RSS

Stikkordarkiv: mann

Julekalender 2010: 19. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

6. En Ganske Snill Mann

Regi: Hans Petter Moland

Manus: Kim Fupz Aakeson

Med: Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Gard B. Eidsvold, Jorunn Kjellsby, Bjørn Sundquist, Jon Øigarden, Kjersti Holmen og Aksel Hennie.

Land: Norge

Spilletid: 105 min

Premiere: 19.03.10

Hans Petter Moland har regissert filmer siden 1993 og Secondløitnanten. Han fulgte den opp med Kjærlighetens Kjøtere, et par internasjonale filmer (Aberdeen og The Beautiful Country), og ikke minst et segment i den veldig interessante norske kortfilmsamlingen Folk Flest Bor i Kina. Etter Gymnaslærer Pedersen i 2006 har det vært stille, før han nå samlet et skikkelig stjernelag av skuespillere til den svarte komedien En Ganske Snill Mann.

Ulrik slippes ut fra fengselet etter 12 år. Han får knapt summet seg før problemene dukker opp. Gamle medlemmer fra den kriminelle gjengen han vanket i vil at han skal ta seg av en tyster, selv om Ulrik vel er ferdig med den slags. Han prøver å få seg en jobb, en ny plass å bo. Men kollegaene og damen som leier ut til ham gjør det ikke lettere å være Ulrik. Og sønnen vil slett ikke la ham ha noe å gjøre med barnebarnet, selv om han er en ganske snill mann.

Dette er min humor. Svart og mer eller mindre absurd. Jeg elsker disse små karakterene, som alle har sin egen forstyrrede logikk de opererer etter. Hovedpersonen er av dem som ikke liker å ta så mange valg, og derfor havner i verre og verre situasjoner, uten at det ser ut til å plage ham nevneverdig.

Stellan Skarsgård tar med seg sin Hollywood-status til filmen, og passer perfekt inn i miljøet. Han har jo mye mer å gå på, men det er herlig å se ham briljere med så få ord som mulig. Bjørn Floberg er også i sitt ess, det ser vi i traileren, der han insisterer på at Ulrik ikke skulle slippes ut før i morgen, selv om han står rett foran ham. Også festlig hvordan han kommanderer Rolf til å klemme Ulrik. Hele filmen er fylt av sånne geniale små karakterer, spilt av kjente fjes. Men toppen av alt blir Bjørn Sundquist i rollen som sjefen på bilverkstedet. Det er det morsomste jeg har sett han, og alle scenene han dukker opp i blir automatisk høydepunkter.

Filmen inneholder også noen av de pinligste og beste sex-scenene i norsk films historie, inkludert den berømte fiske-scenen i Brent av Frost. Fantastisk å se hvordan Ulrik til tider prøver å unngå dem, med grunner som at maten kan bli kald, osv. Ellers så ser filmen fantastisk stusslig ut. Alt er grått og kjipt, akkurat som det burde være. Det hele utspiller seg i et univers du ikke har lyst å befinne deg i, men desto morsommere blir det å se hva som skjer der.

Filmen ble nominert til Gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin i år, men vant dessverre ikke. Stiller seg for meg inn i rekken blant de aller beste norske filmene jeg har sett.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.1/10 (648 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 5

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (?)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (?) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (?) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (?) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Nok en film ingen hadde satt inn i sitt tips, og det var vel heller kanskje ikke ventet. Jeg tror altfor få så denne fantastiske filmen på kino. Så du den? Legg gjerne igjen kommentar!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 19, 2010 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

7 underlige ting hørt på bussen

Har du tatt bussen noen gang? Har du noen gang hørt noen på bussen si noe? Har du tenkt over det de sier, og innsett at det er fullstendig absurd, eller underlig om du vil? Det har jeg. Her kommer 7 utsagn jeg har samlet sammen, alle personlig overhørt av meg på en busstur.

7. «Akkurat som den «Catch Me If You Can». Eg har sinnsykt lyst å barre gjør sånn så det.»

Catch Me If You Can er en film der Leonardo DiCaprio spiller en dritflink svindler som overbeviser folk om at han er både lege og pilot. Men det faktum at sitatet blir uttalt av en jente i 14-årsalderen, gjør at jeg blir litt tvilsom til om hun faktisk kommer til å gjennomføre det. Det kan være at hun egentlig refererer til en kvinnelig karakter i filmen, og at hun bare vil bli forført av DiCaprio. Da syns jeg det er en ganske tungvint måte å si at du liker DiCaprio på. I en helt annen situasjon ble forøvrig Catch Me If You Can omtalt av en annen 14-årig jente som «Å, eg visste ikje an va sååå gammale.», siden den er fra 2002. Men det var ikke på en buss.

6. (Høgt!) «DU! KA SANG E DETTA FRA?!? LALA LA LA LALA LA LA!!!»

Drittsekker med altfor høy musikk på øretelefonene er vanlig kost på en busstur. Men han her tok det til et helt nytt nivå, med å gaule ut til kameraten et spørsmål fulgt opp av full sang og lalling. Kameraten visste ikke svaret, men det viste seg å ikke være noen quiz. Drittsekken lurte oppriktig på hva slags sang han nettopp hadde kommet på. Jeg regner med han brukte resten av dagen på å gå rundt og rope den samme replikken til alle han møtte. Noen andre som har peiling på hva slags sang LALA LA LA LALA LA LA er hentet fra? All hjelp mottas med glede.

5. «Hu ser ikkje SÅ guttete ut. E barre litt kraftige i knernå og….stellet.»

Hva i all verden er det det snakkes om her? En jente som ser guttete ut? Hvor kraftige knær må du ha for at de skal være maskuline? Hva slags «stell» er det egentlig det refereres til? Har hun kraftige pupper eller kratig underliv? Hvordan er et underliv kraftig, i såfall? Jeg har så mange spørsmål, og fikk så lite svar. Den pausen før det siste ordet er også fylt med skam. Jeg tror ikke vennegjengen snakker så mye om stellet til den aktuelle jenta.

4. (på telefon) «Neida, me barre tar og flytte rundt på penger litt ei stund, så går det bra detta.»

Enda mer underlig, er jeg plutselig vitne til en eller annen korrupt toppleder med lyssky forretninger? I hvilke andre sammenhenger kan en egentlig komme seg ut av det med å «flytte rundt på penger»? For meg virker dette absolutt kriminelt tvers gjennom. Men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor han havner i problemer, viss han er dum nok til å snakke om ulovlighetene sine på telefonen på bussen.

3. «Ja, han har fått tak i ei russiske hora. Han dele med oss viss me vil ha.»

Ekstra ubehagelig at dette blir sagt i en samtale mellom tre unge karer, og jeg er den eneste andre i bussen, litt foran dem. Seriøst, så avsmak jeg fikk av disse folkene. «Hei folkens, ska me dela ei hora?» Herliga London. Også en økonomisk blunder av han som faktisk har skaffet den russiske hora, viss han villig vekk deler den med de tre andre. Med mindre han gjør det under den forutsetning at de kjøper seg inn i hora (Håhåååå!). Det vil jo heller ikke gi mening, siden jeg tviler på at hora tar betalt kun for tid, men sikkert per person også. Men kanskje det er grupperabatt for guttegjenger som liker å slå knyttnevene sammen i situasjoner der de fleste andre ville vært fullstendig rettmessig ukomfortable.

2. (på telefon) «Kossen du åpne dørå? Du barre stikke fingeren inn! Ytterdørå? Då låse du opp, også videre inn. Nei. Nei. Gå rundt og opp, også inn bak.»

Dette var gøy å høre på. Hvor dum er den personen i andre enden av linjen? Jeg velger å nekte for at det er et barn, siden det er mye morsommere om det er en voksen person. Han ringer kona si, Annemagda, og spør: «Du, kossen e det eg åpne dørå?» Annemagda tror umiddelbart han snakker om den merkelige døra inn til kottet, der håndtaket er falt av, så hun gir han rådet om å stikke fingeren inn i hullet, for så å dra døra opp. «Ka, trur du eg e heilt idiot?!? roper Hans Kåre irritert, han har tross alt lært seg å åpne den døra etter 5 år med miljøtrening. «Ytterdørå! Kossen åpne eg den?? Der e ikkje någe hål te fingeren!» Annemagda blir litt overrasket over dette, han pleier ikke å få komme hjem fra «fabrikken» der han «jobber» så tidlig, og i det minste ikke uten ledsager. Hun vet han ikke har noe konsept om nøkler, men prøver likevel. «Då låse du opp», sier hun, før hun legger til «også videre inn.» Best å ikke ta noen sjanser. «Kan ikkje du låsa opp viss eg tar telefonen innte dørå?», spør han håpefullt. «Nei.» Hun visste at å gi han telefon var en dårlig ide. «Kan eg fly opp på taket og gå ner gjennom pipå?» «Nei.» «Ikke ennå», tenker hun alvorlig. «Men ka ska eg gjør???» Hans Kåre er på gråten. «Gå rundt og opp, også inn bak.» Annemagda vet tre retningsbeskrivelser i en setning vil sette Hans Kåre i en lettere transe av forvirring og avsky, sånn at hun får tid til å ta bussen hjem og sende ham inn på kottet med pog-samlingen.

1. «Eg ELSKE feite folk som tatovere dollartegn på valkene sine!»

Så fantastisk spesifikt. For å ha sjans på denne dama, må du først og fremst være feit. Feit nok til å ha valker. Så må du være villig til å tatovere deg. Du kan kanskje ha andre tatoveringer, det sies det ingenting om, men det er nok best å være tatoveringstom på forhånd. Så må du få deg noen tatoveringer av dollartegn på valkene dine. Det er uklart om hun elsker alle feite folk som tatoverer et dollartegn på en valke, eller om hun elsker en feit person som tatoverer dollartegn på alle valkene sine. Tror det lureste for deg er å tatovere et dollartegn på hver valke. Nå kan det selvfølgelig være at hun er så spesifikk at hun kun elsker denne feite personen MENS han (eller hun) tatoverer dollartegnene på alle valkene sine, og at hun ikke kan fordra han etter at han er ferdig. Hun vil alltid være på jakt etter feite folk som akkurat nå tatoverer dollartegn på valkene sine, sammen med «Jeg elsker damer som spiser biff med løk og pasta rundt klokken 14.00 på søndager»-mannen og «elsker menn over to meter med halvlangt hår og briller, som skriver blogginnlegg om merkelige ting de har hørt på bussen, tidlig en lørdag ettermiddag i november»-dama (regner med hun er skikkelig koslig og morsom).

Takk for at du holdt ut helt ned! Legg gjerne igjen en kommentar. Det hadde jeg satt pris på.

 
16 kommentarar

Posta av den november 15, 2008 tommar Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 2

Nest siste innlegg i denne serien, hvor jeg har presentert favorittfilmene mine en etter en. I dag skal det handle om den nest beste filmen jeg vet om. Andreplassen går til

Heat (1995)

http://www.imdb.com/title/tt0113277/

Regi: Michael Mann

Manus: Michael Mann

Med: Al Pacino, Robert De Niro, Val Kilmer, Jon Voight, Tom Sizemore, Diane Venora, Amy Brenneman og Ashley Judd.

Spilletid: 171 min

Så er vi altså tilbake til favorittregissøren min, allerede presentert en gang i innlegget om Collateral. Heat er det definitive mesterverket hans, faktisk en film han laget to ganger. Først med TV-filmen L.A. Takedown fra 1989, før han så gjorde den på nytt med Heat. Jeg har ikke sett den første, men alt tyder på at den er en svak versjon i forhold til Heat.

Dette er jo da også en av tre filmer hvor både De Niro og Pacino er på rollelisten. Først ute var The Godfather: Part II, uten at de noensinne spilte mot hverandre. Så kom altså Heat 21 år senere, der de har et par scener sammen, og nå i år kom Righteous Kill, der de spiller sammen gjennom nesten hele den halvgode filmen. De Niro og Pacino bli vel regnet som to av de beste skuespillerne noensinne, De Niro fra filmer som Taxi Driver, Raging Bull (mitt innlegg) og The Deer Hunter og Pacino fra filmer som The Godfather, Dog Day Afternoon og Scarface. I Heat har vi i tillegg store stjerner i Val Kilmer og Jon Voight. Legg også merke til Amy Brenneman, i Norge sikkert mest kjent for tv-serien Judging Amy, og en mindre rolle fra Dennis Haysbert, som spilte presidenten i de første sesongene av 24, for ikke å snakke om en ung Natalie Portman som Al Pacino’s stedatter.

Heat tar for seg begge sidene av loven. Neil McCauley (De Niro) leder en gruppe ranere som utfører et kupp mot en armert bil, men ting går galt når det nye medlemmet av teamet bestemmer seg for å skyte en av vaktene i bilen. Vincent Hanna (Pacino) og teamet hans blir satt på saken. Ranerne bestemmer seg for å gå for et siste ran før de gir seg, et stort bankran, og til tross for at de merker at politiet begynner å nærme seg, vil de gjennomføre det. Samtidig skjer det ting i både McCauley og Hanna sine privatliv. McCauley treffer en dame (Brenneman), og prøver å holde jobben sin hemmelig for henne, mens Hanna har problemer med kona, som har åpenlyse forhold til andre menn.

Dette er en film som er ganske lang, men det merker du absolutt ingenting til. Det er stappfullt av ting som skjer til alle tider, og det er en fin blanding av action og spenning på den ene siden og drama og personlige problemer på den andre. Det er kanskje en klassisk historie med politi og røver, men i såfall er det den klart beste versjonen av denne historien jeg har sett.

Skuespilet er helt glimrende. Pacino holder seg hele tiden på grensen til overspilling, med roping og underlige replikker. Men det funker i sammenheng med karakteren hans, og det er veldig underholdende å se på. De Niro spiller litt mer rolig, karakteren hans er veldig kalkulerende og kan ofte være kald. Når disse to møtes i den berømte restaurantscenen, så er det et fantastisk møte mellom to folk som egentlig er ganske like, til tross for å være på hver sin side av loven. Men for all del, her er det bare bra skuespill over hele linja. Solid arbeid av castet.

Visuelt sett er filmen helt nydelig. Spesielt godt liker jeg en scene i De Niro sin leilighet, der alt er veldig blått. Men som i Collateral, så får Mann LA til å se veldig bra ut, kanskje spesielt om natten.

Når det gjelder actionsekvensene, så vil jeg si at hele scenen som følger bankranet er den beste shootout-scenen jeg noensinne har sett. Helt genialt gjennomført, både når det gjelder kameraføring, skuespill, spenning, hele greia. Et klipp fra scenen, der Val Kilmer lader om våpenet sitt, har blitt brukt som eksempel for militære, som har fått beskjed at om en skuespiller kan gjøre det så fort, kan de det også.

Et av yndlingssitatene mine er Neil McCauley’s motto: «Don’t let yourself get attached to anything you are not willing to walk out on in 30 seconds flat if you feel the heat around the corner.» Det fører opp til en veldig bra scene senere i filmen, hvor McCauley må sette regelen sin på prøve.

Det som er så fint med at vi følger både McCauley og Hanna, er at vi egentlig ikke vet helt hvem vi skal holde med. Vi har definitivt empati for begge. Vi vil at McCauley skal klare å gjennomføre ranet og komme seg bort, samtidig som vi vil at det moralsk rette skal skje, at Hanna fanger ham. Denne bkandingsfølelsen følger oss gjennom hele filmen, helt frem til slutten. Slutten, som er en av de beste jeg vet om. Helt perfekt, etter min mening. Moby sin sang, «God moving over the face of the waters», begynner å spille, vi får de siste replikkene, og et overveldende bra siste bilde. Jeg føler at filmen er avsluttet, og selv om jeg er lei for at den ikke varte lenger, så ser jeg at det var den åpenbare plassen å stoppe det på.

Heat er en moderne klassiker, som ikke ble nominert til en eneste Oscar. Om jeg har sagt i tidligere innlegg at filmer ble snytt, så er det ingenting mot denne. Her burde det vært Beste film, Beste regissør, Beste kinematografi, garantert Beste lyd, minst et par skuespillernominasjoner (De Niro, Kilmer). Oscarutdelingen i 1996 er nærmest en skandale for å ha oversett denne og for det meste Se7en (mitt innlegg). I det minste får også Heat god karakter på IMDb, 8.2/10 med 109 782 stemmer. Det gir den 134. plass på top 250 (som jeg selvfølgelig også syns er altfor lavt). Som alltid, se traileren nedenfor.

Fun fact om mine favorittfilmer av Michael Mann: Heat begynner på en undergrunnsstasjon og slutter på en flyplass, Collateral begynner på en flyplass og slutter på en undergrunnsstasjon. For øvrig bruker også Neil McCauley fra Heat og Vincent fra Collateral så og si like grå dresser, og de benytter seg av samme teknikk når de kvitter seg med folk. To i brystet, en i hodet.

Har du sett Heat? Da er du en av de heldige som kan legge igjen en begrunnet kommentar nedenfor. Viss du ikke har sett den må du legge igjen en ubegrunnet kommentar.

 
4 kommentarar

Posta av den november 5, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 7

Jepp jepp jepp jepp jepp. La oss fortsette på listen over favorittfilmene mine. Passelig nok viste de faktisk Pulp Fiction på NRK3 i går, dagen etter at den ble presentert i innlegget mitt. Ikke akkurat tilfeldig, kan jeg tenke meg. Så du skal ikke se bort fra at NRK3 eller en annen kanal snart slår til og viser

Collateral (2004)

http://www.imdb.com/title/tt0369339/

Regi: Michael Mann

Manus: Stuart Beattie

Med: Tom Cruise, Jamie Foxx, Jada Pinkett Smith, Mark Ruffalo, Peter Berg og Bruce McGill.

Spilletid: 120 min

Michael Mann er kanskje regissøren jeg omtaler som favoritten min, i hvertfall når det kommer til den visuelle looken på filmer. Der jeg syns han får til stilen sin aller best er Miami Vice, men The Insider og Heat er andre eksempler. I tillegg kan han skryte av å ha laget Ali, The Last of the Mohicans, Thief og den første filmen om Hannibal Lecter, Manhunter. Den ble kanskje overskygget av The Silence of the Lambs, pga den geniale rolletolkningen til Anthony Hopkins, men Manhunter er absolutt en god film.

I hovedrollene finner vi Tom Cruise (Magnolia, Rain Man) og Jamie Foxx (Ray, Jarhead). I tillegg har vi Jada Pinkett Smith (The Matrix Reloaded), som da er kona til Will Smith. Se også opp for Bruce «Jack Dalton» McGill, og Jason Statham og Javier Bardem (No Country for Old Men) i småroller.

Vincent (Cruise) er en leiemorder som skal drepe fem mennesker i Los Angeles i løpet av en natt. Han bestemmer seg for å bruke en drosje til å kjøre seg rundt. Den uheldige drosjeføreren blir Max (Foxx), som egentlig skulle ha taxijobben som en mellomting til han fikk spart opp penger til et limousinfirma, men så har han blitt sittende fast i jobben. Max forstår etterhvert hva som foregår, og blir et gissel, sikkerhet (collateral) som Vincent må beholde til han er ferdig med oppdraget.

Dette er etter min mening en av Cruise’s aller beste roller, om ikke den beste. Nå som det i senere tid har kommet fram at mannen er splitter pine gal personlig, så tar ikke det akkurat bort noe av prestasjonen som iskald leiemorder. Det som er så fint med karakteren, er at han har masse argumenter for å rettferdiggjøre det han gjør. Underlig nok er han jo akkurat det Max trenger for å våkne fra tilværelsen sin. Jamie Foxx spiller også veldig bra i rollen som Max. Det er disse to hovedrolleinnehaverne som bærer hele filmen, og de gjør en fantastisk jobb. Resten av castet er fullstendig troverdig, men så er det ikke fullt så mye som kreves av de heller.

Helt siden jeg hørte om filmen første gang, syns jeg det virket som en utrolig interessant historie. Nå ble det dessverre aldri til at jeg fikk sett denne på kino, selv om jeg hadde veldig lyst. Men jeg husker at jeg så den på dvd med et par kamerater da den kom ut, også så jeg den faktisk igjen alene neste dag. Jeg syns fremdeles det er en av de bedre historier jeg har sett på film, i det minste blant de som holder det innenfor såpass få karakterer.

Dynamikken inne i den drosjen er helt enestående, og ulik noe annet jeg har vært borti. Manuset er veldig bra, og samtalene mellom Vincent og Max er rett og slett en fryd å se på. Det er sjelden en kan bli så involvert i begge karakterene når de har så forskjellige synspunkt.

Det visuelle er som sagt noe av det jeg liker aller best med Mann sine filmer. Mesteparten av Collateral er spilt inn digitalt, altså ikke på film. Mann sier det hjalp dem å spille inn filmen i lite lys, siden digital video fungerer bedre enn film med lave lysmengder. Jeg syns det ser helt vidunderlig ut. Det er nesten umulig å forklare, men det er noe med fargene, spesielt på himmelen, og teksturen på ting som jeg liker veldig godt.

Så vil jeg gjerne vise fram det som er en av favorittscenene mine fra filmen:

Selvfølgelig er det tatt ut av sammenheng, og fungerer mye bedre i filmen. Stemningen i scenen er helt utrolig, når bilen bare stopper, og disse prærieulvene kommer løpende over gaten. Begge de to i bilen ser ut til å ha en dypere forståelse av det som skjer, og «Shadow on the sun», begynner å spille. Jeg vet ikke helt hva det skal bety, men jeg vet jeg liker scenen veldig godt.

I tillegg til alt som er nevnt, har filmen noen veldig gode og spennende actionsekvenser, der ingenting føles særlig sikkert. Det er definitivt en bra ting.

Filmen ble nominert til 2 Oscar, Beste klipp og Beste mannlige birolle (Foxx). Det mener jeg nesten er ran på høylys dag. For meg var dette lett den beste filmen i 2004, og Tom Cruise spiller en fantastisk rolle, som burde fått en nominasjon. På IMDb har den 7.8/10 med 81 102 stemmer, også overraskende lavt. Så jeg vil si dette er en undervurdert moderne klassiker. Se traileren nedenfor, og se denne filmen.

Har du usedvanlig god smak? Har du sett Collateral? Da er det bare å legge igjen sin positive kommentar der du sier hvor god den er.

 
3 kommentarar

Posta av den oktober 22, 2008 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,