RSS

Stikkordarkiv: space

Julekalender 2020: 16. desember

Velkommen til år fjorten av Den Høye Fotografs filmorama av en julekalender! De 24 beste filmene fra året som har gått skal telles ned. I år velger vi fra 92 filmer, bedre og bedre, frem til årets beste film på selve julaften!

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine kjære lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er dessverre gått ut, men oversikten over årets deltakere finner du i bunnen av dette innlegget.

9. Star Wars: Episode IX – The Rise of Skywalker

Regi: J.J. Abrams

Manus: Chris Terrio, J.J. Abrams, Colin Trevorrow og Derek Connolly, basert på karakterer skapt av George Lucas.

Med: Daisy Ridley, Adam Driver, John Boyega, Oscar Isaac, Carrie Fisher, Mark Hamill, Anthony Daniels, Bille Dee Williams og Ian McDiarmid.

Land: USA

Spilletid: 141 min

Premiere: 18.12.19

Den niende og avsluttende episoden i Star Wars-historien om Skywalker-familien. Det er nok ikke utenkelig at Disney vil velge å utvide dette universet med stadig flere filmer og TV-serier, samtidig som dette virker som en ende for filmene som startet helt tilbake i 1977. Regissør J.J. Abrams var sist ved spakene på Episode VII. Abrams er nok aller mest aktiv på produsent og skaper-siden, og fikk sitt definitive gjennombrudd da han skapte TV-serien Lost i 2004. Han debuterte som spillefilm-regissør med den tredje filmen i Mission: Impossible-serien to år senere, før han også stod bak en ny start for Star Trek-filmene tre år etter det igjen. Han har med andre ord vært en populær mann å gå til hvis du ønsker å fortsette eller gjenoppta suksessen til en tidligere merkevare, og til og med hans mer originale film Super 8 føles som en åndelig oppfølger til en Steven Spielberg-film fra 80-tallet.

Rey (Ridley) trener fortsatt på å bruke sine egenskaper med kraften, under oppsyn av Leia (Fisher). Når de får vite at den tidligere skurken keiser Palpatine (McDiarmid) ser ut til å ha gjenoppstått, innser de at han har en plan om å få kontroll over universet en gang for alle. Palpatine befinner seg på en skjult planet kalt Exegol, og våre helter må ut på jakt etter et slags kompass for å kunne finne veien dit. Men Kylo Ren (Driver) er fremdeles på jakt etter Rey, og båndet mellom dem to blir bare sterkere.

Fanbasen til Star Wars har lenge vært et ganske usunt sted å være, og det ser ut til å bli litt verre for hver film vi får. Den første trilogien kom ut i årene 1977-1983, og er familiefilmer (kanskje hovedsakelig siktet inn mot unge gutter) basert på den klassiske fortellingen om «heltens reise». Filmene traff bredt, tok spesial-effekter på film til nye høyder og brakte de spektakulære storfilmene inn i Hollywood for fullt. Når de så lagde en ny trilogi i årene 1999-2005, så fenget det igjen barna, men de som var tilhenger av de originale filmene var nå blitt voksne, og var ikke lenger villige til å tilgi svakheter i det som skulle leve opp til deres perfekte barndomsminner. Den siste trilogien har blitt gitt ut i perioden 2015-2019, og selv om den første filmen fikk veldig mye skryt, så har trilogien etter hvert splittet folk mer og mer. Enkelte mener at trilogien stort sett bare gjentar det som allerede er fortalt, og andre setter ikke pris på The Last Jedis forsøk på å bryte ut av den vante formelen. Til sist så er det også mange som mener at den avsluttende filmen prøver for hardt å gjøre begge disse gruppene fornøyde, og at det ikke blir noen av delene, men faller mellom to stoler.

Selv er jeg under den oppfatning at den originale trilogien er en sjarmerende overflod av skaperglede og en god klassisk fortelling, men at mye av poengene den får også kan settes i sammenheng med den store nostalgien man føler til å ha sett filmene som ung. Den neste trilogien, med episode I-III, har store problemer med skuespill, altfor mye fokus på byråkrati og ikke minst Jar Jar Binks. Episode I og II er de klart svakeste, men likevel finner jeg massevis av ting å sette pris på. Actionsekvensene er fartsfylte, og universet bugner som vanlig over av allslags vesener, våpen og romskip. Den nye trilogien har klart å koble seg direkte inn i nostalgien og følelsen av storhet for meg, samtidig som de har samlet sterke skuespillere, det ser helt fantastisk ut visuelt, og historiemessig vet de å trykke på de rette knappene for å manipulere meg.

Jeg kan gå med på at den avsluttende trilogien ikke føles som en trilogi, men som tre filmer som spriker litt i forskjellige retninger. Det fører til at The Rise of Skywalker har utfordringer med å binde historien fint sammen, og fjerne alle løse tråder. Men på tross av det, så er det sånn at når de riktige øyeblikkene kommer, så får jeg frysninger ned over hele ryggen der jeg sitter i kinosalen, og jeg er sikker på at jeg har sittet der med åpen munn og et stort glis over munnen gjennom store deler av spilletiden.

Dette ble mye om hele Star Wars-serien, men det er vanskelige å unngå å snakke om det når en film skal fullføre en trippel-trilogi på denne måten. Men hovedpoenget mitt er at jeg i store trekk kjøper historien. Det er ikke lenger så viktig for meg å plukke fra hverandre eventuelle hull i logikken, karakterers motivasjoner og så videre. Hovedtrekkene er ting jeg kan akseptere, nok til at når de store scenene skal spilles ut, så er jeg klar for å være med på turen.

The Rise of Skywalker er den nest vakreste filmen å se på (The Last Jedi er jo helt spektakulær til tider, så den vinner den konkurransen), skuespillet er sterkt fra alle involverte. De klarte fint å fullføre en film med Leia etter Carrie Fishers død, og det ble en tilfredsstillende slutt for Luke, Leia, Rey, Kylo, Finn, Poe, Chewie osv. osv. Og så får vi Babu Frik. Denne nye trilogien må takkes for BB-8, porgene og Babu Frik.

Kunne det vært bedre? Ja. Det kan være at det finnes en Star Wars-avslutning og en avsluttende trilogi som er helt perfekt i sin historiefortelling og gjennomførelse. Men at det var dette vi fikk, det kan jeg leve godt med. Nå er det greit å roe ned med den meget gode TV-serien The Mandalorian, og kanskje håpe at vi får litt tid før den neste filmen fra Star Wars-universet kommer på kino. The Rise of Skywalker ble nominert til Oscar for Beste Filmmusikk, Beste Visuelle Effekter og Beste Lydredigering.

Dom

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,6/10 (362 286 stemmer)

AVClub.com: C+

Rotten Tomatoes: 51% fresh

Filmpolitiet: Terningkast 4

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 4

Den Store Tippekonkurransen

Etter to år med rekordsettende deltakelse på 24 stykk, så er det i år hele 27 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville bli med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Her kommer en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).
  4. Hvis to eller flere har levert de samme fire filmene i sitt tips, så vil den med flest helt korrekte plasseringer rangeres øverst.

Audun: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10) – Tenet

Bard&Randi: Tenet – The Two Popes – Star Wars Episode IX (9) – Honey Boy

Christopher: Parasite – Tenet – 1917 – The Lighthouse

Dagi: Parasite – The Gentlemen (10) – Tenet – 1917

DenFattigeMann: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – Jojo Rabbit (11)

Earl: Tenet – Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Eirik: Parasite – Jojo Rabbit (11) – Marriage Story – A Hidden Life

Georg: 1917 – Parasite – Tenet – The Lighthouse

Inge: Star Wars Episode IX (9) – Parasite – The Gentlemen (10) – 1917

Kim: Tenet – 1917 – Blinded by the Light – The Outpost

Maria: Parasite – Star Wars Episode IX (9) – Druk – 1917

Martin: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – The Gentlemen (10) – The Lighthouse

May Linn: Star Wars Episode IX (9) – Hamilton – Parasite – Jojo Rabbit (11)

Michelle: 1917 – Tenet – Marriage Story – Jojo Rabbit (11)

Miranda: Star Wars Episode IX (9) – 1917 – Tenet – El Hoyo (Hullet)

Oda: Tenet – 1917 – Jojo Rabbit (11) – Druk

Odd Harald: Parasite – 1917 – Star Wars Episode IX (9) – Marriage Story

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: 1917 – Tenet – Jojo Rabbit (11) – Parasite

Renate: Parasite – 1917 – Tenet – Druk

Roy: Marriage Story – Jojo Rabbit (11) – Star Wars Episode IX (9) – Dark Waters

Samuel: Tenet – 1917 – Parasite – The Lighthouse

Stein Galen: Tenet – The Gentlemen (10) – Palm Springs – Hamilton

Stian: Parasite – Tenet – The Gentlemen (10) – 1917

Thomas: Tenet- Parasite – Star Wars Episode IX (9) – The Gentlemen (10)

Toejam: 1917 – Tenet – Parasite – Druk

Tor Arne: Tenet- Parasite – 1917 – Palm Springs

Ulrik: Parasite – 1917 – Druk – The Lighthouse

Hele 12 tippere hadde Star Wars som en av sine topp fire, og det var den fjerde mest tippede filmen i år. Derfor sikkert en overraskelse/skuffelse at den kommer allerede på 9. plass, men sånn er det! Nå er det kun syv tippere igjen som har muligheten til fire riktige i årets konkurranse. Vil tallet synke enda mer i morgen?

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2020 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Du kan se en oversikt over deltakerne (og rekkefølgen) i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

1. Interstellar

Regi: Christopher Nolan

Manus: Jonathan Nolan og Christopher Nolan.

Med: Matthew McConaughey, Anne Hathaway, Jessica Chastain, Michael Caine, Casey Affleck, Mackenzie Foy og John Lithgow.

Land: USA/Storbritannia

Spilletid: 169 min

Premiere: 07.11.14

Christopher Nolan har blitt en av mine favorittregissører i løpet av de siste 14 årene. Det begynte for alvor med krim-mysteriet Memento fortalt i baklengs rekkefølge. En perfekt film i seg selv, men bare starten på Nolans karriere. Hans neste film var en remake av den norske thrilleren Insomnia. Noen vil nok diskutere hvilken versjon som er best, men produksjonsverdien på Nolans versjon gjør i hvert fall at den aldres mye bedre. Den neste oppgaven han fikk, var å revitalisere Batman, en karakter som hadde ligget brakk på spillefilm siden den horrible Batman & Robin på 90-tallet. Nolans trilogi, med Batman Begins, The Dark Knight og The Dark Knight Rises, var en enorm suksess og er udiskutabelt noe av det beste vi har fått innen superhelt-sjangeren. Harde, mørke actionfilmer med smarte historier og veldig minneverdige karakterer. Innimellom de tre Batman-filmene fant han tid til å lage et mesterlig magi-mysterium i The Prestige, og 2010s kalendervinner, den kompliserte actionfilmen om drømmer, Inception. Før Interstellar hadde jeg sett 7 Nolan-filmer, der alle ble rangert som 8/10 eller bedre, og jeg satte tre av dem som 10/10. Så ja, jeg hadde litt forventninger før jeg satte meg i kinosetet…

I den nokså nære fremtiden går ting skeis for jorden vår. Store støvstormer ødelegger avlingene, og det er matmangel på hele kloden. Cooper (McConaughey) er en av dem som blir spurt om å reise gjennom et nyoppdaget ormehull, der forskererne tror redningen for menneskeheten kan være. Cooper har to barn, og sliter med å forlate dem, men innser at de også vil gå under om ikke noen finner en løsning. Han bestemmer seg for å reise, og blir det som kan vøre meneskehetens siste håp.

"Ååh, jeg som bare pakket sommerklær..."

«Ååh, jeg som bare pakket sommerklær…»

Dette er imponerende greier. Visuelt står det i særklasse for hele året, og det er absolutt en film som gjør seg best på kino. Spektakulære skuer rundt om i universet, spilt opp mot en veldig realistisk, saktegående og nedstrippet apokalypse på jorden. Sammen med filmmusikken til Hans Zimmer fører dette til at jeg blir sittende med munnen åpen i størsteparten av filmen. Med tanke på at den varer i nesten tre timer (det føles riktignok kortere), så er det lurt å ha med seg noe å drikke.

Matthew McConaughey har (som nevnt i tidligere innlegg), sin klart beste periode i karrieren. Han vant Oscar for Dallas Buyers Club (på 16. plass i min kalender), gjorde et kult innhopp i The Wolf of Wall Street (6. plass i kalenderen) og spiller altså også hovedrollen i årets beste film. Det gjør han uforskammet godt også, og til tross for et meget bra støttende cast, så er det McConaughey som skinner sterkest. På en god andreplass kommer Mackenzie Foy, som spiller McConaugheys datter.

Nolan prøver på veldig store ting med denne filmen, på en måte hans eget svar til 2001: A Space Odyssey. I kjent stil så gjør han det mer dramatisk, og legger til noen actionsekvenser. Men det fine her, er at i en kjempestor sci-fi-film med actionelementer, så er det de mellom-menneskelige scenene som er de absolutte høydepunktene. Coopers avskjed med familien som glir over i oppskytningssekvensen, med et musikkspor som får frysningene til å løpe nedover hele kroppen, når han får videomeldinger hjemme fra jorden oppe i romskipet, og helt til den fine slutten som skal binde det hele sammen. Dette er en film om kjærlighet like mye som den handler om menneskehetens undergang og store eventyr. Det er veldig sjelden jeg blir oppriktig rørt av en av disse store blockbusterne.

Forresten interessant å nevne at kjendis-fysiker Neil Degrasse Tyson har kommentert at så vidt vi kan vite er denne filmen vitenskapelig korrekt. For meg er dette nok en glimrende film av Christopher Nolan, og han fortsetter «streaket» med gode filmer. Gleder meg allerede til å se den igjen! Den vant American Film Institutes Movie of the year-pris, så gjenstår det bare å se om Oscar-komiteen liker den like godt.

Dom:

DHF: 10/10

IMDb.com: 8.9/10 (364 244 stemmer, plassert som den 15. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B-

Filmmagasinet: 6/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar (1), Fury (35), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), X-Men: Days of Future Past (3), The Hunger Games: Mockingjay Part 1 (34)

Dabju: Interstellar (1), Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury (35), The Wolf of Wall Street (6), Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar (1), The Grand Budapest Hotel (25), Sin City: A Dame to Kill for (38)

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street (6), Fury (35), Les Combattants (48), Død Snø 2 (79)

Oda to Joy: Interstellar (1), The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar (1), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), Gone Girl (8), Her (5)

Toejam: The Wolf of Wall Street (6), The Hobbit: The Desolation of Smaug (2), X-Men: Days of Future Past (3), Interstellar (1)

Seks stykk av dere hadde Interstellar med i tipset deres, og Audun Quattro, Dabju, Oda to Joy og Dr. Hostesaft forstod at det var årets beste film! Ellers har jeg avslørt plasseringen min på de andre tipsene deres. Inge(n) var nærmest utenfor kalenderen med The Grand Budapest Hotel, mens det dårligste tipset i år tilhørte Maria-Manah med Død Snø 2, som var bedre enn den første, men det sa nok ikke så mye for min del. Her kommer plasseringene deres:

1. Toejam (3 rette, totalsum 12)

2. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2 rette, totalsum 16)

3. Oda to Joy (2 rette, totalsum 17)

4. Dabju (2 rette, totalsum 23)

5. Audun Quattro (2 rette, totalsum 46)

6. CheerNina (2 rette, totalsum 51)

7. Inge(n) (1 rett, totalsum 76)

8. HKH (0 rette, totalsum 64)

9. Maria-Manah (0 rette, totalsum 168)

Gratulerer med seieren til Toejam, som nå vant for tredje år på rad! Ottar har vunnet to tidligere år, men må etter de to siste årenes andreplasser se seg forbigått som mestvinnende kalender-deltaker. Kan han komme sterkt tilbake neste år? Om noen lurer, over kalenderens åtte år har vi følgende vinnere: Toejam (3), Dr. Ottar Karsten Hostesaft (2), Bush (1), Dabju (1) og Audun Quattro (1). Maria-Manah må ta til takke med årets sisteplass, men om det er noen trøst, så har hun forbedret totalsummen på dine tips fra 196 i fjor til 168 i år. En trøst for HKH på 8. plass er at han har tippet bedre samlet sett enn Inge(n) på plassen over, men Inge(n) stjeler 7. plassen pga ett riktig tips.

Uansett, takk for alle som har følgt kalenderen i år også! Jeg vil ønske dere en god jul, så ses vi forhåpentligvis neste år!

 
Éin kommentar

Posta av den desember 24, 2014 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2013: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender som herved er inne i sitt sjuende år! Jeg har nok en gang sett et latterlig antall filmer på kino i år (119), og presenterer de 24 beste i en nedtellingskalender fram mot julaften.

Som i tidligere år arrangeres også i år den store tippekonkurransen, og nytt av året er at vinneren i tillegg til den enorme mengden ære i år også får en liten premie. Les om konkurransen og reglene her.

17. Star Trek Into Darkness

Regi: J.J. Abrams

Manus: Roberto Orci, Alex Kurtzman og Damon Lindelof, basert på en tv-serie av Gene Roddenberry.

Med: Chris Pine, Benedict Cumberbatch, Zachary Quinto, Zoe Saldana, Karl Urban, Alice Eve, Simon Pegg og Peter Weller.

Land: USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 10.05.13

J.J. Abrams har vokst fram til å være Hollywoods nye wonderkid, spesielt med tanke på science fiction-eventyr. Han hadde stor suksess som skaper av både Lost, Fringe og Alias på tv-skjermen, før han gikk til filmen som regissør av Mission: Impossible 3. Så fikk han ansvaret for gjenopplivningen av Star Trek-franchiset. Det gikk over all forventningen, og plutselig har film nummer to i serien kommet ut, og J.J. har også satt seg i registolen for den største fall-lemmen av alle filmer for tiden: Star Wars Episode VII. Spennende tider.

På et oppdrag til en primitiv planet ser kaptein Kirk (Pine) seg nødt til å bryte reglene for å redde Spock (Quinto). Det fører til at han mister statusen sin som kaptein tilbake på jorden. Men etter et terroristangrep mot stjerneflåten av en tidligere offiser, John Harrison (Cumberbatch), blir Kirk nok en gang satt i sentrum av et selvmordsoppdrag. Han skal få has på terroristen, som har flyktet til klingonenes hjemplanet Kronos. Det eneste problemet er at stemningen mellom mennesker og klingons er lettere anstrengt, og en romkrig kan bryte ut.

Men de er jo så sjarmerende!

Men de er jo så sjarmerende!

Jeg har aldri sett de originale Star Trek-greiene, verken tv-serien eller de gamle filmene. Det betyr at jeg derfor ikke har noen nostalgiske minner jeg kan bli fornærmet over at de ødelegger. Så om du er en av de, kan det godt være det er mye feil her. For min del er dette noe av det beste innen romeventyr-sjangeren siden de originale Star Wars-filmene. Såklart har de et enormt stort etablert univers å hente karakterer fra, noe som lover bra for framtidige filmer.

Into Darkness bygger jo på mange av de samme karakterene som forrige film, siden Enterprise stort sett har akkurat de samme offiserene. Kjemien mellom Kirk/Spock, Kirk/Bones og Spock/Uhura er glimrende, med en fin balanse mellom alvor og humor. Det store tillegget i denne filmen er Benedict Cumberbatch som skurken John Harrison. Han er en skuespiller på full fart oppover (bare se en av de beste tv-seriene noensinne: Sherlock), og denne filmen er ikke noe unntak. Han stjeler alle scener han er med i, og hever filmen en hel karakter alene.

Actionscenene er spektakulære, og det samme kan sies om de forskjellige verdenene vi får besøke. J.J. Abrams har fremdeles lens flare-knappen trykket inne så hardt han bare kan, men om du klarer å la være å tenke på det for mye, så ordner det seg. Full fart i to timer, og en film helt på høyde med den første.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.9/10 (227 630 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
4 kommentarar

Posta av den desember 8, 2013 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 21. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. Fristen for å være med har gått ut, og oversikten over de syv deltakerne og deres tips finner du under dagens innlegg.

4. Moon

Regi: Duncan Jones

Manus: Duncan Jones og Nathan Parker

Med: Sam Rockwell, Kevin Spacey og Dominique McElligott.

Land: Storbritannia

Spilletid: 97 min

Premiere: 12.02.10

En science-fiction-film, og spillefilmdebuten til regissør Duncan Jones. Et stykke fun fact er at Duncan er sønnen til David Bowie, og derfor er det kanskje ikke så veldig uventet at den første filmen hans finner sted utenfor jordens atmosfære.

I framtiden får jorden en energikrise, men heldigvis viser det seg at vi kan bruke stoffet helium-3, som finnes på månen. Lunar Industries har jobben med å grave opp stoffet, og sende det tilbake til jorden. Prosessen er for det meste automatisk, og det trengs bare et menneske på månen. Det mennesket er Sam Bell. Han har en kontrakt på tre år, og nå er det ikke lenge igjen til han skal reise tilbake til jorden. Men når ting plutselig går feil, og Sam finner en mann som ser akkurat ut som han selv, begynner han å lure på om han blir gal.

Jeg velger å ikke fortelle mer enn det traileren viser, for denne filmen er en av dem der det ikke lønner seg å vite noe særlig på forhånd. Da jeg så den, hadde jeg ingenting å gå på, hadde ikke en gang sett traileren. Og det er jeg glad for. Historien er fascinerende, med interessante vendinger som tar opp spørsmål som både er og kanskje spesielt kan bli viktige i teknologi-verdenen framover. Hvor mye er et menneske verdt? Hva er lov for å tjene mest mulig penger? Hvor langt kan vitenskapen få gå?

Zaphod Beeblebrox ville likt dette designet.

Stilen er akkurat sånn som du føler erketypisk science fiction skal være. Helt hvitt, stilrene flater, klinisk. Teknologi som er der kun for et formål, og ikke kommer i veien ellers. Det fine er at det i løpet av filmen føles mer og mer skittent på denne romstasjonen, i hvert fall for meg.

Sam Rockwell gjør her sin klart beste rolle, i til tider veldig morsomt og dramatisk samspill med seg selv. Det er imponerende å se hvordan de har løst forskjellige problemer, men til sist bæres alt av Rockwell sin prestasjon. Han får litt assistanse av datamaskinen GERTY, stemmelagt av Kevin Spacey. En trofast og betryggende hjelper i ensomheten.

For meg holdes spenningen oppe gjennom hele filmen, og helt til den gode slutten. Vi får jo ikke noen høyhastighets-thriller her, men det ligger og sitrer under det rolige tempoet vi får ting avslørt. Innen slutten kommer er jeg helt involvert i Sams historie, og oppriktig bekymret for hvordan han skal få ordnet opp i ting.

Moon er en film som for meg kom helt overraskende, et lite sci-fi-mesterverk, og det er lenge siden vi har fått et godt romdrama av denne typen. Den ble nominert til BAFTA-pris for Beste britiske film, men vant ikke. Derimot vant Duncan Jones BAFTA for Beste debutfilm. Vi får håpe han fortsetter med samme kvalitet, den neste filmen fra han blir Source Code.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.0/10 (60 975 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

KONKURRANSEN:

Her følger deltakerene, i alfabetisk rekkefølge. Det gjelder altså å ha flest riktige i topp fire, ved uavgjort teller rekkefølgen. Plasseringene til filmene står i parantes.

Audun: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Shutter Island (10) 4. Moon (4)

Bush: 1. Inception (?) 2. Up in the Air (8) 3. Moon (4) 4. Kick-Ass (?)

Eirik: 1. The Expendables (?) 2. Inception (?) 3. She’s Out of My League (?) 4. Kick-Ass (?)

Henrik: 1. Inception (?) 2. Avatar (9) 3. Nokas (5) 4. Fantastic Mr. Fox (?)

Maria: 1. Kick-Ass (?) 2. Inception (?) 3. Shutter Island (10) 4. Trolljegeren (20)

Ottar: 1. Inception (?) 2. The Social Network (?) 3. Moon (4) 4. Avatar (9)

Stein: 1. Inception (?) 2. Shutter Island (10) 3. Avatar (9) 4. The Social Network (?)

Tre hadde tippet Moon i topp fire, gratulerer til Audun, Bush og Ottar med sine første poeng! En ekstra gratulasjon til Audun som klarte å sette den på riktig plassering også! Bare pallen igjen, dette blir spennende folkens!

Kommenter gjerne!

 
4 kommentarar

Posta av den desember 21, 2010 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,