RSS

Stikkordarkiv: jones

Julekalender 2018: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

9. The Shape of Water

Regi: Guillermo del Toro

Manus: Guillermo del Toro og Vanessa Taylor.

Med: Sally Hawkins, Michael Shannon, Richard Jenkins, Octavia Spencer, Michael Stuhlbarg og Doug Jones.

Land: USA

Spilletid: 123 min.

Premiere: 16.02.18

Guillermo del Toro er en meksikansk regissør som i hovedsak er kjent for sine eventyrfilmer, ofte med unike vesener og monstre i dem. Han startet med å lage skrekkfilmer på 90-tallet, og ble mer kjent med The Devil’s Backbone i 2001. Det gav ham sjansen å lage oppfølgeren Blade II, og dermed var Hollywood-karrieren i gang. Over det neste drøye tiåret fikk han lage to filmer basert på tegneserien Hellboy, et glimrende mørkt skrekkeventyr kalt Pan’s Labyrinth, og kjemperoboters kamp mot kjempemonstre i Pacific Rim. Hans siste film før denne var den visuelt slående skrekkfilmen Crimson Peak. Man kan med andre ord trygt si at del Toro har en del fortellermessige kjennetegn, og i The Shape of Water svinger vi innom mange av de samme elementene.

Elisa Esposito (Hawkins) er stum, og kommuniserer med tegnspråk. Hun jobber som vaskedame på et hemmelig laboratorium i USA midt under den kalde krigen. Hennes eneste venner er Giles (Jenkins), den skaphomofile reklametegneren som bor ved siden av henne, og kollegaen Zelda (Spencer), som også fungerer som tolken hennes i hverdagen. Laboratoriet har fått inn et mystisk vannvesen (Jones) fra Amazonas som forskes på under ledelse av oberst Strickland (Shannon). Strickland fanget vesenet, og er for å drepe det og skjøre det opp for å finne ut mer om det. Samtidig ryktes det at russerne har spioner inne på anlegget og ønsker å drepe vesenet for å hindre amerikanernes forskning. Mot alle odds utvikler Elisa et slags forhold til dyret, og lærer det å kommunisere enkelt på tegnspråk. Hun er overbevist om at hun må bryte det ut for å redde det fra døden.

shape

Guillermo del Toro lager fascinerende eventyr som få andre, og han er også veldig god på å sette det fantastiske sammen med ekte historiske hendelser. Der Pan’s Labyrinth for eksempel var satt til Spania i 1944, befinner vi oss her i 60-tallets USA. Dermed vet vi umiddelbart mye om hva som skjer i verden rundt oss, og det overnaturlige føles mer ekte.

Designet på det mystiske vannvesenet fra Amazonas er etter min mening den perfekte blandingen mellom ekkelt og fint, og virker som et helt ekte vesen. Her hjelper det mye at del Toro er tilhenger av å bruke praktiske effekter over digitale effekter, og dermed har han hanket inn Doug Jones til å ha på seg denne drakten. Jones har samarbeidet med del Toro flere ganger før, nesten alltid som et vesen eller monster i filmene hans. Han gir vannvesenet nok menneskelighet til at vi kan føle for det, men ikke så mye at vi ikke syns det er litt skummelt.

Budskapet i filmen om vennskap og kjærlighet på tvers av ytre forskjeller, er selvfølgelig veldig fint å ta med seg. Det er ikke uten grunn at hovedpersonen er en del av en minoritet, og alle hennes kontakter er også deler av forskjellige minoriteter. Mens skurken, som vanlig helt perfekt levert av Michael Shannon, er en konservativ mann med lite vilje til å forstå andre. Shannon blir bare bedre og bedre etter hvert som karakteren hans blir mer og mer desperat, og selv om han er forferdelig, så kan man forstå motivasjonen hans, og han er ikke en skurk fordi han «vil være skurk».

Som vanlig noen fiffige triks visuelt fra del Toro, og spesielt drømmeintroen med leiligheten under vann er stilig. Men hele filmen er et gripende eventyr, og et veldig godt valg for alle som setter pris på del Toros stil.

Filmen ble veldig godt mottatt, og ble nominert til hele 13 Oscar under årets utdeling, og var dermed filmen med flest nominasjoner i år! Faktisk er 14 nominasjoner rekorden, så 13 er veldig mange. Den vant «bare» fire av dem, men til gjengjeld både Beste Film og Beste Regi. I tillegg vant den Beste filmmusikk og Beste Produksjonsdesign, og ble nominert til prisene for Beste Kvinnelige Hovedrolle (Hawkins), Beste Mannlige Birolle (Jenkins), Beste Kvinnelige Birolle (Spencer), Beste Originale Manus, Beste Kinematografi, Beste Kostyme, Beste Lydredigering, Beste Lydmiks og Beste Klipp. Den ble også nominert til sju Golden Globes, og vant to av dem.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (269 607 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 92% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2

Martin: Deadpool 2 – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Deadpool 2 – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – You Were Never Really Here – Deadpool 2 – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Black Panther – The Florida Project

Hele 9 stykker hadde The Shape of Water i sitt tips, så da var det kanskje passende at den havner på nettopp 9. plass? Blant de som hadde den finner vi regjerende mester Dr. Hostesaft, sammen med Audun, Bush, Dagi, Line, Maria, Martin, Michelle og Silje. Det er fremdeles 13 deltakere som har mulighet på 4 av 4 rette. Vil i år bli det første året det skjer?

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

18. Rogue One

Regi: Gareth Edwards

Manus: Chris Weitz og Tony Gilroy.

Med: Felicity Jones, Diego Luna, Alan Tudyk, Donnie Yen, Riz Ahmed, Ben Mendelsohn, Forest Whitaker og Mads Mikkelsen.

Land: USA

Spilletid: 133 min

Premiere: 14.12.16

Star Wars er tilbake, og nå blir tidslinjene mer forvirrende enn noen gang, spesielt for de uinnvidde. For etter de tre første filmene, som som kjent er film nr 4-6 i historien, så ble det laget en prequel-trilogi til nokså middelmådig mottakelse. Så, etter at den sjette filmen i serien (Episode III) hadde fått seget inn i den kollektive bevisstheten, så solgte George Lucas Star Wars til Disney, og de startet produksjonen på en ny trilogi. Endelig var ting på stell. Episode VII (fjorårets kalendervinner) var også den sjuende filmen kronologisk. Men det var bare en falsk trygghet. Her kommer Rogue One, en film som står på egne bein, men som utvider universet med en fortelling fra hendelsene mellom Episode III og Episode IV i den originale serien. Altså en slags Episode 3,5, som fyller inn litt tomrom mellom de to filmene som kom ut i 2005 og 1977. Henger du med?

Gareth Edwards fikk ansvaret for regien, på tross av litt lite erfaring med spillefilmer. Til hans forsvar så er de to filmene han har laget sci-fi-filmer med mye visuelle effekter; Monsters og Godzilla.

Den geniale vitenskapsmannen Galen Erso (Mads Mikkelsen) blir oppsøkt av Imperiets våpenutviklere. Han trengs for å fullføre Dødsstjernen (universets mektigste våpen fra episode IV, en romstasjon som kan utslette hele planeter), og blir i praksis kidnappet og tvunget til å jobbe. Datteren hans Jyn (Felicity Jones) ser det hele skje, men klarer å rømme. 15 år senere befrir Opprørerne Jyn fra fengsel og tar henne med til hovedkvarteret sitt. De trenger hennes hjelp til å finne faren, for dermed å lære seg nok om den snart fullførte Dødsstjernen til å eventuelt kunne ødelegge den.

rogue one.jpg

Etter fjorårets kalenderseier til The Force Awakens, så bør det være liten tvil om at jeg er tilhenger av denne filmserien. Men til tross for barnlig glede og forventning til de «offisielle» episodene i serien, så var jeg ikke udelt positiv til nyheten om at flere frittstående filmer fra Star Wars-universet var på vei. På den ene siden er jeg glad i historien, og nysgjerrig på hvordan alle detaljene henger sammen. På den andre siden vet jeg at med hver enkelt film blir sjansen større for feilskjær og kreativ stagnasjon.

La oss ta problemene jeg ser her først. Karakterene er ikke blant de mest interessante disse filmene har klart å skape. Når vi går inn i filmen, så vet vi allerede at den omhandler et vellykket oppdrag som utvilsomt også førte til store tap på opprørernes side. Det betyr at Rogue One må introdusere et nytt karakter-galleri, men siden det skal henge logisk sammen med Episode IV, så kan det ikke dukke opp karakterer som «burde» være til stede i de neste episodene med frihetskamp. Det betyr også at skurken er en slags mellom-leder i Imperie-hierarkiet, og selv om han spilles godt av Ben Mendelsohn, så er det godt at selveste Darth Vader lusker i kulissene.

Men det meste annet gjør Rogue One veldig bra. Felicity Jones er naturlig som opprørsk badass, og får nok action-sekvenser å bite tennene i. Faktisk er Rogue One det nærmeste vi har kommet en krigsfilm i Star Wars-filmene. Her er det bakketropper og militært samhold, og lite jedi-riddere som vandrer rundt med lyssverd og flytter ting med tankene. Det vil nok appellere mer til enkelte, mens andre savner litt mer nervær med «The Force».

På forhånd var mitt største spørsmål «Er det verdt det å lage en film for å fortelle hva som skjedde mellom to eksisterende filmer?». I Rogue One sitt tilfelle er svaret et klart ja! Filmens avslutning faller sammen med starten på den originale Star Wars-filmen fra 1977, med en litt annen innfallsvinkel. Og la en ting være klart: Scenen der Darth Vader tar seg inn i opprørernes romskip er helt fantastisk. Darth Vader har de siste 40 årene vært en av filmhistoriens beste skurker, men Rogue One gjør ham faktisk mer skremmende enn noensinne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (378 553 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 13. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Se oversikt over deltakerne i bunnen av innlegget.

12. Tinker Tailor Soldier Spy

Regi:Tomas Alfredson

Manus: Bridget O’Connor og Peter Straughan, basert på romanen av John le Carré.

Med: Gary Oldman, Colin Firth, Tom Hardy, Mark Strong, John Hurt, Benedict Cumberbatch, Toby Jones og Ciarán Hinds.

Land: Frankrike/Storbritannia/Tyskland

Spilletid: 127 min

Premiere: 27.01.12

Tomas Alfredson er den tredje svenske regissøren med en film i årets kalender. Grunnen til at nettopp han fikk sjansen til å regissere denne stjernespekkede filmen, er nok først og fremst suksessen han hadde med vampyrfilmen Låt den rätte komma in for fire år siden. Han står også bak filmen Fyra nyanser av brunt, et såpass lite interessant navn at det nok har avskrekket mang en potensiell titter. Og mens vi er inne på navn, så er det faktisk nevneverdig hvor utrolig kjedelig det er med det norske navnet «Muldvarpen», i forhold til originalnavnet på denne filmen.

Vi befinner oss på 70-tallet, midt i den kalde krigen.Control, som er kodenavnet for lederen av britisk etterretningstjeneste, går av etter en mislykket operasjon i Ungarn. Det viser seg at han mistenkte at en av fire topper innen tjenesten er en muldvarp for Sovjetunionen, og George Smiley (Oldman) er egentlig pensjonert, men blir satt til å finne ut hvem den mulige muldvarpen er.

En muldvarp og fem grevlinger.

En muldvarp, en grevling og de andre dyrene fra Dyreskogen.

Dette er en skuespillers film, med lavmælte og stemningsfylte scener. Oldman storspiller i hovedrollen, uten at det er noen stor overraskelse. De andre toppene er alle besatt av meget dyktige folk, samtidig som vi har nye stjerneskudd som Tom Hardy og Benedict Cumberbatch i andre biroller. Totalt sett et av de mest imponerende cast’ene i år.

Visuelt syns jeg også filmen treffer godt. Vi blir servert en verden med mange kalde og matte farger. Det står jo i stil med både dperiodens kalde krig og stemningen i filmen. Tomas Alfredson har god kontroll på de mange elementene og navigerer oss trygt fram til løsningen på gåten. Dessverre uten den helt store og intense spenningen for min del, men på en helt tilfredsstillende måte.

Filmen ble nominert til tre Oscar-priser; Beste Mannlige Hovedrolle (Oldman), Beste Manus basert på tidligere materiale, og Beste Musikk. Den vant ingen av dem, men er uten tvil en bunnsolid spionthriller, selv om jeg altså mener den kunne hatt et til gir å gå på.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.1/10 (79 507 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6 (Kåret den også til årets film i en artikkel i dag)

VG: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen 2012:

Med et rekordstort antall påmeldte i år (11), så blir det forhåpentligvis et tettere felt enn noensinne. Tipperne blir presentert alfabetisk.

Audun: The Dark Knight Rises, Beasts of the Southern Wild, Skyfall, The Avengers

DanJill: The Dark Knight Rises, Skyfall, The Avengers, The Intouchables

Hello Kitty: The Intouchables, Moonrise Kingdom, Looper, The Dark Knight Rises

HKH: Kon Tiki, Immortals, Tinker Tailor Soldier Spy (12), The Dark Knight Rises

Inge: The Dark Knight Rises, The Descendants, The Avengers, Kompani Orheim

Kristian: The Dark Knight Rises, The Iron Lady, The Girl With the Dragon Tattoo, The Hunger Games

Maria: Prometheus, The Dark Knight Rises, The Girl With the Dragon Tattoo, The Intouchables

Martin: Skyfall, Kon Tiki, The Hunger Games, The Avengers

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall, Kompani Orheim

Stein Galen: Moonrise Kingdom, The Dark Knight Rises, The Intouchables, Skyfall

Toejam: The Dark Knight Rises, The Avengers, Prometheus, Lawless

HKH var (kanskje) uheldig og tippet den første filmen etter fristen, men det kan jo være en trøst at 3 av 4 riktige alltid har holdt til seier.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 13, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 20. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

5. X-Men: First Class

Regi: Matthew Vaughn

Manus: Ashley Miller, Zack Stentz, Jane Goldman og Matthew Vaughn, etter en historie av Sheldon Turner og Bryan Singer.

Med: James McAvoy, Michael Fassbender, Kevin Bacon, Jennifer Lawrence, Nicholas Hoult, January Jones, Rose Byrne og Jason Flemyng.

Land: USA

Spilletid: 132 min

Premiere: 01.06.11

Matthew Vaughn er en regissør jeg har sansen for, en mann som gang på gang evner å lage fantasifulle og underholdende filmer. Han begynte som produsent på moderne engelske klassikere som Lock, Stock and Two Smoking Barrels og Snatch, før han senere har gått over til å regissere. Til å begynne med holdt han seg i samme sjanger, og selv om Layer Cake ikke levde opp til de to førstnevnte, så var det definitivt et veldig godt forsøk. Han fulgte opp med eventyr-varianten Stardust, før han i fjor gjorde stor suksess her i kalenderen med Kick-Ass.

Filmen finner sted i 1962, men vi får også se glimt fra barndommen til de etter hvert ganske kjente rivalene Charles «Professor X» Xavier og Erik «Magneto» Lehnsherr. Så langt tilbake i tid er de derimot ikke rivaler, og slår seg sammen for å finne mest mulig mutanter og bedre livene deres. De starter spesialskolen for mutanter, men det viser seg snart at de kanskje har forskjellige mål for seg selv og verdens muterte mennesker. Lehnsherr er på en personlig vendetta mot morens drapsmann, den stormannsgale mutanten Sebastian Shaw, som til gjengjeld planlegger å utnytte den kalde krigen til å utrydde de «vanlige» menneskene fra verden.

De to første X-Men-filmene var av høy kvalitet, og blant det beste vi har fått i sjangeren, selv etter det tiåret som har gått siden den første kom ut. Den tredje var fremdeles underholdende, men manglet mye av slagkraften de tidligere kapitlene hadde, og prequelen om Wolverine var ganske så midt på treet. Derfor var jeg en anelse skeptisk til nok en prequel, men samtidig gledet jeg meg til et gjensyn med denne varierte superhelt-verden, der vi leden av mange slags forskjellige superhelter og -skurker i en og samme film.

Du tenker på...: En faun i Narnia?

Vaughn skuffer ikke. Han leverer en smart actionfilm, der trådene henger godt sammen med de øvrige filmene i serien, samtidig som vi får svar på masse spørsmål det er naturlig å stille. Altså er det ikke tilfellet at dette kun blir en uinspirert transportetappe uten noe å fortelle, som for eksempel Hannibal Rising fra noen år tilbake. I det vi nærmer oss slutten kommer det noen herlige oppklarende øyeblikk, som fester X-Men: First Class sammen med X-Men.

Action-sekvensene er imponerende, og utnytter de forskjellige mulighetene en får til å gjennomføre spektakulære ting når en lager en film med mutanter. Spesielt artig er det å se en Magneto på hevntokt benytte seg av metall-manipuleringsevnene sine. Sebastian Shaw er også en passende skurk, selv om det kanskje er et anslag av «Nei, jeg har skuddsikkert skjold over hele kroppen»-mentalitet over superkraften hans.

Vi får et bra cast, med mange unge som gjør det bra og mindre bra, ledet an av kvalitetsfolk som McAvoy og Fassbender. Samtidig vil jeg igjen trekke fram skurken, spilt av Kevin Bacon, som har et rimelig forstyrrende oppsyn fra før av, og dermed glir glatt inn i rollen.

Selv om noen av de nye mutantene vi stifter bekjentskap med ikke er like stilige som andre (tenker mest på såkalte Banshee med hylekreftene sine), er dette en fantastisk filmopplevelse for tilhengere av X-Men-filmene, og superhelt-sjangeren generelt. Jeg hadde det i hvert fall veldig gøy!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (135 767 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Ingen hadde noe tro på X-Men: First Class blant tipperene, og på en femteplass må den derfor nesten regnes som en nesten like stor overraskelse som at The King’s Speech havent på sjette. For den var i det minste plassert nær toppen etter mange tips, mens X-Men er den femte beste filmen i år, uten at noen har fått med seg det…

 
4 kommentarar

Posta av den desember 20, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 2. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Og selvfølgelig vil jeg fortsette med tippekonkurransen, en tradisjon som kan få frem både glede og bitterhet blant deltakere. En hendig oversikt over hvilke filmer man kan tippe på og hvordan det hele skal fungere finner du HER.

23. Source Code

Regi: Duncan Jones

Manus: Ben Ripley

Med: Jake Gyllenhaal, Michelle Monaghan, Vera Farmiga og Jeffrey Wright.

Land: USA/Frankrike

Spilletid: 93 min

Premiere: 20.05.11

Duncan Jones regidebuterte med den elegante og interessante Moon i fjor, og endte opp på en fjerdeplass i kalenderen. David Bowies sønn holder seg til science fiction, men har flyttet seg til jorden og fått en god del mer penger å rutte med siden sist. Forrige gang var han også involvert på manussiden, mens han her tolker et manus av Ben Ripley, en mann uten nevneverdige titler på rullebladet.

Colter Stevens var helikopterpilot i Afghanistan, men våkner plutselig opp på et tog i USA. Han befinner seg i en annen manns kropp, og får ikke tid til å finne ut særlig mye før toget eksploderer. Det viser seg at han holdes i et lite rom, der han via en skjerm blir fortalt at han kan oppleve en manns siste 8 minutter om og om igjen. Oppgaven hans er å finne ut hvem som stod bak togbomben, sånn at han kan stoppes. Etter hvert som han tar flere turer inn i de samme 8 minuttene, begynner også Stevens å falle for en dame på toget, selv om hun i virkeligheten allerede er død.

Det er vanskelig å følge opp en film som Moon. En klaustrofobisk film med så og si bare en skuespiller (som gjør en av sine beste roller) og en historie med fine vendinger som aldri mister intensiteten. Jones har prøvd å forstørre universet sitt litt forsiktig. Vi befinner oss fremdeles i en ganske lukket verden, om enn mer i tid enn i rom. Vi har få viktige personer, og ny fantastisk teknologi spiller en viktig rolle i handlingen.

The bomb will go off the day after tomorrow, Donnie.

Akkurat denne maskinen som kan sette deg inn i de siste 8 minuttene av en annen persons liv er litt vanskelig å svelge for meg, men så fort en aksepterer det, så dukker det opp interessante muligheter for historien. En skulle kanskje tro det kunne bli kjedelig å måtte oppleve de «samme» 8 minuttene flere ganger i en film, som for eksempel i den nokså mislykkede Vantage Point. Source Code klarer å unngå mange av fellene den gikk i.

Mitt største problem med filmen var kjærlighetshistorien mellom Gyllenhaal og Monaghan. Den føltes til tider som noe som var klistret på av studioet, fordi en film jo ha et love-subplot. Skuespillet er helt godkjent fra de fleste, ingenting som skurrer av det, men det er ikke de mest utfordrende rollene å spille heller.

Filmen blir trukket opp av en fantasifull slutt, som vandrer helt på grensen mellom tankevekkende og litt teit. Jeg faller ned på at den hovedsaklig var stilig, og jeg kan merke at Duncan Jones sannsynligvis kommer til å lage filmer jeg liker i framtiden også. En regissør å følge med på, med andre ord!

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.6/10 (105 529 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Har du noengang blitt satt inn i en annen manns kropp og opplevd de siste 8 minuttene av hans liv? Fortell i kommentarfeltet.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 2, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 21. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

4. Moon

Regi: Duncan Jones

Manus: Duncan Jones og Nathan Parker

Med: Sam Rockwell, Kevin Spacey og Dominique McElligott.

Land: Storbritannia

Spilletid: 97 min

Premiere: 12.02.10

En science-fiction-film, og spillefilmdebuten til regissør Duncan Jones. Et stykke fun fact er at Duncan er sønnen til David Bowie, og derfor er det kanskje ikke så veldig uventet at den første filmen hans finner sted utenfor jordens atmosfære.

I framtiden får jorden en energikrise, men heldigvis viser det seg at vi kan bruke stoffet helium-3, som finnes på månen. Lunar Industries har jobben med å grave opp stoffet, og sende det tilbake til jorden. Prosessen er for det meste automatisk, og det trengs bare et menneske på månen. Det mennesket er Sam Bell. Han har en kontrakt på tre år, og nå er det ikke lenge igjen til han skal reise tilbake til jorden. Men når ting plutselig går feil, og Sam finner en mann som ser akkurat ut som han selv, begynner han å lure på om han blir gal.

Jeg velger å ikke fortelle mer enn det traileren viser, for denne filmen er en av dem der det ikke lønner seg å vite noe særlig på forhånd. Da jeg så den, hadde jeg ingenting å gå på, hadde ikke en gang sett traileren. Og det er jeg glad for. Historien er fascinerende, med interessante vendinger som tar opp spørsmål som både er og kanskje spesielt kan bli viktige i teknologi-verdenen framover. Hvor mye er et menneske verdt? Hva er lov for å tjene mest mulig penger? Hvor langt kan vitenskapen få gå?

Zaphod Beeblebrox ville likt dette designet.

Stilen er akkurat sånn som du føler erketypisk science fiction skal være. Helt hvitt, stilrene flater, klinisk. Teknologi som er der kun for et formål, og ikke kommer i veien ellers. Det fine er at det i løpet av filmen føles mer og mer skittent på denne romstasjonen, i hvert fall for meg.

Sam Rockwell gjør her sin klart beste rolle, i til tider veldig morsomt og dramatisk samspill med seg selv. Det er imponerende å se hvordan de har løst forskjellige problemer, men til sist bæres alt av Rockwell sin prestasjon. Han får litt assistanse av datamaskinen GERTY, stemmelagt av Kevin Spacey. En trofast og betryggende hjelper i ensomheten.

For meg holdes spenningen oppe gjennom hele filmen, og helt til den gode slutten. Vi får jo ikke noen høyhastighets-thriller her, men det ligger og sitrer under det rolige tempoet vi får ting avslørt. Innen slutten kommer er jeg helt involvert i Sams historie, og oppriktig bekymret for hvordan han skal få ordnet opp i ting.

Moon er en film som for meg kom helt overraskende, et lite sci-fi-mesterverk, og det er lenge siden vi har fått et godt romdrama av denne typen. Den ble nominert til BAFTA-pris for Beste britiske film, men vant ikke. Derimot vant Duncan Jones BAFTA for Beste debutfilm. Vi får håpe han fortsetter med samme kvalitet, den neste filmen fra han blir Source Code.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (60 975 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Tre hadde tippet Moon i topp fire, gratulerer til Audun, Bush og Ottar med sine første poeng! En ekstra gratulasjon til Audun som klarte å sette den på riktig plassering også! Bare pallen igjen, dette blir spennende folkens!

Kommenter gjerne!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 21, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHFs aller beste komiserie-favoritter! (20-16)

Det er på høy tid at jeg deler mine (åpenbart) vel ansette meninger om komedie og humor med folket. I fire deler vil jeg gi deg en liste over de beste komiseriene jeg har sett og rullet på gulvet foran. Om noen lurer på hvorfor sketsje-programmer ikke er med, så er det fordi jeg i denne listen kun tar med tv-serier som mer eller mindre forteller en sammenhengende historie over minst en episode. Vi får heller komme tilbake til sketsjebaserte programmer ved en senere anledning. Nå videre til den første delen av listen, som vil avsløre plasseringene fra 20 til og med 16:

20. How I Met Your Mother

Sendt på TV: 2005-

Antall episoder: Foreløpig 102

Fast inventar: Josh Radnor, Jason Segel, Alyson Hannigan, Neil Patrick Harris og Cobie Smulders.

I Norge finner du det på: TV3 og Viasat 4

Laget av: CBS

Av sitcoms med latterspor er dette noe av det beste tv har å by på, i hvertfall av det som går for øyeblikket. Serien avhenger mye på hvor morsom Neil Patrick Harris er i rollen som Barney Stinson, men den gamle kjenningen Jason Segel (for oss som har sett på Freaks and Geeks) er også god drahjelp. Ellers er det stilig hvor bra showet er på kontinuitet i detaljene, og de tar ofte opp igjen ting som skjedde i tidligere sesonger og gir oss et nytt perspektiv på dem.

Det største problemet er at det er en typisk amerikansk studio-sitcom, og at det dermed er altfor mange scener der alt skal tas alvorlig. Konseptet med hele serien er også et irritasjonsmoment i seg selv, da det er en far som forteller barna sine historien om hvordan han traff moren deres. Det har allerede ført til utallige luregrep der de later som om at noen i serien er moren, men det viser seg selvfølgelig at det skal hales ut lenger. Foreløpig klarer de seg helt fint, og det er morsomt, men jeg forutser at denne serien vil bli dårlig og kjedelig før de slutter den av.

Ta en kikk på Barney Stinsons video-cv:

19. Peep Show

http://www.youtube.com/watch?v=4q6KdTzoy2E

(Det går ikke å legge Peep Show-videoer inn i bloggen, men jeg anbefaler å trykke på linken og ta en titt på Youtube)

Sendt på TV: 2003-

Antall episoder: Foreløpig 36

Fast inventar: David Mitchell og Robert Webb

I Norge finner du det på: Tidligere NRK3, sendes ikke nå.

Laget av: Channel 4

Er vel en av de eneste seriene jeg vet om som kan skilte med et helt originalt konsept på stilen. Hele serien er nemlig i førstepersons synspunkt. Du er altså absolutt alltid inne i hodet til noen, vanligvis de to hovedpersonene, men også en hel haug med andre. Humoren er av typen som ligger litt å lurer. Ikke så mange åpenbare vitser, men mer morsomme situasjoner med tankene til hovedpersonene som kommentarer. Spesielt David Mitchell er en komiker jeg har sansen for. Karakteren hans har et kynisk syn på verden, finner alltid noe å klage på, samtidig er han utrolig usikker på seg selv.

18. Blackadder

Sendt på TV: 1983-1989

Antall episoder: 28

Fast inventar: Rowan Atkinson, Tim McInnerny og Tony Robinson.

I Norge finner du det på: Tidligere NRK, sendes ikke nå.

Laget av: BBC

En klassisk britisk komiserie med Rowan Atkinson i en rolle han er ganske så perfekt til. Det er vanskelig å finne bedre fornærmelser enn de vi får servert av Edmund Blackadder og hans etterkommere. Jeg syns også det er stilig at hver av de fire sesongene finner sted i en ny historisk epoke, selv om oppsettet og humoren er ganske lik i alle. Også en del poeng for å ha med Stephen Fry i et par av sesongene.

17. Futurama

Sendt på TV: 1999-2003

Antall episoder: 72

Fast inventar: Billy West, Katey Sagal og John Di Maggio.

I Norge finner du det på: Viasat 4

Laget av: Fox

Fra mannen som skapte The Simpsons kom denne rombaserte tegneserien rett før årtusenskiftet. Historien om Fry, som på nyttårsaften 1999 sovner i et nedfrysningsapparat og tiner opp 1000 år senere, for så å bli med i transportselskapet til sin egen fjerne slektning.

Jeg har aldri helt kommet inn i Simpsons, og selv om det kan være veldig morsomt det også, så er det Futurama som i mine øyne er den beste Matt Groening-serien. Å sette alt tusen år fram i tid setter opp til en hel mengde vitser om vår kultur, noe de også benytter seg av veldig ofte.

16. Parks and Recreation

Sendt på TV: 2009-

Antall episoder: Foreløpig 21

Fast inventar: Amy Poehler, Rashida Jones, Paul Schneider, Chris Pratt og Aziz Ansari.

I Norge finner du det på: Ingen kanaler, foreløpig.

Laget av: NBC

En ganske så ny serie som jeg har falt for. Det er i mockumentary-stil, og om du har sans for den amerikanske versjonen av The Office, så kommer du sannsynligvis til å like denne også. Den er satt til byråkratiet i lokalpolitikken, med en gjeng med mer eller mindre absurde karakterer. Amy Poehler er veldig bra og pinlig i hovedrollen, og ellers kan jeg trekke fram sjefen hennes som ikke liker regjering og som egentlig hadde likt det bedre om alt han jobber med hadde vært privatisert.

Inneholder også en fantastisk britisk aksent i en av episodene:

Følg med i tiden framover for å få med deg resten av denne listen, som sannsynligvis blir din komiserie-bibel.

 
8 kommentarar

Posta av den januar 26, 2010 in tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,