RSS

Stikkordarkiv: michael

Julekalender 2018: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen gikk ut 12. desember, så nå er det for sent å være med. Se oversikt over deltakerne og deres tips i bunnen av innlegget.

9. The Shape of Water

Regi: Guillermo del Toro

Manus: Guillermo del Toro og Vanessa Taylor.

Med: Sally Hawkins, Michael Shannon, Richard Jenkins, Octavia Spencer, Michael Stuhlbarg og Doug Jones.

Land: USA

Spilletid: 123 min.

Premiere: 16.02.18

Guillermo del Toro er en meksikansk regissør som i hovedsak er kjent for sine eventyrfilmer, ofte med unike vesener og monstre i dem. Han startet med å lage skrekkfilmer på 90-tallet, og ble mer kjent med The Devil’s Backbone i 2001. Det gav ham sjansen å lage oppfølgeren Blade II, og dermed var Hollywood-karrieren i gang. Over det neste drøye tiåret fikk han lage to filmer basert på tegneserien Hellboy, et glimrende mørkt skrekkeventyr kalt Pan’s Labyrinth, og kjemperoboters kamp mot kjempemonstre i Pacific Rim. Hans siste film før denne var den visuelt slående skrekkfilmen Crimson Peak. Man kan med andre ord trygt si at del Toro har en del fortellermessige kjennetegn, og i The Shape of Water svinger vi innom mange av de samme elementene.

Elisa Esposito (Hawkins) er stum, og kommuniserer med tegnspråk. Hun jobber som vaskedame på et hemmelig laboratorium i USA midt under den kalde krigen. Hennes eneste venner er Giles (Jenkins), den skaphomofile reklametegneren som bor ved siden av henne, og kollegaen Zelda (Spencer), som også fungerer som tolken hennes i hverdagen. Laboratoriet har fått inn et mystisk vannvesen (Jones) fra Amazonas som forskes på under ledelse av oberst Strickland (Shannon). Strickland fanget vesenet, og er for å drepe det og skjøre det opp for å finne ut mer om det. Samtidig ryktes det at russerne har spioner inne på anlegget og ønsker å drepe vesenet for å hindre amerikanernes forskning. Mot alle odds utvikler Elisa et slags forhold til dyret, og lærer det å kommunisere enkelt på tegnspråk. Hun er overbevist om at hun må bryte det ut for å redde det fra døden.

shape

Guillermo del Toro lager fascinerende eventyr som få andre, og han er også veldig god på å sette det fantastiske sammen med ekte historiske hendelser. Der Pan’s Labyrinth for eksempel var satt til Spania i 1944, befinner vi oss her i 60-tallets USA. Dermed vet vi umiddelbart mye om hva som skjer i verden rundt oss, og det overnaturlige føles mer ekte.

Designet på det mystiske vannvesenet fra Amazonas er etter min mening den perfekte blandingen mellom ekkelt og fint, og virker som et helt ekte vesen. Her hjelper det mye at del Toro er tilhenger av å bruke praktiske effekter over digitale effekter, og dermed har han hanket inn Doug Jones til å ha på seg denne drakten. Jones har samarbeidet med del Toro flere ganger før, nesten alltid som et vesen eller monster i filmene hans. Han gir vannvesenet nok menneskelighet til at vi kan føle for det, men ikke så mye at vi ikke syns det er litt skummelt.

Budskapet i filmen om vennskap og kjærlighet på tvers av ytre forskjeller, er selvfølgelig veldig fint å ta med seg. Det er ikke uten grunn at hovedpersonen er en del av en minoritet, og alle hennes kontakter er også deler av forskjellige minoriteter. Mens skurken, som vanlig helt perfekt levert av Michael Shannon, er en konservativ mann med lite vilje til å forstå andre. Shannon blir bare bedre og bedre etter hvert som karakteren hans blir mer og mer desperat, og selv om han er forferdelig, så kan man forstå motivasjonen hans, og han er ikke en skurk fordi han «vil være skurk».

Som vanlig noen fiffige triks visuelt fra del Toro, og spesielt drømmeintroen med leiligheten under vann er stilig. Men hele filmen er et gripende eventyr, og et veldig godt valg for alle som setter pris på del Toros stil.

Filmen ble veldig godt mottatt, og ble nominert til hele 13 Oscar under årets utdeling, og var dermed filmen med flest nominasjoner i år! Faktisk er 14 nominasjoner rekorden, så 13 er veldig mange. Den vant «bare» fire av dem, men til gjengjeld både Beste Film og Beste Regi. I tillegg vant den Beste filmmusikk og Beste Produksjonsdesign, og ble nominert til prisene for Beste Kvinnelige Hovedrolle (Hawkins), Beste Mannlige Birolle (Jenkins), Beste Kvinnelige Birolle (Spencer), Beste Originale Manus, Beste Kinematografi, Beste Kostyme, Beste Lydredigering, Beste Lydmiks og Beste Klipp. Den ble også nominert til sju Golden Globes, og vant to av dem.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (269 607 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 92% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Den store tippekonkurransen:

Vi har med 24 deltakere i år! Utrolig gøy! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips i rekkefølge fra første til fjerde. Men først en repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å ha førsteplassen i sitt tips er bedre enn å ha andreplassen).

Audun: Avengers: Infinity War – A Star is Born – The Shape of Water (9) – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bard: Darkest Hour – Avengers: Infinity War – BlacKkKlansman – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Bush: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Black Panther

Casio: Avengers: Infinity War – A Star is Born – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Darkest Hour

Dagi: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water (9) – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

DenFattigeMann: Avengers: Infinity War – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Hva Vil Folk Si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9)

Eirik: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – A Star is Born – Coco – Avengers: Infinity War

HKH: Ready Player One – Utøya 22. juli – Coco – Annihilation

Kelger: Avengers: Infinity War – Black Panther – BlacKkKlansman – Deadpool 2

Inge: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Work – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi

Kim: Battle of the Sexes – Avengers: Infinity War – A Star is Born – Annihilation

Line: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – The Florida Project

Maria: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Avengers: Infinity War – The Shape of Water (9) – Deadpool 2

Martin: Deadpool 2 – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Red Sparrow – The Shape of Water (9)

Michelle: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water (9) – Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli

Miranda: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Eighth Grade – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – Hereditary

Oda: Hva vil folk si – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Sorry to Bother You – A Star is Born

Roy: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Deadpool 2 – Ready Player One

Silje: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – The Shape of Water (9) – A Star is Born – Skyggenes Dal

Stein Galen: Avengers: Infinity War – Utøya 22. Juli – A Quiet Place (14) – Deadpool 2

Toejam: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Star Wars: Episode VIII-The Last Jedi – First Man (10)

Tor Arne: Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – You Were Never Really Here – Deadpool 2 – The Florida Project

Ulrik: Avengers: Infinity War – Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Black Panther – The Florida Project

Hele 9 stykker hadde The Shape of Water i sitt tips, så da var det kanskje passende at den havner på nettopp 9. plass? Blant de som hadde den finner vi regjerende mester Dr. Hostesaft, sammen med Audun, Bush, Dagi, Line, Maria, Martin, Michelle og Silje. Det er fremdeles 13 deltakere som har mulighet på 4 av 4 rette. Vil i år bli det første året det skjer?

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2018: 6. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

19. Call Me by Your Name

Regi: Luca Guadagnino

Manus: James Ivory (basert på boken av André Aciman)

Med: Armie Hammer, Timothée Chalamet, Michael Stuhlbarg, Amira Casar og Esther Garrel.

Land: Italia/Frankrike/Brasil/USA

Spilletid: 132 min.

Premiere: 26.01.18

Call Me by Your Name er den tredje filmen i Luca Guadagninos «Begjær»-trilogi, en trilogi jeg ikke hadde noen kjennskap til før jeg så filmen. Sammenhengen mellom filmene er kun tematisk. Den startet med I Am Love i 2009, og fortsatte med A Bigger Splash seks år senere. Begge de to første filmene har Tilda Swinton i hovedrollen, mens her er hun ingensteds å se (hun er derimot på plass igjen i Guadagninos neste film, en remake av skrekkfilmen Suspiria). Før denne trilogien hadde Guadagnino en lang rekke med kortfilmer og dokumentarer under beltet, men ikke så mange langfilmer.

Vi befinner oss på landsbygda nord i Italia på 80-tallet. Elio (Chalamet) er 17 år, opprinnelig fra Amerika, og bor med foreldrene sine der. Faren (Stuhlbarg) er arkeologi-professor, og ansetter den 24 år gamle studenten Oliver (Hammer) for å hjelpe med papiraarbeid over sommeren. Elio misliker først Oliver, han må gi ham soverommet sitt, og de har ganske forskjellige personligheter. Men det oppstår en attraksjon mellom dem, og i løpet av sommeren utvikler de følelser for hverandre.

Film Review Call Me By Your Name

Om du ikke hadde lyst til en tur til Italia om sommeren fra før av, så vil sannsynligvis Call Me by Your Name overbevise deg. Omgivelsene er nydelige, og filmens rolige tempo gir deg virkelig tid til å ta inn hvor vakkert og sommerlig alt føles. I det hele er filmen en estetisk nytelse.

I tillegg er det skuespillernes film. Stjerneskuddet Timothée Chalamet tok verden med storm med sitt utseende, men dette er ikke en film der du kan surfe på å se bra ut. Han spiller forferdelig godt, og blir bedre og bedre etter hvert som vi nærmer oss slutten. Armie Hammer har litt forskjellig kvalitet på arbeidet sitt tidligere, men her tror vi på det begynnende forholdet mellom de to mennene. Men for meg kommer høydepunktet i Michael Stuhlbarg, som spiller faren i familien. Han er gjennomført solid, og samtalen han har med sønnen mot slutten av filmen er det beste øyeblikket av dem alle.

Det er utvilsomt en film for de tålmodige blant oss, og for meg ble det enkelte ganger litt for stillestående, selv om helhetsinntrykket er veldig bra. Men på tross av sakte tempo, så ble filmen veldig godt mottatt. Den ble nominert til fire Oscar i årets utdeling, både Beste Film, Beste Mannlige Hovedrolle (Chalamet), Beste Originale Sang og Beste Manus basert på tidligere materiale. Den vant kun sistnevnte, men tok til gjengjeld samme pris under britenes BAFTA-utdeling også. Og som om ikke det var nok, ble den kåret til Årets Film av American Film Institute.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,9/10 (133 629 stemmer)

AVClub.com: A-

Rotten Tomatoes: 94% fresh

VG: Terningkast 4

Dagbladet: Terningkast 5

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 6, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 24. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Fristen for å levere bidrag gikk ut 12. desember, oversikt over deltakerne finner du i bunnen av dette innlegget. Nå til dagens film!

1. Nocturnal Animals

Regi: Tom Ford

Manus: Tom Ford, basert på en roman av Austin Wright.

Med: Amy Adams, Jake Gyllenhaal, Michael Shannon, Aaron Taylor-Johnson og Isla Fisher.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 18.11.16

Tom Ford har ikke alltid vært regissør, men er rett og slett mer kjent som klesdesigner. Han har jobbet som kreativ direktør hos store merker som Gucci og Yves Saint Laurent, og slapp sitt eget klesmerke i 2006. Han startet sitt eget produksjons-selskap i filmbransjen, og debuterte senere som regissøren av A Single Man. Filmen ble godt mottatt, men det tok altså hele 7 år før Ford fikk laget sin neste film, Nocturnal Animals.

Susan Morrow (Adams) er eier av et kunst-galleri, og hennes andre ekteskap er på hell. En dag får hun tilsendt manuskriptet til en bok kalt «Nocturnal Animals» («Nattdyr»), skrevet av hennes eks-mann, Edward (Gyllenhaal). Nattdyr var kallenavnet hans på henne, og boken er også dedikert til henne. Hun begynner å lese, og vi blir tatt med inn i bokens verden, der Tony (Gyllenhaal) må se sin kone (Fisher) og datter kidnappet, og desperat prøver å finne dem og de som tok dem. Boken er brutal og skremmende realistisk, og mens Susan leser prøver hun å finne ut hva det hele skal bety.

NOCTURNAL ANIMALS

Nocturnal Animals er todelt. Du har det som skjer i «den ekte verden», og det som skjer i Edwards bok. Såklart er det som skjer i boken en slags metafor for hva Edward mener skjedde med forholdet hans med Susan, men det er likevel to forskjellige filmer i en film. I den ekte verden får vi et mer varsomt drama, rolige scener, tilbakeblikk til starten av forholdet og hvordan det hele gikk galt. Denne delen er den som mest tydelig avslører regissørens bakgrunn som designer. Her er det mye fargedetaljer, nøye utvalgte rom og kameravinkler. Kameraet dveler mye ved Amy Adams, og klarer å unngå at hennes mange reaksjonsbilder til hva hun nettopp har lest blir for kjedelig. Scenene fra «den ekte verden» er realistisk spilt, scenene der Adams og Gyllenhaal har sammen er meget bra, og Laura Linney utmerker seg også som Susans mor.

Den andre filmen vi får, der vi tas med inn i boken Susan leser, er en intens og ubehagelig thriller. Gyllenhaal spiller her også, som et slags tegn på at hovedpersonen i Edwards bok, Tony, egentlig er ham selv. Han har med seg kone og barn på biltur, og konen er ikke spilt av Amy Adams, men av hennes nesten like kjente dobbeltgjenger-skuespillerinne Isla Fisher. Scenen som ender med kidnappingen av kone og barn er forferdelig å sitte gjennom. Du merker umiddelbart hvor lite kontroll Tony har. Gjengen på tre menn som halvveis mobber, halvveis virker som alvorlige kriminelle er ledet an av Ray (Taylor-Johnson). Han er spilt som den ultimate skurk, en person med forferdelige personlighetstrekk og dårlig moral, men som er direkte stolt av begge deler. I «den ekte verden» kunne man kritisert karakteren for å være litt for mye av det gode, men innad i en fiksjonell bok syns jeg det fungerer som bare det. Ray må være en av de minstlikandes karakterene i filmhistorien.

Michael Shannon er også helt fantastisk som den døende detektiven Bobby Andes, en alvorlig mann som tørster etter rettferdighet, og på grunn av sin situasjon føler han ikke nødvendigvis han trenger å holde seg innenfor lovverket for å få nevnte rettferdighet. Delen av filmen som er inni boken er mindre glatt-polert og uendelig mye mørkere. Forfatteren har åpenbart jobbet gjennom noen ganske smertefulle følelser under arbeidet med boken.

Det beste med Nocturnal Animals er hvordan den suger deg inn. Filmen klarer for meg å simulere hvordan en god bok kan få deg til å glemme tid og sted. Jeg glemmer i praksis at det Susan leser om i eks-mannens bok ikke er det som faktisk «skjer» i filmen. Filmen klarer å dra meg inn i historien inni historien. Det er et veldig sterkt kvalitetstegn, og noe jeg er usikker på om har skjedd meg tidligere. Jeg mener ikke filmen er perfekt, men den er stilfull, vakker, utrolig spennende, velspilt og med akkurat den type slutt jeg egentlig foretrekker.

Nocturnal Animals vant juryprisen i filmfestivalen i Venezia, Aaron Taylor-Johnson vant en Golden Globe for Beste mannlige birolle i film. Filmen ble også nominert til Golden Globe for Beste film og Beste manus, og Michael Shannon ble nominert til en Oscar for Beste mannlige birolle.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7,5/10 (162 881 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 73% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 3

Dagbladet: Terningkast 3

Filmpolitiet: Terningkast 4

En noe lunket mottakelse av norske kritikere der altså, uten at jeg ombestemmer meg av den grunn! Så til konkurransen:

Den store tippekonkurransen

I år slår vi rekorden grundig, og har hele 22 deltakere i konkurransen! Veldig gøy at så mange ville være med! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass. En repetisjon av vinnerkriteriene:

  1. Den med flest riktige topp 4-tips vinner.
  2. Hvis det er uavgjort legges summen på alle fire tipsene sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Hvis det fremdeles er uavgjort vinner den som tippet den høyest plasserte filmen (å tippe førsteplass teller mer enn å tippe andreplass).
  4. Hvis det mot formodning fremdeles skulle være uavgjort vil den som har flest tips på riktig plassering vinne.

Audun: Blade Runner 2049 (7) – Logan (2) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Bush: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – Logan (2)

Casio: Thor: Ragnarok (11) – Dunkirk (4) – Wonder Woman (30) – Logan (2)

Dabju: Blade Runner 2049 (7) – Logan (2) – La La Land (64) – Wonder Woman (30)

Dagi: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4) – Logan (2) – Baby Driver (3)

Eirik: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Logan (2)

HKH: Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Nocturnal Animals (1) – Valerian and the City of a Thousand Planets (60)

Inge: Logan Lucky (35) – Logan (2) – Dunkirk (4) – Baby Driver (3)

Kelger: Dunkirk (4) – Thor: Ragnarok (11) – La La Land (64) – The Accountant (25)

Line Victoria: Thor: Ragnarok (11) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4) – Moonlight (28)

Maria: Thor: Ragnarok (11) – La La Land (64) – Lion (12) – Ghost in the Shell (77)

May Linn: Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Manchester by the Sea (5) – Hell or High Water (9)

Michelle: Lion (12) – Logan (2) – Manchester by the Sea (5) – Dunkirk (4)

Oda: Manchester by the Sea (5) – La La Land (64) – Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7)

Roy: La La Land (64) – Blade Runner 2049 (7) – Dunkirk (4) – Logan (2)

Stein Galen: Dunkirk (4) – Blade Runner 2049 (7) – Thor: Ragnarok (11) – The Killing of a Sacred Deer (34)

Ståle: Dunkirk (4) – Logan (2) – Thor: Ragnarok (11) – Manchester by the Sea (5)

Toejam: Lion (12) – Manchester by the Sea (5) – Baby Driver (3) – Dunkirk (4)

Tone: Manchester by the Sea (5) – Blade Runner 2049 (7) – Lion (12) – I, Daniel Blake (43)

Tor Arne: Manchester by the Sea (5) – Logan (2) – Dunkirk (4) – The Square (6)

Ulrik: Moonlight (28) – Dunkirk (4) – Logan (2) – Lion (12)

Kun en av tipperne hadde klart å få med seg årets førsteplass i sitt tips, og det var HKH. Gratulerer! Det kan naturligvis legge en demper på stemningen at han samtidig får vite at Valerian havnet på en litt kjipere 60. plass. Av andre tippede kan vi nevne de som ble tippet flere ganger. Universelt godt likte La La Land er til tider nettopp den type musikal jeg misliker ganske sterkt, så på tross av en glimrende avslutning og noen catchy sanger, så havner den helt nede på 64. plass. Moonlight er et litt uheldig tips. God film, får 8/10, men havner på 28. plass, og utenfor kalenderen. Det samme med Wonder Woman på 30. plass, og kanskje aller kjipest for Kelger, som hadde med The Accountant. Hadde den havnet en plass høyere opp hadde han kunnet bytte den ut lenge før fristen.

Men, la oss få rangert disse deltakerne offisielt!

  1. Dr. Ottar Karsten Hostesaft (3 rette, totalsum 14)
  2. Audun (3 rette, totalsum 16)
  3. Inge (3 rette, totalsum 44)
  4. Tor Arne (2 rette, totalsum 17)
  5. Eirik (2 rette, totalsum 18)
  6. Ståle (2 rette, totalsum 22)
  7. Michelle (2 rette, totalsum 23)
  8. Toejam (2 rette, totalsum 24)
  9. Bush ( 2 rette, totalsum 25)
  10. Dagi (2 rette, totalsum 25)
  11. Ulrik ( 2 rette, totalsum 46)
  12. Line Victoria ( 2 rette, totalsum 46)
  13. Casio ( 2 rette, totalsum 47)
  14. HKH (2 rette, totalsum 70)
  15. Roy (2 rette, totalsum 77)
  16. May Linn ( 1 rett, totalsum 25)
  17. Stein Galen ( 1 rett, totalsum 56)
  18. Oda (1 rett, totalsum 80)
  19. Dabju (1 rett, totalsum 103)
  20. Kelger (1 rett, totalsum 104)
  21. Tone (0 rette, totalsum 67)
  22. Maria (0 rette, totalsum 164)

Den Høye Fotograf gratulerer hjertelig med nok en seier til kalender-ekspert Dr. Ottar Karsten Hostesaft! Han er blitt et ekte kalender-power-house, nå med 5 titler av 11 mulige! Han må kontakte sekretariatet for å kreve inn sin premie.

Ingen klarte fire av fire i år heller, men la oss se på beste mulige poengsummer. Med tre riktige vil beste mulige totalsum være 11, så både Ottar og Audun leverer veldig nær perfekt i år. Med to riktige vil beste mulige totalsum være 14, og vi ser Tor Arne og Eirik har begge meget godt samlede tips. Legg også merke til May Linn, som havner et stykke ned på lista med kun 1 rett, men har bedre totalsum enn de fem som ligger over henne på listen.

Det er utrolig jevnt nedover listen, og 6.-10. plass er det veldig lite som skiller. Vi har også to par som ligger likt med antall rette og totalsum, og det har spilt inn hvem som har det høyest rangerte tipset. Bush slår Dagi (Logan over Baby Driver) og Ulrik slår Line Victoria (Logan over Baby Driver her også). Vi ser også at jevnheten sprer seg helt ned til 19.-20. plass, der Dabju og Kelger, begge med ett riktig tips, likevel havner nesten helt likt på totalsummen.

Til slutt vil jeg gjerne takke for følget! Veldig gøy for meg at noen har lyst å følge med på kalenderen, og årets respons på konkurransen har vært utrolig gøy. Håper at alle 22 vil være med igjen neste år, og at enda noen nye prøver seg!

Ønsker alle mine lesere en god jul, så snakkes vi neste desember!

 

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 24, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember, med andre ord kun tre dager igjen. Nå til dagens film!

15. The Big Sick

Regi: Michael Showalter

Manus: Emily V. Gordon og Kumail Nanjiani.

Med: Kumail Nanjiani, Zoe Kazan, Holly Hunter og Ray Romano.

Land: USA

Spilletid: 120 min

Premiere: 15.09.17

Regissøren av The Big Sick, Michael Showalter, er ikke en særlig velkjent regissør. Han har derimot en ganske høy stjerne på den amerikanske humorhimmelen, etter å ha vært med på å skape kultkomedien Wet Hot American Summer (og to TV-serier som fortsetter historien). Hovedrolleinnehaver Kumail Nanjiani er mer kjent, både som standup-komiker og fra diverse komiserier (mest nylig HBO-serien Silicon Valley).

Filmen er basert på den sanne historien om hvordan Kumail Nanjiani og hans nåværende kone traff hverandre. Kumail er standup-komiker i Chicago, og kjører for Uber på «fritiden». Hans pakistanske familie, og spesielt moren, er klar for at han skal gifte seg, og en rekke aktuelle pakistanske damer dukker tilfeldigvis opp til familiemiddagene deres. Kumail er ikke særlig interessert, og hvert fall ikke etter at han en kveld treffer Emily på et av showene sine. Hun blir med ham hjem, og etter hvert starter de et forhold. Kumail slites mellom pliktfølelse til familien og følelsene til Emily, og alt skal kompliseres ytterligere når hun plutselig havner på sykehuset. Hun legges i kunstig koma, og Kumail treffer foreldrene hennes for første gang mens de venter på at hun skal bli frisk.

big sick

Noen sjangere er vanskeligere enn andre. Skrekkfilmen har allerede blitt representert to ganger i årets kalender, og det er definitivt en av dem. En annen sjanger med stor feilmargin er den romantiske komedien. Det er så lett å enten ikke være morsom i det hele tatt, eller hvis man prøver for hardt å være morsom, at romantikken forsvinner helt i en overdreven tøysefilm. The Big Sick klarer kunststykket å gå balansegangen. Jeg tror nok den hjelpes mye av at man vet at dette er en tilnærmet sann historie, men først og fremst fungerer det bra fordi skuespillerne og manuset er naturlig morsomt, og fordi filmen ikke er redd for å være dønn alvorlig når det gjelder.

Kumail Nanjiani spiller seg selv, og har dermed en rimelig grei jobb. Kona hans ville nok ikke gjøre det samme, så der har de ansatt morsomme og sjarmerende Zoe Kazan. De to har fin kjemi sammen. I tillegg er filmen full av fine biroller. Holly Hunter og Ray Romano får nok mest oppmerksomhet, som foreldrene til Emily. Spesielt gøy er det å se Ray Romano, han ser ut til å kose seg mye her. Men det er mye snacks gjemt andre steder og. Kumails bror Naveed (Adeel Akhtar), foreldrene hans og standup-kompisene (blant annet den smått geniale Bo Burnham) er alle karakterer som hever historien.

Romantisk komedie er som sagt vanskelig, men når det blir gjort godt, så bør man sette pris på det. For en gangs skyld har reklame-kampanjene snakket sant; Her blir du både glad og rørt, og dette er nok en av årets aller koseligste filmer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,7/10 (50 406 stemmer)

AVClub.com: B+

Rotten Tomatoes: 98% fresh

Filmmagasinet: 6/6

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 10, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2017: 9. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmetoniske julekalender, inne i sitt ellevte år! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene jeg har sett gitt ut i perioden 1. desember 2016-1. desember 2017. I år er det 125 filmer som konkurrerer om prisen, og en ny vil avsløres hver dag frem mot julaften.

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere, kjære lesere. Les mer om den her. Fristen for å levere svar er i løpet av dagen 12. desember. Nå til dagens film!

16. Spider-Man: Homecoming

Regi: Jon Watts

Manus: Jonathan Goldstein, John Francis Daley, Jon Watts, Christopher Ford, Chris McKenna og Erik Sommers.

Med: Tom Holland, Michael Keaton, Robert Downey Jr., Jacob Batalon, Zendaya, Laura Harrier og Marisa Tomei.

Land: USA

Spilletid: 133 min

Premiere: 07.07.17

Årets andre Marvel-film er også den andre gangen Spider-Man starter på nytt siden den første filmen i 2002. Den, sammen med oppfølgeren Spider-Man 2, holder såpass høy kvalitet at de regnes som en viktig del av den begynnende superhelt-bølgen. Så fikk vi en rotete tredjefilm, og studioet fant ut at det beste ville være å starte på nytt med The Amazing Spider-Man i 2012. På tross av at den nye versjonen ikke fungerte optimalt, fikk den en oppfølger to år senere, før det ble litt stille igjen. Men i fjor viste det seg at Sony og Marvel hadde kommet til en enighet om rettighetene rundt karakteren, og den tredje versjonen av Spider-Man dukket opp i Captain America: Civil War. Og det er altså denne versjonen av Spider-Man som nå får sin første solofilm.

Peter Parker (Tom Holland) sliter med å komme tilbake til dagliglivet etter sin opplevelse med resten av The Avengers. Det er vanskelig å kombinere skole, ungdomsliv og bekjempelse av kriminalitet med sin nye høyteknologiske superdrakt (levert av Tony Stark/Iron Man selv). Tony Stark (Robert Downey Jr.) mener Peter ikke er klar for å være en superhelt i stor skala, men når skurken under kallenavnet Vulture (Michael Keaton) dukker opp klarer ikke Spider-Man holde seg unna.

spider-man

Noen av fordelene ved at Marvel har bygget opp et filmatisk univers de siste ti årene er at du kan bygge videre på aspekter ved ting du ikke har tenkt så mye over. Skurken i Spider-Man: Homecoming, Adrian Toomes, eier et firma som jobber med opprydning av New York etter den avsluttende kampen i The Avengers (2012). Så når Tony Stark har fått frem en avtale med regjeringen om å ta over arbeidet, så har Toomes masse utenomjordisk teknologi tilgjengelig, og kan naturlig bli den hevngjerrige Vulture. Vulture er for øvrig den beste Spider-Man skurken på film siden Alfred Molina spilte Doc Ock. Michael Keaton kommer inn med nok tyngde til å gjøre en rimelig lettsindig film passelig alvorlig.

Tom Holland er også det nærmeste vi har kommet en Spider-Man i «riktig» alder. Han er 21, mens både Tobey Maguire og Andrew Garfield var i slutten av 20-årene når de gjorde sine første filmer som karakteren. Det er en viktig del av Spider-Man at han er ung og sliter med å finne ut av kreftene sine. Mye av appellen hans er også at han kan leve litt av livet sitt som kul superhelt, men i resten av det er han en litt stakkarslig videregående-elev med nokså nerdete interesser. Homecoming klarer å fange denne motsetningen best av Spider-Man-filmene.

Action-sekvensene har vi sett bedre, både i tidligere Spider-Man-filmer og i Marvel-universet. Men det er godt å se at det fungerer greit for Marvel å gå fra å handle om verdensomspennende kriser til mer lokale New York-problemer. Uansett, Spider-Man: Homecoming er bedre som morsom «Peter Parker har problemer»-film enn som stor superhelt-action. Heldigvis er det mest av førstnevnte, og det er godt nok! Filmen skal få en oppfølger, som etter planen kommer ut i 2019.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,6/10 (243 267 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 92% fresh

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 9, 2017 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 16. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

9. Spotlight

Regi: Tom McCarthy

Manus: Josh Singer og Tom McCarthy.

Med: Mark Ruffalo, Michael Keaton, Rachel McAdams og Liev Schreiber.

Land: USA/Canada

Spilletid: 128 min.

Premiere: 11.03.16

Tom McCarthy har vært skuespiller siden 90-tallet, men selv om han er et kjent fjes er det kanskje litt vanskelig å plassere ham. Han debuterte som regissør i 2003 med The Station Agent, og lagde sin neste film fire år senere med The Visitor. Begge fikk en god mottakelse. Det fikk derimot ikke hans forrige film, Adam Sandler-komedien The Cobbler. Skylden for den falt nok likevel mer på Sandler selv, siden McCarthy fikk sjansen på Spotlight.

Basert på en sann historie og en rekke artikler fra avisen The Boston Globe (artikler som vant avisen Pulitzer-prisen i 2003). Spotlight-teamet er Boston Globe’s gravejournalistikk-avdeling, som undersøker en sak om en prest som ble flyttet rundt gjentatte ganger etter beskyldninger om seksuelle overgrep. Etter hvert som de graver, viser det seg at saken er mye større, og de ser at det er snakk om et problem som handler om opp mot 90 prester i Boston-området, og at den katolske kirken systematisk har jobbet for å holde dette hemmelig.

spotlight-movie

Uansett hvordan problemet med seksuelle overgrep i den katolske kirken har blitt snakket om opp gjennom årene, så er det vanskelig å sette seg inn i hvor stort dette problemet tydeligvis har vært. Det er kanskje ingenting i Spotlight som slår hardere enn tekstplakaten på slutten som lister opp alle stedene i USA og verden der det har blitt avslørt tilfeller av seksuelle overgrep fra prester i den katolske kirken.

Filmen i seg selv er en klassisk, vellaget historie fra virkeligheten. Ikke noen flashy eksplosjoner eller data-effekter, her baseres dramatikken på intense menneskelige øyeblikk og konfrontasjoner av de som strengt tatt fortjener det. Skuespillet er Spotlights største styrke. Mark Ruffalo som viser at du kan gå fra Hulken tilbake til å spille ekte personer, og Michael Keaton som surfer videre på bølgen som driver hans fornyede karriere etter Birdman. Rachel McAdams er også (som vanlig) overbevisende.

I en verden der journalistikk handler mer og mer om sensasjonalisme og å skrive etter en agenda, er Spotlight en god søknad om å beholde jobber for de som graver seg dypere ned i sakene. Filmen vant Oscar for Beste Film og Beste Originale Manus, og ble i tillegg nominert til prisen for Beste Regi, Beste Klipp, Beste Mannlige Birolle (Ruffalo) og Beste Kvinnelige Birolle (McAdams).

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,1/10 (229 802 stemmer, rangert som den 194. beste filmen noensinne)

AVClub.com: B+

Rottentomatoes.com: 96% fresh

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Ingen anmeldelse.

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool (10) – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool (10) – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool (10) – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool (10) – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool (10) – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight (9) – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight (9) – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight (9)

Tre av tipperne hadde Spotlight på sin liste, inkludert de to som har vunnet tre ganger hver, Dr. Hostesaft og Toejam. Sammen med dem var også Oda, som altså kanskje ga Oscar-vinneren for mye tiltro i årets konkurranse. Men det trenger ikke være krise ennå, jeg minner om at det gjenstår åtte filmer av kalenderen, mens det er tippet 11 filmer av tipperne. Det betyr at minst tre av filmene som er tippet vil havne utenfor topp 24.

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 16, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 5. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

20. Arrival

Regi: Denis Villeneuve

Manus: Eric Heisserer, basert på en novelle av Ted Chiang.

Med: Amy Adams, Jeremy Renner, Forest Whitaker og Michael Stuhlbarg.

Land: USA

Spilletid: 116 min

Premiere: 11.11.16

Denis Villeneuve har de siste årene stått frem som en av de mest spennende regissørene for tiden. Kanadieren slo gjennom med Incendies i 2010, om et tvillingpar som reiser til Midtøsten for å lete opp familiens historie, men året før var han allerede på plass med en ubehagelig og glimrende svart-hvitt-film om en skoleskyting, Polytechnique. Etter det har han blant annet laget Sicario, og selvfølgelig Prisoners, som kom på fjerde plass i denne kalenderen i 2014.

12 romskip kommer til jorden, og plasserer seg rundt omkring på kloden. Folk blir, naturlig nok, ganske redde og usikre. Louise Banks (Adams) er ekspert på språk, og blir kontaktet av myndighetene for å prøve å forstå romvesnene. Det virker nemlig som de er snakkesalige, men vi har ingen forutsetninger for å forstå dem, eller motsatt. Det blir et slags kappløp, der det er opp til Banks å prøve å kommunisere med dem før USA, eller en av de andre landene som har fått besøk, bestemmer seg for å ta til vold først for sikkerhets skyld.

arrival.png

Konseptet bak filmen er veldig interessant. Hvis vesener fra en annen planet og galakse skulle komme her til jorden, vil det være ufattelig liten sannsynlighet for at de kan kommunisere med oss med en gang. De vil også måtte være oss teknologisk overlegne i veldig stor grad, vi er ikke i nærheten av å kunne reise så langt avgårde.

Arrival er en spennende science-fiction-film, men ikke en actionfilm. Fokuset holdes på hovedrollene og det språklige arbeidet deres, og så ligger trusselen om global krig mot romvesener i bakgrunnen. Det er et forfriskende valg. Villeneuve tar seg god tid, og lar oss utforske de fascinerende kvalitetene han har gitt romskipet og heptapodene, som romvesenene kalles. Bare sånne småting som at tyngdekraften endrer retning inne i romskipet, og den lange gangen man må gå inn for å møte heptapodene, er filmsnacks for en sci-fi-fan. Designet på vesnene er også passe hemmelighetsfullt, vi ser ikke hele vesenet, men får pekepinner her og der. Det blir også holdt godt tilbake hvor mektige heptapodene er, og det hjelper også å holde nerven og spenningen i live.

Adams spiller flott, og klarer fint å bære filmen alene, men jeg har egentlig lite å utsette på medhjelperne hennes også. Både Renner og Whitaker føles riktige i rollene sine, og Renner leverer mye god komisk timing for å lette litt på trykket fra tid til annen. Slutten syntes jeg var en elegant løsning, og noe du kan bli sittende og tenke over i etterkant.

Arrival er sci-fi-filmen for deg som er gått litt lei av overspektakulære action-scener, og heller skulle ønske at de lagde flere filmer som Blade Runner, uten sammenligning på andre områder enn stemningen og muligheten til å tenke over et interessant konsept. Når først Blade Runner er nevnt, så må man også minne om at regissør Denis Villeneuve sitter med ansvaret for oppfølgeren til 80-talls-klassikeren, som kommer ut neste høst. Ut fra Arrival, så kan jeg være mindre skeptisk til den filmen enn jeg normalt ville vært.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 8,4/10 (70 661 stemmer, for øyeblikket plassert på 93. plass over tidenes beste filmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

 
Éin kommentar

Posta av den desember 5, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,