RSS

Stikkordarkiv: dead

Årets nye tv-serier: Hva bør du se?

I år har jeg begynt å se på en hel bråte med nye serier fra den andre siden av Atlanterhavet. Og selv om de beste seriene etter hvert vil få ryktet sitt spredd, så syns jeg det er på sin plass å gi deg beskjed om hva som faktisk er, eller har potensiale til å bli, skikkelig bra. Så kan nettopp du for en gangs skyld være den overlegne drittsekken som skryter av at du har følgt med på den serien siden den begynte, og ikke bare har slengt deg med strømmen som en annen anti-laks i gytetiden.

I tillegg til disse seriene, vil jeg absolutt anbefale det utrolig festlige norske programmet Radioresepsjonen på TV. Klukkbart i aller høyeste grad!

Rubicon

http://www.imdb.com/title/tt1389371/

Antall episoder sendt: 13

Antall episoder igjen av sesongen: 0

Kanal: AMC

Jeg begynte på denne serien med en god del skepsis, til tross for at det kom fra samme  kanal som kvalitetsseriene Mad Men og Breaking Bad. For med unntak av James Badge Dale (kjent fra The Pacific og 24) var det en rekke ukjente fjes, og de første episodene holdt et veldig bedagelig tempo. Men det varte ikke lenge før tempoet var det jeg likte aller best med serien. Den tar seg tid til å bygge opp ting grundig, sånn at når det utover i sesongen begynner å skje mer dramatiske ting, så kjenner du karakterene veldig godt. Det er sånn det blir engasjerende spenningsscener av. Og så skader det jo heller ikke at det ikke finnes et eneste svakt ledd blant skuespillerne.

Serien dreier seg om etterretningsbyrået API, og de som jobber der. De har den tunge jobben med å lete gjennom alle dokumentene etter spor for å finne ut hvor terrorister skal slå til neste gang. De er eksperter på hemmelige koder, mønstre og lignende. I tillegg må hovedpersonen Will Travers (Dale) finne ut av hvorfor mentoren hans drepte seg selv.

Rubicon dummer seg ikke på noen måte ned for publikum, og det gjør at vi egentlig er like uvitende om hva som foregår og sammenhengene i det hele som karakterene i serien. Det er noe jeg setter pris på. I de første episodene følte jeg det meste foregikk over hodet på meg, men sakte men sikkert får vi nye hint, og nå, som jeg har sett den ferdig, er det kanskje den beste nye serien i år.

Dessverre er Rubicon ferdig, det ble med den ene sesongen. Men det er en usedvanlig bra sesong, så fans av konspirasjons-thrillere bør kjenne sin besøkelsestid.

Terriers

http://www.imdb.com/title/tt1493239/

Antall episoder sendt: 12

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: FX

To kamerater driver et privatetterforskningsbyrå, men involveres i en større sak der kameraten til den ene tar «selvmord» ved overdose. De bestemmer seg for å ta hevn, men det kan virke som om det er viktigere folk enn de hadde trodd som drar i trådene på toppen. Samtidig sliter begge med sine problemer i kjærlighets- og familieliv. Hovedrollene bekles av Donal Logue og Michael Raymond-James, to stykker film- og tv-nerder vil kjenne igjen fra henholdsvis Blade og True Blood, uten at det handler noe særlig om vampyrer i denne serien.

Terriers balanserer perfekt mellom humor og alvor. Logue og James har veldig god kjemi, og de morsomme dialogene flyter lett. Samtidig er de begge solide skuespillere, og gir det hele en skikkelig tyngde når det trengs. Det blir en slags blanding mellom sesongbasert og episodebasert historie, siden de tar forskjellige saker, men til stadighet kommer tilbake til de sentrale problemene som driver serien framover.

Med en episode igjen av sesongen, er det liten tvil om at dette er kvalitets-tv. Noen ganger klikker bare ting sammen, og dette er en serie som griper deg, og holder på oppmerksomheten, gjennom både dramatikken og småpratet. For øyeblikket er det usikkert om det kommer til å komme en ny sesong. Men jeg skal utvilsomt følge med om de lager flere episoder om disse to karene.

The Walking Dead

http://www.imdb.com/title/tt1520211/

Antall episoder sendt: 5

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: AMC

AMC slår til igjen, og har altså to av årets beste nye serier. De setter seg virkelig i respekt hos meg, og seiler opp sammen med HBO som en av kanalene som nesten kun har laget kvalitetsserier. The Walking Dead er, som navnet antyder, en zombie-serie. Det har ikke jeg sett før, og jeg merker jeg har savnet det. Jeg er stor fan av zombie-filmer, og det var på høy tid at de tok steget inn i tv-verdenen. Serien er basert på en tegneserie, eller grafisk roman, om du vil. Den første episoden ble regissert av Frank Darabont, mannen bak såpass gode filmer som The Shawshank Redemption og The Green Mile.

En postapokalyptisk verden er en fantastisk plass for å lage dramatiske situasjoner og interessante karakterer. Vi har familier som finner hverandre, mister hverandre. Den velkjente problemstillingen med folk i gruppen som blir bitt, osv. I tillegg er zombiene en fin blanding av fysisk sminke og effekter, og de ser usedvanlig bra ut. Noen av spenningsscenene i denne serien er blant de mest intense jeg har sett innen sjangeren.

Serien er allerede fornyet med en sesong til, noe som betyr 13 nye episoder, sannsynligvis en gang neste år.

Boardwalk Empire

http://www.imdb.com/title/tt0979432/

Antall episoder sendt: 12

Antall episoder igjen av sesongen: 1

Kanal: HBO

Dette er en storsatning fra HBO om Nucky Thompson, en politisk leder i Atlantic City i 1920-årene. Alkohol blir forbudt, uten at det stopper alkoholsalg eller -handel. Serien følger begge sider av loven i denne kaotiske tiden i USAs historie. Nucky er basert på en ekte person, og møter mange historiske personer i serien, for eksempel den legendariske gangsteren Al Capone.

Serien har ikke overbevist meg helt i løpet av den første sesongen, men historien er interessant, og med jevne mellomrom glimter den til med genialitet. Dessuten er det helt på sin plass å endelig ha Steve Buscemi i en hovedrolle. Han spiller som alltid veldig godt. Den første episoden ble i tillegg regissert av Martin Scorsese, noe som ikke akkurat trekker ned kvaliteten. Scorsese har også ytret interesse om å regissere flere episoder om serien fortsetter.

Det gjør den, for HBO har allerede fornyet serien med en sesong til.

Hawaii Five-0

http://www.imdb.com/title/tt1600194/

Antall episoder sendt: 10

Antall episoder igjen av sesongen: 12

Kanal: CBS

Her har vi en serie som kanskje kan minne litt om Pacific Blue. En politiserie satt til et konstant sommerlig klima og med en utrolig catchy kjenningsmelodi. Men selv om hawaii Five-0 definitivt er en slags guilty pleasure, så stikker den en god del dypere enn Pacific Blue, som nå nærmest kun har nostalgi-effekt.

Jeg ble i første episode overrasket over hvor storslått action-scenene var. Det har til en viss grad fortsatt, samtidig som de har fått noen gode skuespillere med. Scott Caan er glimrende som den alltid klagende «Dano», også er det koselig med gjensyn med Daniel Dae Kim (fra Lost). Og i tillegg til å klare å gi meg engasjerende action-historier, så har de til og med vartet opp med et og annet mellom-menneskelig øyeblikk.

Serien er jo en nytenkning av en serie med nesten samme navn fra 1968 (Den gamle het Five-O med bokstav i stedet for tall). Jeg har sett veldig lite av den gamle, men kjente likevel igjen den gjengående replikken «Book ’em, Dano!» når den dukket opp i slutten av en episode. Serien er jo gjennomført episodisk, så om du har lyst på en historie som utspiller seg over en hel sesong, er ikke dette serien for deg. Men jeg kommer til å se på, helt til de ikke klarer å engasjere meg lenger.

Blue Bloods

http://www.imdb.com/title/tt1595859/

Antall episoder sendt: 9

Antall episoder igjen av sesongen: ?

Kanal: CBS

Til sist kommer nok en episode-basert serie. I hvert fall har det vært det stort sett til nå, med noen små hint om en større historie som kanskje kommer. Serien handler om en familie med tre generasjoner politimenn. Bestefaren er pensjonert og faren er politisjef i New York. Han har to sønner i politiet og en datter som er advokat. I tillegg viser det seg etter hvert at han hadde en tredje sønn, såklart også politimann, som ble drept i tjeneste. Så de er altså en familie fylt med politimenn, derav navnet Blue Bloods.

Her snakker vi nærmest om et stjernecast. Tom Selleck som politisjefen, kanskje mer kjent her i Norge som bartekjæresten til Monica i Friends. Donnie Wahlberg (broren til Marky Mark) og Bridget Moynahan er to andre som kommer til fra filmens verden, og spiller solid i hver eneste episode.

mange av episodene avsluttes rundt middagsbordet, der familien diskuterer mer eller mindre viktige etiske problemer rundt politiyrket. Det blir vanligvis en blanding av litt belærende og effektivt. Uansett, serien fungerer bra, og med tegn i kulissene til at den avdøde broren var innblandet i en hemmelig organisasjon innad i politiet, så kan dette bli desto mer interessant. Men er du lei av CSI og lignende, så kan dette gi et friskt blikk på politiseriene.

Håper du fant noe interessant, og lykke til med tv-tittingen! Og så er det bare å følge med på bloggen framover, for nå setter jeg i gang med årets julekalender. Årets beste film skal kåres, og du kan få være med og tippe hvilken det blir!

Advertisements
 
2 kommentarar

Posta av den november 29, 2010 in skryt, tv

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 16

Ok, ny film på listen, og nok en gang er det en komedie. En komedie som jeg har sett en hel haug med ganger, og som du også burde se en hel haug med ganger. Den 16. beste favorittfilmen min er

Shaun of the Dead (2004)

http://www.imdb.com/title/tt0365748/

Regi: Edgar Wright

Manus: Simon Pegg og Edgar Wright

Med: Simon Pegg, Kate Ashfield, Nick Frost, Lucy Davis og Dylan Moran.

Spilletid: 99 min

Edgar Wright og Simon Pegg er to av de som var bak komiserien Spaced. Så følgte de opp med denne, før de lagde en annen komedie, Hot Fuzz. I tillegg lagde Wright en artig liten trailer for den falske filmen Don’t til Grindhouse-prosjektet til Tarantino og Rodriguez.

Simon Pegg har tidligere spilt i sketsjeshowet Big Train, hatt småroller i Band of Brothers og Mission: Impossible III og i senere tid fått hovedroller i Run Fatboy Run og How to Lose Friends and Alienate People. Nick Frost er en av Pegg’s beste venner, og har vært med i både Spaced, Shaun og Hot Fuzz, i tillegg til et sketsjeshow, Man Stroke Woman. Lucy Davis kjenner vi fra The Office, og Dylan Moran er en god stand-up komiker, i tillegg til å virkelig skinne i rollen som Rufus the Thief i Notting Hill («I don’t have a book down my trousers.»).

Shaun of the Dead sitter ganske alene i sjangeren romantisk zombie-komedie. Shaun (Pegg) har problemer med kjæresten Liz (Ashfield). Hun føler de sitter fast, og slår opp. Shaun er knust, og som om ikke det var nok, så bryter altså en zombieepidemi ut i London. Shaun, og bestekameraten Ed (Frost) bestemmer seg for å ta ansvar og redde Shaun’s mor, Liz og kanskje til og med Liz sine venner Dianne (Davis) og David (Moran).

Mye av grunnen til at denne ble laget kan nok skyldes suksessen til Spaced, som er en av de morsomste komiserier noensinne, i tillegg til å være så stilig og bra laget at det nesten gjør vondt at det bare er 14 episoder. Eksempler som ikke klarer å fange en brøkdel av hvor bra serien er:

Uansett åpnet altså denne serien veien inn til filmparodier. Det som er så bra med Shaun of the Dead, er at i tillegg til at den parodierer filmer av alle sjangrer til øst og vest (selve tittelen er jo en variant av zombie-klassikeren Dawn of the Dead), så fungerer filmen absolutt som en god historie på egenhånd. Derfor trenger du ikke å ha sett noen av filmene de parodierer for å få glede av filmen, det er en frittstående komedie også. Men selvfølgelig er det alle parodiene som legger et ekstra lag av genialitet til opplevelsen.

Skuespillet er veldig bra, både med tanke på komisk timing og de mer dramatiske scenene. Her er det jo også en fordel at mange av birollene har mye dramatisk erfaring, for eksempel blir rollen som Shaun’s stefar spilt av Bill Nighy.

Mye av den visuelle stilen i filmen er også videreført fra Spaced, og begynner å bli et varemerke til regissøren (han brukte samme stil i Hot Fuzz). Det er også en av favorittingene mine med filmen. Det brukes gjerne en høy klipperytme for å vise hverdagslige ting, som for eksempel morgenstell. Dette skjer flere ganger gjennom filmen, og gjør det som ellers hadde vært en uinteressant transportetappe (som da sannsynligvis ikke ville vært med) til en underholdende og intens montasje. I tillegg bruker Wright ofte en rask panorering mot slutten av et klipp, og følger opp neste klipp med en fortsettelse av den samme kamerabevegelsen.

Det som i hovedsak gjør filmen morsom er bagatelliseringen av forferdelige ting. Ja, en zombie-epidemi er brutt ut, men det er ikke det viktigste for våre karakterer. I tillegg er det skrevet på en veldig smart måte, og en kan finne skjulte ting dypt nede i manus. Gjentatte linjer er lette å se, mens det at Shaun og Ed i en scene forklarer resten av filmen ved å snakke om hva slags drinker de skal drikke neste dag, er så obskurt at du nesten umulig kan merke det uten å bli fortalt det. Det er også to scener som har nøyaktig samme kamerabevegelser, en lang innstilling av Shaun som går til butikken. Eneste forskjellen er at den ene scenen skjer i begynnelsen av filmen, mens den andre skjer etter at zombie-epidemien har brutt ut (uten at Shaun vet det, vel å merke).

Shaun of the Dead er altså en film jeg alltid ler mye av, samtidig som historien får deg engasjert, og den til og med kanskje kan få deg litt trist i et par scener. Det er ikke alle komedier som kan skilte med det. På IMDb har den 8.0/10 med 94 440 stemmer, noe som gir den en 247. plass på listen over de beste filmene noensinne. Som alltid, sjekk ut traileren nedenfor (den er bra), og se filmen. Den er altfor bra til at du skal la være.

Har du allerede sett denne? Ikke vær redd for å legge igjen en kommentar, om du er enig eller uenig, om du er glad eller lei deg, om du foretrekker hamster eller marsvin. Alle er velkomne.

 
4 kommentarar

Posta av den september 23, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

DHF’s favorittfilmer – 21

Så er neste film i rekken klar. Nok en gang er det etter min mening en lett kvalitetsstigning fra forrige, selv om alle filmene på denne listen har fått karakteren 10/10 av meg, eller terningkast 6 om du vil. Men la oss ikke vente lenger, vi går rett på plass nummer 21:

The Sixth Sense (1999)

http://www.imdb.com/title/tt0167404/

Regi: M. Night Shyamalan

Manus: M. Night Shyamalan

Med: Bruce Willis, Haley Joel Osment, Toni Collette, Olivia Williams og Donnie Wahlberg.

Spilletid: 107 min

M. Night Shyamalan er sikkert en av de mer omdiskuterte regissørene i nyere tid. Født i India, men vokste opp i Pennsylvania, USA. Det kommer fram ved at han veldig ofte lager filmer som finner sted i Philadelphia, som da er den største byen i Pennsylvania. The Sixth Sense var filmen som satte rekordfart på karrieren til Shyamalan, og etter den enorme suksessen har han kanskje fått litt for frie tøyler. De følgende filmene har nemlig mer eller mindre synkende kvalitet. Etter The Sixth Sense kom først Unbreakable, etterfølgt av Signs. Begge gode filmer. Med The Village gav han oss fremdeles en god film etter min mening, men ikke på høyde med de tidligere. Lady in the Water gikk ned på et ok nivå, og den nylige The Happening var det desidert verste jeg har sett fra Shyamalan, med et til tider latterlig manus. Forhåpentligvis finner han tilbake til god gammel form igjen.

Hovedrollen i The Sixth Sense holdes av lille Haley Joel Osment (kanskje ikke fullt så liten nå lenger), som to år senere spilte i Steven Spielberg sin sci-fi AI: Artificial Intelligence, for så å forsvinne inn i en verden med stemmelegging av tegnefilmer og spill. Bruce Willis derimot, som har den andre hovedrollen, har på ingen måte mistet A-stjerne-statusen. Men så har han tross alt vært lenger i yrket, med filmer på samvittigheten som Die Hard, 3 Die Hardoppfølgere, Sin City og Pulp Fiction.

I The Sixth Sense finner vi Cole Sear (Osment), en liten gutt som kan se spøkelser. Ikke bare kan han se dem, det virker som om de oppsøker ham, og de er ikke klare over at de er døde. Naturlig nok er han livredd, og virker for omverdenen som en sykelig paranoid liten fyr med alvorlige vrangforestillinger. Selvfølgelig er ikke moren hans (Collette) komfortabel med det, og kontakter en ekspert for hjelp. Denne eksperten er Dr. Malcolm Crowe (Willis), og han bygger opp et spesielt bånd med Cole. Etterhvert forstår også Crowe at det kan være noe i det Cole forteller.

Det mest kjente fra The Sixth Sense er etter all sannsynlighet replikken «I see dead people.», hvisket av en vettskremt gutt. Den har vel blitt parodiert i hjel over tid, men det er egentlig litt av et konsept. En har ikke akkurat lyst å være i den situasjonen selv. Filmen får veldig godt fram hvor skremmende dette er, for det er sjelden noen koselige spøkelser som besøker lille Cole. De har ofte de kroppene de hadde i øyeblikket de døde, noe som kan gi noen ganske dystre bilder til tider. Jeg husker første gang jeg så denne. Da var jeg helt alene, det var mørkt ute, og jeg hadde fått beskjed om at dette var en av de skumleste filmene noensinne. Det etterlot jo såklart meg voldsomt på vakt, men fy flaten så effektivt det var. Er nok muligens den aller skumleste filmopplevelsen jeg har hatt.

Alle spiller veldig bra, spesielt Osment, og manuset er det beste Shyamalan har kommet opp med. I tillegg er jeg veldig tilhenger av den visuelle stilen til Shyamalan. Veldig elegant, om det går an å si det. Han bruker farger, spesielt rød, for å signalisere forskjellige ting. I denne kommer rødt gjerne sammen med spøkelser, men det går også igjen i senere filmer. Så må det absolutt trekkes fram at denne filmen har en helt genial slutt, som jeg er veldig glad jeg ikke visste om første gang jeg så den. En twist som er så overraskende, men likevel helt logisk, gir en helt fantastisk følelse. Faktisk en av favorittsluttene mine.

På IMDb har 188 150 stemmer gitt denne et gjennomsnitt på 8.2/10, noe som setter den på 136. plass på listen over de beste filmene noensinne. Den vant ingen Oscar-priser i 2000, men ble nominert til 6. Beste mannlige bi-rolle (Osment), Beste kvinnelige bi-rolle (Collette),  Beste klipp, Beste manus direkte for film, Beste regissør og Beste film. For meg står den som den klart beste filmen av Shyamalan, og også den beste grøsseren jeg har sett. Som alltid, kikk på trailer (den er fyllt med flotte creepy sitater. «Standing next to my window.» for eksempel), se filmen.

You ever feel the prickly things on the back of your neck? That’s them.

Har du sett denne veldig gode grøsseren? Så si i fra hva DU syns om den i kommentarene nedenfor.

 
2 kommentarar

Posta av den september 10, 2008 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 23. desember

Kalendereksposisjon: En ny film, bedre og bedre, fram mot jul, slik at Runes ”best of 2007”-liste avsløres. Utvalgt fra filmene Rune har sett på kino i år.

I dag er det 23. desember (også kjent blant folk som lille julaften), dermed får dere den nest beste filmen 2007:

#2 – Hot Fuzz

http://www.imdb.com/title/tt0425112/

Trailer:

Regi: Edgar Wright

Manus: Edgar Wright og Simon Pegg

Med: Simon Pegg, Nick Frost, Jim Broadbent, Timothy Dalton og Paddy Considine

Spilletid: 121 minutt

Først kom Spaced. Det var en til tider hysterisk morsom komiserie med en særdeles stilig utførelse. Så gikk teamet over til filmens verden, med Shaun of the Dead, en parodi på zombie-sjangeren. Det er for øvrig den tredje beste komedien jeg noensinne har sett, kun bak Monty Python’s to beste (Holy Grail og Life of Brian). Så når denne Hot Fuzz kom ut, hadde jeg ikke akkurat lave forventninger til Wright/Pegg. Kunne de innfri?

Sgt. Nicholas Angel er den beste politimannen i byen. Faktisk er han så sinnsykt god at han får resten av London-politiet til å se dårlige ut i forhold. Derfor blir han forflyttet til Sandford, den roligste byen i landet. Her blir han gående med Danny Butterman, som liker action-filmer veldig godt og har store forventninger til denne London-purken. Men det viser seg at Sandford ikke er så rolig som alle skal ha det til…

Nå er det ingen hemmelighet at jeg er stor fan av disse folka fra før av, men dette er genialt. Jeg tror jeg lo i en eller annen form gjennom hele filmen når jeg så den på kino. Du kan dele filmen inn i to deler. Den første er en fantastisk morsom del med oppbygning av historien, spekket med parodier til alle kanter. Den andre er en fantastisk morsom del med nonstop action, spekket med parodier til alle kanter.

Pegg har faktisk nok skuespillertalent til å spille alvorlige roller, i min mening, og Paddy Considine hadde jo en rolle i The Bourne Ultimatum (nummer 7 kalenderen), noe som er et kvalitetstegn i seg selv. I tillegg har vi jo Timothy Dalton, som, hvis du kke var klar over det, har spilt selveste James Bond i et par filmer. Og for ikke å snakke om alle smårollene besatt av forholdsvis store stjerner som Martin Freeman, Steve Coogan, Bill Nighy, Stephen Merchant, Peter Jackson og Cate Blanchett.

Det er som sagt fullt av parodier, og filmer som Bad Boys II og Point Break er hovedinspirasjonen. Men selvfølgelig er det nok av referanser til tidligere arbeid, spesielt Shaun of the Dead (barre sammenlign denne med denne). Litt som i Shaun, er det også her noen vanvittig drøye mord, med plenty blod og gørr for de fleste. For meg blir det et morsomt poeng i seg selv med så overdrevne dødsscener. Og aldri har jeg ledd så mye av at en gammel dame blir sparket i fjeset (det er sikkert første gang jeg ler av akkurat det, når jeg tenker meg om).

Det som er interessant her, er jo at historien faktisk er spennende nok til å fungere skikkelig, til tross for at det stort sett er overdrevent tøys vi blir servert. Det er ganske fint. I tillegg så vil jeg gi positiv omtale av overgangseffektene de bruker mellom scener, med den kjappe kuttingen og lydeffektene som jeg har blitt ganske glad i etter hvert.

Er det noe negativt, så må det i såfall være at den er littegrann for lang. Andre har nok mer problemer med det enn meg, fordi de forventet en mer actionfylt film enn de fikk. Jeg er enig i at den kunne vært litt kortere, men jeg kjedet meg aldri i løpet av de to timene.

Jeg anbefaler absolutt denne, og se gjerne Shaun of the Dead først, for å få full glede av opplevelsen. For å runde av anmeldelsen, slenger jeg med det som må være den beste traileren noensinne. Vet ikke helt om jeg kan stå for den påstanden selv engang, men jeg sier det allikevel.

Den Høye Fotograf’s dom: 9/10 (veldig veldig veldig nært 10/10, kan være den rundes oppover når jeg har sett den litt flere ganger)

Andres dom:

IMDb: 8.1/10 (akkurat nå nummer 201 på listen over de beste filmene noensinne)

VG: Terningkast 3 (med tidenes korteste anmeldelse overbeviser ikke. Det eneste Jon Selås sier er at det tar for lang tid før det skjer noe. Utålmodige mannen.)

Dagbladet: Terningkast 4 (men seriøst; les anmeldelsen. Det er ikke et negativt ord å se. Underlig med terningkast 4)

Dette innlegget er nok mitt mest gjennomlinkede til nå. Men det har vært gøy å finne fram de relevante linkene, og jeg vil absolutt si det er verdt det å trykke seg innom noen videoer.

Kommentarer og synspunkter mottas med ellevill glede og hysterisk latter, følg med i morgen for den beste filmen jeg så på kino i 2007!

 
5 kommentarar

Posta av den desember 23, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,