RSS

9 år med middelmådige filmanmeldelser: Historien om DHFs julekalender, del 1.

27 Nov

I desember 2006 ble et underlig (og særdeles lite lønnsomt) foretak startet opp. En slags alternativ julekalender, der det i stedet for å fokusere på julestemning ble fokusert på å rangere årets filmopplevelser på kino. Som vi alle vet holder det ikke å ha kost seg med en god film, det er umåtelig viktig å finne ut av nettopp hvilken film som var best.

Egentlig et skamløst konsept der undertegnede fikk gjenoppleve sine favoritter fra året gjennom å skrive litt om hver av dem, men i tillegg fantes det en liten interesse blant andre for å finne ut hvilken film som er best. Spesielt den høytidelige konkurransen, der leserne prøvde å gjette seg frem til min smak, har vist seg å være middels populær.

Dette første årets kalender ble lagt ut på MSN Spaces, et nettsamfunn som ikke eksisterer lenger, og kalenderen har derfor gått tapt. Men det betyr igjen at årets kalender blir den 10. i rekken på denne nye siden, og vi er altså inne i et jubileumsår. Det har vært 9 år og 796 filmer sett på kino, som fort da kan ha vært omtrent 66 dager  tilbrakt inne i kinosalen. Jeg angrer ingenting. Så bli med på en spasertur ned minnegaten, som de sier i Hollywood…

2007

Det første året var utvalget på 69 filmer. For å tidplassere året for filmfans, kan vi nevne at det var et år for en del mer eller mindre skuffende oppfølgere, som Spider-Man 3, Pirates of the Caribbean: At World’s End, Live Free or Die Hard, Rush Hour 3 og Evan Almighty.

Men det fantes originale filmer også. Et bra år for amerikanske komedier, da både Superbad og Knocked Up tilhører 2007, og både Irland og Sør-Korea leverte filmer til kalenderen.

Kalenderen dette året inneholdt 25 filmer, siden jeg så en film i desember som plutselig snek seg inn på topplisten. Dette førte igjen til at jeg begynte å regne år fra desember til desember, sånn at jeg skulle slippe å gå gjennom en så stressende opplevelse igjen.

Filmen du dessverre ikke så dette året: The Host

En monster-film fra Sør-Korea, omtrent like deler spennende og morsom. Med imponerende effekter i 2007, har ikke sett den siden, så uvisst om de holder seg.

De dårligste tre:

Hannibal Rising

hannibal

En prequel om oppveksten til den velkjente filmskurken, FBI-rådgiveren og kannibalen Hannibal Lecter som strengt tatt ikke var nødvendig i det hele tatt. Ikke var den spennende heller.

Norbit

norbit

«Eddie Murphy spiller flere roller» var en gang en fin måte å selge kinobilletter på, men Norbit, fylt med halv- og hel-rasistiske rolletolkninger og pinlig dårlig timet slapstick-humor, endret fort på det. Ellers kan det nevnes at dette var Eddie Murphys første rolle etter han ble Oscar-nominert i Dreamgirls, så det stinker jo nesten Cuba Gooding Jr-smitte av hele opplegget.

Running With Scissors

running-with-scissors-10272006

I ettertid kanskje en litt urettferdig sisteplass, siden jeg ikke fullførte. Men det må stå som en dom i seg selv. Running With Scissors er den eneste filmen jeg noensinne har måttet forlate kinosalen fra på grunn av intens kjedsomhet.

De beste fire:

4. 300

300En over-the-top og fantasy-fylt historisk tolkning av slaget mellom Sparta og Perser-kongen Xerxes, der 300 soldater stod i mot en hær på over 100 000. Basert på en grafisk roman, og det fremste eksemplet (sammen med Sin City) på en perfekt overgang mellom de to mediene. Det den mangler i historie og subtilitet tar den igjen på estetikk og underholdningsverdi. Med etterpåklokskapens briller kan jeg se noen av bivirkningene: En middelmådig oppfølger, Gerard Butlers karriere og starten på Zack Snyders vei til et Batman- og Supermann-univers som ser pent ut, men dessverre ikke fungerer særlig godt som filmfortellinger.

3. American Gangster

american-gangster-gallery-5

Denzel Wahington og Russel Crowe, regissert av Ridley Scott, i historien om dopkongen Frank Lucas på 70-tallet i USA. En kvalitetsfilm.

2. Hot Fuzz

hot fuzz.gif

Edgar Wright og Simon Peggs andre film i trilogien av parodi-filmer. Den romantiske zombie-komedien Shaun of the Dead er fremdeles den beste, men denne buddy-cop/action-varianten kommer like bak.

1. The Prestige

Jeg hadde allerede blitt imponert av Christopher Nolans filmer før The Prestige, men han var enda ikke blitt synonym med evnen til å lage tilfredsstillende blockbustere som kunne appellere både til den jevne kinogjenger og kyniske kritikere. The Prestige var en berg- og dalbane av en spenningsfilm, og for min del er det vanskelig å se traileren uten å føle for å sette på DVDen rett etterpå.

Konkurransevinner: dabju (gjettet 1., 3., 4. og 7. plass)

 
4 kommentarar

Posta av den november 27, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , ,

4 responses to “9 år med middelmådige filmanmeldelser: Historien om DHFs julekalender, del 1.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

 
%d bloggarar likar dette: