RSS

Stikkordarkiv: svindel

Julekalender 2014: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Følg denne lenken for å lese reglene og se hvilke filmer du kan velge blant i år. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er 12. desember. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

24. American Hustle

Regi: David O. Russell

Manus: Eric Warren Singer og David O. Russell

Med: Christian Bale, Amy Adams, Bradley Cooper, Jennifer Lawrence, Jeremy Renner, Louis CK og Michael Pena.

Land: USA

Spilletid: 138 min

Premiere: 28.02.14

En film med store forventninger knyttet til seg, hovedsaklig på grunn av regissør og skuespillere involvert. David O. Russell kommer direkte fra to store kvalitetsfilmer som begge ble nominert til en bråte med Oscars, inkludert Beste Film-nominasjoner. Vi snakker om boksefilmen The Fighter, og så den enda bedre Silver Linings Playbook. Når du i tillegg samler såpass mange skuespillere som er i det såkalte skuddet, ledet av nåtidens beste method actor Christian Bale (kanskje med et hederlig unntak i Daniel Day Lewis), i en film med skikkelige Scorsese-aktige trekk, så føles det som om noe stort er i vente.

Bale spiller svindleren Irving Rosenfeld. Sammen med en superluring av en svindlepartner i Sydney (Amy Adams) blir han tvunget til å jobbe for den nokså helsprø FBI-agenten Richie DiMaso (Cooper). Han drar dem med inn i en farlig verden av mafiafolk og politikere i New Jersey, og i tillegg er Rosenfelds uforutsigbare kone (Lawrence) en konstant trussel.

"Hvis du deler det nakenbildet jeg sendte deg, så avslører jeg hele greia!"

«Hvis du deler det nakenbildet jeg sendte deg, så avslører jeg hele greia!»

Skuespillet er for det meste høydepunktet med denne opplevelsen, med et merkelig unntak i Amy Adams, som skuffer ganske stort i sin rolle. Men Bale, Cooper, Lawrence og Renner er akkurat der de skal være. Spesielt Bale er som vanlig imponerende med sin evne til å fysisk endre seg selv. Han har de siste årene vekslet mellom å spille en helt greit trent Batman, og enten radmagre eller (i dette tilfellet) halvfeite karakterer. Med en latterlig dandering av hentesveisen foran speilet setter han standarden for karakteren i første scene, og kjører løpet ut.

Teknisk er filmen vellaget, og uten at jeg har noen personlige referanser, så føles det i hvert fall som om vi befinner oss rundt skiftet mellom 70- og 80- tallet. Men fortellingen har en svakhet i forhold til andre store svindler-filmer. Vi som publikummere er like forvirret som de som skal lures til enhver tid. Jeg mener ikke at filmen trenger å avsløre alt, men til tider er det en fordel å i det minste vite hva planen er.

Dermed skuffer American Hustle litt, men den surfer likevel på nok kvalitet til at en plass i kalenderen er uunngåelig for meg. Mye på grunn av de store øyeblikkene, som når Coopers FBI-agent bobler over av glede etter at noen innrømmer noe kriminelt på tape (den scenen fører igjen til dette fantastiske klippet).

På tross av min lille skuffelse ble filmen nominert til 10 Oscar, inkludert Beste Film, men vant ingen av de.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.4/10 (265 570 stemmer)

AVClub.com: A-

Filmmagasinet: 3/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 4

Advertisements
 
2 kommentarar

Posta av den desember 2, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Et usedvanlig lykketreff

Jeg fikk en veldig hyggelig mail i dag! En utrolig koselig beskjed fra min gode venn Maria Rittinger. Jeg kjenner ikke Maria så godt, faktisk har jeg aldri truffet henne. Jeg har heller aldri snakket med henne, eller i det hele tatt hørt navnet hennes før i dag. Men hun er min gode venn. Hun sender mail fra @student.uibk.ac.at, og litt leting forteller meg at hun studerer ved universitet i Innsbruck, i Østerrike.

Men, avbryter den observante leser, hvis du ikke kjenner henne, hvorfor sender hun deg mail? Å, du enkle menneske, svarer jeg overlegent. Nå skal du høre. Hun velger å uttrykke seg på engelsk, utvilsomt fordi hun forstår at jeg ikke husker nok av skoletysken til å henge med på notene.

My associate has helped me to send your first payment of $7,500 USD to you as instructed by Mr. David Cameron
the United Kingdom prime minister after the last G20 meeting that was held in United Kingdom, making you one
of the beneficiaries.

Lite visste jeg at det på det forrige G20-møtet ble bestemt at jeg skulle få penger! Av den britiske statsminister David Cameron, til og med! Litt underlig kanskje at han vil betale meg i dollar, men det føles tross alt som verdens mest betydningsfulle pengeenhet. Litt mer underlig, kanskje, at det forrige G20-møtet ble holdt i Seoul i Sør-Korea. Det eneste G20-møtet holdt i Storbritannia var i april 2009. Og veldig underlig at David Cameron bestemte dette på et tidspunkt da Gordon Brown fremdeles skulle sitte som statsminister i over et år.

Tony Blair?

Sender First Name Is = Johannes
Second Name = Davis

I told him to keep sending you $7,500 USD twice a week until the FULL payment of ($820000.00 United State Dollars) is completed.

Ok, så Johannes Davis (interessant navn), som er Maria Rittingers medarbeider (der hun studerer i Innsbruck), har fått oppdraget med å sende meg disse pengene fra Storbritannias regjering/den samlede G20-organisasjonen. Takk som byr, sier jeg! Og at jeg faktisk skal få utbetalt sånne summer to ganger i uken helt til jeg har nådd den logiske summen av 820 000 dollar (den vanlige lønnen for folk som ikke har noen som helst tilhørighet til verken Storbritannia, Østerrike, G20 eller Johannes Davis) er jo å hoppe i taket for. Ca. 4,7 millioner kroner høres svært rimelig ut, selv om det altså vil ta omtrent et år å få det hele utbetalt.

A certificate will be made to change the Receiver Name as stated by the British prime minister, send your Full Names and address via Email to: Mr Garry Moore

You cannot pickup the money until you have obtianed your certificate.

Regards
Mr. Garry Moore.
Tel: +(44) 702 401 4955.

Såklart forstår jeg at David Cameron, den første britiske statsminister som kan reise i tid, har krevd å få mitt fulle navn og selvfølgelig også min addresse. Han kunne jo risikert å gi pengene til hvem som helst, når det helt klart ble bestemt av G20 at de skulle gå til personen som eide nøyaktig min mailaddresse. De visste ikke hva jeg het eller hvem jeg var, men de visste at jeg fortjente dem, og de hadde mailaddressen min. Det var barre å sette i gang en operasjon over flere land for å få sendt mailen til meg, sånn at jeg kunne få det jeg har krav på.

Garry Moore skal lage sertifikatet mitt, sånn at jeg kan hente pengene. Her blir jeg jo litt usikker. For det første var jeg under inntrykk av at Maria Rittinger og Johannes Davis allerede hadde sendt meg den første betalingen. Men men, det betyr nok lite. Så fort jeg får sertifikatet mitt, kan jeg nok bare valse inn i banken, vise det og få mine surt ervervede penger. Blir også litt tatt på senga av mailen plutselig er fra Garry Moore selv. Jeg skal jo sende navnet og addressen til ham, men jeg har kun mailaddressen til Maria Rittinger. Og google lurer bare på om jeg mener Gary Moore med en «r» når jeg søker. Kanskje er det han? Jeg tror jeg tar en telefon (til nummeret internettet forteller meg sannsynligvis vil bli overført til Nigeria, der Gary Moore sikkert har et kontor) og finner ut av det.

Uansett, jeg ville bare dele med dere at jeg er blitt millionær! Hurra!

Vi snakkes, Gary.

 
7 kommentarar

Posta av den februar 4, 2011 in Generelt

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 09: 4. desember

Intro for eventuelle nye lesere:

Den Høye Fotografs filmiske julekalender avholdes for tredje år på rad! Ideen er at jeg teller ned de beste filmene jeg har sett på kino i 2009, en ny film for hver dag, med den beste filmen som avslutning på julaften. Som tidligere holdes det en konkurranse der jeg inviterer DEG til å tippe de fire øverste plassene. Kom med forslag!

Angående konkurransen: Siste frist 12. desember, fram til da kan du endre på tipset ditt så mye du vil. Men du kan ikke bytte ut filmer etter at de har dukket opp i kalenderen.

Foreløpige deltakere:

Ottar Karsten Hostesaft: Slumdog Millionaire, Inglourious Basterds, District 9 og en tom plass.

I dag er det 4. desember, og klart for den 21. beste filmen jeg så på kino 2009:

21. The Yes Men Fix the World

Regi: Andy Bichlbaum, Mike Bonanno og Kurt Engfehr.

Manus: Andy Bichlbaum og Mike Bonanno.

Med: Andy Bichlbaum, Mike Bonanno og Reggie Watts.

Land: Frankrike/Stobritannia/USA

Spilletid: 87 min

Premiere: Ikke satt opp på kino i Norge.

Den eneste grunnen til at jeg fikk med meg denne var at den heldigvis var satt opp på dokumentarprogrammet under filmfestivalen i Grimstad i sommer. Andy Bichlbaum og Mike Bonanno utgjør The Yes Men, en duo noen kanskje kjenner fra dokumentaren med samme navn. Jeg fikk aldri sett den, selv om jeg syntes den virket interessant. The Yes Men Fix the World er oppfølgeren, og jeg slo raskt da jeg fikk sjansen til å se den. For den som lurer, så er det ikke noe problem å se oppfølgeren uten å se den første.

The Yes Men prøver altså i denne filmen å ordne opp i ting i verden som ikke er sånn som de skal være. Metoden de bruker er å lage nettsider som minner veldig om nettsidene til store selskaper, for eksempel Halliburton. Så venter de til de blir invitert til å holde taler som representanter for disse selskapene, før de holder disse talene og vanligvis foreslår noe helt vanvittig på vegne av selskapet.

Blant annet deltar de på et live-intervju på BBC som talsmenn for Dow Chemicals, der de lover bort 12 milliarder dollar til ofre av en gasslekasje i India som Dow var ansvarlige for i 1984. Selvsagt avsløres det ganske kjapt som et falskt intervju, men det varer lenge nok til at Dows akjsekurs stuper.

The Yes Men stuper også, men ikke på samme måte.

Gjennom filmen utføres mange slike «pranks», til stor underholdning for oss som ser på. Her har de forstått at humor er et veldig bra virkemiddel i forhold til å få fram synet sitt på saker og ting. De er veldig effektive på å gjøre narr av disse selskapene og det er ofte utrolig hvor langt de kan dra spøkene sine uten at noen reagerer nevneverdig.

Jeg liker dokumentarer som setter fokus på urettferdigheter i samfunnet, men enda bedre er det jo når de som står bak tar hevn og driter ut «skurkene». Det er få ting som er så tilfredsstillende som det. Om The Yes Men Fix the World skulle komme innenfor rekkevidde i framtiden en gang, så ikke nøl med å ta en titt.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.6/10 (330 stemmer)

Dagbladet: Ingen anmeldelse på nett

VG: Ingen anmeldelse på nett

Legg gjerne igjen en kommentar, og kom gjerne med et tips i konkurransen!

Takk for i dag, ha en trivelig dag!

 
2 kommentarar

Posta av den desember 4, 2009 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,