RSS

Stikkordarkiv: impossible

Retro: Filmåret 2006

For å korte ned ventetiden til neste julekalender kommer jeg til å ta noen dypdykk ned i den mørke, uvisse filmsuppen som er tiden før julekalenderen startet opp i 2007. Hvordan fant egentlig folk ut av hva som var god film før de fikk oppskriften levert i en hendig nedtelling påfølgende desember? Det er veldig få nedskrevne kilder fra denne tiden, men jeg har gjort researchen som er nødvendig. Her kommer en liten oppsummering av filmåret 2006!

Kinotoppen

De fem mest innbringende filmene på kino (på verdensbasis):

Pirates of the Caribbean: Dead Man’s Chest (1066 millioner dollar)

The Da Vinci Code (760 millioner dollar)

Ice Age: The Meltdown (660 millioner dollar)

Casino Royale (605 millioner dollar)

Night at the Museum (574 millioner dollar)

Filmene som glapp

Jeg har gått over listene over de mest populære filmene fra 2006 på nettsiden IMDb.com, og funnet ut at selv om jeg har sett nærmere 100 filmer fra dette året, så kan det nok være gode filmer som har falt gjennom sprekkene. Her kommer et utvalg av de mest kjente filmene jeg ikke har fått med meg.

Filmer med over 7,0/10 på IMDb: Akeelah and the Bee, The Painted Veil, Glory Road, Notes on a Scandal, Volver, Invincible, Eight Below, Ne le dis a Personne, We Are Marshall, Candy, Papurika, Grandma’s Boy, This Is England, A Good Year, Little Children.

Filmer med under 7,0/10 på IMDb: Aquamarine, Step Up, Marie Antoinette, She’s the Man, Happy Feet, Scoop.

Merkverdigheter

De fleste filmår har titler man husker. Av og til på grunn av kvaliteten på filmen, men ofte på tross av den også. Det var for eksempel dette året vi fikk kultfilmen Snakes on a Plane, en film som virkelig gikk inn for å levere det tittelen lovde (men kanskje ikke så mye mer). Hovedrollen spilles av Samuel L. Jackson, som visstnok la ned ultimatum mot å endre tittelen til noe litt mindre bokstavelig. Selve filmen er dessverre forglemmelig, og må leve på sitatet «Enough is enough! I have had it with these motherfucking snakes on this motherfucking plane. Everybody strap in, I’m about to open some fucking windows.»

Pixar startet motoren på sin ultimate pengemaskin med den første Cars-filmen, mens Clint Eastwood gav ut sin meget ambisiøse dobbeltfilm om slaget om Iwo Jima (Flags of our Fathers og Letters From Iwo Jima), og prøvde i dem å se slaget fra begge sider. Nicolas Cage spilte både brannmann fanget under World Trade Center og sheriff fanget på øy med religiøs kult i remaken av The Wicker Man. Han høstet henholdsvis skryt og latterliggjøring for det, og 2006 gikk med andre ord fint inn i rekken av Cage sin prestasjons-berg-og dalbane av en karriere.

Meryl Streep og Anne Hathaway slo an med The Devil Wears Prada, mens The Holiday dukket opp og sørget for mange kjedelige julestunder, faktisk helt frem til moderne tider. Sylvester Stallone gjorde sin siste film om Rocky i Rocky Balboa (selv om rollen dukket opp igjen i Creed-filmene), og en ny norsk skrekkfilmbølge startet i fjellheimen med Fritt Vilt.

Oscar-utdelingen

Beste film: The Departed

Beste regi: Martin Scorsese (The Departed)

Beste Mannlige Hovedrolle: Forest Whitaker (The Last King of Scotland)

Beste Kvinnelige Hovedrolle: Helen Mirren (The Queen)

Beste Kvinnelige Birolle: Jennifer Hudson (Dreamgirls)

Beste Mannlige Birolle: Alan Arkin (Little Miss Sunshine)

Beste animasjonsfilm: Happy Feet

Beste utenlandske film: The Lives of Others (Das Leben der Anderen)

De aller aller verste

Jeg har registrert tre filmer med karakteren 1/10 fra 2006. De representerer altså det minst nyttige du kan finne på å få med deg fra året.

Running With Scissors. Kanskje litt urettferdig karakter, da jeg ikke fullførte filmen. Filmen har faktisk æren av å være den eneste filmen jeg har gått ut av kinoen på.

Inland Empire. David Lynch er definitivt en filmskaper man må venne seg til, og i toppslag kan han lage fantastiske, stemningsfulle og ekle filmer. Dette var for meg et eksempel på hva som skjer hvis en eksentrisk filmskaper får lov å gjøre akkurat som han vil, med ingen som «holder ham i tømmene». Noen ganger kan det bli genialt, andre ganger blir det dette. Forferdelig frustrerende greier.

Date Movie. Etter at Scary Movie-serien hadde mistet sine morsomste manus-forfattere, så var det en gjeng med spektakulært umorsomme filmskapere som insisterte på å fortsette å lage såkalte parodifilmer. Vi fikk Epic Movie, Disaster Movie, Meet the Spartans og naturlig nok Date Movie. Dette er en fornærmelse mot publikum. Det er en fornærmelse av film. Det er parodi uten parodien, en slakk samling sketsjer basert på tidligere filmer, bare uten å legge inn faktiske vitser eller morsomme situasjoner. Date Movie gjør meg faktisk sint. Er til gjengjeld rangert som tidenes 23. verste film på IMDb.com.

Skjulte skatter

Jeg vil prøve å nevne noen filmer som kanskje flyr litt under radaren, og som ikke havner på min egen topp ti. Hvis du ikke har fått med deg disse, så anbefaler jeg å søke dem opp.

The Wind that Shakes the Barley. Cillian Murphy spiller en av to brødre i en film om den irske frigjøringskrigen 1919-1921. Filmen vant Gullpalmen i Cannes dette året, og er et sterkt krigsdrama som passer godt for alle med sans for Irland.

The Host. Underholdende koreansk monsterfilm fra nylig Oscar-vinnende regissør Bong Joon Ho (Parasite). Imponerende visuelle effekter, som jeg tror vil holde også 14 år senere.

Find Me Guilty. Vin Diesel er overraskende bra i denne filmen regissert av Hollywood-legenden Sidney Lumet. En morsom, sann historie om smågangsteren som velger å forsvare seg selv i retten, i det som utvikler seg til den lengste rettssaken i amerikansk historie.

The Hills Have Eyes. Hvis du er ute etter skrekkfilm, så er denne nyinnspillingen av kultfilmen fra 1977 overraskende effektiv. Intens, creepy og skikkelig ekkel, her får du valuta for pengene.

Idiocracy. Fin komedie der Luke Wilson spiller en gjennomsnittlig amerikaner som blir valgt ut til et banebrytende forskningsprosjekt. Han skal settes i dvale. Problemet er at han blir glemt ut, og vekkes først 500 år senere. Han finner raskt ut at verden har gjennomgått en grundig fordumming siden sist, og er nå lett den smarteste personen i live.

Nesten topp ti

Det er mange filmer fra 2006 som jeg likte veldig godt, men som ikke når helt opp på topp ti-listen. Her kommer en liten liste med de nest beste:

Blood Diamond, Efter Brylllupet, Rescue Dawn, The Lives of Others, Borat, The Pursuit of Happyness, Inside Man, Apocalypto og Stranger Than Fiction.

Topp ti fra 2006

10. Children of Men

Spennende science fiction satt i 2027, med en verden i opprør fordi hele menneskeheten ser ut til å ha blitt sterile. Clive Owen og Julianne Moore spiller de store rollene i filmen som er regissert av Alfonso Cuaron. Filmen bygget seg en spesiell plass i hjertet til mange filmelskere på grunn av noen helt vilt kompliserte lange tagninger, der kameraet følger karakterene gjennom krigssoner og actionsekvenser gjennom mange minuter om gangen.

IMDb: 7,9/10 (464 592 stemmer)

DHF: 9/10

9. Den Brysomme Mannen

I en av mine absolutte favoritter blant norske filmer finner vi Den Brysomme Mannen, en underlig fantasi-komedie der Trond Fausa spiller en mann som dukker opp i en mystisk by der alle virker helt utrolig fornøyde, uansett hvilke negative ting som måtte skje. Filmen er regissert av Jens Lien, og er både morsom, original, smart og visuelt slående.

IMDb: 7,3/10 (16 447 stemmer)

DHF: 9/10

8. Mission: Impossible III

Den tredje Mission: Impossible-filmen tok et lite steg tilbake mot en mer realistisk og intens spion-thriller, etter at regissør John Woo hadde smurt på ganske tjukt med sin «action i sakte film»-pensel i forrige innslag. Her er det J.J. Abrams som regisserer Tom Cruise og resten av teamet, mens Philip Seymour Hoffman stjeler alle scenene han er med i som dyster og brutal skurk.

IMDb: 6,9/10 (333 047 stemmer)

DHF: 9/10

7. Little Miss Sunshine

I det som utvilsomt var årets koseligste film følger vi denne underlige familien som må reise på road trip tvers over Amerika for at yngstejenta skal få delta i missekonkurransen Little Miss Sunshine. Et fantastisk cast, med Abigail Breslin, Paul Dano, Steve Carrell, Alan Arkin, Toni Collette og Greg Kinnear. Hjertevarm komedie som tar seg noen fine vandreturer innom de mer dramatiske elementene fra livet, uten at det ødelegger stemningen.

IMDb: 7,8/10 (439 315 stemmer)

DHF: 9/10

6. Casino Royale

Den første Bond-filmen med Daniel Craig i hovedrollen, og han startet med et brak. Regissert av Martin Campbell, som også stod bak en av seriens beste i GoldenEye drøye ti år tidligere. Med en ny, mer hardtslående James Bond (tilsynelatende litt inspirert av suksessen til Jason Bourne-filmene i årene før) fungerte Casino Royale meget godt. Mads Mikkelsen leverer en av de mest minneverdige skurkene i en serie med filmer som er full av nettopp minneverdige skurker. Chris Cornell stilte opp med en meget sterk sang til åpningstekstene, og filmen må rett og slett regnes som en av de beste Bond-filmene som er laget.

IMDb: 8,0/10 (581 559 stemmer)

DHF: 9/10

5. 300

Basert på Frank Millers grafiske roman om slaget ved Thermopylae, der 300 spartanske soldater alene slo tilbake den massive persiske hæren i år 480 f.Kr.. Historien er ganske utbrodert fra før av, men filmen er fullt ut en fantasifilm, med flere slags monstre og avvikere blant de persiske styrkene. Filmen er fullstendig kompromissløs, med en utrolig gjennomført visuell stil, og en knallhard portrettering av Sparta og landets soldater. En fascinerende filmopplevelse, med glimrende koreograferte kampsekvenser. En perfekt historie for regissør Zack Snyder å benytte sin etter hvert vante stil.

IMDb: 7,6/10 (732 231 stemmer)

DHF: 9/10

4. Pan’s Labyrinth

Guillermo del Toro har senere vunnet Oscar for filmen The Shape of Water, men dette er hans klart beste film. En nydelig eventyrfilm satt i Spania i 1944, der datteren til en sadistisk offiser rømmer inn i en skummel eventyrverden. Del Toro, som senere lagde to Hellboy-filmer, er virkelig ekspert på design av forskjellige skapninger, og vesenene vi møter i Pan’s Labyrinth er ekle, men samtidig utrolig fascinerende og detaljrike. Noen ganger er et godt monsterkostyme mye bedre enn de beste visuelle effekter!

IMDb: 8,2/10 (617 874 stemmer, rangert som den 142. beste filmen noensinne)

DHF: 9/10

3. The Prestige

Christopher Nolan var travel midt på 2000-tallet, og gav ut denne midt mellom to fantastiske Batman-filmer i 2005 og 2008. Hugh Jackman og Christian Bale spiller to konkurrerende magikere på slutten av 1800-tallet. De vil begge oppnå det mest imponerende trikset, samtidig som de blir mer og mer besatt av å overgå den andre. Filmen vandrer inn og ut av mysterier, fantasi og realisme, og har meget gode skuespillerprestasjoner i hovedrollene. Mysteriet har en tilfredsstillende «twist» av en avsløring, men filmen har likevel god gjensynsverdi. I tillegg får du David Bowie i rollen som Nikola Tesla!

IMDb: 8,5/10 (1 187 927 stemmer, rangert som den 47. beste filmen noensinne)

DHF: 9/10

2. United 93

2006 var året der USA kollektivt hadde fått jobbet gjennom det forferdelige terror-angrepet på World Trade Center i 2001. Det kom to filmer om hendelsene dette året. Nevnte så vidt Oliver Stones «World Trade Center» lenger oppe, men Nicolas Cage i rollen som brannmannen som fanges under et av de nedraste tårnene. Det var en god nok film det, men mye mye bedre var altså United 93, regissert av Paul Greengrass. Filmen tar for seg hendelsene på flyet United 93, det fjerde flyet som ble kapret den morgenen. Der to fly traff WTC, og det tredje traff Pentagon, så endte det fjerde flyets ferd på et jorde i Pennsylvania. Uten kjente skuespillere har Greengrass laget en intens, utrolig realistisk gjenskapning av hendelsene.

IMDb: 7,5/10 (98 314 stemmer)

DHF: 10/10

1. The Departed

Martin Scorsese vant endelig Oscaren for Beste Film. Utvilsomt for sent, men til de som mener at han ikke fortjente det for The Departed må jeg uttrykke stor uenighet. En nyinnspilling av Infernal Affairs fra Hong Kong (som er en meget god film den også) som er en tilnærmet perfeksjonert mafia/politi-film. Med glitrende skuespillerprestasjoner fra Leonardo DiCaprio, Matt Damon, Jack Nicholsen og flere, så holder The Departed lett på spenningen gjennom 2,5 time. En forrykende avslutning som har fått litt kritikk for å bli litt for mye av det gode, men jeg er uenig her også. Dette er den beste filmen fra 2006.

IMDb: 8,5/10 (1 187 491 stemmer, rangert som den 43. beste filmen noensinne)

DHF: 10/10

 
Kommenter innlegget

Posta av den januar 24, 2021 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

20. Mission: Impossible – Fallout

Regi: Christopher McQuarrie

Manus: Christopher McQuarrie

Med: Tom Cruise, Henry Cavill, Ving Rhames, Simon Pegg, Rebecca Ferguson, Sean Harris, Angela Bassett, Michelle Monaghan og Alec Baldwin.

Land: USA/Kina/Frankrike/Norge

Spilletid: 147 min.

Premiere: 03.08.18

Vi er kommet til den sjette filmen i serien om agent Ethan Hunt hos IMF. Den originale TV-serien gikk over sju sesonger på 60- og 70-tallet, mens filmserien startet opp i 1996. Etter det har vi fått jevnlige bidrag, litt karakterer som kommer og går, men kjernen i filmene har hele tiden vært Tom Cruise. Serien er også kjent for å være en av de få som har klart å holde relativt jevnt høy kvalitet over en så lang rekke filmer. Regissøren av årets innslag, Christopher McQuarrie, regisserte også den forrige filmen i serien. Før det hadde han kun laget to filmer: Først The Way of the Gun i 2000, og så en lang pause før han startet sitt samarbeid med Cruise i 2012s Jack Reacher. Han er derimot også veldig kjent for å ha skrevet manuset til en av mine absolutte favoritt-filmer: The Usual Suspects.

The Syndicate, den skurkete organisasjonen som stod bak det meste i forrige film, har falt fra hverandre etter at Ethan Hunt (Cruise) fanget lederen deres, Solomon Lane (Harris). Restene av dem lever videre som en terroristgruppe, og lager fremdeles problemer. Etter at et forsøk på å kjøpe tre plutoniumskjerner slår feil for Hunt og teamet hans, kommer CIA på banen. Agenten August Walker (Cavill) blir satt til å være med Hunt og teamet hans for å forsikre at de får tak i plutoniumet igjen. Underveis i jakten dukker også MI6-agenten Isla Faust opp igjen (Ferguson), og forvikler det hele ytterligere.

mi fallout

M:I-Fallout ble en snakkis i Norge for langt flere enn de filminteresserte når det ble kjent at de tenkte å bruke Preikestolen til en av actionscenene i filmen. Det ble Tom Cruise-feber i Stavanger, mye debatt rundt helikopterbruk og hvor mye turisme dette kunne føre til, og litt fornærmelse når det ble kjent at Preikestolen i denne filmen ligger i fjellene mellom Pakistan og Afghanistan (uten noen tanke på at det kanskje hadde vært litt rart om agenter jaktet på hverandre i luften over Rogaland…). Det hele endte med Norgespremiere på filmen ute på selve fjellplatået, og en actionsekvens som kan ta pusten fra deg, og som har fått æren av å komme helt mot slutten av filmen.

Mission: Impossible-filmene har etter hvert fått en del kjennemerker. Teknologiske nyvinninger, utrolig realistiske forkledninger som gir hver film muligheten til minst ett øyeblikk der en karakter drar av seg ansiktet og avslører at det var en annen person enn vi trodde og kanskje aller mest spektakulære stunt og actionscener. Det hele får ofte en ekstra spiss av at vi har lært oss at Tom Cruise er en adrenalinjunkie uten like, og gjør de aller fleste stuntene sine selv. I Fallout brakk han ankelen i det han landet etter et hopp mellom to tak, og så er det også nettopp den tagningen der han brekker ankelen som har endt opp i det ferdige produktet. Det er hvert fall helt sikkert at det skaper en ekstra tillit til de spennende øyeblikkene i serien at vi vet hvordan Cruise jobber. Der vi kanskje hadde avfeid en annen film som overdrevet eller anklaget dem for data-effekter, så tror vi mer på Mission: Impossible.

Fallout har en historie full av forskjellige agenter, dobbeltroller og forkledninger. Det kunne blitt innviklet, men de klarer seg godt gjennom brasene. Det er lett nok å følge handlingen, selv om du selvsagt ville vært mye mer fortapt om du ikke har sett resten av serien. Cruise står fjellstøtt i hovedrollen, og selv om man kan si mye rart om privatpersonen, så er han en solid skuespiller. I motsetning til James Bond, som byttes jevnlig ut, så mistenker jeg at Ethan Hunt kommer til å forsvinne når Cruise gir seg.

Trekkplasteret er, som tidligere nevnt, de store sekvensene. Og Fallout øker innsatsen der vi ikke trodde det var mulig. Helikopterjakt i Asia, elleville motorsykkelscener midt i Paris, velkoreografert nevekamp på et overdådig nattklubb-toalett, og mer til. Filmen leverer spenning, drama og humor, og tross en spilletid på nesten 2,5 time så blir det sjelden kjedelig.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,9/10 (175 076 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 97% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 5, 2018 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan.

24. Mission: Impossible – Ghost Protocol

Regi: Brad Bird

Manus: Josh Appelbaum og André Nemec, basert på TV-serien av Bruce Geller.

Med: Tom Cruise, Paula Patton, Simon Pegg, Jeremy Renner og Michael Nyqvist.

Land: USA/Forente Arabiske Emirater/Tsjekkia

Spilletid: 133 min

Premiere: 27.01.12

Mission: Impossible-serien tar steget forbi trilogien med den fjerde historien om Ethan Hunt og hans team med teknologieksperter og maskeentusiaster. De tre foregående filmene har vist seg som noe av det beste innen agent-action-sjangeren sammen med Jason Bourne og de rette James Bond-filmene. Her har Tom Cruise latt Brad Bird regissere, en mann som før denne filmen mest har jobbet med animasjon. Det høres kanskje ut som et sjansespill, men når animasjonsfilmene vi snakker om er The Iron Giant, The Incredibles og Ratatouille, så forstår de fleste at Brad nok har peiling på det han driver med.

I Ghost Protocol er IMF-teamet på jakt etter terroristen Hendricks (Michael Nyqvist) som har tenkt å starte noe så gammeldags som en atomkrig mellom Russland og USA. De prøver å stoppe han i Kremlin i Moskva, men Hendricks forårsaker en eksplosjon som både hjelper han å komme seg unna, samtidig som våre helter står igjen som syndebukkene. Den amerikanske regjeringen ser seg nødt til å benekte all sammenheng med teamet, og de står plutselig på (relativt) bar bakke og må fikse ting på egenhånd.

Michael Nyqvists skurk er dessverre litt for kjedelig til å gjøre skikkelig inntrykk, og jeg sliter også med å få på plass Paula Pattons «kvinnelig del av teamet»-karakter. Simon Pegg er en favoritt som gadget-ekspert og comic relief, selv om det kanskje blir litt i overkant morsomt til tider. Jeremy Renner spiller i hele tre store action-filmer dette året, og er et friskt innslag, med veldig god kjemi med hovedrolleinnehaver Tom Cruise. Tom er etterhvert kjent som en eksentrisk scientolog-fundamentalist, men mannen er en kløpper på å velge gode roller som han spiller godt. En stor del av at Mission: Impossible-serien fungerer så godt er at vi har han til å lose oss gjennom farene. Og ja, han får løpt så mye som mulig i denne filmen også.

Som om han hadde Xenu i hælene.

Som om han hadde Xenu i hælene.

Sekvensen de aller fleste vil huske når de tenker på Ghost Protocol, er den der Ethan Hunt må klatre utenpå verdens høyeste bygning i Dubai. En spektakulær scene, og faktisk en av de der jeg har vært mest engasjert i løpet av filmåret. Nesten på høyde med å bli senket ned i datarommet i den første filmen, og akkurat det som er grunnen til å se disse filmene. Scener som balanserer perfekt på grensen til det altfor overdrevne, men akkurat holder seg innenfor.

Dessverre holder ikke hele filmen seg helt innenfor, og jeg faller litt ut mot slutten, der en magnetdrakt og slagmengden en skurk kan tåle begge får for stor plass i handlingen. Det er dermed ikke tvil om at dette er den svakeste filmen i serien, men likevel på sitt beste helt fantastisk underholdning. Det passer meg helt fint at det allerede er planlagt et femte innslag i rekken.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.4/10 (177 658 stemer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

 
2 kommentarar

Posta av den desember 1, 2012 tommar Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,