RSS

Stikkordarkiv: realistisk

Julekalender 2016: 8. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er 12. desember. Nå til dagens film!

17. La Loi du Marché (Markedets Lov)

Regi: Stéphane Brizé

Manus: Stéphane Brizé og Olivier Gorce.

Med: Vincent Lindon, Yves Ory, Karine de Mirbeck og Matthieu Schaller.

Land: Frankrike

Spilletid: 91 min

Premiere: 15.04.16

Med tanke på at dette er en fransk film, med fransk regissør, fransk manus-forfatter og franske skuespillere som har spilt i franske filmer som jeg ikke har sett, så kan jeg ikke introdusere det kreative teamet bak denne på en annen måte enn å liste opp tilfeldige franske titler fra IMDb. Så da drar jeg heller fram det kvalitetstegnet det er at Markedets Lov ble nominert til Gullpalmen i Cannes i fjor. Og det er nok derfor den fant veien fram til norske kinoer etter hvert.

Thierry (Lindon) har mistet jobben på fabrikken, og sliter med å finne ny. Han har leilighet, kone og barn, og blir mer og mer desperat. Han er 51 år, og tilbudene står ikke i kø i dagens arbeidsmarked i Frankrike. Han får etter hvert en jobb som sikkerhetsvakt i et supermarked, der han plutselig møter seg selv i døra i det sjefen ønsker at de skal tynne ned besetningen av kassadamer, og Thierry må være med og bestemme hvem som skal gå.

markedets-lov

Enda en film som holder seg tett opp mot det realistiske, og portretterer livet til en mann i arbeiderklassen som står i fare for å falle ned i en økonomisk krise. Thierry har alt mot seg, og selv det at han er overkvalifisert til jobber han søker på fører til at han kommer negativt ut. Og så, når han altså får seg en jobb, så blir vi invitert til å tenke over hvor mye en jobb er verdt. Skal man bite i det sure eplet og holde seg i en jobb som konstant tvinger en til å jobbe mot sin egen moral?

Vincent Lindon er utrolig bra i denne. Måten han spiller en skuffet og utslått mann, gir oss en masse følelser med umerkelige så endringer i det rolige ansiktet, gjør at det er lett å identifisere seg med Thierry, selv for oss som ikke har vært i samme jobbnød som han. Skuespillet er faktisk såpass godt at Lindon ble premiert med prisen for beste skuespiller under filmfestivalen i Cannes, og han vant også en Cesar-pris (Frankrikes Oscar-variant) under årets utdeling.

Markedets Lov er en interessant og trist film, og kan fortelle oss noe om samfunnet og de som faller litt utenfor. Det er ikke sikkert at det norske arbeidsmarkedet er likt som det franske, men at det finnes folk i lignende situasjoner her til lands er utvilsom sant.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,8/10 (3 271 stemmer)

AVClub.com: B

Filmmagasinet: 4/6

VG: Ingen anmeldelse.

Dagbladet: Terningkast 5

Advertisements
 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 8, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

7. Boyhood

Regi: Richard Linklater

Manus: Richard Linklater

Med: Ellar Coltrane, Patricia Arquette, Ethan Hawke og Lorelei Linklater.

Land: USA

Spilletid: 165 min

Premiere: 22.08.14

Et nokså unikt prosjekt, der regissør Linklater samlet en familie i castet sitt i 2002, og så jevnlig filmet scener med dem hvert år helt fram til nå. Linklater er ikke helt ukjent med samarbeid over ang tid, spesielt med Ethan Hawke, som også har en av de to hovedrollene i Before-trilogien. Before Sunrise, Before Sunset og Before Midnight, tre filmer med ni år mellom hver, som omhandler et pars kjærlighetshistorie sett i disse glimtene med ni års mellomrom. Andre interessante ting fra karrieren hans inkluderer gjennombruddsfilmen Dazed and Confused, animasjons-komboen i Waking Life, musikk-komedien The School of Rock og nok en animasjons-kuriositet som blander tegning og levende bilder i A Scanner Darkly.

Vi får være med på oppveksten til Mason (Coltrane). Den blir mye påvirket av at foreldrene er skilt. Mye av det klassiske skillet der faren prøver å være så kul som mulig når han får muligheten til å være med dem, mens moren irriterer seg over mangel på ansvar. Hun tar også noen heller uheldige valg i forhold til nye partnere, og Mason må gjennom noen sterke opplevelser, i tillegg til alt som livet har å by på.

"Puh, bare 9 år med filming igjen!"

«Puh, bare 9 år med filming igjen!»

Det er en ganske stor sjanse å ta når du ber en 6-åring spille en rolle hver sommer de neste 12 årene. Tenk om han blir skikkelig lei? Tenk om han blir en skikkelig dårlig skuespiller? Heldigvis skjedde ingen av delene. Den som var nærmere å ville slutte, var Lorelei Linklater, regissørens datter, som hadde rollen som Masons søster. Men også hun holdt ut hele veien, og det betaler seg i bøtter og spann. Du blir dratt inn på en helt annen måte en i noen oppvekstfilm du har sett tidligere, når skuespillerene faktisk blir eldre etter hvert som filmen går.

Patricia Arquette og Ethan Hawke er glimrende som de to foreldrene. Bra samspill mellom dem og barna, og de får motstridende roller uten at det er noen som har direkte feil eller rett. Spesielt Hawke er en av mine favoritter, og han spiller her en far som nok har gjort mye dumt, men er så fantastisk omgjengelig, morsom og god på bunnen. Bare blikket han gir sønnen i det han som ungdom får en bibel i gave av besteforeldrene er nok til å gjøre en hel scene minneverdig.

Fint foto med mange idylliske bilder, spesielt mot slutten en del kjørescener som sammen med musikken gir en overveldende god følelse i kroppen. Musikken er også lagt opp sammen med tidsløpet i filmen, sånn at vi i bakgrunnen får den relevante popmusikken etter vhert som vi beveger oss lenger og lenger fremover i tid.

Prosjektet er i det store og hele gjennomført og vellykket. En film alle kan kjenne seg igjen i. En film om livet, og hvor fort det går. Og ikke minst en film om å finne ut hvem du er. Dette er den type film som alle burde se, og har du ikke fått den med deg, så har du ingen unnskyldning! Boyhood er nominert til 5 Golden Globes, og kommer (som gårsdagens Gone Girl) til å bli nominert til en del Oscar også, det er jeg helt sikker på.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.4/10 (77 457 stemmer, plassert som den 85. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Ingen hadde Boyhood på lista si, og vi begynner kjapt å slippe opp for filmer. Vi har faktisk kommet såpass langt at de to eneste uten noen avslørte tips, Maria-Manah og Toejam, nå kan regne seg til at minst et av tipsene deres havner utenfor kalenderen i år. Men hvilken film det i så fall er, det er ennå et enormt mysterium!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 17. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

8. Oslo, 31. august

Regi: Joachim Trier

Manus: Joachim Trier og Eskil Vogt, inspirert av en bok av Pierre Drieu La Rochelle.

Med: Anders Danielsen Lie, Hans Olav Brenner og Ingrid Olava.

Land: Norge

Spilletid: 94 min

Premiere: 31.08.11

Joachim Trier debuterte for fem år siden med Reprise, til mye skryt fra både kritikere og prisgivere. Før det hadde han lagt et par kortfilmer, og han har allerede nå, ved hjelp av sin andre film, etablert seg som en av de beste norske regissørene. Han har også skrevet manuset, sammen med Eskil Vogt. De to har også samarbeidet om manuset til både Reprise og de to kortfilmene Trier har regissert.

Vi følger Ander, en eks-narkoman, gjennom et døgn i Oslo. Han er deprimert, og går rundt i hovedstaden, snakker med venner han hadde før, går på jobbintervju og prøver å treffe søsteren sin.

Som en forstår av det korte handlingsreferatet over er det kanskje ikke all verden som skjer i denne filmen, som er løst basert på den franske boken «Le feu follet» fra 1931. Og det er kanskje det som gjør at den ikke kommer høyere i kalenderen, siden en sånn film kanskje aldri vil treffe helt hjem hos meg. Men når det er sagt, så kommer den muligens så nært man kan komme.

Den dårlige stemningen flyter ut til oss i publikum, og det er vanskelig å ikke bli påvirket på en eller annen måte. Anders Danielsen Lie kjenner vi igjen fra Reprise, og han passer perfekt til denne typen roller. Ellers er filmens store styrke de naturlige og velspilte dialogene. Ingenting av det som sies i denne filmen føles som en replikk. Alt høres ut som faktiske samtaler, og leveres like bra. Det er uhyre sjelden, føler jeg. Vi kan akseptere mye fra film, og selv om vi ofte er klar over at folk ikke virkelig snakker som de gjør på lerretet, så stikker en helt realistisk tilnærming seg veldig ut, i positiv forstand. Noen av disse scenene blåser vekk så og si alt fra amerikansk film i forhold til hvor troverdig det er, lett som bare det.

Ellers var det et en sekvens som framstod som høydepunktet for meg. En scene der hovedpersonen sitter på kafe og overhører forskjellige samtaler, og vi får følge med alle disse menneskene han overhører i en liten stund hver. Alle samtalene handler om ting Anders ikke har, viser oss hvor isolert han er fra omverdenen, til tross for at han er der.

Slutten er også veldig effektfull, og av typen som får deg til å sitte igjen i kinosalen og kikke på rulletekst en liten stund. Jeg hadde ikke blitt flau om denne filmen blir valgt ut som Norges bidrag til utenlandske film i neste års Oscar-utdeling.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (594 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 6

VG: Terningkast 5

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (10), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Stein Galen og Bush hadde valgt ut Oslo, 31. august som 2. plass begge to, og bommer med skarve 6 plasseringer. Det minker med muligheter for begge to i konkurransen, der Stein må sette sin lit til Melancholia (da så mange har The King’s Speech med), mens Bush må håpe på en topp-plassering for Johnny English Reborn.

 
2 kommentarar

Posta av den desember 17, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 13. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

12. The Adventures of Tintin: The Secret of the Unicorn

Regi: Steven Spielberg

Manus: Steven Moffat, Edgar Wright og Joe Cornish, basert på en tegneserie av Hergé.

Med: Jamie Bell, Daniel Craig, Andy Serkis, Simon Pegg og Nick Frost.

Land: USA/New Zealand

Spilletid: 107 min

Premiere: 28.10.11

En skal ha passe lite interesse for film/populærkultur for å ikke kjenne til Steven Spielberg. Mannen har vært en av de mest innflytelsesrike, suksessfulle og dyktige regissørene siden midten av 70-tallet. Filmografien hans er full av «må-se»-filmer som Jaws, E.T., Indiana Jonesfilmene, Jurassic Park, Schindler’s List, Saving Private Ryan, Minority Report og Munich. Nå er det tre år siden vi sist hørte fra han (den litt skuffende fjerdefilmen om vår favorittarkeolog), men så slår han til gjengjeld til med Tintin og War Horse med bare noen måneders mellomrom, samtidig som hans biografiske film om Lincoln (Med Daniel Day-Lewis i det som sannsynligvis blir en Oscar-vinnende rolle, kjenner vi akademiet rett) også kommer neste år.

På denne filmen om Tintin har Spielberg slått seg sammen med Peter Jackson, som selvfølgelig er mest kjent for The Lord of the Rings, King Kong og Braindead. Jackson produserer, og bidrar med effekter gjennom sitt New Zealand-baserte produksjonsselskap. På manussiden har de fått med Steven Moffat, med erfaring fra Doctor Who og den glimrende moderniseringen Sherlock, og min personlige favoritt Edgar Wright (Spaced, Shaun of the Dead, Hot Fuzz, Scott Pilgrim vs. The World).

Tintin kjøper et modellskip, Enhjørningen, på markedet i byen, og det viser seg raskt at flere er interesserte i nettopp dette skipet. Det inneholder nemlig oppskriften på å finne en stor skatt fra den ekte Enhjørningen. Tintin og hunden hans, Snowy (Terry på norsk, om jeg husker rett), blir kidnappet og tatt med på et lasteskip til Marokko. Ombord på skipet møter de en drukkenbolt av en kaptein, Haddock. Han har mistet kontroll over mannskapet sitt, og blir med Tintin på rømmen. Det viser seg etter hvert at en av Haddocks forfedre var kaptein på Enhjørningen, og han vil derfor mer enn gjerne stikke kjepper i hjulene for skurken som er ute etter det han betrakter som sin arv.

De splitter bramseilene mine!

Jeg har aldri lest Tintin som tegneseriehefte/bok, og kan vel derfor ikke betraktes som den største tilhengeren. Men jeg så på tegneserien på tv en god del da jeg var yngre, og likte den egentlig veldig godt. Derfor hadde jeg en del forhåpninger. Var i tvil om jeg skulle se den på norsk eller engelsk, fordi jeg var ganske nysgjerrig på om de hadde beholdt de norske stemmegiverne fra tegneserien, men samtidig tror jeg filmen blir bedre på engelsk. Heldigvis var det bare engelsk tilgjengelig når jeg skulle se den, så valget ble tatt for meg.

Animasjonene er realistiske på den måten vi har sett lett-versjonen av tidligere i filmer som Beowulf og A Christmas Carol. Her blir det jo litt annerledes, siden de må balansere mellom fotorealisme og å gjenskape de kjente fjesene og trekkene fra tegneserien. Her syns jeg de har funnet et veldig godt kompromiss. Jeg blir utrolig imponert over hvor flott alt ser ut, spesielt det ikke-menneskelige. Og at menneskene er litt karikerte gir det altså i dette tilfellet en ekstra sjarm. Jeg ville for eksempel ikke byttet bort den overdrevent store nesen til kaptein Haddock.

Den samme fine balansen føler jeg går igjen i realismen av det som skjer i filmen. Det er store actionscener der vi får både fysiske lover som stort sett fungerer som de skal, og ganske overdrevne, «umulige» stunt. Vi får også noen scener med slapstick-humor som er mer eller mindre overdrevet, uten at det tar oss for mye ut av filmen.

Stemmeskuespillet er helt på høyde med det meste av animasjonsfilm, og med en artig og fartsfylt historie så er dette en film å få med seg. Setter også stor pris på små morsomheter som når Tintin i første scene blir tegnet av en karikaturtegner, og bildet viser vår velkjente helt fra tegneserien. Også pluss for fine åpningstekster, noe vi får altfor få av i moderne filmer.

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7.8/10 (20 902 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (?), True Grit (?), The Fighter (?), Thor (?).

Bush: Super 8 (?), Oslo, 31. august (?), Johnny English Reborn (?), Drive (?).

Inge: The King’s Speech (?), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (?), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (?), Hodejegerne (?), The King’s Speech (?), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (?), True Grit (?), Black Swan (?), The Town (?).

Stein Galen: The King’s Speech (?), Oslo, 31. august (?), Drive (?), Melancholia (?).

Interessant å se spredningen, totalt 19 forskjellige filmer fordelt på 7 tips. The King’s Speech den store favoritten, da 5 av 7 har den med. Har Martin meldt seg ut av tetkampen allerede, siden han ikke fikk tid til å oppdatere tipset sitt? Føler alle seg selvsikre på sitt eget tips, eller ser det ut som om noen skrider fram som favoritter? Skal vi få en ny vinner for femte år på rad, eller blir det en av de fire tidligere vinnerene? Om 11 dager har vi svaret.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 13, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 12. desember

Som tidligere nevnt har jeg sett mange filmer på kino dette året. Her på bloggen kommer det til å være en julekalender med nedtelling av de beste filmene jeg har sett på kino i år. En ny hver dag, bedre og bedre, helt til julaften, da den beste filmen på kino i 2007 vil bli avslørt.

Men først, en kanskje litt klarere prioritering av den lille konkurransen vi har gående her. DU må kun tippe hva som blir de fire øverste filmene i denne julekalenderen, uavhengig av rekkefølge! Og jeg annonserer herved at premien blir en ”New Energy”-sjokolade!!! Helt seriøst! Siste frist får bli 15. desember, ellers begynner det å bli litt lett å tippe.

Deltakere til nå:

Ottar Karsten Hostesaft: Death Proof, The Prestige, Amercan Gangster og The Bourne Ultimatum.

Dabju: The Prestige, American Gangster, 300 og fremdeles en ledig plass til gode.

 

 

 

I dag er det tolvte desember, dermed får dere den 14. beste filmen 2007:

#14 – Michael Clayton

http://www.imdb.com/title/tt0465538/

Trailer :

Regi: Tony Gilroy

Manus: Tony Gilroy

Med: George Clooney, Tilda Swinton, Tom Wilkinson og Sydney Pollack

Spilletid: 119 minutt

Til tross for at jeg utrolig nok ikke hadde sett noen trailer til denne på forhånd, så hadde jeg visse forventninger. Mest siden jeg syns det luktet The Insider av historien. På senere utforsking ser jeg at dette er regidebuten til Tony Gilroy. Manus, derimot, har han vært borti før… Involvert i Armageddon (jada, jada, ikke et kvalitetstegn, men heng med), The Devil’s Advocate og Bourne-filmene, både Identity, Supremacy og Ultimatum!

Filmen tar navnet etter hovedpersonen. Michael Clayton er mannen advokatbyrået Kenner, Bach & Ledeen ringer når de må ordne opp i noe, og Michael Clayton er mannen som får det gjort, uansett hva som er rettferdig og moralsk riktig. Når så advokaten til Kenner, Bach & Ledeen plutselig går helt bananas under den viktigste saken de har noensinne, står millioner på spill. Michael Clayton skal rydde opp, men han begynner etter hvert å stille spørsmålstegn emd sine egne metoder. Er det en jobb han vil ha, å indirekte være skyld i andres ulykke og død? Og hva vil arbeidsgiverne gjøre om han svikter?

Dette er en film med gjennomført bra skuespill. Absolutt alle, helt ned til de minste biroller, er troverdige karakterer. Manuset er også veldig bra, naturlige dialoger. Altså veldig realistisk totalt sett. Dessverre er det ingen The Insider historiemessig.

Det begynner veeeeldig bra, med statiske bilder av kontorlandskap om natten, og en intens voice-over om å gjøre det rette. Så får vi en slags flash-forward, der vi får se mesteparten av den største action-scenen. Så går vi noen uker bakover i tid, og ser hva som fikk ting til å skje som det gjorde. Dette funker sånn halvveis. Ja, vi får noen nye elementer i actionscenen når vi kommer fram til den på ny, men det blir likevel litt dødt på en måte. Det blir likevel gjort bra igjen med en herlig slutt, som faktisk har en ganske spesiell vri, urelatert til historien egentlig. Fortjener også poeng for en ytterst realistisk og skremmende «profesjonelt mord»-scene.

For øvrig var det også et lite element i filmen, angående hester, som jeg ikke forsto noenting av når jeg så filmen. Så jeg gikk inn på internett for å prøve å få svar på det, og joda, det hadde selvsagt sin forklaring. Det var faktisk ganske smågenialt gjort, men åpenbart ikke tydelig nok. Er bare å beklage det kryptiske avsnittet her, men se filmen, kom tilbake, og jeg skal forklare det for deg.

Den Høye Fotograf’s dom: 8/10

Andres dom:

IMDb: 7.7/10

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 6 (!)

Kommentarer og synspunkter blir mottatt med glede. Følg med i morgen for plass nummer 13!

 
7 kommentarar

Posta av den desember 12, 2007 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , ,