RSS

Stikkordarkiv: one

Julekalender 2017: 7. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

18. Rogue One

Regi: Gareth Edwards

Manus: Chris Weitz og Tony Gilroy.

Med: Felicity Jones, Diego Luna, Alan Tudyk, Donnie Yen, Riz Ahmed, Ben Mendelsohn, Forest Whitaker og Mads Mikkelsen.

Land: USA

Spilletid: 133 min

Premiere: 14.12.16

Star Wars er tilbake, og nå blir tidslinjene mer forvirrende enn noen gang, spesielt for de uinnvidde. For etter de tre første filmene, som som kjent er film nr 4-6 i historien, så ble det laget en prequel-trilogi til nokså middelmådig mottakelse. Så, etter at den sjette filmen i serien (Episode III) hadde fått seget inn i den kollektive bevisstheten, så solgte George Lucas Star Wars til Disney, og de startet produksjonen på en ny trilogi. Endelig var ting på stell. Episode VII (fjorårets kalendervinner) var også den sjuende filmen kronologisk. Men det var bare en falsk trygghet. Her kommer Rogue One, en film som står på egne bein, men som utvider universet med en fortelling fra hendelsene mellom Episode III og Episode IV i den originale serien. Altså en slags Episode 3,5, som fyller inn litt tomrom mellom de to filmene som kom ut i 2005 og 1977. Henger du med?

Gareth Edwards fikk ansvaret for regien, på tross av litt lite erfaring med spillefilmer. Til hans forsvar så er de to filmene han har laget sci-fi-filmer med mye visuelle effekter; Monsters og Godzilla.

Den geniale vitenskapsmannen Galen Erso (Mads Mikkelsen) blir oppsøkt av Imperiets våpenutviklere. Han trengs for å fullføre Dødsstjernen (universets mektigste våpen fra episode IV, en romstasjon som kan utslette hele planeter), og blir i praksis kidnappet og tvunget til å jobbe. Datteren hans Jyn (Felicity Jones) ser det hele skje, men klarer å rømme. 15 år senere befrir Opprørerne Jyn fra fengsel og tar henne med til hovedkvarteret sitt. De trenger hennes hjelp til å finne faren, for dermed å lære seg nok om den snart fullførte Dødsstjernen til å eventuelt kunne ødelegge den.

rogue one.jpg

Etter fjorårets kalenderseier til The Force Awakens, så bør det være liten tvil om at jeg er tilhenger av denne filmserien. Men til tross for barnlig glede og forventning til de «offisielle» episodene i serien, så var jeg ikke udelt positiv til nyheten om at flere frittstående filmer fra Star Wars-universet var på vei. På den ene siden er jeg glad i historien, og nysgjerrig på hvordan alle detaljene henger sammen. På den andre siden vet jeg at med hver enkelt film blir sjansen større for feilskjær og kreativ stagnasjon.

La oss ta problemene jeg ser her først. Karakterene er ikke blant de mest interessante disse filmene har klart å skape. Når vi går inn i filmen, så vet vi allerede at den omhandler et vellykket oppdrag som utvilsomt også førte til store tap på opprørernes side. Det betyr at Rogue One må introdusere et nytt karakter-galleri, men siden det skal henge logisk sammen med Episode IV, så kan det ikke dukke opp karakterer som «burde» være til stede i de neste episodene med frihetskamp. Det betyr også at skurken er en slags mellom-leder i Imperie-hierarkiet, og selv om han spilles godt av Ben Mendelsohn, så er det godt at selveste Darth Vader lusker i kulissene.

Men det meste annet gjør Rogue One veldig bra. Felicity Jones er naturlig som opprørsk badass, og får nok action-sekvenser å bite tennene i. Faktisk er Rogue One det nærmeste vi har kommet en krigsfilm i Star Wars-filmene. Her er det bakketropper og militært samhold, og lite jedi-riddere som vandrer rundt med lyssverd og flytter ting med tankene. Det vil nok appellere mer til enkelte, mens andre savner litt mer nervær med «The Force».

På forhånd var mitt største spørsmål «Er det verdt det å lage en film for å fortelle hva som skjedde mellom to eksisterende filmer?». I Rogue One sitt tilfelle er svaret et klart ja! Filmens avslutning faller sammen med starten på den originale Star Wars-filmen fra 1977, med en litt annen innfallsvinkel. Og la en ting være klart: Scenen der Darth Vader tar seg inn i opprørernes romskip er helt fantastisk. Darth Vader har de siste 40 årene vært en av filmhistoriens beste skurker, men Rogue One gjør ham faktisk mer skremmende enn noensinne.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (378 553 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 85% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 7, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Spesifikk sjanger: Fanget

Noen ganger skal man se en film, og så har smaken plutselig blitt ufattelig innsnevret. Du vet ikke hvilken film du vil se, men en ting er sikkert; Den bør inneholde en mafia-sjef som forelsker seg i en nonne og reiser på sykkeltur til Mexico City. Ellers har du ingen spesielle krav.

Jeg har selv kjent på dette behovet, og har bestemt meg for å levere litt hjelp til folk som er i samme situasjon. Jeg tar en rangering av filmene jeg kjenner innenfor en spesifikk sjanger, og i dag tar vi for oss sjangeren «Fanget». Det er med andre ord snakk om filmer der en eller flere personer av en eller annen grunn sitter fast på et avgrenset sted gjennom størsteparten av filmen. Denne typen fortelling har sine utfordringer, der den største sannsynligvis er å holde det interessant for oss seere gjennom hele spilletiden. Med et veldig begrenset utvalg av visuelle hjelpemidler og forskjellige locations, så trengs det flinkere skuespillere og en bedre konstruert historie for å ikke miste oss på veien.

Jeg har valgt ut en liste på 10 filmer som alle passer sjangeren. Ikke nødvendigvis en liste over de beste, men et utvalg, så kan du selv vurdere hvilken film som best dekker dine behov.

10. Funny Games (2007)

Hvem er fanget, og hvor? En familie på tre, i sitt eget hjem.

Hvorfor det? Fordi et par sadistiske ung-gutter holder dem som gissel.

Michael Haneke, den østerriske regissøren av denne filmen, er veldig flink på å lage ubehagelige filmer. I 2007 lagde han en nærmest identisk remake av sin egen film fra 1997, bare med nye skuespillere og på et nytt språk. Naomi Watts og Tim Roth spiller ekteparet som blir fanget i sitt eget hus av et par unge, velkledde menn som vil leke «morsomme leker».

Filmen er beskrevet som «designet for å drive publikum ut fra kinosalen», og er i hovedsak en kommentar til hvordan vold portretteres i media. Hvis du velger denne filmen, så bør du ikke forvente en ryddig og fin oppsummering, eller at folk får som fortjent. Filmen går til og med så langt som å bryte den fjerde veggen for å si fra til deg at det kan du bare glemme.

Michael Haneke er ikke blant mine favoritter, men det er lite tvil om at han lager filmer helt uten kompromisser, og sluttproduktet er utvilsomt akkurat som han hadde planlagt. I Funny Games spiller samtlige involverte veldig bra, det spørs bare om du er sikker på at du vil utsette deg for dette.

DHF: 3/10

IMDb.com: 6,5/10 (73 379 stemmer)

9. The Shallows (2016)

Hvem er fanget, og hvor? Surferen Nancy sitter på et skjær 200m fra land.

Hvorfor det? Fordi hun har skadet seg, og en svær hai sirkler rundt og venter i vannet.

Blake Lively, først kjent fra Gossip Girl, nå kanskje like kjent for å være gift med Ryan «Deadpool» Reynolds, spiller Nancy i The Shallows. Det Blake Lively engentlig ikke er så kjent for, er å spille særlig godt skuespill. Så da passer det vel kanskje greit at hun spiller surfebabe og skrikedronning i dette tilfellet. Det gjorde hun greit nok til å bli nominert til den tyske Jupiter-prisen for Beste internasjonale skuespillerinne, og ikke minst den sjarmerende Golden Schmoe-prisen for «Best Tits and Ass» (for de interesserte, så vant Margot Robbie denne prestisjetunge prisen for sitt arbeid i Suicide Squad).

The Shallows får automatisk en del thriller-poeng fra meg, fordi havet er så skummelt. Men når det er sagt, så går de i fella og personifiserer haien altfor mye. Haien i The Shallows er en hevngjerrig hai, som patruljerer, legger planer og bærer nag. Det hele blir litt tåpelig i lengden, og filmen kunne fungert bedre om det var en hel flokk (sverm? stim?) av haier som kretset om skjæret hun sitter på.

DHF: 4/10

IMDb.com: 6,4/10 (75 719 stemmer)

8. Buried (2010)

Hvem er fanget, og hvor? Lastebil-sjåføren Paul, i en nedgravd kiste i ørkenen i Irak.

Hvorfor det? Noen har gravd ham ned for å få løsepenger. 

Så går vi fra kona, til ektemannen. Ryan Reynolds har også vært fanget på et veldig lite område, nærmere bestemt i denne kisten i 2010. Reynolds er en sterkere skuespiller enn kona, og det kan argumenteres for at han klarer å bære denne filmen på egenhånd. Buried virket også som et mulig lyspunkt, året etter at Reynolds stilte opp i en av de dårligste romantiske komediene jeg har sett, The Proposal (med Sandra Bullock). Lite visste vi at han allerede neste år skulle krasje hele superhelt-prosjektet til DC Comics med sin skuffende Green Lantern-tolkning.

Konseptet er nokså usannsynlig, og det kan stilles spørsmål med om den letteste måten å samle inn løsepenger er ved å grave ned gisselet ditt, og gi ham jobben for å få tak i både gryn og grunker. Manusforfatteren har også valgt å ikke stole helt på at historien i seg selv er spennende nok, og legger inn en malplassert spenningsscene der det plutselig viser seg at en slange har kommet seg inn i kisten. Er du tilhenger av Ryan Reynolds, kan dette likevel være verdt en titt, for han er troverdig og god.

DHF: 6/10

IMDb.com: 7,0/10 (124 320 stemmer)

7. Circle (2015)

Hvem er fanget, og hvor? Femti fremmede, i et mørkt, game show-aktig rom.

Hvorfor det? Mystiske romvesener har kommet til jorden, og samlet dem der.

Et artig konsept. Femti mennesker våkner altså i dette rommet. De kan ikke bevege seg, uten å bli henrettet av en elektrisk strøm. Så viser det seg at en ny av dem blir drept hvert andre minutt, og at de, sammen, har makten til å stemme frem hvem som skal drepes.

Det er så klart her det blir interessant. Karakterene diskuterer seg i mellom, og ubevisst gjør folk seg tanker som rettferdiggjør sitt eget liv foran andres. Her er det ingen kjente skuespillere, og en perfekt gjennomføring er det ikke, men dette er nok ulikt mye av det du vanligvis ville sett.

DHF: 6/10

IMDb.com: 6,1/10 (17 542 stemmer)

6. Phone Booth (2002)

Hvem er fanget, og hvor? Stu, i en telefonkiosk i New York.

Hvorfor det? Fordi en sniper sikter på ham og vil skyte ham om han forlater telefonkiosken.

Fra filmskaperen som vel kan defineres som et erke-eksempel på «hit or miss», Joel Schumacher. Han har laget gode filmer, som Falling Down, men står også ansvarlig for neon-perioden til Batman, og to filmer med forferdelige skurker og brystvorter utenpå draktene. Phone Booth, derimot, er en nokså velfungerende thriller. Den klarer godt å gi Colin Farrell naturlige problemstillinger, og går ikke i fellene flere av de andre filmene på denne listen gjør, med å overdrive handlingen for å gjøre det mer spennende.

Det hjelper selvfølgelig å ha Kiefer Sutherlands dystre stemme i andre ende av samtalen. Det at han spilte skurken prøvde de å holde hemmelig, men 8-9 sesonger med 24 senere, så er det umulig for meg å ikke umiddelbart kjenne igjen stemmen. Med å sette denne gisselsituasjonen til en så åpen plass som New York sentrum, så kan filmskaperne også ta inn mange andre elementer, og er ikke avskjært på samme måte fra resten av verden. Også interessant å tenke på at denne filmen ble laget helt på slutten av perioden det faktisk var mulig å lage den. Er heller tvilsomt om en film satt i en telefonkiosk ville blitt produsert så lite som 2-3 år senere.

DHF: 7/10

IMDb.com: 7,1/10 (217 173 stemmer)

5. The Mist (2007)

Hvem er fanget, og hvor? En gruppe mennesker, i en dagligvarebutikk.

Hvorfor det? Byen deres er dekket av en mystisk tåke, og inni tåken er det blodtørstige monstre.

Frank Darabont har regissert fire spillefilmer i sin karriere, og tre av dem er basert på historier av Stephen King. Og det er en imponerende liste: The Shawshank Redemption, The Green Mile, og så The Mist.

Det positive med filmer der en gruppe er fanget sammen, er at det så klart er lettere å drive handlingen fremover når du har flere karakterer å spille på. Det er også interessant med gruppementalitet i sånne ekstreme situasjoner. The Mist fungerer godt som skremmende thriller, og Thomas Jane gjør en av sine beste roller her.

For tilhengere av The Mist, så lages den i disse dager også i TV-serie-versjon. Den blir utgitt i sommer.

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,2/10 (231 888 stemmer)

4. Panic Room (2002)

Hvem er fanget, og hvor? Meg og datteren hennes, i huset innebygde panikk-rom.

Hvorfor det? Tre innbruddstyver er på jakt etter noe som befinner seg i nevnte panikk-rom.

Enda en film fra 2002, da folk tydeligvis var glad i folk som ikke kan bevege seg for mye rundt i filmene. En annen artig sammenheng er jo at Forest Whitaker har en relativt stor rolle i både Phone Booth og Panic Room. Ellers finner vi mye flinke folk her. Jodie Foster i hovedrollen, med en pre-Twilight Kristen Stewart som datteren hennes. Jared Leto dukker også opp, som skurk med dodgy stil en liten evighet før han gikk fullt ut «bad taste» med versjonen sin av Jokeren i fjor.

Men det er ingen sak å samle flinke folk i alle rollene når du har David Fincher som regissør. Han hadde allerede imponert absolutt alle med Se7en og Fight Club. Panic Room lever kanskje ikke videre i minnet som en av hans beste filmer, men han er en mester på det visuelle og å skape stemning. To ting som er veldig nyttige når hele filmen din finner sted i ett og samme hus. Her får du fantastifulle løsninger, både i bilde og fortelling.

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,8/10 (215 673 stemmer)

3. The Hateful Eight (2015)

Hvem er fanget, og hvor? De åtte hatefulle, i kolonialen Minnie’s Haberdashery.

Hvorfor det? De må vente ut snøstormen.

Nok en mester-regissør på listen, og denne gangen er det Quentin Tarantino som kommer med sin versjon innen sjangeren. Noen vil kanskje regne Reservoir Dogs som en enda bedre film med begrenset setting, men siden det er mer av en ventefilm, så blir det Hateful Eight som trekkes frem her. Filmen finner sted litt etter den amerikanske borgerkrigen, med mye gnisninger mellom nord og sør.

Dette er Tarantino langt ut i karrieren. Han kan velge hvem han vil til rollene, og når han bestemmer at vi skal befinne oss inne i denne kolonialen i nesten hele filmen, så kan du være sikker på at han har tenkt ut det meste. Han er kjent for å skrive lange, utbroderte og morsomme dialoger, og det er sjelden kjedelig å høre karakterene snakke sammen her heller. Selvfølgelig eksploderer alt i en ultra-voldelig avslutning, men det vet de som kjenner sin Tarantino allerede. Legg merke til hvordan han bruker kameravinkler, utsnitt og bevegelser til å få et lite område til å føles mye større ut, og til og med delt opp i rom som ikke egentlig er der.

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,8/10 (336 767 stemmer)

2. 12 Angry Men (1957)

Hvem er fanget, og hvor? En jury i en mordsak, i jury-rommet.

Hvorfor det? De må enstemmig vedta om den tiltalte er skyldig eller ikke.

Sydney Lumet er regissøren av denne perlen fra 50-tallet. Han var en New York-regissør, og har levert klassikere som Dog Day Afternoon, Serpico (begge med Al Pacino i hovedrollen) og Network. Men det er 12 Angry Men som er hans beste film, et ypperlig kammerspill i svart-hvitt.

I rollene finner vi blant annet Henry Fonda og Lee J. Cobb, men alle tolv jurymedlemmer er spilt godt. Filmens kunststykke er jo hvordan den gjør en jurydiskusjon om til en detektiv-historie, og du blir sakte men sikkert dratt inn. Er han skyldig eller ikke? 12 Angry Men er veldig godt likt generelt, og ligger på 5. plass over tidenes filmer hos IMDb.com.

DHF: 9/10

IMDb.com: 8,9/10 (486 692 stemmer)

1. 127 Hours (2010)

Hvem er fanget, og hvor? Fjellklatreren Aron, i en bergsprekk.

Hvorfor det? Armen hans sitter fast mellom fjellet og en kampestein.

En sann historie kan være pyntet på når den skal filmes, eller den kan være som her, der du får stort sett akkurat det som skjedde. Aron satte seg fast langt fra alle andre i fjellene i Utah, og hadde kun seg selv å stole på for å overleve.

James Franco gjør sin beste rolle i denne filmen. Han er en eksentrisk type, som er med på mye rart, men her er det ingenting å utsette. Filmen er regissert av Danny Boyle (Trainspotting, 28 Days Later…, Slumdog Millionaire), som bruker mange forskjellige visuelle teknikker for å hindre at vi skal kjede oss nede i bergsprekken. Han er også god på musikkbruk. Det er vellykket, og 127 Hours er rett og slett den beste filmen jeg har sett innen den spesifikke sjangeren «Fanget».

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,6/10 (292 662 stemmer)

Så der har du det! Hvis det var nettopp denne sjangeren du ville se en film fra i dag, så har du noen tips, og noen du bør unngå. Det er helt sikkert noen relevante filmer som ikke er på listen, av forskjellige grunner. Har du noen favoritter som ble glemt, så setter jeg pris på om du sier fra!

 
Kommenter innlegget

Posta av den april 22, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 08: 4. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Som i fjor kommer jeg til å avholde min egen lille julekalender her på bloggen for enhver som gidder å lese. Som i fjor er konseptet at jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i løpet av året. Som i fjor kan dere tippe hvilke filmer jeg setter på de 4 øverste plassene.

Foreløpig deltakere:

dabju: Cloverfield, Wanted, The Dark Knight, (tom plass)

Ottar Karsten Hostesaft: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, Burn After Reading

Stein Galen: The Dark Knight, No Country for Old Men, There Will Be Blood, WALL-E

Men nå er vi klare, så sett deg ned, sleng beina i været og les et innlegg om en film jeg synes er bra!

21. Låt den rätte komma in

Regi: Tomas Alfredson

Manus: John Ajvide Lindquist

Med: Kåre Hedebrant, Lina Leandersson, Per Ragnar, Henrik Dahl og Karin Bergquist.

Land: Sverige

Spilletid: 114 min

En svensk vampyrfilm/oppvekstfilm er det sjelden vi ser. Faktisk er det lite av vampyr/oppvekst-sjangeren generelt, noe som kanskje er et minus. Jeg kan lite om svenske filmskapere, men regissøren har laget Fyra nyanser av brunt, som jeg har hørt om, men ikke sett. Låt den rätte komma in er basert på en bok, til og med en bestselger, skrevet av samme mann som står bak manuset til filmen.

Oscar er en 12 år gammel svensk gutt som blir mye mobbet på skolen. Han drømmer om hevn, men gjør lite med det. En natt møter han Eli, en merkelig jente. Han fortsetter å treffe henne utenfor huset hver kveld, og hun lærer han hvordan han skal slå tilbake mot plageåndene. Men Eli er ikke bare en merkelig jente, hun er mer enn det. Det viser seg etterhvert at hun er en ekte vampyr. Hvordan vil dette påvirke det gryende kjærlighetsforholdet mellom dem, og hva skjer når Eli med jevne mellomrom må slukke tørsten sin?

Dette er rett og slett en glimrende blanding av to sjangre. Det fungerer veldig godt som en koslig og varm historie om to barn som forelsker seg i hverandre, med innslag om å stå opp mot mobbing. Men samtidig så blander de det altså sammen med en skikkelig guffen og uhyggelig vampyrhistorie, og det er jo det grepet som gjør denne filmen unik. Kanskje det nettopp er pga den koslige delen av historien at det virker så utrolig bra på meg når de skumle delene kommer. Jeg ble rett og slett skremt av denne filmen. Verdenen ellers blir behandlet så «normalt», alt er virkelig, det er kun elementet med vampyrer som er satt inn, og det gjør det hele mer realistisk. Så skader det ikke akkurat at det er på svensk heller, med småbygdestemningen en får ut av det.

Den er veldig bra filmet, med et vell av nydelige bilder av Sveriges vinterlandskap. Ellers ble jeg ved flere anledninger imponert over hvor gode visuelle effekter de hadde tilgang til, og også spesieleffekter, for den saks skyld. Med unntak av noen dataanimerte katter, så så alt veldig bra ut. Skuespillet er for det meste bra, med noen små glipper her og der. De to unge hovedrolleinnehaverne gjør det godt.

På den negative siden har vi det at historien kanskje blir litt for lang, og beveger seg litt for sakte. I tillegg syns jeg slutten er utført mindre elegant enn resten av filmen. Men uansett er dette en film jeg vil anbefale de fleste, så lenge de ikke er redde for litt blod og gufne greier. En veldig flott film, som overrasket meg.

Den har hatt sin seiersgang på forskjellige filmfestivaler rundt i verden, og har totalt vunnet 14 priser, der den gjeveste nok må være Best narrative feature ved Tribeca Film Festival i New York. På IMDb.com har den faktisk klart å karre seg inn på top 250-listen, og ligger for øyeblikket på en 191. plass.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb: 8.4/10 (5 201 stemmer)

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Legg gjerne igjen kommentar i dag også, men om det ikke handler om filmen, pass på å få med noe som relaterer det til Sverige.

PS: I går, 3. desember, ble besøksrekorden til bloggen slått. Den forrige rekorden ble satt 23. desember 2007, og lød på 72 besøkende i løpet av en dag. I går var det hele 73 besøkende innom, og rekorden ble dermed slått med en! En ekstra takk til alle som tok turen innom!

 
6 kommentarar

Posta av den desember 5, 2008 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,