RSS

Stikkordarkiv: ethan

Julekalender 2018: 10. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmelaktige julekalender, nå på det tolvte året! Jeg skal som vanlig kåre de 24 beste filmene fra året som har gått. I år er det 84 filmer som konkurrerer om å komme på toppen av listen. En ny film avsløres hver dag, med årets beste film på selve julaften.

Som vanlig avholder jeg en tippekonkurranse for dere, mine elskede lesere. Konkurranseregler og liste over årets filmer finner du her. Svarfristen er 12. desember klokken 23.59.59! Nå til dagens film!

15. The Ballad of Buster Scruggs

Regi: Joel og Ethan Coen.

Manus: Joel og Ethan Coen, delvis basert på fortellinger av Jack London og Stewart Edward White.

Med: Tim Blake Nelson, James Franco, Brendan Gleeson, Zoe Kazan, Liam Neeson og Tom Waits.

Land: USA

Spilletid: 133 min.

Premiere: 09.11.18

Ah, Coen-brødrene. Et jevnlig gjensyn for lesere av denne kalenderen, da de tydeligvis klarer å treffe meg veldig godt med både mørk humor og filmatisk stil. Årets bidrag ble sluppet på Netflix for en drøy måned siden, og er den attende filmen siden de startet opp med Blood Simple i 1984. Av de atten finner jeg egentlig seksten filmer jeg vil vurdere som veldig gode, og dermed er disse brødrene blant de mest konsistent dyktige filmskaperne noensinne. Blant mine øverste favoritter finner vi filmer som Fargo, No Country for Old Men, The Big Lebowski, O Brother, Where Art Thou? og Barton Fink.

Tittelen, The Ballad of Buster Scruggs, er den første historien i denne antologifilmen. Vi får servert seks forskjellige historier, som ikke henger sammen på noen annen måte enn at de alle finner sted i den ville vesten. Vi får møte Buster Scruggs, vestens raskeste revolver og fantastisk sanger. Vi får være med på mislykkede bankran, indianer-angrep mot karavane-tog, gullgraving i villmarken, teaterforestilling med en mann uten armer og ben, og et kammerspill i en diligence.

buster

Der Coen-brødrenes forrige film, Hail, Caesar!, var en hyllest til den klassiske Hollywood-filmen, er denne en ren hyllest til western-sjangeren. De seks korte historiene er veldig forskjellige, kanskje for å reflektere de forskjellige typene western som finnes innen sjangeren. Buster Scruggs henvender seg direkte til kamera, karakterene stopper opp for sangnummer og det hele har lite realisme over seg. Mens «Meal Ticket», med Liam Neeson som en strevende omreisende underholder og hans arm- og ben-løse skuespiller, er ganske mørk, trist, og tett opp mot det virkelige liv på den tiden.

Uansett hvilken stil de går for, så skinner det gjennom at dette er en Coen-film. Humoren går fra mørk til beksvart, men det er alltid en undertone av humor tilstede. James Francos replikk i traileren over, i det han ser på nabomannen i galgen og spør «First time?», er et erkeeksempel på en Coen-vits.

Morsomhetene er likevel ikke alt som er verdt å merke seg her. Det er også veldig mye bra skuespill. Hver minste karakter er traktert på en overbevisende måte, selv om den bankansatte i «Near Algodones» nok stjeler det aller meste av showet. Vi får også Coens usedvanlige filmatiske stil, der du kan kjenne på kroppen hvor gjennomtenkt hvert eneste bilde er. Her er lite latt til tilfeldighetene, hver kamerabevegelse har sitt formål.

Tom Waits leverer også en veldig imponerende rolle, der han er helt alene som den gamle gullgraveren mot naturen. Å lage en kortfilm med kun en karakter uten at publikum mister interessen er nok lettere sagt enn gjort.

I en antologi-film er det naturlig at enkelte historier fungerer bedre enn andre, og det er også tilfellet her. På den ene siden er det fint, siden du vet at det snart kommer en ny historie om den du er inne i ikke fenger, men det er vanskelig å lage en film som sitter perfekt sammen som en helhet. Her er likevel de beste historiene mer enn nok til å sitte gjennom de som ikke fungerer like godt. Coen-brødrene kan rett og slett ikke annet enn å lage skikkelig bra film!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 7,4/10 (35 940 stemmer)

AVClub.com: B

Rotten Tomatoes: 92% fresh

VG: Ingen anmeldelse

Dagbladet: Ingen anmeldelse

Advertisements
 
2 kommentarar

Posta av den desember 10, 2018 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2016: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender, som feirer sitt tiårsjubileum i 2016! Vi er igjen kommet til desember, og jeg har igjen sett (mer enn) nok filmer på kino til å kunne telle ned de 24 beste. Frem mot julaften vil en ny avsløres hver dag, og på selve kvelden får dere vite hvilken film som var årets beste film!

Som vanlig er det en tippekonkurranse for dere lesere, les mer om den her. Fristen for å svare er gått ut, se oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget.. Nå til dagens film!

11. Hail, Caesar!

Regi: Joel og Ethan Coen.

Manus: Joel og Ethan Coen.

Med: Josh Brolin, George Clooney, Alden Ehrenreich, Ralph Fiennes, Scarlett Johansson, Tilda Swinton og Channing Tatum.

Land: Storbritannia/USA/Japan

Spilletid: 106 min.

Premiere: 04.03.16

Coen-brødrene bør være kjente typer i enhver filmkjenners liv, og spesielt for lesere av denne kalenderen. Med sin mørke humor, blikk for dramatisk fortellerkunst og evne til å få fantastiske prestasjoner ut av sine skuespillere har de laget kvalitetsfilm siden 80-tallet. Alle de fem siste filmene deres har havnet på det aktuelle årets kalender, og før det finner vi klassiske komedier som Fargo og The Big Lebowski. Med unntak av to diskutable filmer vil jeg påstå at de aldri har laget noe annet enn bra film.

I Hail, Caesar! befinner vi oss i Hollywood på 50-tallet. Filmbransjen er big business, og sentralt i det hele er Eddie Mannix (Brolin), en såkalt «fikser» for Capitol Pictures. Når Baird Whitlock (Clooney), den store stjernen i den episke filmen Hail, Caesar! blir kidnappet, må han prøve å ordne opp i det hele uten at pressen får fatt i for mye.

hail-caesar-2.jpg

I sitt fjerde samarbeid med Coen-brødrene, virker George Clooney som om han har blitt godt kjent med rollen som «den selvsikre idioten». Han er gjerne på sitt beste når han kan få lov å utfolde seg i roller som dette, og det skinner virkelig gjennom at han koser seg. Ellers så befolker som vanlig Coen-brødrene filmen med underlige karakterer som er grunnleggende humoristiske i sin natur. Alden Ehrenreich som western-stjernen som nærmest tvinges til å spille i et tradisjonelt kostymedrama er min favoritt, og scenen som vises i traileren her oppe er nok den morsomste enkeltscenen jeg så på kino i 2016. Å sette ham sammen med Ralph Fiennes som regissøren Laurence Laurentz er en like stor genistrek som selve navnet Laurence Laurentz.

Her er det masse å hente for fans av filmhistorie, med forseggjorte musikknumre hentet rett ut fra perioden. Du får både marinegutt-stepping med Channing Tatum i «No Dames», et musikknummer som hele tiden balanserer på kanten av latterligheten, og du får se Scarlett Johansson i et mer vannbasert synkronsvømmingsnummer. Her virker det som om Coen-brødrene hadde like lyst å lage disse numrene som å sette det som bakgrunn for handlingen.

Filmens handling virrer litt frem og tilbake, og er ikke like fokusert som andre av brødrenes filmer. Jeg syns heller ikke denne rekker opp til de aller beste de har laget før, og avslutningen føles ikke perfekt. Men det som hever filmen er den store rekken med enkeltscener som er veldig morsomme i seg selv, og de fine prestasjonene fra skuespillerne i disse scenene. Vil også trekke fram Tilda Swinton som to tvillingsøstre som begge jobber som reportere og forvirrer Eddie Mannix til de grader.

Dette er nok kanskje en film for deg som allerede er fan av Coen-brødrene, det er ikke filmen du skal starte med hvis du er ukjent med dem. Men for meg, som setter umåtelig stor pris på arbeidet deres, er dette veldig fornøyelige greier!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6,3/10 (73 655 stemmer)

AVClub.com: B-

Rottentomatoes.com: 85% fresh

Filmmagasinet: 4/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

I år endte vi på 10 deltakere, en mer enn i fjor! Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass.

Hvordan bestemmes vinneren?

  1. Hvem har flest riktige topp fire-tips?
  2. Hvis uavgjort legges plasseringene på alle fire sammen. Den med lavest totalsum vinner.
  3. Fremdeles uavgjort? Den som tippet den beste plasseringen i årets kalender vinner (å tippe førsteplass er bedre enn å tippe andreplass).
  4. Fremdeles uavgjort?? Den med flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audi Quattro: Star Wars – Deadpool – The Hateful Eight – Dr. Strange

Casio: The Revenant – Star Wars – The Hateful Eight – Kongens Nei

Snoop Dagi Dag: The Revenant – Deadpool – Room – Creed

HKH: The Hateful Eight – The Big Short – Deadpool – En Mann ved Navn Ove

Inge(n): Creed – Deadpool – The Big Short – Star Wars

Maria-Manah: Deadpool – Star Wars – Dr. Strange – Kongens Nei

Oda to Joy: Star Wars – Spotlight – The Revenant – Dr. Strange

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Star Wars – Spotlight – Room – The Big Short

Stein Galen: Star Wars – Dr. Strange – Captain America: Civil War – The Hateful Eight

Toejam: Dr. Strange – Saul Fia (Son of Saul) – Star Wars – Spotlight

Ingen hadde tippet verken dagens Hail, Caesar! eller gårsdagens Bone Tomahawk, så spenningen lever i like høy grad som før!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 14, 2016 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 18. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

7. Boyhood

Regi: Richard Linklater

Manus: Richard Linklater

Med: Ellar Coltrane, Patricia Arquette, Ethan Hawke og Lorelei Linklater.

Land: USA

Spilletid: 165 min

Premiere: 22.08.14

Et nokså unikt prosjekt, der regissør Linklater samlet en familie i castet sitt i 2002, og så jevnlig filmet scener med dem hvert år helt fram til nå. Linklater er ikke helt ukjent med samarbeid over ang tid, spesielt med Ethan Hawke, som også har en av de to hovedrollene i Before-trilogien. Before Sunrise, Before Sunset og Before Midnight, tre filmer med ni år mellom hver, som omhandler et pars kjærlighetshistorie sett i disse glimtene med ni års mellomrom. Andre interessante ting fra karrieren hans inkluderer gjennombruddsfilmen Dazed and Confused, animasjons-komboen i Waking Life, musikk-komedien The School of Rock og nok en animasjons-kuriositet som blander tegning og levende bilder i A Scanner Darkly.

Vi får være med på oppveksten til Mason (Coltrane). Den blir mye påvirket av at foreldrene er skilt. Mye av det klassiske skillet der faren prøver å være så kul som mulig når han får muligheten til å være med dem, mens moren irriterer seg over mangel på ansvar. Hun tar også noen heller uheldige valg i forhold til nye partnere, og Mason må gjennom noen sterke opplevelser, i tillegg til alt som livet har å by på.

"Puh, bare 9 år med filming igjen!"

«Puh, bare 9 år med filming igjen!»

Det er en ganske stor sjanse å ta når du ber en 6-åring spille en rolle hver sommer de neste 12 årene. Tenk om han blir skikkelig lei? Tenk om han blir en skikkelig dårlig skuespiller? Heldigvis skjedde ingen av delene. Den som var nærmere å ville slutte, var Lorelei Linklater, regissørens datter, som hadde rollen som Masons søster. Men også hun holdt ut hele veien, og det betaler seg i bøtter og spann. Du blir dratt inn på en helt annen måte en i noen oppvekstfilm du har sett tidligere, når skuespillerene faktisk blir eldre etter hvert som filmen går.

Patricia Arquette og Ethan Hawke er glimrende som de to foreldrene. Bra samspill mellom dem og barna, og de får motstridende roller uten at det er noen som har direkte feil eller rett. Spesielt Hawke er en av mine favoritter, og han spiller her en far som nok har gjort mye dumt, men er så fantastisk omgjengelig, morsom og god på bunnen. Bare blikket han gir sønnen i det han som ungdom får en bibel i gave av besteforeldrene er nok til å gjøre en hel scene minneverdig.

Fint foto med mange idylliske bilder, spesielt mot slutten en del kjørescener som sammen med musikken gir en overveldende god følelse i kroppen. Musikken er også lagt opp sammen med tidsløpet i filmen, sånn at vi i bakgrunnen får den relevante popmusikken etter vhert som vi beveger oss lenger og lenger fremover i tid.

Prosjektet er i det store og hele gjennomført og vellykket. En film alle kan kjenne seg igjen i. En film om livet, og hvor fort det går. Og ikke minst en film om å finne ut hvem du er. Dette er den type film som alle burde se, og har du ikke fått den med deg, så har du ingen unnskyldning! Boyhood er nominert til 5 Golden Globes, og kommer (som gårsdagens Gone Girl) til å bli nominert til en del Oscar også, det er jeg helt sikker på.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 8.4/10 (77 457 stemmer, plassert som den 85. beste filmen noensinne)

AVClub.com: A

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl (8), The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8)

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl (8), Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

Ingen hadde Boyhood på lista si, og vi begynner kjapt å slippe opp for filmer. Vi har faktisk kommet såpass langt at de to eneste uten noen avslørte tips, Maria-Manah og Toejam, nå kan regne seg til at minst et av tipsene deres havner utenfor kalenderen i år. Men hvilken film det i så fall er, det er ennå et enormt mysterium!

 
Kommenter innlegget

Posta av den desember 18, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2014: 14. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmedunderlige julekalender, inne i sitt åttende år! Som vanlig har jeg sett filmer på kino. Mange filmer på kino. Og som en samfunnstjeneste presenterer jeg det som i mine øyne er de 24 beste i en mer eller mindre koselig nedtelling fram mot julaften.

Som vanlig arrangeres det også en tippekonkurranse, dette året med livet som innsats. Eller med æren som innsats, i det minste. Som i fjor blir det også en liten premie til vinneren! Siste frist for å levere tips er gått ut. Du kan se en oversikt over deltakerne i bunnen av dette innlegget. Men nok prat, la oss begynne å snakke!

11. Inside Llewyn Davis

Regi: Joel Coen og Ethan Coen.

Manus: Joel Coen og Ethan Coen.

Med: Oscar Isaac, Carey Mulligan, Justin Timberlake, Ethan Phillips, Robin Bartlett og John Goodman.

Land: USA/Storbritannia/Frankrike

Spilletid: 104 min

Premiere: 28.02.14

Coen-brødrene trenger nok ikke noen introduksjon lenger, ikke om du har en sans for kvalitetsfilm og har sett litt fra de siste 30 årene. Brødreparet har regissert 15 filmer sammen (før denne), og uansett om det er intense thrillere eller tullete komedier, så fyller de filmene med noe av den samme vittigheten, skarpe dialoger og en utpreget visuell stil. For å nevne de absolutte høydepunktene for meg, så må vi innom Barton Fink, Fargo, The Big Lebowski og No Country for Old Men. Men for å være ærlig, så syns jeg de har til gode å lage en dårlig film (The Ladykillers er nok i svakeste laget, men fullstendig krise er det ikke), og dermed knytter det seg mye forventninger til en ny Coen-film for meg.

Vi følger visesanger Llewyn Davis (Isaac) gjennom en uke i New Yorks Greenwich Village på tidlig 60-tall. Det er som vanlig en iskald vinter i det store eplet, og med gitar og en (ufrivillig medbrakt) oransje katt beveger Davis seg rundt fra leilighet til leilighet og prøver å ordne opp i problemene i livet sitt, mange av dem helt klart egenproduserte.

Fattige visesangere må være sin egen røykmaskin.

Fattige visesangere må være sin egen røykmaskin.

Det finnes på en måte to typer Coen-filmer. Og da tenker jeg ikke først og fremst på seriøs og useriøs, som kanskje ble antydet lenger oppe. Den ene typen er ganske klart lagt fram, med en historie som er lettoppfattelig og med et «høyt» konsept. Den mer tradisjonelle fortellingen, som bygger seg opp mot en klar slutt. Den andre typen blir nok fort oppfattet som litt «tåkete», hovedsaklig filmer som handler om å bygge opp en stemning, og når slutten kommer vil mange føle det som litt uforløst. A Serious Man fra 2009 er nok et godt eksempel på denne stilen, og Inside Llewyn Davies er også plassert her.

Men for meg, så er det til tider midt i blinken. Den litt lune svarte humoren som ligger bak i det Davis går fra et lite nederlag til et nytt lite nederlag. Coen-brødrene er ikke redde for å la karakterene sine ha det kjipt, men de passer alltid på at de i hvert fall fortjener litt av det de får. Det hjelper også å ha den relative nykommeren Oscar Isaac i hovedrollen, og dette viser seg nok å være et gjennombrudd for ham. I tillegg er det greit å bli minnet på at multikunstneren Justin «N’Sync» Timberlake faktisk også er veldig dyktig på skuespill.

Dialogene driver filmen, og som nevnt tidligere er det et Coen-kjennemerke med disse lettere tilskrudde vittighetene som likevel føles som det mest naturlige i verden. Regissør-brødrene lever også opp til fordommene på den visuelle fronten, og denne filmen har virkelig nydelige bilder og lyssetting. Så ble den også nominert til Oscar for Beste Kinematografi. Dette kan være den av filmene deres som er penest å se på (selv om Miller’s Crossing også er der oppe).

Til slutt toppes det hele med at musikken er veldig bra, og jeg vil nesten påstå at du ikke trenger å like visesang en gang for å måtte innrømme det. Jeg legger ved «hovedsangen» (også brukt i traileren) som spilles av hovedrolleinnehaveren selv, sammen med Marcus Mumford. Dette er årets beste enkeltsang i en film, lett. Skru opp volumet!

Dom:

DHF: 8/10 (I morgen kommer 9’eren)

IMDb.com: 7.5/10 (64 601 stemmer)

AVClub.com: B+

Filmmagasinet: 5/6

VG: Terningkast 5

Dagbladet: Terningkast 5

Den store tippekonkurransen

Deltakerne presenteres alfabetisk, med sine tips fra første til fjerde plass (plassering i parantes).

Hvordan vinner du?

1. Ha flest riktige i topp fire.

2. Hvis uavgjort, legges plasseringene på alle filmene dine sammen. Den med den laveste totalsummen vinner.

3. Fremdeles uavgjort? Den med høyest plasserte riktige vinner (Å tippe førsteplassen er bedre enn å tippe andreplassen).

4. Fremdeles uavgjort?? Flest riktige tips på riktig plassering vinner.

Audun Quattro: Interstellar, Fury, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

CheerNina: Guardians of the Galaxy (12), The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, The Hunger Games: Mockingjay Part 1

Dabju: Interstellar, Gone Girl, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Guardians of the Galaxy (12)

HKH: Fury, The Wolf of Wall Street, Guardians of the Galaxy (12), Inside Llewyn Davies (11)

Inge(n): Guardians of the Galaxy (12), Interstellar, The Grand Budapest Hotel, Sin City: A Dame to Kill for

Maria-Manah: The Wolf of Wall Street, Fury, Les Combattants, Død Snø 2

Oda to Joy: Interstellar, The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl

Dr. Ottar Karsten Hostesaft: Interstellar, The Hobbit: The Desolation of Smaug, Gone Girl, Her

Toejam: The Wolf of Wall Street, The Hobbit: The Desolation of Smaug, X-Men: Days of Future Past, Interstellar

HKH hadde tippet Inside Llewyn Davies, og får være fornøyd/misfornøyd med at den dukket opp. Han kan fremdeles få to rikitge, men alle de andre har fremdeles muligheten på tre eller fire riktige… Vil morgendagen avsløre enda en film fra tipsene, eller kommer det noe helt uventet?

 
2 kommentarar

Posta av den desember 14, 2014 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2012: 1. desember

Velkommen til Den Høye Fotografs filmeristiske julekalender 2012! Da er vi i gang med det sjette året, et år fylt med ekstra mange interessante filmer. For deg som aldri har vært borti denne kalenderen før, kan jeg forklare konseptet. Jeg har sett (litt for) mange filmer på kino i år, og fram mot jul teller jeg ned de 24 beste. Ender selvfølgelig opp med årets beste film på julaften.

Det holdes i år som alle tidligere år en uutholdelig spennende og vanvittig prestisjefylt tippekonkurranse, åpen for alle interesserte. Målet er å tippe hvilke filmer jeg har på de fire øverste plassene i år. Når du får lyst til å være med, følger du denne linken for å finne ut hvordan.

24. Mission: Impossible – Ghost Protocol

Regi: Brad Bird

Manus: Josh Appelbaum og André Nemec, basert på TV-serien av Bruce Geller.

Med: Tom Cruise, Paula Patton, Simon Pegg, Jeremy Renner og Michael Nyqvist.

Land: USA/Forente Arabiske Emirater/Tsjekkia

Spilletid: 133 min

Premiere: 27.01.12

Mission: Impossible-serien tar steget forbi trilogien med den fjerde historien om Ethan Hunt og hans team med teknologieksperter og maskeentusiaster. De tre foregående filmene har vist seg som noe av det beste innen agent-action-sjangeren sammen med Jason Bourne og de rette James Bond-filmene. Her har Tom Cruise latt Brad Bird regissere, en mann som før denne filmen mest har jobbet med animasjon. Det høres kanskje ut som et sjansespill, men når animasjonsfilmene vi snakker om er The Iron Giant, The Incredibles og Ratatouille, så forstår de fleste at Brad nok har peiling på det han driver med.

I Ghost Protocol er IMF-teamet på jakt etter terroristen Hendricks (Michael Nyqvist) som har tenkt å starte noe så gammeldags som en atomkrig mellom Russland og USA. De prøver å stoppe han i Kremlin i Moskva, men Hendricks forårsaker en eksplosjon som både hjelper han å komme seg unna, samtidig som våre helter står igjen som syndebukkene. Den amerikanske regjeringen ser seg nødt til å benekte all sammenheng med teamet, og de står plutselig på (relativt) bar bakke og må fikse ting på egenhånd.

Michael Nyqvists skurk er dessverre litt for kjedelig til å gjøre skikkelig inntrykk, og jeg sliter også med å få på plass Paula Pattons «kvinnelig del av teamet»-karakter. Simon Pegg er en favoritt som gadget-ekspert og comic relief, selv om det kanskje blir litt i overkant morsomt til tider. Jeremy Renner spiller i hele tre store action-filmer dette året, og er et friskt innslag, med veldig god kjemi med hovedrolleinnehaver Tom Cruise. Tom er etterhvert kjent som en eksentrisk scientolog-fundamentalist, men mannen er en kløpper på å velge gode roller som han spiller godt. En stor del av at Mission: Impossible-serien fungerer så godt er at vi har han til å lose oss gjennom farene. Og ja, han får løpt så mye som mulig i denne filmen også.

Som om han hadde Xenu i hælene.

Som om han hadde Xenu i hælene.

Sekvensen de aller fleste vil huske når de tenker på Ghost Protocol, er den der Ethan Hunt må klatre utenpå verdens høyeste bygning i Dubai. En spektakulær scene, og faktisk en av de der jeg har vært mest engasjert i løpet av filmåret. Nesten på høyde med å bli senket ned i datarommet i den første filmen, og akkurat det som er grunnen til å se disse filmene. Scener som balanserer perfekt på grensen til det altfor overdrevne, men akkurat holder seg innenfor.

Dessverre holder ikke hele filmen seg helt innenfor, og jeg faller litt ut mot slutten, der en magnetdrakt og slagmengden en skurk kan tåle begge får for stor plass i handlingen. Det er dermed ikke tvil om at dette er den svakeste filmen i serien, men likevel på sitt beste helt fantastisk underholdning. Det passer meg helt fint at det allerede er planlagt et femte innslag i rekken.

Dom:

DHF: 7/10

IMDb.com: 7.4/10 (177 658 stemer)

Dagbladet: Terningkast 4

VG: Terningkast 5

 
2 kommentarar

Posta av den desember 1, 2012 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2011: 23. desember

Velkommen velkommen til Den Høye Fotografs filmtastiske julekalender for året 2011! Kalenderen har nådd et slags jubileum, da det i år er femte året på rad den avholdes. For eventuelle nykommere kan jeg opplyse om at konseptet er enkelt og greit. Jeg har sett en bråte med kinofilm i år, og vil i desember telle ned de 24 jeg har satt mest pris på. Årets beste film er selvsagt forbeholdt julaften.

Det avholdes tippekonkurranse, der leserene prøver å gjette seg til årets topp 4. Fristen for innsending av bidrag er gått ut, og du kan følge deltakerene og framgangen i konkurransen i bunnen av dette innlegget.

2. True Grit

Regi: Joel Coen og Ethan Coen.

Manus: Joel Coen og Ethan Coen, basert på en bok av Charles Portis.

Med: Jeff Bridges, Hailee Steinfeld, Matt Damon og Josh Brolin.

Land: USA

Spilletid: 110 min

Premiere: 18.02.11

At Coen-brødrene er blant mine absolutte favorittregissører bør etter hvert være ganske kjent. Både A Serious Man, Burn After Reading og No Country For Old Men har dukket opp i denne kalenderen de siste årene, og filmografien før kalenderens tid er ikke akkurat noe verre den heller. Høydepunktene inkluderer Fargo, The Big Lebowski og Barton Fink, og etter 15 filmer har de fremdeles ikke vært under 7/10 etter min mening. En svart humor, litt dumme karakterer og overraskende voldsom vold karakteriserer filmene deres.

True Grit er en gjeninnspilling av en film med samme navn fra 1969, den gang med godeste John Wayne i hovedrollen (en rolle han for øvrig vant sin eneste Oscar for). Mattie Ross er en 14 år gammel jente på hevntokt. Faren hennes ble drept av skurken Tom Chaney, og Mattie vil ansette en dusørjeger for å få has på ham. Hun blir anbefalt «Rooster» Cogburn, en forfyllet U.S. Marshal, men bestemmer seg for å bli med på jakten for å passe på at Cogburn gjør en skikkelig jobb. Etter hvert får de følge med Labeouf, en Texas Ranger som også er på jakt etter Chaney. I den ville vesten kan alle få prøvd seg for å se om de har det som trengs; True Grit.

This aggression will not stand, man!

Coen-brødrene har etter hvert fått prøve seg i mange forskjellige sjangre. Western var de litt bortpå med No Country For Old Men, som foregikk i en slags ville vesten, men i emr moderne tid. Med True Grit skal vi tilbake til slutten av 1800-tallet, og en er rendyrket western. Dette klarer de fint, samtidig som det ikke er vanskelig å identifisere dette som en Coen-film.

Hailee Steinfeld er perfekt castet som den bestemte jenta, mens Brolin har byttet rolle fra helt i No Country til skurk her. Det klarer han bra. Jeff Bridges og Matt Damon har mer humoristiske roller, med Bridges overdrevne fyllskap og sluretale og Damons relativt dumme Ranger-karakter. Begge to er folk jeg setter stor pris på, og de tar med seg stjernekvalitet, samtidig som de er rutinerte og flinke nok til å fremstå som troverdige karakterer.

Fotoet er som vanlig en drøm, sammen med lyssettingen. Fotografen Roger Deakins har jobbet med Coen-brødrene på hele 10 filmer før denne, og for kjennere som vet hvor fulle Coen-filmer er av fantasifulle løsninger når det gjelder kameraføring og -vinkler, så betyr det at han sannsynligvis skal ha sin del av æren for at disse filmene blir så visuelt interessante som de er.

Historien holder interessen hele veien gjennom, og slutten er tilfredsstillende. Ikke at det trengs i en god Coen-film, der nok mange har irritert seg over åpne slutter gjennom årene. I tillegg holder selvfølgelig manuset den høye kvaliteten vi er vant til fra disse brødrene.

True Grit ble nominert til 10 Oscar-priser, uten å vinne en eneste (!). Nominasjonene var for Beste film, Beste regi, Beste mannlige hovedrolle, Beste kvinnelige birolle, Beste manus basert på annet materiale, Beste foto, Beste art direction, Beste kostymer, Beste lydredigering og Beste lydmiksing.

Dom:

DHF: 9/10

IMDb.com: 7.8/10 (101 046 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 5

VG: Terningkast 4

Konkurranse:

Her følger deltakerene alfabetisk,med tipsene i prioritert rekkefølge. Vinneren er den som klarer flest riktige i topp 4. Ved uavgjort teller summen av plasseringene til alle fire tipsene. Tipper en 1., 3., 7., og 25. plass, for eksempel, vil verdien bli 36. Lavest verdi er såklart best.

Audun: The King’s Speech (6), True Grit (2), The Fighter (3), Thor (?).

Bush: Super 8 (11), Oslo, 31. august (8), Johnny English Reborn (?), Drive (9).

Inge: The King’s Speech (6), The Greatest Movie Ever Sold (?), The Fighter (3), Sucker Punch (?).

Maria: True Grit (2), Hodejegerne (10), The King’s Speech (6), Captain America: The First Avenger (?).

Martin: Kongen av Bastøy (16), Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (?), Kong Curling (?), Harry Potter and the Deathly Hallows: Part 2 (14).

Ottar Karsten Hostesaft: The King’s Speech (6), True Grit (2), Black Swan (?), The Town (7).

Stein Galen: The King’s Speech (6), Oslo, 31. august (8), Drive (9), Melancholia (?).

Audun, Maria og Ottar hadde med True Grit i sine tips, Audun og Ottar på riktig plassering, til og med! Audun har altså truffet både med 2. og 3. plass, og må si seg veldig fornøyd om dagene.

 
5 kommentarar

Posta av den desember 23, 2011 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Julekalender 2010: 11. desember

Intro for nye lesere:

Endelig er det desember igjen, og på tide med DHFs filmbaserte julekalender! I år er det fjerde året på rad den blir avholdt, og konseptet er skremmende likt år for år. Jeg teller ned de 24 beste filmene jeg har sett på kino i år, og ender opp med årets beste film på julaften.

Som i tidligere år, inviterer jeg nettopp deg til å være med å tippe hvilke filmer som kommer til å kapre de 4 øverste plassene. For å gjøre hele prossessen mest mulig rettferdig, har jeg lagt ut en liste over alle filmene jeg har sett på kino i år, og som dermed er aktuelle kandidater for kalenderen. Listen finner du her. I år kjører vi hemmelig valg, sånn at ingen skal få noen fordeler ved å kikke på andres tips. Send dine personlige topp 4-tips i en melding til meg på Facebook, eller på elektronisk mail til rune_b_87@hotmail.com. Rekkefølgen teller, og du kan endre tipset helt fram til fristen, som settes til 14. desember (i løpet av dagen), sånn at alle må ha tippet før jeg begir meg inn på topp 10.

14. New York, I Love You

Regi: Fatih Akin, Yvan Attal, Randall Balsmeyer, Allen Hughes, Shunji Iwai, Wen Jiang, Shekhar Kapur, Joshua Marston, Mira Nair, Natalie Portman og Brett Ratner.

Manus: Hu Hong, Yao Meng, Israel Horowitz, Suketu Mehta, Shunji Iwai, Olivier Lécot, Jeff Nathanson, Alexandra Cassavettes, Stephen Winter, Anthony Minghella, Natalie Portman, Fatih Akin, Joshua Marston, Hall Powell, James C. Strouse, Tristan Carné og Yvan Attal.

Med (utvalg): Natalie Portman, Andy Garcia, Bradley Cooper, Ethan Hawke, James Caan, Rachel Bilson, Hayden Christensen, Christina Ricci, Orlando Bloom, Drea de Matteo, Julie Christie, John Hurt, Shia LaBeouf, Chris Cooper, Maggie Q, Robin Wright, Eli Wallach.

Land: USA

Spilletid: 103 min

Premiere: 26.12.09

Filmfans vil nok allerede ha trukket koblinger mellom denne og Paris, je t’aime, kortfilmsamlingen der en rekke kjente regissører fikk lage hver sin kjærlighetshistorie satt i kjærlighetens hovedstad. Og ja, det er en videreutvikling av konseptet, som nå skal foregå i verdens mest kjente by, New York.

Det er veldig vanskelig å gjengi noe handlingsreferat, forståelig nok. Den røde tråden er som sagt kjærlighet og New York. Vi følger en rekke små fortellinger, satt (uhyre) løst sammen med New Yorkiske overganger og noen små karakteroverlappinger. Unge som går på sitt første stevnemøte, et eldre ektepar som vandrer gjennom byen, tilfeldige møter og fornying av forhold. Vi får være med på en del i løpet av dette flettverket.

Jeg er veldig glad i konseptet. Fint å kunne få kortfilm på kino, og det er dessuten mye greiere om noe er litt mindre bra, for du vet at om ti minutter får du en helt ny historie. Så er det jo interessant å legge alt til samme by. Nå mener jeg vel kanskje at Paris-versjonen er hakket bedre, men New York, I Love You holder generelt veldig god standard. Selvfølgelig er det ikke alle segmentene som treffer like bra, men da er det jo en del av sjarmen at folk er ulike, og det du ikke liker kan kanskje noen andre sette mer pris på. En film som kan snakkes mye om etterpå.

De delene jeg fremdeles husker best (det er snart et år siden jeg så den) er en som omhandler et eldre ektepar som krangler seg gjennom byen, en om en aldrende kvinnelig operastjerne på et hotell, med Shia LaBeouf som gjør en skikkelig bra rolle, og en om et par som sitter og snakker sammen på en restaurant. Det er de jeg husker best, og de jeg likte best.

Filmen har mindre kjente regissørnavn enn Paris, je t’aime. Der Paris… kunne skilte med Coen-brødrene, Gus van Sant, Wes Craven og Alfonso Cuaron, er det få kjente navn på regilisten i New York, I Love You. Vi har Brett Ratner, en mann kanskje mest kjent for Rush Hour-filmene. I tillegg har vi selvsagt regidebuten til Natalie Portman. Egentlig skulle filmen også inneholde debuten til en annen kvinnelig skuespillerinne, nemlig Scarlett Johansson. Men innslaget hennes ble kuttet fra den ferdige filmen, uten at vi skal komme nærmere inn på hvorfor.

New York, I Love You er en interessant samling små fortellinger, til tider veldig vakker, både på innhold og visuelt. Masse flinke folk, både bak og foran kamera, og en fin filmopplevelse. Jeg håper de kommer til å fortsette denne serien, og utvide konseptet til flere byer!

Dom:

DHF: 8/10

IMDb.com: 6.6/10 (11 814 stemmer)

Dagbladet: Terningkast 3

VG: Terningkast 4

Ser ut som jeg er litt alene i å rangere denne såpass høyt… Kommenter gjerne!

 

 
3 kommentarar

Posta av den desember 11, 2010 in Film

 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,