilmer som Moneyball og Zero Dark Thirty, men nå får han altså være det sentrale elementet. Med tanke på at filmen var en enorm økonomisk suksess, så betyr jo det også at han i praksis er Hollywoods neste stjerne. Se opp for ham i neste års Jurassic World! Han spiller Peter Quill så bra som jeg kunne tenkt meg det på forhånd, og virker som en gjennomført kul type på privaten også.

Action-scenene er vellagde og til tider ekstremt underholdende, og når humoren som sagt sitter, så blir dette nok en fantastisk Marvel-opplevelse, og det er bare å glede seg til galaksens voktere evt skal møte andre helter fra det allerede etablerte universet, Ellers så har jo Marvel planene klar fremover de neste 5 årene, så det går også an å se fremover mot enda flere nye karakterer.

Dom:

DHF: 8/10 (nå begynner vi å snuse på 9’eren…)

IMDb.com: 8.3/10 (317 626 stemmer, plassert som den 137. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: –

VG: Terningkast 4

Dagbladet: –

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

9 deltakere i årets konkurranse, og fire av dere hadde dagens film i deres egen topp fire. Ikke den beste starten, men det er vel fremdeles aldri noen som har klart å tippe de fire riktige filmene, så det trenger ikke nødvendigvis være noen krise. Kan regjerende mester Toejam ta seieren i år igjen, eller blir noen av de andre for sterke denne gangen?

Det er blitt tippet på totalt 14 filmer av deltakerne, så minst tre er fra utenfor kalenderen (kanskje flere, om det kommer filmer ingen har tippet). De to favorittene blant folk flest er The Hobbit: The Desolation of Smaug og Interstellar, begge tippet 6 ganger, mens Gone Girl, The Wolf of Wall Street og dagens Guardians of the Galaxy alle er tippet 4 ganger.

Dette blir spennende frem mot jul!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 13, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 12. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

13. Moneyball

Regi: Bennett Miller

Manus: Steve Zaillian, Aaron Sorkin og Stan Chervin, basert på en bok av Michael Lewis.

Med: Brad Pitt, Jonah Hill, Philip Seymour Hoffman, Robin Wright og Chris Pratt.

Land: USA

Spilletid: 133 min

Premiere: 06.01.12

Regissør Bennett Miller er i hovedsak kjent for biografi-dramaet Capote, men forfatterteamet bak manuset har desto flere filmer å skilte med på filmografien. Steve Zaillian har skrevet for bl. a. Schindlers List, Mission: Impossible, Gangs of New York og American Gangster, mens Aaron Sorkin har hatt en finger med i spillet på A Few Good Men, Facebook-filmen The Social Network og TV-seriene The West Wing og The Newsroom.

Billy Beane (Pitt) er manager for det fattigste baseball-laget på USAs toppnivå, the Oakland A’s. Han innser at han aldri vil kunne konkurrere med storlagene når det kommer til lønninger og å friste de beste spillerne, så han prøver seg på en helt ny metode. Ved hjelp av statistikk og analyse skal han kjøpe billigere spillere som til sammen utgjør et komplett lag, med alle de forskjellige ferdigheter som trengs på et baseball-lag.

"Your acting so far is superbad." Brad og Jonah ble aldri venner.

«Your acting so far is superbad.» Brad og Jonah ble aldri venner.

Sportsfilmer lider ofte av en forutsigbarhet, samtidig som de får en del engasjement og spenningsoppbygning gratis. Det er jo ikke uvanlig med en underdog-fortelling, men Moneyball gir en ny vri på det. Det handler litt om å overprestere for utøverne, men egentlig mest om å finne en matematisk løsning på sportsproblemene. Jeg syns baseball virker som en ganske kjedelig sport, men handlingen her gjorde det absolutt interessant.

Brad Pitt har alltid vist en glimrende evne til å velge riktige filmer for sin egen karriere. Her er han nok en gang den rette mannen til rett jobb, og han glir lett fra alvorligheter til tulling og vitsing med Jonah Hills karakter. Hill er jo foreløpig mest kjent som komiker, men som vanlig viser det seg at morsomme skuespillere er mye flinkere til å gjøre seriøse ting enn motsatt. Philip Seymour Hoffman gjør som alltid en fin figur i sin rolle som misfornøyd andretrener.

Det som tar denne filmen opp det ekstra hakket er scenene mellom Billy Beane og datteran hans. Hun blir spilt av en utrolig talentfull jente som liker å spille musikk, og høydepunktet for meg er scenen der Beane sitter og hører på henne spille sangen sin i en musikkforretning. Husker jeg fikk frysninger, og øyeblikket var like fint når jeg fant det på youtube mens jeg skrev dette innlegget.

Ble nominert til seks Oscar-priser (bl. a. Beste Film, Beste Mannlige hovedrolle (Pitt) og Beste Mannlige birolle (Hill)), men vant ingen.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (134 136 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5 (Artikkelen ligger ikke på nettet)

VG: Terningkast 4

 
3 kommentarar

Posta av den desember 12, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 4. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan. Siste frist i løpet av dagen 12. desember.

21. Contraband

Regi: Baltasar Kormákur

Manus: Aaron Guzikowski, basert på filmen Reykjavik-Rotterdam, skrevet av Arnaldur Indriðason og Óskar Jónasson.

Med: Mark Wahlberg, Giovanni Ribisi, Kate Beckinsale og Ben Foster.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 109 min

Premiere: 16.03.12

Den islandske regissøren Baltasar Kormákur har laget film i over et tiår, og har også fått vært innom noen kjente stjerneskuespillere i A Little Trip to Heaven, men på mange måter er nok Contraband hans gjennombrudd til storfilmen. Den er en remake av den islandske filmen Reykjavik-Rotterdam, der Kormákur både produserte og spilte hovedrollen.

Her får vi en av standardhistoriene innen action-thrilleren. Chris Faraday (Wahlberg) er en tidligere smugler som har giftet seg og blitt lovlydig. Men når svogeren hans kommer i problemer med en doplanger, blir han nødt til å finne fram gamle triks. Men som kjent, så er det ikke alltid ting går som de bør, og plutselig står også Chris» familie i fare.

Say hi to your mother for me. http://vimeo.com/51114175

Say hi to your mother for me. http://vimeo.com/51114175

Kritikken mot filmen blir som jeg allerede har nevnt; historien er velbrukt. Dette hadde aldri en mulighet til å bli regnet som en av de store filmene, men det står ganske stor respekt av å mestre sjangeren sin. Og det gjør Contraband til fulle. Her settes alt på spill uten at det føles tvunget, og spenningsscenarioene er intense og godt gjennomførte.

Wahlberg og Beckinsale surfer på standardkarakterene sine, henholdsvis «tøffing» og «fin», men det er ikke noe problem å bli engasjert i dem. Det hjelpes også av Giovanni Ribisis skurkekarakter, som sitter som det såkalte skuddet. En film som tåler et gjensyn, og det skal bli spennende å se Kormákurs neste prosjekt, som inneholder både Wahlberg og Denzel Washington!

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 6.4/10 (49 485 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 3

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 16. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

9. Drive

Regi: Nicolas Winding Refn

Manus: Hossein Amini, basert på en bok av James Sallis.

Med: Ryan Gosling, Carey Mulligan, Bryan Cranston, Albert Brooks, Oscar Isaac, Christina Hendricks og Ron Perlman.

Land: USA

Spilletid: 100 min

Premiere: 21.10.11

Nicolas Winding Refn er en dansk regissør som har laget mye for folk med sans for filmer som tar seg god tid, noen ganger for god tid etter min smak. Han debuterte med Pusher i 1996, og lagde også etter hvert resten av trilogien. Den rimelig rare Bronson ga oss en smakebit av Refn på engelsk, mens den utrolig kjedelige ikke-filmen Valhalla Rising gav oss en smakebit av Refn som stum. Drive er hans steg inn i den amerikanske filmverdenen.

Vår navnløse hovedperson jobber som stuntsjåfør i filmbransjen, i tillegg til å bedrive fluktbilkjøring for kriminelle på kveldene. En dag møter han Irene, en alenemamma han snart faller for. Men når mannen hennes kommer ut fra fengsel, blir sjåføren vår blandet inn i et dødelig spill på vegne av Irene og familien hennes.

Her har Refn funnet/blitt hjulpet til å finne den rette takten. Det går mye tregere enn det som vil passe den jevne action-tilhenger, men betydelig kvikkere enn Valhalla Rising. Begynnelsen setter anslag for resten av filmen, med synth-pop, rosa åpningstekster og en spennende og tilbakeholden jaktscene. Forfriskende med en gang å få en politijakt der det handler like mye om å ta det med ro og gjemme seg som å kjøre fort. Føles mer realistisk med en gang.

Halvparten av filmen brukes til å vente på rødt lys, for eksempel.

Karakterene sier ikke alltid så mye, spesielt sjåføren vår og Irene er fåmælte. Desto mer imponerende hvor overbevisende de første scenene som setter opp forholdet mellom de to er. Dialogene er bra når de er der, og spilles godt ut av Ryan Gosling i det som sannsynligvis ikke er den vanskeligste rollen å spille, men all ære til han likevel. Syns også det er gøy å se den alltid like likendes Bryan Cranston i en ny film, og Albert Brooks og Ron Perlman har ingen problemer med å overbevise meg om at de er harde.

Ganske spesiell dynamikk i filmen, en rolig kjærlighetshistorie med jevne innslag av ekstremt grov og grafisk vold. Til tider sjokkerende, og kanskje for mye for et publikum å takle. Jeg merket i hvert fall at de eldre parene som var kommet for å se den kritikerroste filmen ble litt satt ut, mens guttegjengen bak meg som var kommet for å se actionfilm syntes det var så ubehagelig med love story at de måtte le røfft og høyt hver gang vi fikk se blod.

Det er ikke ofte vi får så elegant filmede og gjennomførte spenningsfilmer, og det ser virkelig bra ut hele veien gjennom. Det som tar denne ned fra de aller øverste plassene er den siste tredjedelen. Det blir for forutsigbart for min del, og det føles nesten kun som man skal gjennom visse steg for å avslutte historien slik den på en måte avsluttes.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8.2/10 (73 747 stemmer, rangert som den 176. beste filmen noensinne)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (9), Melancholia (?).

Fjorårets vinner Bush hadde Drive på fjerdeplass, mens Stein Galen valgte den som den tredje beste. Ikke dårlig tippet, er det jeg vil si til det. Verken Audun, Inge eller Ottar har truffet på noen av tipsene sine ennå, så gjenstår det å se om det er en positiv eller negativ ting.

 
3 kommentarar

Posta av den desember 17, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 15. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

10. Hodejegerne

Regi: Morten Tyldum

Manus: Lars Gudmestad og Ulf Ryberg, basert på en bok av Jo Nesbø.

Med: Aksel Hennie, Nikolaj Coster-Waldau og Synnøve Macody Lund.

Land: Norge

Spilletid: 98 min

Premiere: 26.08.11

Morten Tyldum regisserte sist en av de bedre filmene i serien om Varg Veum, Falne Engler (den der Pia Tjelta skriker VAAAARGG!!!). Før det hadde han suksess med filmen som var med å skape gjennombruddet for både Aksel Hennie og Nicholai Cleve Broch, nemlig Buddy. I tillegg står han bak et av segmentene i den fornøyelige kortfilmsamlingen om norske politiske partier, Folk Flest Bor i Kina. Manusforfatter Lars Gudmestad har hatt fingeren i en liten haug norske filmer de siste årene, inkludert nevnte Buddy, Fatso, Blodsbånd og Keeper’n til Liverpool.

Roger Brown har fortellerstemme og loser oss gjennom hans liv. Han gir oss sin oppskrift på suksess, som hovedsaklig består av å tjene penger på kunsttyverier. I jobben som hodejeger finner han ofte sitt neste mål. Det skjer igjen når han møter den tidligere leiesoldaten Clas Greve, som viser seg å eie et maleri vært en enorm mengde penger. Men kanskje nettopp Clas Greve ikke er mannen man bør stjele fra. Dessuten er det som kjent sjelden sånn at ting er slik de ser ut som.

Da jeg gikk for å se denne filmen, forventet jeg halvt en ny episode i stil med den slappere og slappere Varg Veum-serien. Og til tross for at hovedpersonen er en kriminell, så var det i den første delen av filmen sånn jeg følte det. Jeg hadde (heldigvis i dette tilfellet) ikke lest boken, så jeg var ikke klar over hvor feil jeg skulle ta.

Aksel Hennie som Norges første ninja, blant annet.

Skuespillet er godt. Jeg kan forestille meg bedre prestasjoner i noen av rollene, for eksempel den kvinnelige hovedrollen til Synnøve Macody Lund. Til hennes forsvar så tror jeg jeg har vanskelig for å akseptere hennes dialekt som troverdig på film, av en eller annen grunn. Aksel Hennie har vist seg igjen og igjen som solid, og til tross for mange som klager på at han tydeligvis har klippekort på store roller, så føler jeg meg sjelden skuffet av han. Coster-Waldau er også intens og skummel som antagonisten Clas Greve.

Filmspråket er kjapt, med fine kameraføringer, bra lyssetting og en filmmusikk som bygger spenningen godt opp. Men det som gjør at jeg setter så stor pris på denne som jeg gjør er hvor drøy den viser seg å være. Jeg har ikke for vane å skrive spoilere i anmeldelsene, og skal la være her også, men kan si det sånn at det er noen rimelig bisarre hendelser i denne filmen, som jeg aldri hadde tippet skulle komme på forhånd. Derfor satt jeg med en slags blanding av sjokk og fryd og så overdrevne øyeblikk, spennende jaktsekvenser og ikke minst overraskende «twists and turns».

Denne filmen er rett og slett noe av det råeste vi har fått av norsk spenningsfilm så lenge jeg kan huske. Bare vent på en amerikansk remake, den kommer definitivt om Snømannen (regissert av Martin Scorsese) blir en hit.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (2 420 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Maria hadde Hodejegerne på 2. plass, og bommer dermed litt. Men nå er vi inne i topp 10, og det vanker heder og ære for alle som klarer å prikke inn filmer herfra.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 15, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,